Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.:

Transkript

1 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard Sign.: Sign.: Godkjent av: Trond S. Ulriksen Sign.: Sammendrag: Multiconsult er engasjert av Bjørndalen panorama sameie for å vurdere kvaliteten på varmeisoleringen og tettheten til klimaskallet på sameiets bygninger i Bjørndalsveien, Asker. Vi har ikke påvist graverende feil eller mangler mht. isolering og tetthet. Årsaken til høyt varmetap og at beboere melder om trekk og dårlig varmekomfort mener vi derfor er sammensatt av flere andre forhold: - Til dels meget stort vindusareal og ikke spesiell god U-verdi på vinduene. - Manglende varmekilder under store vinduer som gir kaldras og trekkfølelse. - Ordinær isolasjonsstandard for ytterkonstruksjonene, men trolig med et relativt stort omfang av kuldebroer, bl.a. fordi en del isolerte veggfelt er meget små. - Uheldig plassering av friskluftsventiler i forhold til oppholdssonen. - Enkelte små utettheter i overganger mellom bygningsdelene, for eksempel mellom yttervegg og tak, samt enkelte utette dører I byggesaker skal det foreligge dokumentasjon på at energikravene gitt i teknisk forskrift er oppfylt. Vi anbefaler at sameiet innhenter denne dokumentasjonen. En slik dokumentasjon skal omfatte opplysninger om bl.a. isolasjonstykkelser og U-verdier for alle bygningsdelene. Mangler eller avvik mellom prosjektert og bygget kvalitet eller mangelfull dokumentasjon kan være grunnlag for å gå videre med saken mht. en eventuell kompensasjon. For å redusere effekten av kaldras anbefales det å plassere varmekilde under vinduene. Det finnes modeller beregnet for gulvmontasje. Utettheter i vinduer og dører, mellom karm og ramme, må utbedres. Dette kan gjøres ved justering og utskifting av tetningslister. Vi anser det som naturlig at entreprenør/vindusleverandør utbedrer dette fortløpende i reklamasjonstiden. Sameiet bør videre innhente dokumentasjon og ev. kontakte ventilasjonsleverandør med tanke på å optimalisere anleggene. I dette ligger det å vurdere nødvendig grunnventilasjon, støy og trekk, og eventuelt å optimalisere anleggene. I tillegg anbefaler vi at sameiet inngår en avtale som sikrer regelmessig service-/vedlikehold av anleggene, dersom ikke dette allerede er på plass. Vi anbefaler at det utarbeides en oversikt over energiforbruk som grunnlag for sammenligning med norm- /erfaringstall. AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 Bjørndalen panorama Innledning Multiconsult er engasjert av Bjørndalen panorama sameie for å vurdere kvaliteten på varmeisoleringen og tettheten til klimaskallet på sameiets bygninger i Bjørndalsveien, Asker. Bakgrunn Bjørndalen panorama består av 6 hus med til sammen 90 leiligheter, se fig. 1. Bygningene stod ferdig i I et sameiemøte ble styret gitt i oppgave å besørge en teknisk vurdering av kvaliteten på klimaskallet på bygningene mht. varmeisolering og varmetap. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det er gjennomført termografering og tetthetskontroll av en av leilighetene i sameiet. Denne kontrollen, som ikke ble ikke initiert av sameiet, er utført av Stener Sørensen rådgivende ingeniører. N Figur1 Bjørndalen panorama flyfoto (Google Maps) Om bygningene Husene har 3 og 4 etasjer + kjeller/garasje, og er bygget opp med et bæresystem av betong og stål. Garasje og kjelleretasje er av plasstøpt betong, etasjeskillere er av betong hulldekker og søyler og bjelker er av stål. Ytterveggene er av bindingsverk med luftet trekledning. Vinduer har karmer og rammer av plast, og tolags glass. Tak har svakt ensidig fall og utvendige takrenner og nedløp. Bilde nr /tsu Bjørndalsveien 11 fasade mot sørøst 27. januar 2012 Side 2 av 9

