KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

Transkript

1 KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE FRAMTIDENS BYGG HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER STASJONÆR ENERGIBRUK MATERIALBRUK TRANSPORT VEDLEGG... VEDLEGG 1: UNDERLAG BEREGNINGER FOR ENERGI... Rapport utarbeidet av:

2 INNLEDNING Denne «i drift» rapporten er et supplement til klimagassregnskap utarbeidet av prosjektteamet i løpet av prosjektperioden. Rapporten redegjør for klimagassutslipp fra energibruk i drift og eventuelt transport i drift (i de tilfeller der det er gjennomført en reisevaneundersøkelse etter 2 års drift). Rapporten oppsummerer resultatene av klimagassregnskapene fra alle prosjektfaser, og utgjør i så måte en sluttdokumentasjon for prosjektet. «I drift» rapporten er utarbeidet av Context AS i juni PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektinfo Prosjektnavn: Krisesenteret i Telemark Utbygger: Skien kommune Adresse: Skotfossvegen Arealer og bygningsinformasjon Oppvarmet BRA: 1592 m 2 Antall brukere: opptil 4 Antall ansatte: 2 Beregningsprogram Klimagassregnskap.no v 5. (I-drift regnskap) 2. FRAMTIDENS BYGG Framtidens bygg var en satsning under Framtidens byer, som var et samarbeidsprogram mellom 13 byer, KS, NHO, HSH, FNO og fire departementer, med varighet fra 28 til 214. Hovedmålet for Framtidens byer var å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene, og utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet var å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. NAL har hatt prosjektledelsen for Framtidens bygg. Målet med pilotprosjektene i Framtidens Bygg var å utvikle klimavennlige bygg og byområder i 1 av de største byene i Norge, med et halvert klimagassutslipp sammenlignet med dagens praksis. Prosjektene skulle også legge vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Det totale klimagassutslippet til Krisesenteret i Telemark er redusert med 41 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen. 2 av

3 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 41 % for ferdigstilt bygg i drift. Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 23,1 kg CO 2-ekv./år/m 2. For bygget utgjør dette kg CO 2-ekv./år. I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet. Klimagassregnskap totalt kg CO2-ekv/år/m Materialer Energi Transport Figur 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO2-ekv./år/m2] for boliger på Krisesenteret i Telemark. Tabell 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp. år for Krisesenteret i Telemark. Materialbruk Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2 /m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] Stasjonær energi 18,4 9,7 9,5 11,1 Transport Total 39,4 21,7 21,5 23,1 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 45% 45% 41% Tabell 3-2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person Krisesenteret i Telemark Materialbruk Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2- ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] 58, 25,3 25,3 25,3 Stasjonær energi 97,4 37,7 3,1 42,7 Transport 227,4 189,5 189,5 189,5 Total 1493,4 822,5 814,9 875,5 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 45% 45% 41% 3 av

4 Tall for Referansebygg, Prosjektert bygg og Som bygget er hentet fra tidligere utarbeidet klimagassregnskap. Materialbruk og transport i drift er uendret etter Som bygget regnskapet. Tall for stasjonær energi er beregnet ut fra oppgitte forbrukstall. 4. STASJONÆR ENERGIBRUK I-drift fasen er beregnet basert på forbrukstall oppgitt av Håkon Widerøe i Skien kommune pr. epost Gjennomsnittet av forbrukstall for 213 og 214 er lagt til grunn for beregningen. Tabell 4-1: Avleste forbrukstall Oppvarming (varmepumpe) Forbruk 213 Forbruk 214 «i drift» [kwh/ år] [kwh/ år] [kwh/ år] Direkte el Total Krisesenteret er bygget som passivhus. Bygget er lukket og har lite glassareal mot nord. Fasadematerial er tegl. Hovedoppholdsrom er plassert mot syd. Her har fasadene også mer glass. Fast solavskjerming mot syd + utvendig solavskjerming mot øst, syd og vest. Energisystemet er basert på varmepumpe, solpaneler og effektiv varmegjenvinning. Energieffektive hvitevarer og LED-belysning reduserer strømforbruket. Bygget har også Smarthusteknologi som blant annet senker temperaturen, styrer persienner og slår av alt lys når ingen er tilstede. Det er ikke kjøleanlegg i prosjektet. Solfangerne på bygget hadde en feilkobling som ble ikke løst før vinter og har derfor ikke hatt full effekt i årene som hvor energimålingene ble gjort. Klimagassberegningene for I-drift fasen benytter Alternativ 1: 2-graders målet (ZEB funksjon eller EUmål) i klimagassregnskap.no versjon 5. Utslippsfaktor er,118 kg/kwh i gjennomsnitt over livsløpet ( år) ,4 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk kg CO2-ekv/m2/år 9,7 9,5 11,1 Figur 4-1: Beregnede klimagassutslipp for stasjonær energi 4 av

