Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Leikanger kyrkje

Transkript

1 Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Leikanger kyrkje November 2013

2 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3 Foranledning og hensikt 4 Kirkens bruk og drift i dag 4 Kirkens tekniske tilstand 5 Bygningsmessig 5 Kirkens oppvarming 5 Det elektriske anlegget 6 Kirkens bruk og energibruk 7 Aktiviteter og bruk av kirken 7 Kirkens elektriske energibruk 7 Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø 8 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader 8 Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen 9 Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand 10 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming 11 Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø 11 Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere 11 Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift 11 Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig 11 Forslag til forbedringer og tiltak 12 Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt hoveddør fra kirkerom 12 Tiltak 2 Isolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft 12 Tiltak 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming i kor, fremre kirkeskip og på galleri 13 Tiltak 4 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging 14 Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak 16 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum 19 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålte ytre bygningsmessige flater for kirke 21 Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming varmekilder og installert kapasitet 25 Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlaget bruk og aktivitet 28 Vedlegg 5 Resultater fra gjennomførte målinger av kirkens inneklima over tid 31 Side Denne anbefalingen er basert på gjennomførte befaringer og målinger av termisk inneklima og energibruk som er utarbeidet i samarbeid med Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd representert ved kirkens drifts- og vedlikeholdsansvarlige. Miljø & RessursDrift er engasjert med ansvar for faglig innhold og har utarbeidet denne skriftlige tiltaksplan og beslutningsunderlag med faglig råd og anbefalinger. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 2

3 Oppsummering med anbefaling Leikanger kyrkje har jevnlig vært gjennom bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig. Det er gjennomført en grundig kartlegging av dagens tekniske tilstand og drift i kirken. Dagens situasjon Utførte inneklimatiske målinger over tid bekrefter erfaringene med at det oppnås lite tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kirkerommet i kalde vinterperioder spesielt i kor, fremre del av skipet og på galleriet. Kirkens oppvarming styres manuelt og det ble påvist lengre perioder med unødig høye temperaturer i kirkens benkeområde, når kirken ikke var i bruk. Dette inntraff stort sett i de kaldere vinterperiodene. Årsaken er at en termostat skal forsøke å regulere temperaturen i hele kirkerommet med den store forskjell i oppvarmingskapasiteten mellom brukerområdene. Dette fører til høy energibruk og lavere luftfuktighet i kirkerommet i kaldere vinterperioder. Resultatet er et dårlig bevaringsmiljø med en rekke påviste tørkeskader på kirkens bygning og verdifulle interiør. De siste års energibruk har i gjennomsnitt ligget rundt kwh/år lik 296 kwh/m 2 år eller 55 kwh/m 3 år for kirken samlet. Dette må karakteriseres som meget høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens energipriser representerer dette en årlig kostnad opp mot kr/år ekskl. mva.. Anbefalte forbedringer og tiltak Det anbefales først gjennomføring av noen enkle og lite kostnadskrevende forbedringer som blant annet tetting av påviste utettheter rundt hoveddør mellom kirkerom og våpenhus. Videre er det viktig at himlingen over hele kirkerommet isoleres på en funksjonsriktig måte for å redusere de betydelige energitapene via kaldt loft i kalde vinterperioder. Det er anbefalt isolering med en moderat isolasjonstykkelse på cm med mineralull for å ha en god sikkerhetsmarging for å unngå fuktproblemer i isolasjon og himlingskonstruksjon. Videre anbefales oppgradering av kirkerommets elektriske oppvarming for å bedre de termiske forhold i de brukerområder som er nevnt ovenfor. Den anbefalte oppgradering vil øke kapasiteten til oppvarmingen i kirkerommet omtrent med det dobbelte, samtid som kapasiteten blir bedre fordelt mellom brukerområdene. Dette er helt nødvendig for å kunne gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming med lave hviletemperaturer ned under 10 o C i kalde vinterperioder. For å kunne oppnå dette i praksis i en ofte travel hverdag, bør det installeres og settes i drift et brukervennlig og automatisk system for varmestyring med mulighet for aktiv kontroll og oppfølging av kirkens energibruk og inneklima. Følgende forbedringer og tiltak er nærmere vurdert og anbefalt gjennomført, se oversikten nedenfor. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting hoveddør mellom kirkerom og våpenhus ,7 2 Isolering av himling mot kaldt loft over hele kirkerommet ,2 3 Oppgradering av kirkerommets elektriske oppvarming ,4 4 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,8 SAMLET for tiltak ,1 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle anbefalte forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse mellom kwh/år. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand og support vil erfaringsvis utgjøre rundt kr/år ekskl. mva.. Dette vil gi samlet et redusert CO 2 -utslipp på over 19 tonn årlig. Med registrering i dagens energimerkeordning for bygg vil dette resultere i en mindre heving av kirkens energikarakter fra G til F. Kirkens oppvarmingskarakter vil fortsatt være rød, da oppvarmingen fortsatt gjennomføres med 100 % elektrisk energi. En fremtidig energiattest vil likevel være et bevis på at kirken drives energieffektivt og mer miljøriktig. I tillegg vil det oppnås gode forhold for både bevaring av kirkens bygning og av verdifullt interiør - samtidig som det oppnås termisk akseptable forhold for brukere og ansatte. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 3

