Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Transkript

1 Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1

2 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste revisjon? 2

3 Hvordan påvirkes vi av innemiljø? Bevisst sansing Positivt Negativt Farge, form, lyd, lukt Varierte sanseinntrykk Støy, for varmt, for kaldt, trekk Ubevisst sansing Dagslys, lukt Støy, lysflimmer, dårlig fargegjengivelse, lukt. Irritasjon (hud, slimhinner) Partikler, gasser (stråling). Immunologisk Hyposensibilisering, immunitet Sensibilisering - allergi Organiske partikler ++? Endokrinologisk??Hormonhermende stoffer endrer kroppens balanse Genetisk? Stråling (Radon), kjemikalier. Kreft, epigenetiske endringer 3

4 Vanlige årsaker til inneklimaplager Termiske problemer (For varmt, for kaldt, trekk, asymmetri) Forurensninger tilføres / ventileres ikke bort Støv og skitt tilføres / vaskes ikke bort Fuktskader Radon (Røyking) Støy, forstyrrelser Uheldig belysning / manglende dagslys 4

5 Noen årsaker til dårlig inneklima Faktor Prosjektering Bygging Drift Termisk Forurensning / støv og skitt Fuktskader Radon Soneinndeling, solskjerming, forutsetninger Plassering, luftinntak, materialbruk, Utforming, ventilasjon "Robuste" konstruksjoner, realistiske byggetider Tetteløsninger, trykkforhold, ventilasjon Innregulering Støv, "feil materialer", søl Fuktsikring, kontroll, tørkerutiner Tetting, innregulering Styring, bruksendring, varmelaster, brukeradferd Renhold, vedlikehold, driftsavtaler, inventar, prosesser, drift av ventilasjon Uhell, oppfølging, endret bruk 5

6 Noen årsaker til dårlig inneklima Faktor Prosjektering Bygging Drift Støy, akustikk Lys og utsyn Plassering, planløsning, ventilasjon, materialvalg, Bygningsform, vindusplassering, planløsning, belysning Innregulering Endret bruk, brukere, tekniske innretninger Endret bruk 6

7 Tretthet Tung i hodet Forekomst av symptomer hos kontoransatte: menn Forekomst av symptomer hos kontoransatte: kvinner Hodepine Kvalme Konsentrasjonsvansker Kløende øyne Irritert nese Hes, tørr hals Hoste Tørr hud Kløe / flass Rød hud Brennende følelse i huden Av og til Ofte Av og til Ofte 7

8 8

9 Helse og Inneklima (15 %) Område Max Min O Hea 1 Dagslys 1 Hea 2 Utsyn 1 Hea 3 Blendingskontroll 1 Hea 4 HF-belysning Hea 5 Interne og eksterne lysnivåer 1 Hea 6 Lysstyring 1 Hea 7 Potensiale for naturlig ventilasjon 1 Hea 8 Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet 2 2 Hea 9 Forurensning i innemiljø 2 2 Hea 20 Fuktsikring 3 2 Hea 10 Termisk komfort 2 Hea 11 Termisk soning 1 Hea 12 Mikrobiell forurensning 1 Hea 13 Akustisk ytelse 1 Hea 14 Kontorarealer (2) 9

10 Andre innemiljørelevante Område Max Min O MAT 7: Robust konstruksjon 1 Man 1: Teknisk Driftsstart Man 4: Brukerveilednng 1 1 Man Vedlikeholdsvennlighet 1 Mat 1 Materialspesifikasjon 7 Ѵ 10

11 Fukt og inneklima: HEA 20: kontrollplan byggfukt, sjekklister prosjektering og utførelse, dokumentasjon materialer, (1p) uttørking og måling (2p), bygging under tak (3p) MAT 7: Robust konstruksjon. Robusthet mot fukt ett av kriteriene. 11

12 Rent bygg (Hea 9) Rutiner for ren og ryddig byggeprosess Krav til renhet ved overlevering 12

13 Krav til maling (Hea 9) Mindre enn 3-10 % VOC i interiørmaling og lakk. All interiørmaling og lakk må dessuten være motstandsdyktig mot sopp og alger (før påføring). Det skal tilstrebes å bruke helsevennlig interiørmaling i bygget. Avgassing (TVOC) fra interiørmalingen tre døgn etter påføring skal oppgis. 13

14 Fibre, avgassing, avtrekk (Hea ) Mineralfiberprodukter og andre produkter med små fibre som kan løsne, er utformet eller innebygget slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres. Forurensende aktiviteter og prosesser i bygget i drift (etter ferdigstillelse) er innkapslet, utstyrt med punktavsug eller foregår i lokaler med egnet separat ventilasjon. Avgassing testet og godkjent for 5 / 6 / 8 produktkategorier. Tilsvarende NS-EN / M1 14

