Lufttetthetens betydning i energireglene

Transkript

1 NIVERSITETET PÅ ÅS Lufttetthetens betydning i energireglene tormod.aurlien@nmbu.no Synkronisering-seminar på Treteknisk 29. april 15

2 Tette trehus, status Er trehus vanskeligere å få tett? Nei, krav om papplagene, rundt 1930 hjalp godt (dampsperrene ) Fører uttørking av trekonstruksjonene at konstruksjonene blir mer utett året etter ferdigstilllelse? Nei, jeg tror ikke dette er grunn til å kunne si at huset var tett nok da det var nytt men spennende Er det vanskelig å bygge trehus til passivhus-nivålufttetthet? Nei, jeg var med å måle hus på det nivået da jeg var student (SINTEF, Heimdal) Er det vanskelig å anslå reelle energi-konsekvenser av luftlekkasjer Nei (og litt Ja )

3 Er luftlekkasjer viktig? (i et TEK10-hus, først) Energitap til luftlekkasjer ved n 50 = 2,5 /h Ventilasjon med 70% varmegjenvinning ( her m beskjedent vindusareal ) Loft Skråhimling Trevegg Kjellervegg Kjellergulv Vinduer Kuldebroer Ventilasjon Luftlekkasjer oppvarmet A BRA = 180 m 2

4 Mer ambisiøse krav, til lekkasjetall Nå: n 50 1,5 /h eller 2,5 for småhus ( 3,0 max ) Snart: n 50 0,6 /h ( 1,5 max )? reduserer dette energi fra utilsiktet ventilasjon for småhus med 75%? (0,6 / 2,5 = ) Lekkasjetallet: n 50 = Q / V ved 50 Pa trykkforskjell Målemetode: Dp = - 50 Pa Q [m 3 /h] V [m 3 ]

5 mindre rom til å omfordele Jeg kan spare på isolasjonsstandarden hvis jeg antar en n 50 verdi på 0,6 ved energi-beregning frem mot byggemelding, eller lavere..? og så må vi håpe på at vi ved eventuell måling etter ferdigbygging ikke ender opp med n 50 > 1,5 (max-kravet ) men skal man da etterisolere loft, eller skifte vindu slik at ekstratapet omfordeles..?

6 Sammenheng mellom n 50 og energibruk n 50 kommer fra enkel målemetode som ikke er ved helt realistisk trykkbelastning omgjøres til infiltrasjon iht standardiserte og/eller andre forenklede regnemetoder Infiltrasjonen (utilsiktet ventilasjon) kan enkelt og nøyaktig (!) omregnes til energi ut fra luftmengdene, varmekapasitet til luft, temperaturforskjeller og varighet Det svakeste leddet i denne kjeden er overgang fra lekkasjetall til infiltrasjon; veldig svakt! er nokså enkelt å forbedre

7 Spare miljøet, ikke krangle..! Byggebransjen er engstelig for å få høye lekkasjetall (%... ) mot seg men bransjen er bedre rustet, nå Ved lave lekkasjetall er vi sikre på at vi også har lavt unødvendig energitap fra luftlekkasjer! Ved høye lekkasjetall er ikke alltid det motsatte tilfelle men det ytres ønske om ikke å måtte tolke Nå måles boligblokker hele; med vifte i oppgangen Måling av enkeltleiligheter kan gi mye høyere tall..! (og det er mao lov til å ha alle luftlekkasjene i én av leilighetene )

8 Bygningsintern lufttetthet har stor betydning for energibruken! ikke bare for spredning av røyk (pågående master nå) lukt smitte lyd konflikter

9 Drivkreftene, termisk oppdrift (og med avtrekksventilasjon..? H [m] + 20 C - 20 C Må fyre! Må fyre mye! Dp [Pa]

10 Drivkreftene, termisk oppdrift, tett internt H [m] 1/4 Dp [Pa]

11 Måling, balanser og luftlekkasje To massivtre-moduler står ute på det meteorologiske feltet, et av de få stedene der det blåser på Ås. De ble flyttet hit som et initiativ fra Norsk Treteknisk Institutt, som del av Weeeprosjektet. Bygg-studentene på universitetet har vært med og målt også luttetthetsegenskaper til modulene.

12 Én Weee-modul med 6 hull Nedenfor vises skjermbildet fra et veldig enkelt regneark som kan tjene som start på løsningsforslag på studentoppgaven med å utvide en enkel balanse-modell til en modell med to rom som utsettes for trykkforskjeller fra vind; bare det: 6 hull blir passivhusnivå..! Når det blåser, vil trykket inne i bygninger innstille seg, inntil luftlekkasje inn og ut balanserer V = 0,6 * Dp ^ 0,6 [m 3 /h]

13 Vi har utvidet modellen fra måling av én liten Weee-modul til to leiligheter: V = 0,6 * Dp ^ 0,6 [m 3 /h] Vi har valgt oss to toppleiligheter på 100 m 2 Vi har benyttet samme hull som i Weee-modulen Vi har valgt nok hull til at lekkasjetall målt for hel bygning ligger på TEK10 tiltakskrav Vi forutsetter at hullene er eneste lekkasjer, og at ventilasjon er så balansert at den ikke påvirker trykkforholdene

14 Luftstrøm-balanser reguleres av trykk I en regnemodell kan vi regulere trykkene i leilighetene, til vi oppnår balanse Når vi hever lufttrykket litt i den høyre leiligheten, vil ubalansen der reduseres, men ubalansen vil da øke i den venstre leiligheten osv... Vi har et ikke-lineært ligningssystem med to ukjente, som kan løses ved iterasjon.

15 fra 2. ordens lekkasjemodeller -> til orden: Én sone 2. orden: To soner som samvirker, ved reele trykkbelastninger 3. orden:. mot huldekkeelement, badekabiner, sjakter, lydspalter

16 Tett i tett Foto: Christine Blix

17 Behov for endringer Luftlekkasje-romantikk er tøv..! Viktigere med bedret tetthetsmålepraksis enn lavere lekkasjetall! Enkeltleiligheter / økonomiske enheter (brannceller?) må måles og stilles separat-krav til! Små enheter må hensyntas ( n 50 = Q lekk / V ) Normalisering ift leilighetens totale overflate? jfr pågående master-arbeid til Iden & Sandeggen Måling kan effektiviseres (kjøkkenventilator...) Grunnene til luft-tett vindsperre og innersjikt må forstås (ja til Belte og bukseseler )