Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Fjærland kyrkje

Transkript

1 Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Fjærland kyrkje Oktober 2013

2 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3 Foranledning og hensikt 4 Kirkens bruk og drift i dag 4 Kirkens tekniske tilstand 5 Bygningsmessig 5 Kirkens oppvarming 5 Det elektriske anlegget 6 Kirkens bruk og energibruk 6 Aktiviteter og bruk av kirken 6 Kirkens elektriske energibruk 6 Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø 7 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader 7 Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen 8 Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand 8 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming 9 Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø 9 Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere 9 Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift 10 Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig 10 Forslag til forbedringer og tiltak 10 Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt noen vinduer og ytterdører 10 Tiltak 2 Oppgradering til mer energieffektiv og kvalitativ fasadebelysning 11 Tiltak 3 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektriskoppgradert oppvarming 12 Tiltak 4 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging 15 Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak 17 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum 18 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålte ytre bygningsmessige flater for kirke 20 Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming varmekilder og installert kapasitet 24 Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlaget bruk og aktivitet 27 Side Denne anbefalingen er basert på gjennomførte befaringer og målinger av termisk inneklima og energibruk som er utarbeidet i samarbeid med Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd representert ved kirkens drifts- og vedlikeholdsansvarlige. Miljø & RessursDrift er engasjert med ansvar for faglig innhold og har utarbeidet denne skriftlige tiltaksplan og beslutningsunderlag med faglig råd og anbefalinger. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 2

3 Oppsummering med anbefaling Fjærland kyrkje har jevnlig vært gjennom bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig. Det er gjennomført en grundig kartlegging av dagens tekniske tilstand og drift i kirken. Dagens situasjon Utførte inneklimatiske målinger over tid bekrefter erfaringene med at det er vanskelig å opprettholde tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kalde vinterperioder spesielt fremre del av kirkerommet. Dette skyldes at kirkens eldre oppvarming har begrenset kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset drift i kalde vinterperioder. Kirkens oppvarming utføres stort sett på et jevnt høyt temperaturnivå mellom o C gjennom hele fyringssesongen. Dette fører til lav luftfuktighet i kaldere vinterperioder med dårlig bevaringsmiljø og en rekke påviste tørkeskader på kirkens bygning og verdifulle interiør. Kirken blir varmet opp kun direkte elektrisk - hvilket er lite miljø- og ressursmessig riktig i dag og for fremtiden. De siste års energibruk har i gjennomsnitt ligget rundt kwh/år lik 120 kwh/m 2 år som er lavt til middelshøyt sammenlignet for samme type kirker og samme bruksmønster. Kirkens øvrige elektriske anlegg er stort sett av nyere dato. Anbefalte forbedringer og tiltak Det anbefales først gjennomføring av mindre bygningsmessige forbedringer som tetting av påviste utettheter rundt noen vinduer i kirkerommet og dører i både hoved- og sideinnganger. Det anbefales også full oppgradering av dagens fasadebelysning, som er mer energieffektiv og som vil gi betydelig bedre lysgjengivelse av kirkens fasade og detaljer enn i dag. De større investeringsmessig krevende tiltak er behovet for omlegging til mer miljøriktig oppvarming med bruk av større andel fornybar energi. Installasjon av et mer sentralisert system for luft-luft varmepumpe som dekker kirkens hovedkapasitet supplert med eksisterende elektriske oppvarming vil gi grunnlaget for en effektiv brukstilpasset drift som mangler i dag. I den forbindelse er det utført grundig beregninger av samlet nødvendig kapasitet for at dette kan la seg gjennomføre effektivt fremover. Dette er en meget viktig forutsetning for å oppnå et termisk akseptabelt inneklima - når kirken er i bruk - og lave hviletemperaturer og godt bevaringsmiljø for kirkens bygning, verdifullt interiør og orgel spesielt i kalde vinterperioder. Samtidig må kirken også utstyres med et brukervennlig system for varmestyring for å kunne gjennomføre denne viktige brukstilpassede drift helt automatisk. Følgende forbedringer og tiltak er nærmere vurdert og anbefalt gjennomført, se oversikten nedenfor. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Tetting av bygningsmessige utettheter ved vinduer/ytterdører ,5 2 Oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning ,5 3 System for luft-luft varmepumpe sammen med el.-oppvarming ,0 4 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,0 SAMLET for tiltak ,0 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov på kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. ut i fra dagens energipriser. Dette baserer seg på en forventet årlig energibesparelse på mellom kwh/år og som representerer videre i et redusert CO 2 -utslipp på nesten 8 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom kr/år ekskl. mva.. Med registrering i dagens energimerkeordning for bygg vil dette resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter fra D til B. Videre vil kirkens oppvarmingskarakter skifte farge fra rødt til gult gjennom omlegging av oppvarmingen fra 100 % elektrisk energi til bruk av rundt 45% miljøriktig fornybar energi. En fremtidig energiattest vil dermed være et viktig bevis på at kirken er og drives miljøriktig. I tillegg vil det oppnås gode forhold for både bevaring av kirkens bygning og av verdifullt interiør - samtidig som det oppnås termisk akseptable forhold for brukere og ansatte. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 3