5 Tabell 4-2: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for I-drift prosjektfase I drift kg CO2-ekv./år El.spesifikk energi,9 % red saml. med ref Oppvarming (varmepumpe) 4,2 Total 11,1 39% 5. MATERIALBRUK Prosjektet har benyttet lavkarbonbetong i grunn og fundamenter og gulv på grunn. Ytterveggene er bygget av dobbelt, splittet bindingsverk med steinullisolasjon, vindtetting av Tyvek fremfor GU-plater og dampsperre. Innvendig kledning består av 1- lags resirkulert robust gipsplater. På grunn av store mengder gips både i ytter- og innervegger, har valget av resirkulert gips store innvirkning på reduksjonen av klimagassutslippet, se tabell 2. Utvendig er det benyttet en kledning av Kebony i fasade mot vest, øst og sør, mens mot nord har bygget fått teglforblending som gir en robust og vedlikeholdsfri fasade mot trafikkstøy og støv. I bygningen As built er det valgt trevinduer med aluminiumsbeslag, dette gir en vesentlig reduksjon i klimagassutslippet i forhold til referansebygget. Solpaneler installeres i toppen av sørfasaden og vil dekke ca 5 % av tappevannsoppvarmingen, se vedlegg B for detaljer. Innvendige vegger er bygget som isolerte (steinull) bindingsverksvegger med 2-lags resirkulert gipsplater (vanlig og robust) på begge sider, der hvor det stilles krav til lyd og brann. For øvrige vegger benyttes kun 1-lags resirkulert robust gipsplater. I bad og våtrom består overflatematerialene av keramiske fliser, ellers er det malte veggoverflater. Dekker er hulldekke elementer av lavkarbonbetong. Som overflatematerialer på golv er det valgt vinyl, parkett og keramiske fliser. For å redusere yttligere på klimagassutslippet er systemhimlinger av gips erstattet med himlingsplater av presset mineralull i trafikkarealer. I øvrige rom forblir den faste gipshimlingen. Taket bestpr av ferdige takelementer (Lett-Tak) med ferdig tekking og steinullsisolasjon. Sedum er valgt som overflate på taket, Sedum er en hardfør planteart som er naturlig utbredt over hele den nordlige halvkule, viltvoksende i Norge. Det er ikke gjort endringer i materialbruken etter ferdigstillelse. I drift regnskapet benytter derfor samme tall som regnskapet Som bygget Klimagassutslipp fra materialbruk kg CO2-ekv/m2/år 8 14, ,3 7,4 7,4 Figur 5-1: Beregnede klimagassutslipp for materialbruk 5 av

6 . TRANSPORT Følgende forutsetninger er lagt inn spesifikt for transport i prosjektert bygg: Parkeringstilgjengelighet: lite p-plasser i tilknytning til bygget Tilrettelegging for kollektivbruk, sykling og gange Stimulering til bruk av miljøvennlig transport for tjenestereiser. Det er ikke gjennomført en reisevaneundersøkelse siden bygget ble tatt i bruk. Tjenestebil i bruk i Krisesenteret i 218 er en hybridbil. 7 Klimagassutslipp fra transport kg CO2-ekv/m2/år Figur -1: Beregnede klimagassutslipp for transport 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Underlag beregninger for energi av