5.6 Står ikke alt i boka, leter vi litt på nettet: Fra har vi denne tabellen:

Transkript

1 Kap5 Fukt Oppgaveløsninger 5.6 Står ikke alt i boka, leter vi litt på nettet: Fra har vi denne tabellen: -20 og RF = 100% Damptrykk = 104 Pa og Fuktmengde = 0,88 g/m 3 0 og RF = 85% Damptrykk = 0, = 519 Pa og Fuktmengde = 0,85 4,84 = 4,11 g/m 3 20 og RF = 70% Damptrykk = 0, = 1635 Pa og Fuktmengde = 0,70 17,29 = 12,10 g/m 3 30 og RF = 60% Damptrykk = 0, = 2547 Pa og Fuktmengde = 0,60 30,36 = 18,22 g/m 3 22 og RF = 45% Damptrykk = 0, = 1188 Pa og Fuktmengde = 0,45 19,45 = 8,75 g/m 3

2 5.7 Inne: 30 og RF = 60% p 1 = 2547 Pa Ute: -20 og RF = 100% p 2 = 104 Pa Materialsjikt Permeabilitet P [g/(h m Pa)] Tykkelse d [mm] Permeans M [g/(h m 2 Pa)] Vanndampmotstand z [h m 2 Pa/g] Gipsplate (4, ) 13 (3, ) 274 Trevirke 4, , ,7 Betong Sum 3825 p p G 0,639 2 z1 z2 z h m g Inne: 22 og RF = 45% p 1 = 1188 Pa Ute: -20 og RF = 100% p 2 = 104 Pa p p G 0,283 2 z1 z2 z h m g Inne: 30 og RF = 60% p 1 = 2547 Pa Ute: 0 og RF = 85% p 2 = 519 Pa p p G 0,530 2 z1 z2 z h m g Inne: 22 og RF = 45% p 1 = 1188 Pa Ute: 0 og RF = 85% p 2 = 519 Pa p p G 0,175 2 z1 z2 z h m g

3 5.8 Inne: 22 og RF = 45% p 1 = 1188 Pa Ute: -9,3 og RF = 87% (fra Byggforsk-Byggdetaljer Beregningsmetode for å unngå kondens eller muggvekst på innvendige overflater) Bruker forenklet (og på sikker side) utetemp. -10 p 2 = 0, = 22 Pa p 1 p 2 = 962 Pa Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som i kap. 4.3 i læreboka, vha. vedlegg. Regner altså med utetemperatur -10 og dermed T = 32K. Inneluft 22 Innvendig 0,13 0, ,67 21,33 Trefiberplate 0,24 Dampsperre 0,05 Mineralull (20 cm) 5,5 Asfalt vindtett 0,24 Sum 0, ,24 0, ,26 5, ,39 0, , ,21 20,09 19,83-8,56-9,8-10

4 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.1 i læreboka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) Trefiberplate Dampsperre Mineralull (20 cm) Asfalt vindtett [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] , , , , ,8 uteluft Sum Inne: 30 og RF = 60% p 1 = 2547 Pa Ute: -20 og RF = 100% p 2 = 104 Pa Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som i kap. 4.3 i læreboka, vha. vedlegg. Regner altså med T = 50K. Inneluft 30 Innvendig 0,13 0, ,2 18,8 Gipsplate (13 mm) 0,06 Trevirke (28 mm) 0,23 Betong (200 mm) 0,12 Sum 0, ,2 0, ,8 0, ,3 50 3,4 13, ,5-20

5 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.1 i boka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] Gipsplate , Trevirke 565, , Betong uteluft ,5-20 Sum Absolutt fare for kondens (markert med gult). Hvilke måneder i året medfører dette fare for kondens ut fra middelverdiene for kondens og fukt? Bruker nå Byggforsk-Byggdetaljer Beregningsmetode for å unngå kondens eller muggvekst på innvendige overflater, og ser først på januar: Ute: -9,3 og RF = 87%, men regner fortsatt 30 som innetemperatur, og RF = 60% inne.

6 Januar: Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som først i oppgaven. Regner altså med T = 39,3K. Gipsplate (13 mm) 0,06 Trevirke (28 mm) 0,23 Betong (200 mm) 0,12 Sum 0,06 39,3 4,1 0,23 39,3 15,6 0,12 39,3 8,1 39,3 2,7 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.1 i boka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) 17,1 1,5-6,6-9,3 Inneluft 30 Innvendig 0,13 0,13 39,3 8,8 21,2 [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] 2547 Gipsplate ,2 Trevirke 565,7 Betong ,1 1,5-6,6 uteluft 277-9,3 Sum 3825 Behøver ikke fylle ut hele tabellen Ser at det blir kondensfare i januar.