4 Foranledning og hensikt Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd har gjennom flere år gjennomført bygningsmessig vedlikehold av Leikanger kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og oppvarming. Kirken er fra middelalderen med høy vernestatus og er et lokalt og viktig kulturminne med stort behov for mer miljøriktig bruk og drift fremover. For å tilrettelegge for bedre energieffektiv og miljøriktig drift er det gjennomført en nærmere kartlegging av kirkens tekniske tilstand og drift. Det er blant annet utført kontinuerlig målinger av oppvarming og termisk inneklima i de viktigste brukerområder over en to måneders tid i fyringssesongen. Videre er det samlet inn opplysninger om kirkens bruk og energibruk (fra kirkens driftsansvarlige). Sammen med befaringer og resultatene fra de gjennomførte målinger er det utarbeidet et skriftlig beslutningsunderlag eller en såkalt tiltaksplan. Denne vil gi anbefalinger om aktuelle utbedringer og tiltak som vil gi betydelige forbedringer av kirkens drift energi- og miljømessig. For å oppnå gode og forventede resultater med gjennomføring av de fleste anbefalte fysiske tiltak stilles det like stor vekt på kirkepersonalets kompetanse og innsats under den fremtidige drift. Medvirkning fra kirkens menighet og brukere til å vise større fleksibilitet og vilje til å endre og legge om bruken i denne kirken spesielt i de kaldeste vinterperioder er også meget avgjørende. Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. Kirkens bruk og drift i dag Leikanger kyrkje ble oppført rundt 1250 i gråstein med tårn i tømmer og treverk fra 1660 og med kor og sakristi fra Kirken har rundt med rundt 220 godkjente sitteplasser i kirkerommet med galleri i dag. Kirken har vernestatus - såkalt automatisk fredet (før 1650). Altertavle og prekestol i gotisk stil er fra 1660 og døpefont i tre fra noe tidligere - rundt Kirken har et pipeorgel (med mekanisk traktur og registratur) med 14 stemmer levert i 1981 av H.J. Jørgensen AS. De øvrige rom består av sakristi (som er innvendig rehabilitert i den senere tid) og et våpenhus med hovedinngang. Kirkerom med kor og fremre skip Kirkerom mot galleri og orgel Kirkens våpenhus/hovedinngang Ut i fra tilgjengelige plantegninger og innvendige kontrollmålinger er kirkens samlede bruksareal fastlagt til 265 m 2, hvor 237 m 2 er oppvarmet. Kirkens netto oppvarmede volum (ekskl. tårnrom og kaldt loft) utgjør til sammen rundt m 3, hvor m 3 er oppvarmet, se oversikt over fastlagt bruksareal og netto volum samlet og fordelt på kirkens viktigste brukerområder i vedlegg 1. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 4

5 Kirkens tekniske tilstand Bygningsmessig fremstår kirken energimessig på det normale for denne type bygning og alder med tykke gråsteinsmurer både ut- og innvendig pusset (med veggtykkelser mellom 1-1,5 meter uten isolasjon). Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet har ingen isolasjon kun et lag med grå bygningspapp, se foto og termofoto nedenfor. Kaldt loft over kirkerom Himling med 1-lag papp Betydelige varmetap i himling over kirkerom Termofotoet viser med all tydelighet at en god del varme unnslipper gjennom himlingen på kaldt loft ved ønsket brukstemperatur i kirkerommet på kalde vinterdager. De store vinduene i kirkens kor og skip består av 2 lags vanlig glass ytterst og blyglass innerst (med en luftspalte på 2-3 cm), se foto nedenfor til venstre. Vinduene i sakristi er også 2-lagsglass med blyglass innvendig, se foto nedenfor. Kirkens gulv ligger over en lav krypkjeller som ikke er isolert. Det er også gjennomført oppmåling av alle ytre flater, som er benyttet ved nærmere beregningsmessig fastlegging av kirkebyggets samlede energibruk, se denne skjematiske oversikten i vedlegg 2. 2-lags glass kirkens kor 2-lags glass i sakristi Hoveddør fra kirkerom Det ble observert og påvist utettheter og luftlekkasjer rundt hoveddør mellom kirkerom og våpenhus, se foto og termofoto ovenfor til høyre. Kirkens relativt dårlige isoleringsgrad og påviste utettheter gir betydelige varmetap i kaldere vinterperioder ved relativt høye temperaturer inne i kirkens oppvarmede bruksareal. Kirkens oppvarming besørges kun elektrisk. Oppvarmingen av kirkens kor besørges av 3 eldre glatt rørovner på gulv langs yttervegger, se foto og termofoto nedenfor til venstre. Rørovn i kor bak alter Varmepanel under benk Benkeområdet blir varmet opp av en type varmepanel festet under benkesete under stort sett alle kirkebenker nede i midtre og bakre del nede i kirkeskipet, se foto og termofoto ovenfor til høyre.. Kirkebenker i fremre del av kirkeskip og i kor er i dag ikke installert varmekilder under seg. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 5