4 Foranledning og hensikt Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd har gjennom flere år gjennomført bygningsmessig vedlikehold av Fjærland kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og oppvarming. Kirken har vernestatus og er et lokalt og viktig kulturminne med stort behov for mer miljøriktig bruk og drift fremover. For å tilrettelegge for bedre energieffektiv og miljøriktig drift er det gjennomført en nærmere kartlegging av kirkens tekniske tilstand og drift. Det er blant annet utført kontinuerlig målinger av oppvarming og termisk inneklima i de viktigste brukerområder over en to måneders tid i fyringssesongen. Videre er det samlet inn opplysninger om kirkens bruk og energibruk (fra kirkens driftsansvarlige). Sammen med befaringer og resultatene fra de gjennomførte målinger er det utarbeidet et skriftlig beslutningsunderlag eller en såkalt tiltaksplan. Denne vil gi anbefalinger om aktuelle utbedringer og tiltak som vil gi betydelige forbedringer av kirkens drift energi- og miljømessig. For å oppnå gode og forventede resultater med gjennomføring av de fleste anbefalte fysiske tiltak stilles det like stor vekt på kirkepersonalets kompetanse og innsats under den fremtidige drift. Medvirkning fra kirkens menighet og brukere til å vise større fleksibilitet og vilje til å endre og legge om bruken i denne kirken spesielt i de kaldeste vinterperioder er også meget avgjørende. Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. Kirkens bruk og drift i dag Fjærland kyrkje ble oppført i 1861 med rundt 300 sitteplasser i kirkerommet i dag. Kirkens sideskip ble påbygd i Kirken har vernestatus - såkalt listeført etter Altertavle, prekestol og døpefont er fra Kirken har et pipeorgel (med mekanisk traktur og registratur) med 14 stemmer levert i 1976 av H.J. Jørgensen. De øvrige rom består av stort sakristi og hovedinngang i kirkens våpenhus. Kirkerom med kor og sideskip Kirkens kor og altertavle Kirkens sakristi Ut i fra tilgjengelige plantegninger og innvendige kontrollmålinger er kirkens samlede bruksareal fastlagt til 408 m 2, hvor 366 m 2 er oppvarmet. Kirkens netto oppvarmede volum (ekskl. tårnrom og kaldt loft) utgjør til sammen rundt m 3, hvor m 3 er oppvarmet, se oversikt over fastlagt bruksareal og netto volum samlet og fordelt på kirkens viktigste brukerområder i vedlegg 1. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 4

5 Kirkens tekniske tilstand Bygningsmessig fremstår kirken energimessig på det normale for denne type bygning og alder med relativt dårlig til ingen isolasjon i skrå himling/tak og yttervegger med vinduer stort sett av 2 lags vanlig glass, se foto nedenfor. Kirkens gulv ligger over en lav krypkjeller som antagelig er uisolert, se foto til høyre nedenfor. Det er i etterkant gjennomført oppmåling av alle ytre flater, som er benyttet ved nærmere fastlegging av kirkebyggets samlede energibruk, se vedlegg 2. Øvre/nedre skråtak kirkerom 2-lags glass - vindu kirkerom Ytterdør i hovedinngang Uisolert gulv mot krypkjeller Det ble observert og påvist en del utettheter og betydelige luftlekkasjer rundt de fleste dører til både hoved- og sideinnganger, se foto ovenfor av ytterdør i hovedinngang. Dette gir betydelige varmetap i kaldere vinterperioder og gjennom hele fyringssesongen ved relativt høye temperaturer inne i kirkens oppvarmede bruksareal. Kirkens oppvarming besørges kun elektrisk. Midtre deler av kirkens kor er ikke utstyrt med varmekilder, mens korets side områder både mot nord og syd blir varmet opp av en kombinasjon av eldre panelovn på innervegg og eldre rørovn på gulv under vindu, se foto nedenfor. Videre besørges oppvarming av eldre rørovner plassert under stort sett annen hver faste benk i kirkens skip, se foto nedenfor til venstre. Kor og alterområdet blir varmet opp i en kombinasjon med rørovner under benker langs vegger og eldre panelovner bak alter, se foto nedenfor. Eldre rørovner i kirkeskip Panelovner sideområde kor Panelovn på gallerirekkverk Panelovn i sakristi/kjøkken Kirkens galleri får tilført varme fra benkeområdet nede i kirkeskipet, samtidig som organistplassen blir er utstyrt med nærvarme via en eldre panelovn plassert på gallerirekkverk, se foto ovenfor. Sakristi/kjøkken og lagerrom (tidligere prestesakristi) blir også varmet opp av eldre elektriske panelovner på vegg under vinduer,se foto ovenfor til høyre. Temperaturen i kirkerommet blir regulert av i en kombinasjon av manuell og enkel automatisk varmestyringen. Kirken har en samlet fast installert effekt på 30 kw lik 83 W/m 2 eller 19 W/m 3 som må karakteriseres som relativt lavt ut i fra kirkens bygningsmessige forhold og relativt dårlige varmeisoleringsgrad. Spesielt er kapasiteten dårlig i kirkeskipet med 76 W/m 2 eller 16 W/m 3 hvor det erfaringsvis er vanskelig å opprettholde ønsket brukstemperatur og langt mindre heve temperaturen til ønsket nivå. Dette er årsaken til at er vanskelig å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i kalde vinterperioder. Derimot er kapasiteten i kirkens kor og sakristi og kjøkken tilstrekkelig til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming gjennom hele fyringssesongen. Normalt gjennomføres det oppvarming av sakristiet med jevn temperatur på et middels høyt nivå (rundt 15 o C). FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 5