3 Opplysninger og registreringer Opplysninger fra beboere og sameiet I følge de opplysninger vi har fått har noen beboere meldt om at det trekker og føles kaldt i leilighetene. Det er også meldt om høyt strømforbruk til oppvarming. Det er videre meldt om utette vinduer og dører, men at tetningslister nå er skiftet. I tillegg er det meldt om et par enkeltepisoder mht. fuktinntrenging og høy luftfuktighet. Beboere har fått instruksjoner om at ventilasjonen alltid skal gå, og være innstilt på stilling 2. Flere melder om trekk og støy fra ventilasjonsanlegget. Multiconsults registreringer Vi gjennomførte befaring 13. desember Befaringen omfattet 10 leiligheter fordelt på alle blokkene, samt garasje. Våre undersøkelser var av visuell karakter uten åpning av konstruksjoner. I tillegg benyttet vi et termokamera for stikkprøvemessig kontroll. Termograferingen er ikke gjennomført iht. standard prosedyre, og er derfor ikke å betrakte som annet enn et hjelpemiddel under befaringen for å avdekke evt. feil/mangler mht. isolering og tetthet. Hver leilighet har eget balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, og har elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler i badegulv. Leilighetene har relativt mye glass, spesielt i stue. Vinduene har karmer og rammer av plast, og to-lags glass. Vi kjenner ikke nøyaktig oppbygning av glassrutene, men de er merket med produksjonsår 2008, og med energi A varmkant. Våre temperaturmålinger avdekket ikke spesielt lave innetemperaturer, men det var heller ikke særlig kaldt ute, med ca. 0 C. Alle leilighetene var også i bruk og oppvarmet. Ved termografering fremkommer luftlekkasjer tydeligst når temperaturen ute er vesentlig lavere enn inne, og det er et luftundertrykk inne. Termograferingen ble foretatt uten å opprette standardisert trykkforskjell mellom inne- og utelufta, men ved å stenge lufttilførselen (men ikke luftavtrekk) opprettet vi likevel en viss trykkforskjell. Luftlekkasjer synes vanligvis som kalde (mørke) tunger i bildet, mens kuldebroer og mangelfull isolering ses som kalde (mørke) flekker. Kuldebroer er områder av en konstruksjon som er vesentlig dårligere isolert enn omkringliggende konstruksjon. Kuldebroer er vanligvis ikke mulig å eliminere, men skal reduseres så mye som mulig. Termograferingen avdekket ingen grove feil eller mangler, men vi avdekket kuldebroer og enkelte luftlekkasjer. Et utvalg bilder er kommentert nedenfor. Bildene er representativ for de observasjonene vi gjorde i alle leilighetene /tsu 27. januar 2012 Side 3 av 9

4 Bjørndalen panorama Bilde nr. 2 Kuldebro i overgangen mellom tak og vegger og i vegghjørne. Bilde nr. 3 Kuldebro og noe mangelfull isolering i overgangen mellom gulv og vegg. Bilde nr. 4 Kuldebro i overgangen mellom vegger /tsu 27. januar 2012 Side 4 av 9

5 Bjørndalen panorama Bilde nr. 5 Kuldebro og trolig luftlekkasjer ved veggstendere i overgangen mellom gulv og vegg. Bilde nr. 6 Kuldebro og mulig luftlekkasje i overgangen mellom tak og vegg. Bilde nr. 7 Kuldebro i randsonen på glassdør. Normalt /tsu 27. januar 2012 Side 5 av 9

6 Bilde nr.8 Kuldebroer gjennom stendere i vegg. Normalt. Vurderinger Våre undersøkelser har ikke avdekket graverende feil/mangler eller store uregelmessigheter mht. isolering og tetthet. Vi har påvist kuldebroer der hvor kuldebroer normalt oppstår, bl.a. i hjørner og tilslutninger mellom vegg og tak/gulv. I tillegg har vi registrert enkelte mindre mulige uregelmessigheter i form av utettheter eller mangelfull isolering. Samtidig kan det ikke neglisjeres at beboere har meldt om lav innetemperatur, trekkfølelse og høyt strømforbruk til oppvarming. Vinduer/glass Det kan være flere årsaker til at man føler trekk eller lav temperatur. Leilighetene, spesielt stuene, har til dels meget store vindusflater (jf. bilde nr. 9). En del av vinduene går fra gulv og nesten opp til tak, og har ikke varmekilder under. Dette kan gi såkalt kaldras. Kaldras skyldes at kald luft (luft som avkjøles mot vindusflaten) er tyngre enn varm luft, og dermed raser ned langs flaten og sprer seg utover gulvet. Denne effekten kan oppstå der hvor man har høye glassflater, selv om glassene har bra U-verdi (varmeisolerende evne). I dette tilfellet er vinduene høye, og kaldras kan oppstå allerede ved få minusgrader. Vi kjenner ikke U-verdien til vinduene, men av de opplysningene vi har og registreringene vi har gjort, har nok ikke vinduene spesiell god U-verdi sett i forhold til dagens krav og standard (som er tre-lags glassruter). Bilde nr. 9 Store vindusflater /tsu 27. januar 2012 Side 6 av 9