6 Kirkens galleri er ikke utstyrt med noen faste varmekilder bort sett fra et strålepanel over orgelets spillebord i et forsøk på nærvarme til organistens hender, se foto nedenfor. I meget kalde vinterperioder blir det også benyttet en mobil varmevifte på hele 9 kw som tilleggsvarme for å oppnå raskere oppvarming eller opprettholde ønsket brukstemperatur i kirkerommet under aktivitet, se foto nedenfor til venstre. 2-lags glass kirkens kor Strålepanel o/spillebord El-konvektor i sakristi Strålepanel på WC Sakrisstiet blir varmet opp av 2 konvektorer med integrert termostat på vegg og en stråleovn over dør i WC, se foto ovenfor til høyre. Oppvarmingen og temperaturen i kirkerommet besørges av automatikkutstyr plassert i den elektriske hovedfordelingstavle i sakristiet med et enkelt betjeningspanel på veggen utenfor, se foto til høyre nedenfor. Varmepanelet over orgelets spillebord kan temperaturmessig reguleres trinnløst med en timerfunksjon som slår av panelet med innstilling av brukstid fra 1-4 timer. Konvektorene i sakristi er utstyrt med term ostat, mens strålepanel reguleres manuelt av en trinnbryter på vegg se foto nedenfor til høyre. Kirkens automatikk har ingen mulighet for tidsstyring av varmen som i dag gjennomføres manuelt. Autom. temp.regulering Enkel betjening varme Varmestyring organistplass Effektbryter varme WC Under befaringene av kirken ble alle varmekilder regisrert inn i en oversikt som er presentert i sin helhet i vedlegg 3. Kirken har en samlet fast installert effekt rundt 21kW lik 89 W/m 2 eller 17 W/m 3 som må karakteriseres som lavt sammenlignet med andre middelalderkirker med samme bruksmønster. Kapasiteten er lav i kirkerommet med 88 W/m 2 eller 16 W/m 3 til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming og opprettholde ønsket brukstemperatur i kalde vinterperioder. Derimot har sakristiet tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming gjennom hele fyringssesongen. I denne kirken som har høy vernestatus (automatisk fredet), er det viktig at det gjennomføres brukstilpasset oppvarming med lav hviletemperatur i lengre perioder for oppnåelse av akseptable forhold for bevaring av det verdifulle interiøret og bygningen. Det elektriske anlegget i kirken med hovedinntak og - fordeling er plassert i prestesakristiet. Hovedfordelingen består i stor grad av utstyr og komponenter av nyere dato, se foto på neste side til venstre. De elektriske hovedsikringer og bryter er på 3x160A av nyere dato, se foto nedenfor.. Kirken har også en liten elektrisk underfordeling på galleri med utstyr og komponenter av nyere dato. Under KA s kirkekontrollen i 2009/10 ble under en grundig visuell inspeksjon og termografering på vist en del mindre feil og mangler i kirkens elektriske anlegg som ble anbefalt utbedret. Hvis dette fortsatt ikke er utbedret bør dette gjennomføres så raskt som mulig. Resultatene er skriftlig samlet i en rapport som er tilgjengelig i KAs kirkebyggdatabase. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 6

7 Elektrisk hovedfordeling Elektrisk hovedbryter Belysning i kirkerommet Kirkens fasadebelysning Kirkerommets belysning besørges av lysekroner under himling og med lampetter på vegger med stort sett glødelamper, se foto ovenfor. De øvrige rom og lokaler har stort sett glødelampebelysning i tak og på vegg. Lyset blir slått av og på manuelt. Kirken har fasadebelysning av relativt nyere dato basert på energieffektive metallhalogen damplamper og armaturer, se foto ovenfor til høyre. Fasadebelysningen blir automatisk styrt av en tidsbryter i en kombinasjon med fotocelle. Kirkens bruk og energibruk Aktiviteter og bruk av kirken ble innhentet under befaringer og i samtaler med kirkens driftsansvarlige. Det gjennomføres i gjennomsnitt aktiviteter rundt 4 ganger i uken med en samlet brukstid på rundt 10 timer ukentlig. Aktiviteten åpen kirke daglig i noen timer er da ikke tatt med, da dette ikke påvirker kirkens oppvarmingsrutiner (innstilt på hviletemperatur under denne aktiviteten). Ut i fra dette synes muligheten for en omlegging til mer brukstilpasset oppvarming å være så klart tilstede. Det er gudstjenester, begravelser og konserter som er de aktiviteter som legger mest beslag på kirkens bruk i den kaldere årstid. Det foregår også noen vielser, men disse foregår stort sett i løpet av sommeren. Kirkens elektriske energibruk er for årene fra 2009 og frem til 2012 innhentet fra Sognekraft AS som nettoperatør. Ut i fra dette er det foretatt en såkalt graddagskorrigering eller normalisering av den årlige energibruken fra 2009 til 2012 for å finne frem til en representativ gjennomsnittlig samlet årlig energibruk i den aktuelle perioden. Dette gir følgende oversikt over den samlede energibruken for kirken, se diagrammet nedenfor. Samlet netto energibruk for Leikanger kyrkje for årene Samlet gjennomsnittlig energibruk for disse årene har vært kwh/år, hvor energibruken i 2011 var betydelig høyere av foreløpig ukjent årsak. Dette gir netto spesifikk energibruk på 296 kwh/m 2 år eller 55 kwh/m 3 år for kirken. Dette må karakteriseres som meget høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens elektriske abonnement og energipriser (rundt 0,90 kr/kwh ekskl. avgifter) utgjør de årlige energipriser rundt kr/år ekskl. mva.. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 7

8 Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold er det utført kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet ute og i de mest representative brukerområdene som i kirkens kor, både fremme og bak i kirkeskip og på galleri. I tillegg ble tilført elektrisk energi og effekt registrert. Målingene ble gjennomført om vinteren inneværende år fra medio januar til medio mars. Resultatene fra disse målingene er presentert grafisk for bedre å kunne vise hvordan kirkens oppvarming påvirker det termiske inneklimaet i kirkerommet under varierende ytre klimatiske forhold gjennom hele måleperioden, se diagrammet nedenfor. Resultater presentert for hele måleperioden utført fra 15/1 til 12/3 (i 2013) Diagrammet viser tydelig at det forsøkes gjennomført brukstilpasset oppvarming med en hviletemperatur ned mellom o C i kirkerommet i perioder med moderat vintertemperatur. Hviletemperaturen i kirkens benkeområde ligger opp mot 15 o C, mens hviletemperaturen i kirkens kor og på galleri ligger ned mot 10 o C. I kaldere vinterperioder ned mot -10 o C ute stiger imidlertid hviletemperaturen i benkeområde til mellom o C, mens hviletemperaturen i kirkens kor og på galleri blir omtrent uendret (nær 10 o C), se horisontale kurvebeltet plassert midt i diagrammet ovenfor. Årsaken er at oppvarmingen i benkeområdet har betydelig større kapasitet enn i kirkens kor og på galleri med kun indirekte oppvarming (fra benkeområdet) med kun en termostat plassert i fremre del av kirkerommet. Dette bekrefter med all tydelighet for lav kapasitet på dagens oppvarming i kirkens kor og fremre del av kirkeskip og på galleri. Resultatet er at oppvarmingen i kirkerommet er innkoplet med full kapasitet i de kaldere periodene i lengre tid enten om kirken er i bruk eller ikke, se diagrammet ovenfor. Dette fører også til meget lav luftfuktighet ned mot 25-30% RF i disse periodene. Dette er meget ugunstig for bevaringen av kirkerommets verdifulle interiør og kirkekunst. Dette viser med all tydelighet at lengre perioder med for høye temperaturer i kirkerommet resulterer i lav luftfuktighet og lite akseptabelt bevaringsmiljø for interiør, orgel og bygning. Sprekker i altertavle Sprekker i prekestol Malingavflass orgelfasade Sprekker i søyle galleri LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 8

