Utredning angående salg av tørkeloft

Transkript

1 Utredning angående salg av tørkeloft Vi har utarbeidet dette notatet samt noen skisser og tegninger for å besvare noen av spørsmålene som ble tatt opp på generalforsamling i april Oppsummering av fordeler for borettslaget Vi mener at tørkeloftet i 6. etasje i oppgang 8a er plass som blir dårlig utnyttet i dag. Det er ikke lov å bruke plassen til lagring, og vi observerer at det ikke blir brukt til tørking. Tørkeloftet representerer dermed døde kvadratmeter. Det er plass som borettslaget per i dag ikke får brukt til noe nyttig. I tillegg har vi et vaskeri nede i kjelleren med oppvarmet areal og gode tørkemuligheter. Et forsiktig estimat: Tidligere utredning viser at tørkeloftet vil kunne ha et omtrentlig 25 kvm beboelig areal. Kvadratmeterprisen er noe usikker, men undersøkelser av nærliggende borettslag viser at det ligger mellom kr/kvm. Dette utgjør en engangs sum, i tillegg kommer økte husleieinntektene for all fremtid. Et salg vil innebære økte inntekter til borettslaget. Disse pengene kan blant annet brukes til utgifter i forbindelse med fremtidig vedlikehold av borettslaget, eller andre tiltak borettslaget måtte ønske å få gjennomført. Forslagsstiller ønsker selv å gjøre det klart at kostnader og arbeid i forbindelse med utredning og søknad til kommunen dekkes av forslagsstiller. Dette medfører at borettslaget ikke vil ha noen utgifter i forbindelse med arbeidene før et garantert salg. I tidligere utredning er det vurdert å skille ut tørkeloftene som egne enheter og selge dem som separate leiligheter. Dette medfører krav om heis og full sprinkling av hele borettslaget, dette vil medføre store kostnader og vi ser derfor på dette som uaktuelt. Andelseiere har kun mulighet til å eie en boenhet i borettslaget, dette betyr at et kjøp kun er aktuelt for beboere som har mulighet til å slå arealet sammen med sin eksisterende leilighet. Dersom det blir aktuelt med et salg vil forslagsstiller bekoste nødvendig utbedring og isolering av tak over aktuelle areal. I tillegg til å sørge for at dette blir gjort i henhold til dagens tekniske krav med tanke på lufting og kondens. Slik forslagsstiller ser det vil forslaget som fremmes ikke medføre borettslaget eller den enkelte andelseier noen ulempe. En utbygging vil kunne medføre fordeler særlig med tanke på det potensialet som ligger i både umiddelbare og langsiktige inntekter for borettslaget.

2 Hva vi ønsker å gjøre Det vi ønsker å gjøre som er synlig fra utsiden er å bygge en innfelt takterrasse på vestsiden, samt sette inn to takvinduer på østsiden og et større vindu i mønet. Dette er vist på figurene under. Vi presiserer at dette er foreløpige løsninger av hva vi kan tenke oss. Det må både søkes og avklares med blant annet kommunen hva vi får lov å gjøre. Dette er en skisse for å illustrer hvordan det kan bli seende ut, størrelser og plassering kan endres.