6 Det elektriske anlegget i kirken med hovedinntak og -fordeling er plassert i kombinert teknisk rom og lagerrom i våpenhus. Hovedfordelingen består i stor grad av utstyr og komponenter av nyere dato, se foto nedenfor til venstre. De elektriske hovedsikringer og bryter er på 3x160A av nyere dato, se foto nedenfor.. Kirken har også en liten elektrisk underfordeling på galleri med utstyr og komponenter av nyere dato. Under KA s kirkekontrollen i 2009/10 ble under en grundig visuell inspeksjon og termografering på vist en del mindre feil og mangler i kirkens elektriske anlegg som ble anbefalt utbedret. Hvis dette fortsatt ikke er utbedret bør dette gjennomføres så raskt som mulig. Resultatene er skriftlig samlet i en rapport som er tilgjengelig i KAs kirkebyggdatabase. Elektrisk hovedfordeling Elektrisk hovedbryter/-sikring Belysning i kirkerommet Eldre fasadebelysning Kirkerommets belysning besørges av lysekroner under himling og med lampetter på vegger med stort sett glødelamper, se foto ovenfor. De øvrige rom og lokaler har også glødelampebelysning i tak og på vegg. Lyset blir slått av og på manuelt. Kirken har fasadebelysning basert på i en kombinasjon av nyere og eldre dato som styres automatisk etter lysnivået ute med såkalt fotocelle, se foto av eldre armatur for fasadebelysning ovenfor til høyre.. Kirkens bruk og energibruk Aktiviteter og bruk av kirken ble innhentet under befaringer og i samtaler med kirkens driftsansvarlige. Det gjennomføres i gjennomsnitt aktiviteter rundt 1 gang annenhver uke med en samlet brukstid på rundt 1 time ukentlig. Ut i fra dette synes muligheten for en omlegging til mer brukstilpasset oppvarming å være så absolutt tilstede. Det er gudstjenester og begravelser og konserter som er de aktiviteter som legger mest beslag på kirkens bruk i den kaldere årstid. Det foregår også en del vielser, men disse foregår stort sett i løpet av sommeren. Kirkens elektriske energibruk er for årene fra 2009 og frem til 2011 innhentet fra Sognekraft AS som nettoperatør. Det er videre gjennomført en såkalt graddagskorrigering eller normalisering av den årlige energibruken for å kunne gjennomføre en direkte og riktig sammenligning mellom kalde og varme år. Dette gir følgende oversikt over kirkens energibruk, se diagrammet nedenfor. Samlet netto energibruk for Fjærland kyrkje for årene FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 6

7 Normalisert energibruk er betydelig høyere enn avregnet energibruk, fordi årene 2009 og 2011 var vært vesentlig varmere, mens år 2010 var kaldere enn det som statistisk er normalt. Diagrammet viser også at det har skjedd en reduksjon i disse årene. Årsaken til dette er noe uklar, men kan muligens skyldes mindre aktivitet eller mer påpasselighet gjennomføring av mer brukstilpasset oppvarming. Samlet gjennomsnittlig energibruk for disse årene utgjør kwh/år lik 120 kwh/m 2 år eller 26 kwh/m 3 år for kirken. Dette må karakteriseres som lavt til middels høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens elektriske abonnement og energipriser (rundt 0,90 kr/kwh ekskl. avgifter) utgjør de årlige energipriser på rundt kr. ekskl. mva.. Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold er det utført kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet ute og i de mest representative brukerområdene som i kirkens kor, både fremme og bak i kirkeskip og på galleri. I tillegg ble tilført elektrisk energi registrert. Målingene ble gjennomført om vinteren inneværende år fra medio januar til medio mars. Resultatene fra disse målingene er presentert grafisk for bedre å kunne vise hvordan kirkens oppvarming påvirker det termiske inneklimaet i kirkerommet under varierende ytre klimatiske forhold gjennom hele måleperioden, se diagrammet nedenfor. Resultater presentert for hele måleperioden utført fra 14/1 til 11/3 (i 2013) Diagrammet viser at det gjennomføres stort sett konstant oppvarming ved relativt jevn temperatur i lengre perioder både når kirken er i bruk eller ikke, se horisontale kurvebeltet plassert midt i diagrammet ovenfor. Temperaturen i de fleste brukerområder i kirkerommet lå mellom o C gjennom store deler av måleperioden. Diagrammet viser også at den relative luftfuktigheten inne i kirkerommet varierer i takt med de ytre værforhold. I kaldere perioder med lavere fuktighet i luften ute synker også luftfuktigheten inne. I den kaldeste perioden under -10 o C ute i første fase av måleperioden sank luftfuktigheten inne i kirkerommet ned mot og i enkelte steder noe under 20% RF. Dette viser at konstant oppvarming ved relativt høye temperaturer fører unødvendig lav luftfuktighet spesielt i de kaldere vinterperioder. Dette har uheldig og lite akseptabelt miljø for bevaring av kirkens interiør, orgel og kirkekunst. Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader Ut i fra de målinger som er gjennomført er det opplagt at kirkens oppvarming gjennomføres på et høyere temperaturnivå enn ønskelig. Under befaringene ble det påvist visuelt en rekke tørkeskader på bygning og verdifullt interiør, se eksempler på dette av foto på neste side. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 7

8 Sprekker - øvre del altertavle Sprekk i prekestol Sprekker i alterring Sprekker i søyle til galleri De påviste tørkeskader skyldes stort sett dagens og tidligere tiders oppvarming med for høye temperaturer spesielt i de kaldere perioder om vinteren med lav luftfuktighet inne i kirkerommet som resultat. Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen Under måleperioden har det vært gjennomført konstant oppvarming med stort sett jevn temperatur med mindre variasjoner mellom brukerområdene og over tid. I den forbindelse har det vært interessant å få kartlagt å se hvordan oppvarmingen og reguleringen av ønsket temperatur funksjonerer i en meget kald vinterperiode, se resultatet i diagrammet nedenfor. Diagrammet viser oppvarming og temperaturforhold i en kald vinterperiode Diagrammet viser at det er en forskjell i temperaturnivå i kirkerommet. De høyeste temperaturene ble målt nede i kirkerommets benkeområde, mens temperaturen var noe lavere i kirkens kor og sideskip syd. Videre viser diagrammet at oppvarmingen har kapasitet til å heve temperaturen i noen grad ved temperaturer ute ned mot 15 o C. Riktignok skjer dette relativt langsomt. Målingene viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har relativt god kapasitet til opprettholde jevn temperatur, men har nok noe begrenset kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i de kalde vinterperioder. Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand For noen år siden ble ordningen med energimerking av bygg innført med krav om at alle bygninger over 1000 m 2 skal ha registrert gyldig energiattest. Det er byggeiers eller byggforvalters ansvar for at dette er utført og er i orden. Kirkebygg var i utgangspunkt fritatt fra denne ordningen, men på grunn av innskjerping av reglene (fra EU) i den senere tid, omfatter også ordningen i dag alle kirkebygg. Kirker med vernestatus er foreløpig fritatt fra denne obligatoriske og landsomfattende ordningen. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 8