15 Avgassingskrav (HEA 9) Produkt Standard Krav Trepaneler Sponplater, Fiberplater, også MDF, OSB, Sementbundne sponplater Kryssfiner Heltrepanel og akustikkplater Limtre Tregulv Halvharde, tekstile eller harde gulvbelegg Hiimlingsplater Guklvlim Fugemasse Veggkledning EN 13986:2002 NS-EN 15251: Formaldehyd E1 (Testkrav 1 se nedenfor) 2. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon være lavere enn det som stilles som krav til lavt forurensende materialer i NS-EN 15251:2007, Tillegg C, og som er basert på samme målemetode/testmetode som brukes i Emission Classification of Building Materials (M1). 3. Bekrefte fraværet av regulerte treimpregneringsmidler og at minimumskrav er overholdt. 15

16 Termisk komfort (Hea 10) 1 p: Analyse av termisk komfort (PPD/PMV).. 2p: Termisk modellering som ledd i design, full dynamisk modellering mulig, termisk komfort i bruk. 16

17 Akustikk (Hea 13) 1. Innvendige anvendt areal som tilfredsstiller minst lydklasse C i NS Støy fra tekniske installasjoner tilfredsstiller minst klasse B i NS Akustisk testing før bygget er ferdig blir utført av en kvalifisert akustikkekspert for å sikre at allerelevante områder oppnår de påkrevde ytelsesstandardene 17

18 Vedlikehold og drift Man Vedlikeholdsvennlighet 1. Det er gjennomført en kritisk vurdering hvorvidt innkjøp i tilknytning til de ulike byggetrinn etterkommer vedlikeholds-hensyn i tråd med valg gjort i design- og prosjektering. Denne vurderingen må være i samsvar med prinsippene i ISO Service Life Prediction Procedures 2. En vedlikeholds-strategi, utviklet og formulert i prosjekteringsfasen. Vedlikeholds-strategien må ta utgangspunkt i konstruksjonens særpreg, og angi hvordan vedlikeholdssystemet bygges inni spesifikasjoner som fremmer effektiv og kostnadseffektiv drift og vedlikehold. Strategien skal gi indikasjon på hvordan alle større anlegg og utstyr skal kunne fjernes og skiftes ut innen utløp av designet levetid, inkludert tilgang åpninger og løfte arrangementet, samt interntransport fra anvist leveringssted. 3. Der det finnes en driftsplan for uteområdet, skal denne være del av vedlikeholds-strategien 4. Lagringsplass for aktuelt utstyr til rengjøring og generelt vedlikehold, skal være tilrettelagt. Dette må være jevnt fordelt over hele området/bygningen. Som minimum skal det være bøttekott eller lignende i hver etasje. 18

19 BREEAM oustanding Faktor Prosjektering Bygging Drift Termisk Forurensning / støv og skitt Fuktskader Radon Soneinndeling, solskjerming, forutsetninger Plassering, luftinntak, materialbruk, Utforming, ventilasjon "Robuste" konstruksjoner, realistiske byggetider Tetteløsninger, trykkforhold, ventilasjon Innregulering Støv, "feil materialer", søl Fuktsikring, kontroll, tørkerutiner Tetting, innregulering Styring, bruksendring, varmelaster, brukeradferd Renhold, vedlikehold, driftsavtaler, inventar, prosesser, drift av ventilasjon Uhell, oppfølging, endret bruk 19

20 Noen årsaker til dårlig inneklima Faktor Prosjektering Bygging Drift Støy, akustikk Lys og utsyn Plassering, planløsning, ventilasjon, materialvalg, Bygningsform, vindusplassering, planløsning, belysning Innregulering Endret bruk, brukere, tekniske innretninger Endret bruk 20

21 Uavklarte problemstillinger Kan godt inneklima forebygge allergi / astmautvikling? Hva er riktig (godt nok) inneklima for utsatte grupper? Hvor mye luft trenger vi under ulike forhold? Hvordan er luftkvaliteten fra ventilasjonsanlegg. Plassering luftinntak Fuktgjenvinning eller ikke, konsekvenser? Forurensning fra materiale i filtre Effekter av luftoppvarming vs strålevarme Luftfuktighet (lav) må vi ta hensyn til det? Hvordan vi brukerne ha det? Komfort, styring, vedlikehold... 21

22 Uavklarte problemstillinger forts. Avgassing fra møbler, inventar, utstyr og apparater. Hva betyr de ulike kildene? VOC vs TVOC. Er miljøvennlig = innemiljøvennlig? Hva er lavemitterende materialer i helsemessig forstand? Effekter av oson i kombinasjon med organisk kjemi? 22

23 Til slutt: Ikke alt dekkes av myndighetenes virkemidler eller BREEAM Bestillere må fremdeles kreve, følge opp og betale for høy kvalitet også inneklimakvalitet! Byggebransjen kan (må) øke tilbudet av produkter utover minimumskvalitet. Brukerne kan (må) ta konsekvensen av at bygninger er teknologi, og må bruke disse riktigere. Brukerne må være kritisk til hva de slipper over dørstokken. 23