9 Under befaringene ble det påvist visuelt en rekke tørkeskader på bygning og verdifullt interiør, se eksempler på dette av fotoene nedert på foregående side. De påviste tørkeskader skyldes stort sett dagens og tidligere tiders oppvarming med for høye temperaturer spesielt i de kaldere perioder om vinteren med lav luftfuktighet inne i kirkerommet som resultat. Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen Under måleperiodene har det vært gjennomført en del aktiviteter i kirken. Gjennom en analyse av de oppnådde måleresultater er det termiske inneklimaet i kirkerommet nærmere kartlagt. Nedenfor er vist hvordan oppvarmingen av kirkerommet er i en kaldere vinterperiode ned mot -10oC. Diagrammet viser temperaturnivået i kirkerommets brukerområder i en kald vinterperiode Diagrammet viser at oppvarmingen er innkoplet med full kapasitet når temperaturen ute synker ned mot -10 o C i lengre perioder for å kunne opprettholde en hviletemperatur i kor og på galleri, mens temperaturen i benkeområdet ligger o C. Dette viser at oppvarmingen ikke har mer kapasitet til å heve til ønsket brukstemperatur verken i benkeområdet eller i kor og på galleri. Diagrammet viser temperaturen inne i kirkerommets brukerområder i en mildere vinterperiode LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 9

10 Under milde vinterforhold (rundt 0 o C ute) er det imidlertid mulig å heve temperaturen opp til o C nede i benkeområdet, mens heves kun opp til o C i kirkens kor og på galleri i løpet 3-4 timer med full innkoplet kapasitet på oppvarmingen, se diagrammet nederst på foregående side. Målingene viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har stort sett for lav kapasitet - spesielt i kirkens kor og på galleri gjennom store deler av fyringssesongen. Dette fører til dårlige og lite akseptable termiske forhold for både kirkens brukere og ansatte. Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand For noen år siden ble ordningen med energimerking av bygg innført med krav om at alle bygninger over 1000 m 2 skal ha registrert gyldig energiattest. Det er byggeiers eller byggforvalters ansvar for at dette er utført og er i orden. Kirkebygg var i utgangspunkt fritatt fra denne ordningen, men på grunn av innskjerping av reglene (fra EU) i den senere tid, omfatter også ordningen i dag alle kirkebygg. Kirker med vernestatus er foreløpig fritatt fra denne obligatoriske og landsomfattende ordningen. I forbindelse med kartleggingen av kirkens energi- og inneklimamessige tilstand i dag er alle viktige innsamlede data lagt inn i det anerkjente energiberegningsprogrammet Simien. Dette benyttes i første omgang til å fastlegge godheten av de innsamlede data og benyttede beregnings- forutsetninger kontrollert opp mot kirkens virkelige energibruk. Godt samsvar mellom beregnet og virkelig energibruk er dermed en viktig forut- setning og et godt grunnlag til å foreta riktige beregninger av forventede energibesparelser for de aktuelle forbedringer og tiltak som blir foreslått og som skal vurderes nærmere. Denne aktuelle beregningsfilen for kirkens energi- og inneklimatiske tilstand i dag med noen automatiske tilpasninger (utført av beregningsprogrammet) for standardiserte behov for oppvarming, ventilasjon, belysning, varmtvann og annet elektrisk utstyr i samsvar med dagens byggeforskrifter kan dermed benyttes direkte til registrering i energimerkeordningen. Basert på disse data i denne beregningsfilen blir det fastlagt en energi- og oppvarmingskarakter for kirkebygget. Med dette som utgangspunkt kan det registreres og skrives ut en gyldig energiattest for det aktuelle bygget. Denne vil også inneholde en litt summarisk oversikt med alle beregningsdata og forutsetninger sammen med alle aktuelle forbedringer og tiltak som bør vurderes nærmere. Denne beregningen for kirken viser i utgangspunkt for høy energibruk på grunn av faste standardiserte forutsetninger som energimerkesystemets benytter for at det dette skal være mest mulig sammenlignbart med dagens byggeforskrifter. Med disse forutsetninger vil kirken få energikarakteren G som er mer normal for denne type bygg av så gammel dato og som ikke er blitt nevneverdig oppgradert, se diagram ovenfor til venstre. Diagrammet viser også at byggets energikarakter blir plassert helt til venstre på grunn av at oppvarmingen skjer kun med elektrisk energi (100% andel av fossil/elektrisk energi). Miljømessig er det selvsagt ønskelig at størst mulig andel av oppvarmingen i kirkebygget skjer gjennom mindre bruk av høyverdig elektrisk energi med større andel av miljøriktig energi (som eksempelvis utnyttelse av gratisvarme fra blant annet solenergi enten direkte eller indirekte fra jord, berg, vann etc.). Dette vil by på utfordringer, da kirken har høy vernestatus. Det er senere vist hvordan de foreslåtte og anbefalte tiltak påvirker kirkens energi- og oppvarmingskarakter i en mer miljøriktig retning. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 10