9 I forbindelse med kartleggingen av kirkens energi- og inneklimamessige tilstand i dag er alle viktige innsamlede data lagt inn i det anerkjente energiberegningsprogrammet Simien. Dette benyttes i første omgang til å fastlegge godheten av de innsamlede data og benyttede beregningsforutsetninger kontrollert opp mot kirkens virkelige energibruk. Godt samsvar mellom beregnet og virkelig energibruk er dermed en viktig forut- setning og et godt grunnlag til å foreta riktige beregninger av forventede energibesparelser for de aktuelle forbedringer og tiltak som blir foreslått og som skal vurderes nærmere. Denne aktuelle beregningsfilen for kirkens energi- og inne- klimatiske tilstand i dag med noen automatiske tilpasninger (utført av beregningsprogrammet) for standardiserte behov for oppvarming, ventilasjon, belysning, varmtvann og annet elektrisk utstyr i samsvar med dagens byggeforskrifter kan dermed benyttes direkte til registrering i energimerkeordningen. Basert på disse data i denne beregningsfilen blir det fastlagt en energi- og oppvarmingskarakter for kirkebygget. Med dette som utgangspunkt kan det registreres og skrives ut en gyldig energiattest for det aktuelle bygget. Denne vil også inneholde en litt summarisk oversikt med alle beregningsdata og forutsetninger sammen med alle aktuelle forbedringer og tiltak som bør vurderes nærmere. Denne beregningen for kirken viser i utgangspunkt for høy energibruk på grunn av faste standardiserte forutsetninger som energimerkesystemets benytter for at det dette skal være mest mulig sammenlignbart med dagens byggeforskrifter. Med disse forutsetninger vil kirken få energikarakteren D som er god i forhold til bygg av eldre dato og som ikke er blitt nevneverdig oppgradert, se diagram fra utført beregning på foregående side. Diagrammet viser også at byggets energikarakter blir plassert helt til venstre på grunn av at oppvarmingen skjer kun med elektrisk energi (100% andel av fossil/elektrisk energi). Miljømessig er det selvsagt ønskelig at størst mulig andel av oppvarmingen i kirkebygget skjer gjennom mindre bruk av høyverdig elektrisk energi med større andel av miljøriktig energi (som eksempelvis utnyttelse av gratisvarme fra blant annet solenergi enten direkte eller indirekte fra jord, berg, vann etc.). Det er senere vist hvordan de foreslåtte og anbefalte tiltak påvirker kirkens energi- og oppvarmingskarakter i en mer miljøriktig retning. Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming For å oppnå best mulig energieffektiv og miljøriktig drift av kirken legges det opp til en enda bedre brukstilpasset oppvarming og med gjennomføring av lavere hviletemperatur enn dagens oppvarmingsregime. Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø I følge riksantikvarens anbefalinger ivaretas god og akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning ved en jevn relativ luftfuktighet som bør ligge rundt 50% RF. Store deler av fyringssesongen bør den gjennomsnittlige relative luftfuktighet ikke ligge under 40% RF. På kalde vinterdager ned mot -10 o C og -15 o C må derfor hviletemperaturen inne senkes ned under 10 o C og gjerne ytterligere ned mot 5 o C for å ivareta en akseptabel høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. Dette er også viktig for å oppnå akseptable funksjonelle forhold ved både bruk og bevaring av kirkens orgel. Senere års undersøkelser av flere typer orgler viser stor stabilitet både klanglig og funksjonelt under varierende temperaturforhold. Det anbefales imidlertid at oppvarmingen må settes på så tidlig at orglet er gjennomvarmt med små temperaturforskjeller mellom orgelets seksjoner, når det tas i bruk. For denne kirken som er i bruk en gang annenhver uke i gjennomsnitt vil disse forutsetninger allerede være tilstede. Likevel er det viktig at periodene mellom bruk av kirken blir så lange som mulige med lave hviletemperaturer for å oppnå akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere I utgangspunkt må det legges opp til gode termiske forhold for kirkens brukere. Det oppnås ved å tilføre og fordele varmen best mulig utover i de enkelte brukerområder. Riktig bruk av nærvarme som FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 9

