Skifte av vinduer ga tettere hus

Transkript

1 Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner Beregninger Erfaringer og videre oppfølging 2

2 Starrmyra Borettslag på Tiller i Trondheim, bygget boliger i rekkehus og blokker. Blokker har yttervegger i 150 mm isolert bindingsverk, noe Leca. Mekanisk avtrekk, tilluft i spalteventiler. Foto Google 3 Foto TOBB Rehabilitering 2010 Tre alternativer forelå Valgt alternativ: Skifte vinduer og dører. Planlagt oppfølging: beboerundersøkelse, strømforbruk, måling av lufttetthet før og etter. Masteroppgave ved NTNU 4

3 Spørsmål for oppgaven 1. Hvor mye bedres lufttettheten av å skifte vinduer? 2. Hvordan bør det måles? Undertrykk / overtrykk, stor / mindre trykkforskjell 3. Kan vi måle enkeltlekkasjer? 4. Hvordan vil vindusskifting påvirke energibehov og inneklima? 5 Konstruksjoner 6

4 Anbefalt måleprosedyre 7 Foto Thorvik / Gulliksen 8

5 Foto Thorvik / Gulliksen 9 Foto Thorvik / Gulliksen 10

6 :3 Tetthet Utgangspunktet: 3,50 Lekkasjetall før utbedring Bygning skal være så tett at lekkasjer målt etter NS 8200 ikke overstiger 3,0 m 3 luft i timen pr. m 3 oppvarmet volum for bygning i høyst 2 etasjer, og 1,5 m 3 for øvrige bygninger. Volum i kjeller regnes ikke med. Kravet gjelder når trykkforskjellen mellom inneluft og uteluft er 50 Pa. De enkelte bygningsdeler mot det fri skal være så tette at luftlekkasjer ved trykkforskjell 50 Pa ikke overstiger 0,4 m 3 /m 2 h, for vi duer 1,7 m 3 /m 2 h, målt etter NS Tilslutninger og fuger skal være tette slik at det ikke oppstår sjenerende trekk eller nedfukting. 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 ΔV 50 m 3 /h*m 2 Reduksjon pr vindusareal , n50 før Forskriftskrav Endring pr vindusareal 11 Hvor mye bedre ble lufttettheten? Reduksjon i lekkasjetall Endring pr vindu 1,00 20,0 0,90 18,0 0,80 16,0 0,70 14,0 n 50 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 ΔV 50 m 3 /h 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Reduksjon i lekkasjetall Median snitt Endring pr vindu 12

7 Energibruk og inneklima Beregning i SIMEN på en leilighetstype. Vinduer fra 2,9 1,4 reduserer beregnet energibehov fra 187 til163 kwh/m 2 *år Bedret lufttetthet har nesten ingen effekt på energibehov (mekanisk avtrekk). 10 cm tilleggsisolering av vegg reduserer med ca 3,5 kwh/m 2 *år Balansert ventilasjon med varmegjenvinning og bedret lufttetthet i tillegg reduserer til 121kWh/m 2 *år. MEN reell avtrekksmengde tilsvarer < 0,25 luftvekslinger pr time. Sammenlignet med dette vil et balansert anlegg øke energibehovet. Den utførte tettingen kan i seg selv gi dårligere inneklima: større undertrykk, større lufthastigheter (=trekk), mindre luftmengder, og dårligere driftsforhold for vifter Avhenger helt av ventilbruk og luftevaner (ikke undersøkt). 13 Måleteknisk Overtrykks og undertrykksmålinger, trykkforskjell Pa. Sammenlignet overtrykks og undertrykksmålinger Sammenlignet med målinger ved mindre trykkforskjeller (10 40 Pa) 14

8 Overtrykk / undertrykk 15 Resultater, Overtrykk / undertrykk 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Ratio (10 40,før) før 10 40, etter 10 80, etter Snittverdi n 50O / n 50U: Før tetting: Etter tetting: 1,05 (10 40 Pa) 1,11 (10 80 Pa) 1,04 (Begge) 16

9 Resultater Pa vs Pa 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0, / før 10 40/10 80 etter 17 Måling av enkeltlekkasjer Metode 0: Lokal trykksetting 1: Måling av luftstrøm gjennom rør fra avgrenset område. Mulig å måle uten utbedring Presis luftmengdemåling med målerør Store krav til lokal tetting! Vanskelig i praksis Svært utsatt for "sekundærlekkasje" Foto 18

10 Måling av enkeltlekkasjer Metode 1: Lokal avgrensning, trykksetting av leilighet 1: Måling av luftstrøm gjennom rør fra avgrenset område. Mulig å måle uten utbedring Mindre kritisk med tetting Mindre presis luftmengdemåling Utsatt for "sekundærlekkasje" Foto Thorvik / Gulliksen 19 Måling av enkeltlekkasjer Metode 3. Måling av totalt lekkasjetall før og etter tetting. Måler effekten av tiltakene Ikke utsatt for "sekundærlekkasje" "Post hoc": må tette først og måle etterpå Små lekkasjer "drukner" i måleusikkerheten 20

11 Konklusjoner Betydelige luftlekkasjer i / rundt vinduer, og stor bedring ved utskifting. Liten, hvis noen energigevinst av tettetiltak. Større avhengighet av spalteventiler og vinduslufting. Kun undertrykksmålinger underestimerer lekkasjetallet (men ikke så mye, og kanskje mer relevant for denne boligtypen). Redusert trykk: reduserer trolig nøyaktigheten. Ga i de fleste tilfeller overestimat. 21 Takk! Sindre Thorvik og Henrik Gulliksen og veileder Stig Geving, NTNU TOBB v/ Runar Skippervik Norges Forskningsråd for støtte (prosjekt ) 22