TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Hafsund GNR. 85, BNR. 3 Figur 1
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Hafsund Gardsnummer: 85 Bruksnummer: 3 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Hafsund Saksnummer: 08-3993 Registrering utført: 24.05.09 Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: 26.06.09 Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 2 dagsverk 1 dagsverk i felt og 1 dagsverk til rapport - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 Deltagere og tidsrom... 11 KONKLUSJON... 12-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsarbeid knyttet til Hafsund (gnr 85, bnr 3) i Bamble kommune ble det utført en arkeologisk registrering innenfor det berørte området. Bakgrunnen for reguleringsarbeidet er et planlagt fellesnett for vann og avløp til enkelte hyttet og grunneiers utleiehytter innenfor planområdet. Det var allerede utført inngrep i deler av traseen da registreringen ble utført. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Figur 2: Oversiktskart over planområdets plassering i Telemark Fylke Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. - 3 -
Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 4 viser tidligere strandlinjenivåer. - 4 -
Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Figur 4: Oversikt over strandlinjeforskyvninger i Sør- Telemark. Hentet fra Bjørg Stabell 1980. Holocene shorelevel displacement in Telemark, southern Norway. Norsk geologisk tidsskrift 60, 71-81. Oslo - 5 -
Området Planområdet ligger på Hafsund gård i Bamble kommune i Telemark. Hafsund ligger sør for Valle. Planområdet ligger like ved sjøen og er et tidligere utbygd hytteområde. Figur 5: Oversikt over planområdets plassering i Bamble kommune Figur 6: Planområdets plassering i nærområdet - 6 -
TERRENGET Planområdet ligger ved kysten, og lå mellom 5 til 20 meter over havet. Vegetasjonen bestod av blandingsskog med mye furutrær.. Store deler av området bestod av berg, og det var kun noen få flater med lyng og torv (figur 7 og 8). Figur 7 Figur 8 Området var allerede utbygget med hytter. Flere av inngrepene i området der traseen går gjennom berg (figur 9 og 10), og i følge grunneier vil det her bli det benyttet kjerneboring og ikke sprengning. Figur 9: Store deler av området bestod av berg Figur 10: Det lå flere hytter innenfor Figur 11: Deler av området var det allerede gjort inngrep - 7 - Figur 12: Vann og avløp følger veien i deler av traseen
Figur 13: Rørledningene langs veien var allerede lagt ned Deler av traseen følger veien som går gjennom området. Det var allerede gjort inngrep i disse områdene da den arkeologiske undersøkelsen ble utfør (figur 11,12 og 13). TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planrådet. Det er derimot avdekket flere kulturminnekategorier i nærområdet. Et utvalg av disse vil bli presentert nedenfor. Opplysningene er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Figur 14: Tidligere automatisk registrerte kulturminner i nærområde - 8 -
80859 GRAVMINNE Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: K. Kristiansen. Innberetning 1951. 2m Ø for sti/kjerreveg: Rundhaug. Lett synlig. Klart markert. I SØ og N er en steinringsynlig. Bygd av sandjord og rundkamp. I sentrum en plyndringsgrop, d 1,2m, dybde 0,6m. I bunnen er en stor rundkamp synlig. I kanten av gropa er det synlig bruddstein og rundkamp. Bevokst med trær. D 6-8m, h 0,7m. Terrengbeskrivelse: S-hellende dalføre ned mot Kjørstadstranda. Tett blandingsskog. Utsikt mot Trosbyfjorden i S. Orientering: 75m NØ for vannkanten ved Sandvika. 53404 GRAVMINNE På et platå SØ for øyas topp som faller bratt av mot sjøkanten. Midt inne på platået: Tuft etter gravrøys. I midtpartiet synes små stein / steinlegningskjerne som kan indikere røysas sentrum. En del middels stor og stor rundkamp i NV-lige del av antatt ytterkant. Fast fjell i dagen over det hele. Noe mosedekke, gras. Antatt mål: d. 5m, h. ukjent. 2,5m NV for antatt ytterkant av mulig gravrøys, og noe lavere ligger en trekantformet ansamlig stein som i Ø-sida synes oppmurt. Mål: s. 4m Funksjon ukjent.. Terrengbeskrivelse: Lita øy i Trosbyfjorden. Utsikt mot bukta Sekkekilen med "Sjøterrassen" restaurant i S 43641 GRAVMINNE På platåets N-lige del, lagt direkte på fjell: Gravrøys, rund av bruddstein i forskjellig størrelse. Ytterkant meget godt markert mot bart fjell. Lett synlig. Avrunda sideprofil. Ujevnt flatt topplatå. Tydeligvis sterkt omrota. Busker med noen einer, unge furutrær og litt røsslyng. Mål: d. 11m, h. inntil 1m. Terrengbeskrivelse: Øy i Trosbyfjorden. Toppen danner et flatt platå med spredt furu og lyng over bart svaberg. God utsikt utover skjærgården i SØ-S-V. Orientering: Ligger på høyeste punkt på Ytre Kjønnøya, syd for campingplass. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: H. Braathen. Innberetning i forbindelse med reguleringsplan. 42653 GRAVMINNE Lengst i SV: 1. Langrøys, orientert NØ-SV. Uklart markert men lett synlig. Består av mellomstor rundkamp som er lagt direkte på berget. Virker omrotet og utkastet. Lite lav på steinene. Einer i NØ. L 10m, br 5m, h 0,5m. 30m NØ for 1:2. Langrøys. Som 1, men steinene er mer mosebevokst. I NØdelen er det lagt opp en rund mur av 2-3 lag stein. Innidenne sees stein som stikker opp av torva. Mulig bunnlaget av røysa. L 12m, br 6m, h 0,5m. Terrengbeskrivelse: NØ-SV-gående bergrygg V for Kosbyfjorden og på Ø-siden av Grunnsundveien. Mye berg i dagen. Ellers einer og mose. Vid utsikt i alle retninger. - 9 -