10 gir god varme til de mer perifere deler av menneskekroppen (som til føtter og hender) resulterer i opplevd termisk komfort. Ønsket brukstemperatur eller opplevd temperatur (såkalt operativ temperatur eller globetemperatur på fagspråket) som også tar hensyn til varmestråling fra nærliggende varmekilder og til kalde flater bør ligge rundt o C - spesielt viktig ved gulvnivå. Det er ingen ulempe at temperaturen er noe lavere lenger opp mot hodehøyde. Erfaringsvis vil ofte en lufttemperatur på 2-3 o C lavere enn opplevd temperatur være termisk akseptabelt. En lavere lufttemperatur inne under normal bruk av kirkerommet vil også bidra til bedre bevaringsmiljø. Fordelingen av varmen vil skje i en kombinasjon av lavtemperatur strålevarme nær brukerne og generell effektiv oppvarming for mer effektiv fordeling av varmen i de mer åpne deler av kirkerommet. Det bør legges opp til en brukstemperatur i utgangspunkt på rundt 20 o C, som kan tilpasses den enkelte type aktivitet og senkes om mulig etter hvert. Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift Gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming krever at det installeres tilstrekkelig kapasitet for å varme opp fra lav hviletemperatur til ønsket brukstemperatur relativt raskt også i kalde vinterperioder. De gjennomførte målinger viser dog at denne kirkens oppvarming har kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i store deler av fyringssesongen. Imidlertid har nok kirken noe begrenset kapasitet i meget kalde vinterperioder. På grunn av kirkens middels tunge bygningskonstruksjon med eksisterende isolasjonsgrad kreves erfaringsvis en tilgjengelig effekt på mellom W/m 3 for alle brukerområder i kirkerommet for å gjennomføre brukstilpasset oppvarming gjennom stort sett hele fyringssesongen ut i fra lokale ytre klimatiske forhold. Derimot i kirkens øvrige lokaler med normale takhøyder vil det være tilstrekkelig med W/m 2 oppvarmet areal. Den endelige fastleggelse av økningen i varmeeffekt er avhengig hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Utstrakt bruk av nærvarme på riktig måte vil bidra til å redusere behovet for økt installert effekt i noen grad. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. I tillegg vil det ofte være betydelige begrensninger med hensyn til utplassering og antall varmekilder i denne kirken sett ut i fra et rent bevaringsmessig og estetisk synspunkt. Dette vil også være bestemmende for valg av den endelige tekniske og funksjonelle oppvarmingsløsning. Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig For gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming kreves installasjon og drift av et brukervennlig system for varmestyring. Dette må være av typen hvor kirkens driftsansvarlig enkelt kan programmere inn tidspunkter og brukstid for kommende aktiviteter. Resten ordner styringsautomatikken selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Systemet bør også gi muligheten for aktiv oppfølging av kirkens energibruk og inneklima i øyeblikket og hvordan dette har vært i den senere tid. Forslag til forbedringer og tiltak Ovennevnte forutsetninger og forhold for oppnåelse av en energieffektiv og miljøriktig drift av kirken er lagt til grunn for følgende forslag til nødvendige forbedringer og tiltak. Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt noen vinduer og ytterdører Det ble påvist en del utettheter rundt noen vinduer og dører i hoved- og sideinnganger til kirkerom og til sakristier, foto nedenfor og termofoto på neste side. Ytterdør hovedinngang i våpenhus Detalj utetthet øvre del av ytterdør i hovedinngang Utettheter i ytterdør i sideinngang mot vest Utettheter i ytterdør i sideinngang mot syd FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 10

11 Hoveddør mellom kirkerom/våpenhus Utettheter påvist rundt vindu sideskip Dørblad og karmer ettersees og eventuelt justeres før montering av solide tetningslister. Lister rundt vinduer med påviste utettheter demonteres og hulrom mellom karm og vegg tettes med mineralull og eventuelt fugemasse. Eksisterende listverk monteres forsiktig på igjen. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Forventet energibesparelse vil bli rundt kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva. Tiltak 2 Oppgradering til mer energieffektiv og kvalitativ fasadebelysning Eksisterende fasadebelysning består av en kombinasjon av nyere og eldre armaturer med damplamper med høytrykksnatrium, se foto nedenfor. Damplamper med høytrykksnatrium er energieffektive, men gir dessverre et gulaktig og en relativt dårlig kvalitetsmessig gjengivelse av kirkens spesielle fasade og detaljer. Kirkens fasadebelysning består av et nyere og 3 eldre armaturer, se foto nedenfor til venstre. Under tidligere gjennomførte Kirkens fasadebelysning - lyskastere m/ høytrykksnatrium Dagens belysning gir dårlig gjengivelse av kirkens fasade kirke- kontroll i 2009/10 ble det påvist mindre feil og mangler i forhold til gjeldende krav til el- sikkerhet og vedlikeholdsmessig standard. Derfor bør det på sikt vurderes utskifting til en nyere fasadebelysning enten basert på metalhalogen damplamper eller Led-dioder, se foto med eksempler på aktuelle typer lyskaster nedenfor til høyre. Dagens nyere lyskaster Dagens eldre lyskaster Ny lyskaster m/metallhalogen Ny lyskaster med leddiode Nye lyskaster med nyere og riktig utformet optikk for belysningsoppgaven og med energieffektivt forkoplingsutstyr vil også bidra til lavere bruk av elektrisk energi med bedre opplyst fasade enn i dag. Det må riktignok velges lyskilder som avgir en akseptabel fargetemperatur (lik 3000 o K). Da disse typer lyskastere har større lysspredning bør stort sett alle kirkens fasader bli godt belyst med bruk av 3-4 lyskastere. Dette vil kunne oppnås ved en samlet ytelse på mellom W som er lavere sammenlignet mot dagens lyskaster på mellom W. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 11