11 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming For å oppnå best mulig energieffektiv og miljøriktig drift av kirken legges det opp til en bedre brukstilpasset oppvarming og med gjennomføring av lavere hviletemperatur enn dagens oppvarmingsregime og bruksmønster gir muligheten til. Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø I følge riksantikvarens anbefalinger ivaretas god og akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning ved en jevn relativ luftfuktighet som bør ligge rundt 50% RF. Store deler av fyringssesongen bør den gjennomsnittlige relative luftfuktighet ikke ligge under 40% RF. På kalde vinterdager ned mot -10 o C og -15 o C må derfor hviletemperaturen inne senkes ned under 10 o C og gjerne ytterligere ned mot 5 o C for å ivareta en akseptabel høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. Dette er også viktig for å oppnå akseptable funksjonelle forhold ved både bruk og bevaring av kirkens orgel. Senere års undersøkelser av flere typer orgler viser stor stabilitet både klanglig og funksjonelt under varierende temperaturforhold. Det anbefales imidlertid at oppvarmingen må settes på så tidlig at orglet er gjennomvarmt med små temperaturforskjeller mellom orgelets seksjoner, når det tas i bruk. For denne kirken som er i bruk rundt 4 ganger i uken vil gjennomføring av brukstilpassetoppvarming være fullt mulig. Likevel er det viktig at periodene mellom bruk av kirken blir så lange som mulige med lave hviletemperaturer for å oppnå akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere I utgangspunkt må det legges opp til gode termiske forhold for kirkens brukere. Det oppnås ved å tilføre og fordele varmen best mulig utover til de enkelte brukerområder. Riktig bruk av nærvarme som gir god varme til de mer perifere deler av menneskekroppen (som til føtter og hender) resulterer i opplevd termisk komfort. Ønsket brukstemperatur eller opplevd temperatur (såkalt operativ temperatur eller globetemperatur på fagspråket) som også tar hensyn til varmestråling fra nærliggende varmekilder og til kalde flater bør ligge rundt o C - spesielt viktig ved gulvnivå. Det er ingen ulempe at temperaturen er noe lavere lenger oppe i hodehøyde. Erfaringsvis vil ofte en lufttemperatur på 2-3 o C lavere enn opplevd temperatur være termisk akseptabelt. En lavere lufttemperatur inne under normal bruk av kirkerommet vil også bidra til bedre bevaringsmiljø. Fordelingen av varmen vil skje i en kombinasjon av lavtemperatur strålevarme nær brukerne og generell effektiv oppvarming for mer effektiv fordeling av varmen i de mer åpne deler av kirkerommet. Det bør legges opp til en brukstemperatur i utgangspunkt på rundt 20 o C, som kan tilpasses den enkelte type aktivitet. Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift Gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming krever at det installeres tilstrekkelig kapasitet for å varme opp fra lav hviletemperatur til ønsket brukstemperatur relativt raskt også i kalde vinterperioder. De gjennomførte målinger viser dog at denne kirkens oppvarming har kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i store deler av fyringssesongen. Imidlertid har nok oppvarmingen i enkelte av kirkerommets brukerområder og i prestesakristi noe begrenset kapasitet på meget kalde vinterdager. På grunn av kirkens middels tunge bygningskonstruksjon med eksisterende isolasjonsgrad og påviste utettheter kreves erfaringsvis en tilgjengelig effekt opp mot W/m 3 for alle brukerområder i kirkerommet for å gjennomføre brukstilpasset oppvarming gjennom stort sett hele fyringssesongen ut i fra lokale ytre klimatiske forhold. Derimot i kirkens øvrige lokaler med normale takhøyder vil det være tilstrekkelig med W/m 2 oppvarmet areal. Den endelige fastleggelse av økningen i varmeeffekt er avhengig hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Utstrakt bruk av nærvarme på riktig måte vil bidra til å redusere behovet for økt installert effekt i noen grad. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. I tillegg vil det ofte være betydelige begrensninger med hensyn til utplassering og antall varmekilder i denne kirken sett ut i fra et rent bevaringsmessig og estetisk synspunkt. Dette vil også være bestemmende for valg av den endelige tekniske og funksjonelle oppvarmingsløsning. Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig For gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming kreves installasjon og drift av et brukervennlig system for varmestyring. Dette må være av typen hvor kirkens driftsansvarlig enkelt kan programmere inn tidspunkter og brukstid for kommende aktiviteter. Resten ordner styrings- LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 11

12 automatikken selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Systemet bør også gi muligheten for aktiv oppfølging av kirkens energibruk og inneklima i øyeblikket og hvordan dette har vært i den senere tid. Forslag til forbedringer og tiltak Ovennevnte forutsetninger og forhold for oppnåelse av en energieffektiv og miljøriktig drift av kirken er lagt til grunn for følgende forslag til nødvendige forbedringer og tiltak. Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt hoveddør fra kirkerom Det ble påvist en del utettheter dør mellom dør og karm og mellom dørblad (tofløyet dør) fra kirkerom til hovedinngang i våpenhus, se foto og termofoto til venstre. Hoveddør mellom kirkerom/våpenhus Dørblad og karmer ettersees og eventuelt justeres før montering av solide tetningslister. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva. (avhengig av arbeidts omfang og om dette gjøres i egen regi eller av andre). Forventet energibesparelse vil bli rundt kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva. Tiltak 2 Isolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet er kun dekket av en eldre bygningspapp uten noen form for isolasjon over himlingsbordene. Under befaringen på en kald vinterdag (rundt -10 o C) ble det gjennomført termografering av himlingen fra kaldt loft, se foto og termofoto nedenfor. Uisolert himling kirkerom Termofotoene viser med all tydelig at varmetapet er stort - når kirken er varmet opp mot brukstemperatur. Samtidig som dette er en vesentlig årsak til at dagens oppvarming har for liten kapasitet til å oppnå effektiv oppvarming spesielt i kalde vinterperioder. Da denne kirken har høy vernestatus settes det sterke krav til faglige bygningsfysiske vurderinger og kvalitetsmessig utførelse for å oppnå god funksjonell løsning for å unngå fare for fuktdannelse i både isolasjon og himlingskonstruksjon. Da kirken i dag ikke gjennomfører noen form for luftfukting inne i kirkerommet og de utførte inneklimamålinger over tid viser at luftfuktigheten er lav gjennom hele fyringssesongen (stort sett i gjennomsnitt mellom 30-40% RF). Ut i fra dette skulle det være umulig å oppnå kondensering av fuktighet i luften gjennom dens vandring et isolasjonslag med stor tykkelse. Likevel for å øke sikkerhetsmargingen for unngå fuktlagring og skader i den forbindelse anbefales en isolasjon tykkelse på mellom10-15cm. Det anbefales mineralullplater av 5-7,5 cm tykkelse lagt i to lag i et fortsatt mønster (for å eliminere luftspalter og lekkasjer) ned på himlingsbordene med pappen mellom trebjelkelaget. I tillegg bør en sydd isolasjonsmatte på 3-5 cm tykkelse legges over mineralullplatene og trebjelkelag med god overlapp. Med et aktuelt himlingsareal for isolering på rundt 200 m 2 kan dette erfaringsvis utføres til en samlet kostnad mellom kr ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Dette vil gi en betydelig forventet årlig energibesparelse mellom kwh/år som utgjør en reduksjon i de årlige energikostnader opp mot kr/år ekskl. mva.. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 12