7 Februar: Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som først i oppgaven. Regner nå med utetemp. = -8,0 og RF = 83% T = 38K. Gipsplate (13 mm) 0,06 Trevirke (28 mm) 0,23 Betong (200 mm) 0,12 0, ,9 0, ,1 0, ,9 38 2,6 Sum 38 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.2 i boka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) Som før er p 1 = 2547 Pa, mens p 2 = 310 0,83 p 2 = 257 Pa Tot. Damptr.fall = 2290 Pa 17,6 2,5-5,4-8,0 Inneluft 30 Innvendig 0,13 0, ,5 21,5 [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] 2547 Gipsplate ,5 Trevirke 565,7 339 Betong , , ,4 uteluft 310-8,0 Sum Behøver ikke fylle ut hele tabellen Ser at det blir kondensfare i februar.

8 Desember: Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som først i oppgaven. Regner nå med utetemp. = -7,3 og RF = 90% T = 37,3K. Gipsplate (13 mm) 0,06 Trevirke (28 mm) 0,23 Betong (200 mm) 0,12 0,06 37,3 3,9 0,23 37,3 14,8 0,12 37,3 7,7 37,3 2,6 Sum 37,3 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.2 i boka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) Som før er p 1 = 2547 Pa, mens p 2 = 330 0,90 p 2 = 297 Pa Tot. Damptr.fall = 2250 Pa 17,7 2,9-4,8-7,3 Inneluft 30 Innvendig 0,13 0,13 37,3 8,4 21,6 [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] Gipsplate , Trevirke 565, , Under 757 Betong ,9-4,8 uteluft -7,3 Sum Behøver ikke fylle ut hele tabellen Ser at det blir kondensfare i desember.

9 April: (Ser nå på april. Blir det kondens da, forstår vi at dette også skjer i mars og november.) Beregning av temperatur i ne gjøres på samme måte som først i oppgaven. Regner nå med utetemp. = 2,2 og RF = 71% T = 27,8K. Gipsplate (13 mm) 0,06 Trevirke (28 mm) 0,23 Betong (200 mm) 0,12 0,06 27,8 2,9 0,23 27,8 11,0 0,12 27,8 5,8 27,8 1,9 Sum 27,8 Nå kan dampgjennomgangen beregnes som i tab. 5.2 i boka: (De fleste verdiene i kolonne IV er beregnet ved interpolering mellom tabellverdier.) Som før er p 1 = 2547 Pa, mens p 2 = 715,4 0,71 p 2 = 508 Pa Tot. Damptr.fall = 2039 Pa 20,9 9,9 4,1 2,2 Inneluft 30 Innvendig 0,13 0,13 27,8 23,8 [m 2 hpa/g] [Pa] [Pa] [Pa] [] 2547 Gipsplate ,8 Trevirke 565,7 302 Betong , Under ,9 4,1 uteluft 2,2 Sum Behøver ikke fylle ut hele tabellen Det blir kondensfare i april og altså også mars og nov.

10 Etter beregningen for april, fant jeg ut at jeg kunne lage et regneark (i excel) for disse beregningene (oppg. 5.9). Når vi putter inn 4 tall (innetemp, utetemp, RF inne og RF ute), fyller regnearket automatisk ut en tabell som tab. 5.2 i boka. Vi har allerede funnet ut at det er kondensfare f.o.m. november t.o.m. april. Oktober: UteT = 3,6 og RF = 84% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. September: UteT = 8,5 og RF = 82% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. Mai: UteT = 8,8 og RF = 64% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. August: UteT = 13,3 og RF = 78% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. Juni: UteT = 13,5 og RF = 68% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. Juli: UteT = 14,7 og RF = 74% gir kondens på grensen mellom trevirke og betong. Konklusjon: Hele året blir det kondens. Konstruksjonen er ubrukelig i Lillehammer Volum: = 3000 m 3 23 og RF = 60% p = 12,36 g/m 3 Fuktighet inn pr. time: 90,0 kg = g Fuktighet ut pr. time: Tilluft: Luftvekslingstall 3000 m 3 (12,36-4,0) g/m 3 = Luftvekslingstall g Luftvekslingstall = / = 3,589 Luftvekslingstallet bør være 3,6 for at RF skal være 60% Temperaturen er antagelig rett under frysepunktet (med RF = 85% el.l.). Hvis utetemperaturen går ned, går fuktigheten i tillufta ned. Dermed taper vi mer fuktighet ved ventilasjonen, og luftvekslingstallet bør bli lavere. (Dessuten vil det kreves mer energi for å varme opp tillufta.)