12 Spesielt har det vært en voldsom teknologisk utvikling av belysningen med bruk av led de siste årene. Dette vil ikke bli mindre de nærmeste årene fremover. Prismessig er armaturer med metallhalogen lamper noe rimeligere enn led, når det gjelder de aktuelle typer lyskastere for fasadebelysning. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres ferdig driftsklart til en samlet kostnad på mellom kr ,- ekskl. mva. avhengig av omfang og hvilke belysningsteknikk som blir valgt. Den forventede energibesparelsen vil ligge mellom kwh/år rundt kr/år ekskl. mva.. Tiltak 3 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektrisk oppgradert oppvarming Det er fullt mulig å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming gjennom store deler av fyringssesongen, da de fleste av kirkens brukerområder har tilstrekkelig kapasitet til dette. Likevel gjennomføres det kontinuerlig oppvarming ved relativt høy innetemperatur i hele kirkerommet. Riktignok viser de utførte inneklimamålinger at dagens oppvarming har begrenset kapasitet til å gjennomføre dette i kaldere vinterperioder. Kapasiteten til oppvarmingen av kirkerommet må derfor økes noe. Dette avhenger likevel av hvor effektivt varmen kan avgis til de aktuelle brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. Ut i fra kirkens klimatiske beliggenhet og de bygningsmessige forhold energiteknisk bør kirkens oppvarming ha en samlet kapasitet mellom kw lik W/m 3 for hele kirken. I utgangspunkt vil dette kunne gjennomføres ved å installere en mer miljømessig riktig grunnvarme sammen med eksisterende elektriske oppvarming. Ut i fra kirkens geografiske plassering med et mildere kystklima og moderate kalde vinterperioder (sjelden ned mot og under -10 o C ute) er det muligheter til å utnytte gratisenergien i uteluft ved bruk av systemer med varmepumpe. Kirken har imidlertid vernestatus som setter større krav til valg av systemløsninger og utforming ut i fra bevaringsmessige og estetiske hensyn. Mer sentralisert system med luft-luft varmepumper i kombinasjon med dagens elektriske oppvarming. Det legges også opp til mest mulig drift av systemet med luft-luft varmepumper både for å dekke oppvarmingen ved hviletemperatur og opp til brukstemperatur så langt det lar seg gjøre. Dette for å redusere kostnadene til kjøp av dyr elektrisk energi. Dette vil også være mest miljø- og ressursmessig riktig i dag og for fremtiden. Da systemet for luft-luft varmepumper får redusert yteevne ved lavere temperaturer ute, må eksisterende elektriske oppvarming koples inn etter behov. Denne skal imidlertid stort sett benyttes som tilleggsvarme i kirkerommet sammen med nye installerte konvektorer tilknyttet varmepumpesystemet i kalde vinterperioder. Systemet for luft-luft varmepumpe bør yte rundt 40-50% av nødvendig effektbehov i kalde vinterperioder og dekke rundt % av kirkens energibruk til oppvarming. En slik systemløsning vil utnytte en god del gratisenergi fra luften ute erfaringsvis rundt 3 ganger mer enn den tilførte elektriske energien til drift (såkalt årlige effektfaktor pår rundt 3). Dette vil gi betydelig besparelser i dyr elektrisk energi til oppvarming. Basert på driftserfaringene til nå og forutsetningen for at systemene med luft-luft varmepumpe skal levere grunnvarmen (opprettholde en hviletemperatur ned under eller rundt 10 o C) må den samlede kapasitet være rundt kw ved -10 o C. Dette tilsier en installasjon av denne type system med en samlet nominell kapasitet mellom kw (ved +6 o C), da luft-luft varmepumper får redusert kapasiteten med rundt det halve i meget kalde vinterperioder. Av estetiske og arkitektoniske grunner anbefales konvektorer plassert langs yttervegger på gulv. Eksempel på aktuelle typer konvektorer er vist på foto og skisse nedenfor. Konvektor stående på gulv som blåser behandlet luft kun ut på topp Konvektor stående på gulv eller alternativt på vegg Konvektor som blåser luft ut både nede og oppe FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 12

13 Den ene typen konvektor suger inn luft fra kirkerommet ved gulv og blåser behandlet luft ut på topp, se foto til venstre på foregående side. Den andre typen konvektor gir mulighet for styring av utblåst behandlet luft dit det er behov for den og på en slik måte at dette gir et akseptabelt inneklima for både kirkens brukere og interiør riktig innstilt, se foto og skisse ovenfor. De viste konvektorer ovenfor er av samme type som nylig er blitt godkjent av riksantikvaren for omtrent samme type system for luft-luft varmepumpe for en kirke med samme vernestatus. Det anbefales primært konvektorer plassert innvendig langs yttervegger (blant annet for å redusere kaldras eller kald trekk). Det bør derfor installeres til sammen 4-5 konvektorer med en nominell kapasitet på mellom 6-8 kw (ved +6 o C) hver på hensiktsmessige steder i kirkerommet. Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet og rørsystem utenfor kirken bør utføres slik at ingen teknisk utrustning skal være direkte synlige ute i kirkens umiddelbare nærhet. Det synes derfor mest hensiktsmessig å plassere dette systemets utstyr godt skjermet og minst mulig synlig fra kirkens hovedinngang. Det er tidligere gitt godkjennelse for en lignende løsning (av Riksantikvaren for Nes kirke på Romerike) med plassering av varmepumpessystemets sentralenhet bygget inn og skjermet et stykke unna kirkens fasade, men dog synlig fra kirkens hovedinngang som eksempelvis vist av skissene nedenfor Varmepumpesystemets (VP) utedel innbygget og skjermet Innbygget VP s utedel sett fra hovedinngang Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet vil bestå enten av en såkalt utedel eller to sammenkoplet (som erfaringsvis er avhengig av type og fabrikat). Disse må plasseres horisontalt på et godt fundamentert underlag med god avstand mellom deres underside og til terrengnivå på grunn av effektiv bortdrenering av vann og isdannelse under drift i løpet av fyringssesongen, se skisse med eksempelvis angitte fysiske dimensjoner, vekt og forskjellige funksjonelle krav til venstre nedenfor. Fundament og nødvendig understøttelse av utedel for aktuelt system for luft-luft varmepumpe Foreslått innbygging og skjerming av luft-luft varmepumpesystemets utedel Varmepumpesystemenes utedeler ferdig installert vil bli mellom 1,0-2,0 meter høye med et mer visuelt industrielt uttrykk. Ved en plassering relativt nær kirkens fasade er det behov for en innbygging og utvendig skjerming av disse enhetene for å oppnå mer estetiske og arkitektoniske akseptable forhold. Under selve utformingen av denne nødvendige bygningsmessige skjerming må det i tillegg til de arkitektoniske tilpasninger tas hensyn til tekniske og funksjonelle krav for å sikre gode driftsforhold for FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 13