7 I tillegg til kaldras kan varmestråling være en medvirkende årsak til diskomfort og trekkfølelse. Alle legemer stråler varme til legemer med lavere temperatur, for eksempel varmestråling fra ildsted til kropp. På samme måte stråler det varme fra varm kropp til kald vindusflate. Jo større vindusflate og dårligere U-verdi, jo mer merkbar er effekten. Også utettheter forbundet med vinduene, for eksempel mellom karm og ramme eller innsettingsfuger mellom vindu og vegg, kan gi et varmetap og luftbevegelser som føles som trekk. Termograferingen avdekket ikke spesielt store/mange slike utettheter. Tetningslistene mellom karm og rammer skal dessuten være skiftet ut på de fleste vinduene. Kuldebroer og varmeisolering Termograferingen avdekket generelt sett ingen større feil/mangler med isoleringen. Imidlertid registrerte vi en del kuldebroer forårsaket av bæresystemet, dvs. betongdekke og stålsøyler og -bjelker. Dette er ikke feil, men en naturlig konsekvens av byggemetoden. Hvor kraftig kuldebroen er, avhenger bl.a. av hvor mye isolasjon som bryter kuldebroen. Figur 2 og bilde nr. 10 viser typiske eksempler på kuldebroer, som også er representativ for Bjørndalen Panorama. Kuldebroene kan gi følelse av kaldt gulv ved yttervegg, ellers gir vanligvis ikke slike normale kuldebroer komfortproblemer. Men kuldebroene gir et ekstra varmetap og medfører et forhøyet energiforbruk. Dagens standard (ikke et eksplisitt krav) for kuldebrobrytning er 100 mm isolasjon. Vanlig tykkelse etter forskrift som gjaldt ved byggingen av Bjørndalen Panorama var minst 50 mm. Termograferingen påviste ikke uvanlig kraftige kuldebroer og vi har heller ingen andre opplysninger som tilsier dette. Fig. 2 Snitt gjennom vegg og etasjeskiller. Bilde nr. 10 Bygg med stålsøyler/ (SINTEF Byggforsk) -bjelker og betongdekker (SINTEF Byggforsk). Den generelle isolasjonstykkelsen i vegger, tak og gulv i moderne hus har ikke innvirkning på varmekomforten (for eksempel trekk), men har naturligvis betydning for varmetapet og energiforbruket. Krav til isolasjonstykkelser er regulert av energikravene i teknisk forskrift som gjelder ved bygging. Vi kjenner ikke til hvilken oppbygning veggene har utover at det er en normal oppbygging, både mht. materialer og tykkelse. Bilde nr. 5 og 8 viser kuldebroer gjennom stenderne i yttervegg. Veggene er trolig bygget opp med gjennomgående stendere, muligens av stål. Dette gir relativt kraftige kuldebroer i veggen, og relativt dårlig U-verdi, men er ingen feil. Samtidig er arealet av de isolerte veggflatene til dels svært lite (jf. bilde nr. 9), fordi det spises opp av trestender/bindingsverk og stålbjelker og -søyler. Reelt areal av isolert veggfelt blir derfor svært lite. Dette bidrar til å øke veggens U-verdi. Vi har ikke påvist uregelmessigheter for andre bygningsdeler /tsu 27. januar 2012 Side 7 av 9