13 Tiltak 3 Oppgradering av kirkens oppvarming i kor, fremre kirkeskip og på galleri De utførte inneklimamålinger viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har for liten kapasitet i kaldere vinterperioder spesielt i kirken kor, i de fremre deler av kirkeskip og på galleri. Oppvarmingen i kirkens kor anbefales erstattet med ny energieffektiv oppvarming med overflatetemperaturer som tilfredsstiller dagens krav. Dagens eldre glatte rørovner med for høy overflatetemperatur og relativt lave effekt erstattes med nye og mer energieffektiv ribberørsovner plassert ganske tett langs yttervegger både bak og på siden av alter, se foto av rørovner eksempelvis fra Nes kirke på Romerike. I tillegg anbefales installert paneler som avgir lavtemperatur strålevarme under de faste kirkebenkene på siden av alter, se foto av to av de mest aktuelle typer strålepaneler nedenfor til høyre. Det bør installeres varmepaneler som avgir varmen med en installert effekt på mellom W/m. Denne type varmepaneler med så høy ytelse krever imidlertid en varmestyring som automatisk reduserer avgitt effekt til det halve eller lavere for å oppnå akseptable termiske forhold for de som oppholder seg der under bruk av kirkerommet. Dette vil en økning av dette viktige brukerområdet med en kapasitetsøkning fra 4 kw opptil 7 kw (rundt 29 W/m 3 ) som vil være tilstrekkelig til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i kalde vinterperioder. Ribberørsovner i kor plassert bak og på siden av alter Rørovner på gulv langs vegg bak eldre interiør Lavtemperatur strålepanel under faste benker (typea) Lavtemperatur strålepanel under faste benker (typeb) Oppvarmingen i fremre del av kirkeskipet må styrkes ved installasjon av samme type benkevarme som anbefalt i kirkens kor under alle tilgjengelige kirkebenker. Dette vil føre til en ny oppvarming med en kapasitet på rundt 4 kw i dette brukerområdet. I tillegg bør det også installeres nye ribberørsovner på gulv mellom vegg/brystning og bak siste rad av kirkebenker. Dette vil føre til en ytterligere øking av kapasiteten i dette viktige brukerområdet med totalt rundt 8 kw. Dette vil bidra til at termiske forholdene her vil bli betydelig bedre med mulighet til å oppnå ønsket brukstemperatur gjennom store deler av fyringssesongen. Oppvarmingen av kirkens galleri og orgel blir i dag indirekte varmet opp dagens benkevarme nede i kirkeskipet. På grunn av at orgelet er plassert langt bak i det relativt store og dype galleriet er langt unna å oppnå ønsket brukstemperatur for orgelet. Det er kun nærvarme til organistens hender som bidrar til den termiske komfort her. Dette fører til dårlige temperturmessige og klanglige forhold for orgelet spesielt i de kalde vinterperiodene. I den forbindelse anbefales ny oppvarming på galleriet av typen konvektorer (uten vifte) helst plassert på gulv langs yttervegger i kirkens og galleriets lengderetning, se foto av to alternative type konvektorer eller varmelister nedenfor til venstre. Konvektor med høyder fra 20 til 50cm (type 1) Konvektor med høyde fra 20 cm på gulv (type 2) Dagens strålepanel over spillebord sammen lysrør Flyttbar varmeplate som tilleggsvarme for organist LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 13