14 det tekniske utstyret med god tilkomst for løpende service og vedlikehold. Blant annet er det store luftmengder som blir behandlet i sentralenheten gjennom innsug og utblåsning som skal skje gjennom og via en slik innbygging eller skjerming. Derfor må det være tilstrekkelig med luftåpninger i denne type skjerming for å gi gode driftsforhold for sentralenhetene og for å unngå unødvendig luftstøy, se skisse til høyre på foregående side. Samkjøring og videre bruk av kirkens eksisterende eldre elektriske oppvarming som er i god funksjonell stand, vil det være aktuelt å benytte (som tilleggsvarme) en stund til før det er behov for utskifting. Riktignok er de eldre rørovnene i kirkerommet meget robuste varmekilder med normalt lang teknisk levetid. På grunn av for høy målt overflatetemperatur under drift anbefales bør det monteres berøringsbeskyttelse rundt alle rørovner i kirkens benkeområde. Målt høy overflatetemperatur på rørovn Beskyttelsesgitter rundt hele rørovnen Delvis beskyttelse Det er flere aktuelle typer berøringsbeskyttelse på markedet, se noen eksempler vist av foto ovenfor til høyre. Med utgangspunkt i eksisterende ovner må det monteres berøringsbeskyttelse for rundt meter rørovner. Panelovn i sidekor Panelovn i sakristi Videre viser den utførte stikkontroll med termografering at noen av kirkens eldre panelovner har enkelte punkter og mindre områder med høy overflatetemperatur, som vist av termofotoene ovenfor. Derfor anbefales de fleste panelovner skiftet ut til en nyere type panelovn eller konvektor med bedre fordeling av varme og større energieffektivitet. Hensiktsmessig inndeling av varmesoner er også nødvendig for å oppnå optimal brukstilpasset oppvarming i og mellom de forskjellige brukerområdene i kirken. Dette krever en viss oppgradering av dagens elektriske fordelingssystem. Dette er også nødvendig for å oppnå jevnere fordeling og nivå av ønsket temperatur i alle deler av kirken spesielt viktig er dette i kirkerommet. Dette kan også bidra til å redusere problemer med kaldras og eksempelvis blaffrende lys og irriterende sølingen av stearin på gulv og andre flater. Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Det anbefales installasjon av ny oppvarming med ferdig driftsklart system for luft-luft varmepumpe i sammen med oppgradering av eksisterende elektriske oppvarming som samlet vil koste i dagens marked mellom kr ,- ekskl. mva.. For å kunne gjennomføre en effektiv brukstilpasset oppvarming skal kirken deles inn i nødvendig antall varmesoner og elektriske kurser mer tilpasset fremtidig oppvarming og drift. I tillegg skal alle rørovner utstyres med nødvendig berøringsbeskyttelse. Dette er inkludert i ovennevnte kostnadsoverslag. Den relativt store spredning i kostnadsoverslaget skyldes bygningsmessige arbeider og tilpasninger i forbindelse med hvilket alternativ som blir valgt med hensyn til plasseringen og innbyggingen varmepumpesystemets utedeler. Denne nye oppvarmingen vil ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kalde vinterperioder. Det forutsettes at det er mulig å senke temperaturen ned mellom 5-7 o C i mange av kirkerommets brukerområder. Derimot forutsettes en mer konstant og FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 14

15 temperatur i kirkens sakristi mellom o C. Denne senkingen av temperaturnivået anbefales gjennomført gradvis basert på de erfaringer som gjøres underveis. Med stor fokus og bevissthet på dette vil det være mulig å redusere kjøpt elektrisk energi til kirken med rundt kwh/år med mest mulig oppvarming med luft-luft varmepumpesystemet. Dette vil gi en reduksjon i de samlede energikostnader opp mot kr/år ekskl. mva.. I tilegg vil kirken få et betydelig forbedret og akseptabelt bevarings- og brukermiljø i kirken gjennom hele fyringssesongen. For å opprettehold en god og sikker drift av varmepumpesystemet vil det være nødvendig med en årlig teknisk service som erfaringsvis vil koste rundt kr/år ekskl. mva.. Tiltak 4 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging Et brukervennlig styringssystem må være slik at den driftsansvarlige bare trenger å ha fokus på å bestille varme til de aktuelle tider og steder som skal være i bruk. Resten skal styringssystemet ordne selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Når det gjelder oppvarmingen må den være utstyrt med en såkalt adaptiv og intelligent funksjon som lagrer og lærer av egne erfaringer over tid. Resultatet blir en optimalisering for å bestemme riktig oppvarmingstid ved varierende temperaturforhold både ute og inne i kirkebygget. Samtidig skal et slikt system kunne regulere og styre oppvarmingen og ønsket temperaturnivå i flere varmesoner. I tillegg bør et slikt styringssystem gi mulighet for en løpende kontroll og mulig regulering for oppnåelse av akseptabel luftfuktighet. Dette krever utplassering av kombinasjonsfølere for temperatur og luftfuktighet eksempelvis nær steder med verdifullt interiør og instrumenter. Videre bør viktige driftsdata om kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima lagres og enkelt presenteres i en grafisk oversikt som eksempelvis vist nedenfor. Eks. - varmestyring som viser oppfølging av temperatur, luftfuktighet, energibruk og aktiviteter over tid Dette gir god oversikt over hvordan inneklimaet påvirkes av kirkens bruk og oppvarming til en hver tid. Styringssystemer med såkalt toveiskommunikasjon vil gi muligheten for aktiv kontroll og oppfølging både i øyeblikket og tilbake i tid. Dette vil gi muligheten til raskt å kunne foreta endringer og justeringer til forbedret drift. Ved et såkalt overordnet system (Sentral driftskontroll eller SD-anlegg) kan oppvarmingen betjenes enten lokalt fra kirkebygget eller hvor som helst via internett med dagens teknologi. I de senere år er det prøvet ut systemer for såkalt intelligent styring av oppvarming som beskrevet ovenfor i noen kirkebygg - så langt med gode resultater og erfaringer. Med ovennevnte muligheter vil oppvarming enkelt kunne bestilles gjennom de administrative verktøy som allerede er i bruk eller som bør tas i bruk. Dette vil gi enkel reservering og bestilling av aktiviteter i de enkelte kirkebygg eller lokaler, som forsøkt vist eksempelvis av skissen øverst på neste side. FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 15