Orientering: Røys 1: 60m Ø for det sted Grunnsundveien tar av fra veien til Valle. 3644 GRAVMINNE Kilder (litteratur m.m.): Ingen. 10m Ø for sommerhus: Gravrøys. Nå ligger steinene fint oppmurt i en liten ansamling. Den tidligere røysas form kan ikke bestemmes, med den har bestått av store og mellomstore bruddstein. Nåværende mål: D 3m, h 1m. Terrengbeskrivelse: Øy i Trosbyfjorden. Knauset med glissen blandingsskog. Berget i dagen. Utsikt mot Kjørstadstranda i N og Kjønnøya i Ø. 115455 BOSETNINGS-AKTIVITETSOMRÅDE Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registreringene ved Telemark fylkeskommune, skrevet av Sigrid Mannsåker Gundersen 24.04.2008. Aktivitetsflate avgrenset av terreng og negative prøvestikk. 43639 GRAVMINNE På knattens høyeste pkt. lagt direkte på berget: Gravrøys - fjernet. Bare bunnlaget av midtpartiet kan være urørt. Røysa fremtrer i dag som en ettlags steinlegning av flate heller. Noe grastorv mellom steinene. Nåværende mål: d. 2,5m, h.0,2m. Kant i kant NV for røysresten er i nyere tid reist en varde, rund form pent murt. Mål: h2,5m, d. 2m. 4m NØ for varden en oppmurt "steinkiste" av rettkantet, stor bruddstein og heller. Rektangulær, orientert SØ-NV. Ytre mål: l.ca 2,56m, br. 1m. h. inntil 0,5m. Brukes tydeligvis som bålplass Kant i kant SØ for røystuftas antatte SØ-side ligger stor bruddstein i lagt opp i en tolags mur i 3 m. lengde. I SØ kant av denne et nyere oppsatt grillfundament/bålplass med indre mål d. 1m. En del andre løse stein sees i SØ delen av område. All stein stammer trolig fra en større gravrøys. Terrengbeskrivelse: Toppen av bergrabb lengst NØ på den NØ-SV gående tangen, Klokkertangen. Fritt utsyn fra NØ-Ø-S-SV over havet og skjærgården med Jomfrulandstårnet i SSV. 54463 FANGSLOKALITET Bogastelle 23170 GRAVMINNE Kilder (litteratur m.m.): Ingen På ryggens høyeste punkt: Rundrøys. Godt synlig i terrenget, men uklart markert, en del nedrast i Ø. Bygget av middels rundkamp og bruddstein. Antydning til mur mot S. Ingen vegetasjon. Opprinnelig mål: d 5-6m, h 0,5m. Opplyst av Gunnar Lier Olsen. 2001: Samt bogastelle - 10 -
Terrengbeskrivelse: NØ-SV-gående bergrygg. Berget i dagen. Furu, einer og lyng i sprekker og søkk. Utsyn mot Toner i N, Vittenskjul i SØ. Strategi og metode Fokuset for registreringen var å avdekke eventuelle kulturminner innenfor planområdet. I Bamble kommune er det tidligere gjort flere funn av steinalderboplasser, og i pnærområdet til Hafsund er det gjort flere funn av gravminner. Der var derfor grunnlag for å lete etter et bredt spekter av kulturminner innenfor planområdet. Boplassene fra steinalderen var som regel knyttet til strender, og blir derfor funnet langs datidens strandlinje. Siden steinalderen har standlinjen endret seg, både hav og spesielt land har steget. Dette betyr at dagens strandlinje ligger langt lavere enn den gjorde i steinalderen. Planområdet ligger i tilknytning til sjøen, og bestod stort sett av berggrunn. Planområdet på Hafsund ligger 5-20 meter over havet. Det betyr at de laveste områdene lå under vann fram til omkring 1000 år siden. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen foregikk 24.06.09, og ble utført av Anja Nordvik Sætre. Det var fint vær under registreringen. Ut i fra grunnforhold med mye berg, samt at det i deler av traseen var blitt utført inngrep gjorde at undersøkelsen ble forkortet med et dagsverk i felt i forhold til budsjettoverslaget. - 11 -
REGISTRERINGEN Figur 15: Oversikt over planområdet. Prøvestikk er market med gult Hele området ble grundig gjennomgått, og berghøydene ble visuelt undersøkt for røyser/gravminner. Det ble utført prøvestikking på alle egnede flater innenfor planområdet med tanke på mulig steinalderboplasser (figur 15). Konklusjon Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under registreringen, og reguleringsplanen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN 26.06.09... Feltleder - 12 -
LITTERATUR Jakobsen, Harald og Follum, Jørn. 2008. Kulturminner i Norge spor etter mennesker i 10 000 år. Tun forlag as. 0135 Oslo Stabell, Bjørg 1980. Holocene shorelevel displacement in Telemark, southern Norway. Norsk geologisk tidsskrift 60, 71-81. Oslo - 13 -