14 I tillegg til dagens varmepanel over orgelets spillbord kan det også benyttes en flyttbar varmeplate bak ryggen til organist om nødvendig. Det anbefales en varmeplate av samme type som er i bruk i Stedje kyrkje med individuell regulerbar overflatetemperatur. Utførte målinger viste at denne gir god termisk komfort til kirkens organist, se foto nederst på foregående side til høyre. Organistens erfaringer er overveiende gode. Dette er ytterligere dokumentert gjennom de målinger som ble gjort sammen med kirkens organist (se nærmere vedlegg 5 i det skriftlige beslutningsunderlaget til Stedje kyrkje). Denne anbefalte oppvarming av galleriet er primært for å oppnå akseptable termiske forhold for orgelet klanglig sett og for organisten under øving i et ellers kaldt kirkerom. Installasjon av de anbefalte varmekilder riktig plassert vil gi en samlet oppvarming på galleriet og rundt organistplassen mellom 6-7 kw. Gjennomføringen av alle ovennevnte tiltak og forbedringer av dagens oppvarming vil føre til en økt kapasitet på litt over 20 kw. Dette gjør at den tilgjengelige kapasiteten i kirken økes til rundt 40 kw med rundt 100% i forhold til i dag. Samtidig denne oppgraderingen av kirkerommets oppvarming fører til jevnere fordeling av kapasitet og oppnådd temperaturnivå mellom brukerområdene Hensiktsmessig inndeling av varmesoner er også nødvendig for å oppnå optimal brukstilpasset oppvarming i og mellom de forskjellige brukerområdene i kirken. Dette krever en viss oppgradering av dagens elektriske fordelingssystem. Dette er også nødvendig for å oppnå jevnere fordeling og nivå av ønsket temperatur i alle deler av kirken spesielt viktig er dette i kirkerommet. Dette kan også bidra til å redusere problemer med kaldras og eksempelvis blaffrende lys og irriterende sølingen av stearin på gulv og andre flater. Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Ovennevnte oppgradering av eksisterende elektriske oppvarming for bedre termiske forhold og for bedre brukstilpasset drift sammen med økt sikkerhet ferdig driftsklart vil samlet koste anslagsvis mellom kr ,- ekskl. mva.. Denne oppgraderingen vil ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming med lave hviletemperaturer og moderate brukstemperaturer gjennom store deler av fyringssesongen. Med stor fokus og bevissthet på dette vil det være mulig å redusere kjøpt elektrisk energi til kirken med kwh/år. Dette vil gi en reduksjon i de samlede energikostnader opp mot kr/år ekskl. mva.. I tilegg vil kirken få et betydelig forbedret og akseptabelt bevarings- og brukermiljø i kirken gjennom store deler av fyringssesongen. Tiltak 4 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging Oppgraderingen av kirkens elektriske oppvarming med forbedring av termisk komfort på organistplass og i prestesakristi og inndeling i hensiktsmessige varme soner er helt nødvendig for å oppnå effektiv varmestyring fremover. Et brukervennlig styringssystem må være slik at den driftsansvarlige bare trenger å ha fokus på å bestille varme til de aktuelle tider og steder som skal være i bruk. Resten skal styringssystemet ordne selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Når det gjelder oppvarmingen må den være utstyrt med en såkalt adaptiv og intelligent funksjon som lagrer og lærer av egne erfaringer over tid. Resultatet blir en optimalisering for å bestemme riktig opp- varmingstid ved varierende temperaturforhold både ute og inne i kirkebygget. Samtidig skal et slikt system kunne regulere og styre oppvarmingen og ønsket temperaturnivå i flere varmesoner. I tillegg bør et slikt styringssystem gi mulighet for en løpende kontroll og mulig regulering for oppnåelse av akseptabel luftfuktighet. Dette krever utplassering av kombinasjonsfølere for temperatur og luftfuktighet eksempelvis nær steder med verdifullt interiør og instrumenter. Videre bør viktige driftsdata om kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima lagres og enkelt presenteres i en grafisk oversikt som eksempelvis vist på øverst på neste side. Dette gir god oversikt over hvordan inneklimaet påvirkes av kirkens bruk og oppvarming til en hver tid. Styringssystemer med såkalt toveiskommunikasjon vil gi muligheten for aktiv kontroll og oppfølging både i øyeblikket og tilbake i tid. Dette vil gi muligheten til raskt å kunne foreta endringer og justeringer til forbedret drift. Ved et såkalt overordnet system (Sentral driftskontroll eller SD-anlegg) kan oppvarmingen betjenes enten lokalt fra kirkebygget eller hvor som helst via internett med dagens teknologi. I de senere år er det prøvet ut systemer for såkalt intelligent styring av oppvarming som beskrevet ovenfor i noen kirkebygg - så langt med gode resultater og erfaringer. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 14

15 Eks. - varmestyring som viser oppfølging av temperatur, luftfuktighet, energibruk og aktiviteter over tid Med ovennevnte muligheter vil oppvarming enkelt kunne bestilles gjennom de administrative verktøy som allerede er i bruk eller som bør tas i bruk. Dette vil gi enkel reservering og bestilling av aktiviteter i de enkelte kirkebygg eller lokaler, som forsøkt vist eksempelvis av skissen nedenfor. Administrativt verktøy for bestilling av bruk og oppvarming samtidig Skissen viser lokal styring av oppvarming ute i den enkelte kirke tilkoplet et sentralt administrativt dataverktøy for bestilling av ønsket bruk og aktiviteter. Denne type sammenkopling av administrativt verktøy og teknisk styring har vært i drift noen år i et par kirkelig fellesråd med gode erfaringer. Her lå forholdene allerede godt til rette med et etablert programverktøy (MS Out Look) til bruk med registrering/bestilling av aktiviteter med en operativ meldingstjeneste til ansatte og andre aktører som deltar eller har oppgaver i den forbindelse. Andre databaserte administrative verktøy (som eksempelvis Labora / Medarbeideren eller andre aktuelle) kan med fordel også kunne benyttes antagelig med noen tilpasninger. For kirkelige fellesråd med ansvaret for flere kirkebygg vil en slik kommunikasjon og samkjøring mellom administrative og tekniske system gi bedre kontroll og oversikt over hva som skjer til en hver tid. Samtidig vil bestilling av en aktivitet og ønsket tidsrom automatisk føre til oppvarming til rett tid uten noen ekstra bestilling av dette. Erfaringsvis vil dette gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster og ikke minst større trygghet for at alt blir gjennomført som planlagt. Det er også viktig å velge åpne overordnede styringssystem (med såkalt åpen protokoll ) som kan kommunisere med stort sett all automatikk av relativt nyere dato. Dette resulterer i mindre tilpasninger og utskiftinger teknisk med kostnadsmessig rimeligere resultat. I brukerområdene vil det plasseres en temperaturføler for videre kommunikasjon med systemets sentralenhet. Med dagens teknologi anbefales denne interne kommunikasjonen stort sett utført trådløst. Ingen eller redusert kabling er LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 15