8 Ventilasjon Leilighetene har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Dette er godt ventilasjonsprinsipp som sikrer tilstrekkelig luftskifte, samtidig som varme fra avtrekkslufta gjenvinnes. Ulempen med et slikt ventilasjonsanlegg kan bl.a. være støy. Iht. de opplysningene vi har fått skal anlegget alltid gå på en minimumshastighet, for på den måten å sikre en grunnventilasjon. Flere beboere har rapportert om trekk som kan skyldes frisklufttilførselen fra ventilene. Dette er ikke en ukjent problemstilling, som bl.a. kan skyldes uheldig plassering i forhold til oppholdssonen og/eller for høy lufthastighet. Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkelser som er gjennomført har påvist et lekkasjetall på ca. 2,2 luftvekslinger per time. Dette er bedre enn minstekravet etter teknisk forskrift av 1997 (rev. 2007) på 3,0, som gjaldt for Bjørndalen Panorama. Termograferingen viser samtidig at luftlekkasjene er mellom vinduskarm og -ramme. Disse lekkasjene er antagelig for en stor del eliminert eller redusert fordi tetningslister er skiftet ut. Diverse Den høye luftfuktigheten i soverom, som det er rapportert om i seksjon 77, har vi ikke tilstrekkelig grunnlag for å kommentere konkret. Vi registrerte ingen forhold som skulle tilsi en forhøyet luftfuktighet. Men på generelt grunnlag kan vi si at innendørs luftfuktighet variere mye over året. Det at luftfuktigheten er høyere i soverom enn i øvrige rom kan skyldes at det normalt holdes en lavere temperatur i soverom. Luftfuktigheten i soverommet vil øke dersom man om morgenen etter en natt med vinduslufting varmer opp rommet ved å slippe inn varme fra tilstøtende rom. En slik form for oppvarming vil gi et fukttilskudd til rommet, og kan i verste fall føre til kondensdannelse på nedkjølte flater. Spesielt i hjørner, bak møbler og lignende steder hvor luftsirkulasjonen er dårlig, kan luftfuktigheten bli høy. Oppvarming av slike rom bør skje med egen varmekilde i rommet. Konklusjon og tiltak Vi har ikke påvist graverende feil eller mangler mht. isolering og tetthet. Årsaken til høyt varmetap og at beboere melder om trekk og dårlig varmekomfort mener vi derfor er sammensatt av flere andre forhold: - Til dels meget stort vindusareal og ikke spesiell god U-verdi på vinduene. - Manglende varmekilder under store vinduer som gir kaldras og trekkfølelse. - Ordinær isolasjonsstandard for ytterkonstruksjonene, men trolig med et relativt stort omfang av kuldebroer, bl.a. fordi en del isolerte veggfelt er meget små. - Uheldig plassering av friskluftsventiler i forhold til oppholdssonen. - Enkelte små utettheter i overganger mellom bygningsdelene, for eksempel mellom yttervegg og tak, samt enkelte utette dører Tiltak I byggesaker skal det foreligge dokumentasjon på at energikravene gitt i teknisk forskrift er oppfylt. Vi anbefaler at sameiet innhenter denne dokumentasjonen. En slik dokumentasjon skal omfatte opplysninger om bl.a. isolasjonstykkelser og U-verdier for alle bygningsdelene. Mangler eller avvik mellom prosjektert og bygget kvalitet eller mangelfull dokumentasjon kan være grunnlag for å gå videre med saken mht. en eventuell kompensasjon /tsu 27. januar 2012 Side 8 av 9

9 For å redusere effekten av kaldras anbefales det å plassere varmekilde under vinduene. Det finnes modeller beregnet for gulvmontasje. Utettheter i vinduer og dører, mellom karm og ramme, må utbedres. Dette kan gjøres ved justering og utskifting av tetningslister. Vi anser det som naturlig at entreprenør/vindusleverandør utbedrer dette fortløpende i reklamasjonstiden. Sameiet bør videre innhente dokumentasjon og ev. kontakte ventilasjonsleverandør med tanke på å optimalisere anleggene. I dette ligger det å vurdere nødvendig grunnventilasjon, støy og trekk, og eventuelt å optimalisere anleggene. I tillegg anbefaler vi at sameiet inngår en avtale som sikrer regelmessig service-/vedlikehold av anleggene, dersom ikke dette allerede er på plass. Vi anbefaler at det utarbeides en oversikt over energiforbruk som grunnlag for sammenligning med norm-/erfaringstall /tsu 27. januar 2012 Side 9 av 9