16 Administrativt verktøy for bestilling av bruk og oppvarming samtidig Skissen viser lokal styring av oppvarming ute i den enkelte kirke tilkoplet et sentralt administrativt dataverktøy for bestilling av ønsket bruk og aktiviteter. Denne type sammenkopling av administrativt verktøy og teknisk styring har vært i drift noen år i et par kirkelig fellesråd med gode erfaringer. Her lå forholdene allerede godt til rette med et etablert programverktøy (MS Out Look) til bruk med registrering/bestilling av aktiviteter med en operativ meldingstjeneste til ansatte og andre aktører som deltar eller har oppgaver i den forbindelse. Andre databaserte administrative verktøy (som eksempelvis Labora / Medarbeideren eller andre aktuelle) kan med fordel også kunne benyttes antagelig med noen tilpasninger. For kirkelige fellesråd med ansvaret for flere kirkebygg vil en slik kommunikasjon og samkjøring mellom administrative og tekniske system gi bedre kontroll og oversikt over hva som skjer til en hver tid. Samtidig vil bestilling av en aktivitet og ønsket tidsrom automatisk føre til oppvarming til rett tid uten noen ekstra bestilling av dette. Erfaringsvis vil dette gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster og ikke minst større trygghet for at alt blir gjennomført som planlagt. Det er også viktig å velge åpne overordnede styringssystem (med såkalt åpen protokoll ) som kan kommunisere med stort sett all automatikk av relativt nyere dato. Dette resulterer i mindre tilpasninger og utskiftinger teknisk med kostnadsmessig rimeligere resultat. I brukerområdene vil det plasseres en temperaturføler for videre kommunikasjon med systemets sentralenhet. Med dagens teknologi anbefales denne interne kommunikasjonen stort sett utført trådløst. Ingen eller redusert kabling er kostnadsreduserende og gir større fleksibilitet med hensyn til riktig plassering av de trådløse følere. Dagens trådløse kommunikasjon med god signalskjerming har så langt gitt stabil og sikker drift i de kirkebygg der dette er benyttet til nå. I utgangspunkt bør alle kirkebyggene deles inn i hensiktsmessige soner mest mulig tilpasset bruken og bruksmønsteret for å kunne gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming. Videre anbefales styringssystemer som gir muligheten for enkel bestilling av kommende bruk i kombinasjon med en intelligent funksjon som sikrer oppvarming til ønsket brukstemperatur til riktig tid og rett sted. Kostnaden for installasjon og ferdig driftsklart system avhenger selvsagt av bruksarealets størrelse og kompleksitet og antall tekniske systemer som skal tilknyttes. Dette vil erfaringsvis koste ferdig driftsklart med mye av den ovennevnte funksjonalitet på plass mellom kr ekskl. mva.. Med dagens mange muligheter til kommunikasjon vil det også være aktuelt å kunne styre flere kirkebyggs oppvarming via mobiltelefon eller PC med tilgang til internett. Flere leverandører tilbyr i dag et sted eller såkalte portaler som gjør tilgangen og bruken enkel for styring og oppfølging av de aktuelle kirker og deres tekniske systemer som er tilkoplet. Dette tilbys ofte til en kostnad ved oppstart eller såkalt etableringskostnad mellom kr ekskl. mva. for de aktuelle kirkebygg avhengig av antall bygg og såkalte antall punkter som skal reguleres og styres. Eventuell etablering av samkjøring og kommunikasjon mellom reservering og bestilling av aktiviteter i kirkebyggene via organisasjonens administrative dataverktøy med videre automatisk styring av oppvarming og ventilasjon er selvsagt vanskeligere å anslå kostnadsmessig. Dette avhenger selvsagt av hvor godt dagens administrative verktøy brukes og er tilrettelagt for ovennevnte oppgaver og hvilke nødvendige tilpasninger som må gjøres for å få dette på plass. Videre er det viktig å inngå en årlig avtale om driftstilgang til portalen med support og teknisk service for at styringssystemet skal funksjonere tilfredsstillende. Dette koster normalt mellom kr ekskl. mva. årlig pr. bygg. Erfaringsvis vil riktig drift og utnyttelse av denne type styringssystem kunne redusere den årlige energibruken i denne kirken og kapellet med rundt kwh/år. Dette vil med dagens energipriser gi en betydelig reduksjon i energikostnadene opp mot kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil det oppnås FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 16

17 betydelig bedre kontroll og oppfølging med større forståelse og innsikt hos de driftsansvarlige lokalt og sentralt for kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima. Et viktig verktøy og hjelpemiddel for videre motivasjon og inspirasjon for å nå organisasjonens målsettinger på sikt. Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak En gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak vil erfaringsmessig gi følgende forventede resultater som vist i oversikten øverst på neste side. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Tetting av bygningsmessige utettheter ved vinduer/ytterdører ,5 2 Oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning ,5 3 System for luft-luft varmepumpe sammen med el.-oppvarming ,0 4 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,0 SAMLET for tiltak ,0 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov på kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. ut i fra dagens energipriser. Dette baserer seg på en forventet årlig energibesparelse på mellom kwh/år og som representerer videre i et redusert CO 2 -utslipp på nesten 8 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom kr/år ekskl. mva.. Samtidig vil en realisering av alle anbefalte tiltak med registrering i energimerkeordningen resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter opp til B. Videre viser diagrammet at karakteren vil skifte farge til gult med større andel av oppvarmingen med miljøriktig fornybar energi fra 100 % andel elektrisk energi i dag til kun 57 % ved realisering av alle anbefalte tiltak. Dette er et meget godt resultat selv om resultatet hadde blitt enda bedre miljømessig, hvis energimerkeordningens beregningsgrunnlag og -forutsetninger hadde benyttet standardverdier mer tilpasset kirkens reelle lave bruk og drift. Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle tiltak FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 17

18 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 18

19 FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 19

20 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålt ytre bygningsmessige flater for kirken FjærlandKrk-AnbefalingEMdrift 20