16 kostnadsreduserende og gir større fleksibilitet med hensyn til riktig plassering av de trådløse følere. Dagens trådløse kommunikasjon med god signalskjerming har så langt gitt stabil og sikker drift i de kirkebygg der dette er benyttet til nå. Videre anbefales styringssystemer som gir muligheten for enkel bestilling av kommende bruk i kombinasjon med en intelligent funksjon som sikrer oppvarming til ønsket brukstemperatur til riktig tid og rett sted. Kostnaden for installasjon og ferdig driftsklart system avhenger selvsagt av bruksarealets størrelse og kompleksitet og antall tekniske systemer som skal tilknyttes. Dette vil erfaringsvis koste ferdig driftsklart med mye av den ovennevnte funksjonalitet sammen med kirkens eksisterende elektriske oppvarming koste mellom kr ekskl. mva.. Med dagens mange muligheter til kommunikasjon vil det også være aktuelt å kunne styre flere kirkebyggs oppvarming via mobiltelefon eller PC med tilgang til internett. Flere leverandører tilbyr i dag et sted eller såkalte portaler som gjør tilgangen og bruken enkel for styring og oppfølging av de aktuelle kirker og deres tekniske systemer som er tilkoplet. Dette tilbys ofte til en kostnad ved oppstart eller såkalt etableringskostnad mellom kr ekskl. mva. for de aktuelle kirkebygg avhengig av antall bygg og såkalte antall punkter som skal reguleres og styres. Eventuell etablering av samkjøring og kommunikasjon mellom reservering og bestilling av aktiviteter i kirkebyggene via organisasjonens administrative dataverktøy med videre automatisk styring av oppvarming og ventilasjon er selvsagt vanskeligere å anslå kostnadsmessig. Dette avhenger selvsagt av hvor godt dagens administrative verktøy brukes og er tilrettelagt for ovennevnte oppgaver og hvilke nødvendige tilpasninger som må gjøres for å få dette på plass. Videre er det viktig å inngå en årlig avtale om driftstilgang til portalen med support og teknisk service for at styringssystemet skal funksjonere tilfredsstillende. Dette koster rundt kr ekskl. mva. årlig pr. bygg. Erfaringsvis vil en omlegging til mer effektiv brukstilpasset oppvarming med lav hviletemperatur mellom 5-7 o C i mange av kirkerommets brukerområder redusere den årlige energibruken med rundt kwh/år. Dette vil med dagens energipriser gi en betydelig reduksjon i energikostnadene rundt kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil det oppnås betydelig bedre kontroll og oppfølging med større forståelse og innsikt hos de driftsansvarlige lokalt og sentralt for kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima. Et viktig verktøy og hjelpemiddel for videre motivasjon og inspirasjon for å nå organisasjonens målsettinger på sikt. Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak En gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak vil erfaringsmessig gi følgende forventede resultater som vist i oversikten øverst på neste side. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting hoveddør mellom kirkerom og våpenhus ,7 2 Isolering av himling mot kaldt loft over hele kirkerommet ,2 3 Oppgradering av kirkerommets elektriske oppvarming ,4 4 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,8 SAMLET for tiltak ,1 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle anbefalte forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse mellom kwh/år. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand og support vil erfaringsvis utgjøre rundt kr/år ekskl. mva.. Dette vil gi samlet et redusert CO 2 -utslipp på over 19 tonn årlig. Ved registrering i energimerkeordningen vil en ny energiattest komme noe bedre ut. Ved å gjennomføre alle anbefalte tiltak med fortsatt bruk av kirkens oppgraderte elektriske oppvarming sammen med alle anbefalte tiltak vil heve kirkens energikarakter opp fra G til F, se diagram til venstre øverst på neste side. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 16

17 Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle anbefalte tiltak med kun elektrisk oppvarming av kirken Dette er et meget godt resultat selv om resultatet hadde blitt enda bedre miljømessig, hvis energimerkeordningens beregningsgrunnlag og -forutsetninger hadde benyttet standardverdier mer tilpasset kirkens reelle lave bruk og drift. LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 17

18 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 18

19 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 19

20 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 20

21 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålt ytre bygningsmessige flater for kirken LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 21

22 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 22

23 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 23

24 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 24

25 Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming varmekilder og installert kapasitet LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 25

26 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 26

27 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 27

28 Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlagte bruk og aktivitet LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 28

29 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 29

30 LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 30

31 Vedlegg 5 Resultater fra gjennomførte målinger av kirkens inneklima over tid LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 31

32 Resultater fra gjennomførte målinger av kirkens inneklima over tid Gjennomført måleopplegg og -periode For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold ble det satt i gang kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet i de mest representative brukerområder i kirkerommet som i kor- og alterområde, i benkeområdet nede i kirkeskip og på galleri nær organistplass. Samtidig ble de ytre værforholdene ute målt på kirkens fasade mot nord (for minst mulig påvirkning av sol). Tilført samlet elektrisk effekt ble også målt på kirkens hovedtilførsel. Dette ble utført av noen enkeltstående dataloggere med registrering av en måleverdi hvert 5-10 minutt. Plasseringen for noen av dataloggerne er vist eksempelvis på fotoene nedenfor. I alterringen i kirkens kor Bak benkerygg i skip På organistplass galleri Hovedinntak el-fordeling Målingene ble gjennomført på vinteren i 2013 fra 15/1 til 12/3. Resultatene fra disse målingene er presentert i et diagram for bedre å se hvordan det termiske inneklimaet påvirkes og forandrer seg i takt med de ytre klimatiske forhold og kirkens oppvarming, se diagrammet nedenfor. Diagrammet viser målt relativ luftfuktighet i det øverste kurvesettet med verdiskalaen til høyre. Kurvesettet nedenfor viser målt lufttemperatur med verdiskalaen til venstre for kirkerommets forskjellige brukerområder, mens den nederste kurven viser temperaturen ute (blå kurve). Samlet tilførsel av elektrisk kraft for kirken er vist av den nederste kurven (brungrønn). LeikangerKrk-AnbefalingEMdrift 32