3 Byggforskserien Mye av informasjonen vi presenterer her er hentet fra SINTEF sin byggforskserie. SINTEF er en uavhengig forskningsorganisasjon som blant annet har gitt ut serien byggforsk. Byggforskserien angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille dagenes krav og regelverk. For mer informasjon se SINTEFs hjemmeside Isolering av tak Når et eldre tretak skal isoleres er det viktig at det etableres tilstrekkelig lufting. Det er to hovedgrunner til at taket må luftes. - Det hindrer uønsket snøsmelting på taket og isdannelser på takutstikket/takrenna gjennom å holde taktekningen kaldest mulig. Luftbehovet for å hindre snøsmelting danner vanligvis grunnlag for dimensjonering av luftespalte. - Luftingen skal fjerne byggfukt og eventuell fukt i form av kondens eller lekkasjer fra mindre utettheter i konstruksjonen. I dag er taket bygget opp som følgende, fra ytterst til innerst: Takstein, lekting, papp, bord i fallretning med taket (undertak), åser og takstoler. Betongdekket i 6 etasje er støpt ut forbi ytterveggene og lufting skjer i dag gjennom hull ytterst i betongdekket. Man kan se de runde luftehullene om man titter opp mot taket fra utsiden. Pappen som ligger i taket i dag er damptett, dette vil si at det må etableres en luftespalte mellom undertaket og ny isolasjonen dersom taket skal isoleres. For at luftespalten skal ha en hensikt må det være en åpning i bunn av taket hvor luft slipper inn, som det er i dag, og en åpning i toppen hvor luft slipper ut. I dag er det ikke noen åpninger i toppen av taket som slipper luften ut. Det er derfor nødvendig å etablere en spalte/åpning i toppen av taket hvor luften kan slippe ut, dette kan løses på to forskjellige måter. Et alternativ er å lage spalter i toppen av taket som slipper luften ut under toppsteinen, eventuelt kan det settes inn en ventil i mønet som slipper ut luften her. Ved å etablere en spalte i toppen av taket vil man skape en sirkulasjon av luft gjennom taket ved hjelp av skorstein effekten. Dette vil si at varmluft trekker oppover og ut mens kald luft slipper inn på bunn. Vi ønsker å etablere en spalte langs toppen av taket for å få best mulig lufting gjennom hele takkonstruksjonen. Måten dette løses på er å etablere en spalte i toppen av taket under mønesteinen. Dette vil si at det må gjøres noe arbeider på taket som å fjerne en rad med takstein og en blikkenslager må legge et beslag som sørger for at vann ikke kan komme inn gjennom denne spalten. Et snitt gjennom takets oppbygging etter isolering blir da som følger fra ytterst til innerst: takstein, lekter, papp, undertak, åser, 50 mm luftespalte, vindsperre, 300 mm isolasjon, dampsperre og til slutt gipsplater eller panel. Med en 50 mm luftespalte lektet ut fra takåsene vil dette gi 150 mm lufting fra undertaket til vindsperren der det ikke er takåser. Dette vil sørge for at taket er godt luftet og dette er en løsning beskrevet i SINTEF sin byggforskserie (se byggforskblad nr ). Løsningen som er beskrevet over og skissert på figurer vil føre til god lufting av taket og dermed vil det ikke være fare for soppdannelse eller råte. Isolering av taket over tørkeloftet vil ikke påvirke luftingen for resten av taket eller noen leiligheter.

4 Figurene under viser snitt av takets oppbygging etter isolering. Snittene viser løsning med luftespalte i toppen av taket. Det er tegnet inn knevegger på i snittene. Oversiktsbilde viser luftens vei ved hjelp av pilene fra hvor den kommer inn i bunn av taket og slipper ut i toppen av taket. Detalj 1 viser hvordan luften slipper inn og takets oppbygging. Detalj 2 viser hvordan luften slipper ut i toppen av taket under mønesteinen og hvordan et beslag hindrer vann i og slippe inn.

5

6 Takterrasse Vi ønsker å bygge en innfelt takterrasse på takets vestside som nevnt tidligere. Det er svært lite innsyn på taket fra vest, dette vil si at det er få som vil kunne se at det er en takterrasse her i og med taket kun er synlig fra få steder fra bakkeplan. Ved etablering av takterrasse over oppvarmet rom betraktes dette som flatt tak. Dette vil si at følgende må oppfylles: Terrassen skal være tett mot nedbør. Terrassen må utføres slik at vann ikke blir stående og slik at det ikke dannes is som kan demme opp vann, skade membranen eller forårsake andre ulemper. Terrassen må kunne tåle vanlig gangtrafikk og opphold uten at membranen eller varmeisolasjonen tar skade. Dette vil si at det vil bli isolert og lagt membran som gjør gulvet på takterrassen er tett. Oppbyggingen vil bli som følger: eksisterende betonggulv, dampsperre, isolasjon, membran, beskyttelsesjikt og terrassegulv (fliser, trebord, eller tilsvarende). Kontakt Dersom det er noen spørsmål kan dere ta kontakt med oss på e-post: Bjørnar: roalkvam.bjornar@gmail.com Sunniva: sunniva.tomassen@gmail.com