Bedre reguleringsplaner Erfaringer fra regionale kurs og samlinger Kristiansand, 24. oktober 2013 Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Om kursene Organisering: I regi av KS etter bestilling fra fylkeskommunene. I hovedsak betalt av MD. Program tilpasset lokale behov. Innlegg fra regionale myndigheter noen steder. Diskusjon rundt lokale planeksempler viktig! Deltakelse fra kommunale planleggere, regionale myndigheter, noen steder også rådgivere. Hittil ca 1400 2 dager, 1 dag, 1 + 1 dag (delt) 1
Tema: Plansystemet med vekt på reguleringsplaner Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional plan og interkommunalt plansamarbeid Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (Inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Områderegulering Detaljregulering Ulike veier til gjennomføring hvor mange lag plan trengs? 2
Plansystemet generelt (I) Kommunal planstrategi en suksess, men litt startvansker Arbeidet med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel går framover Sammenheng kommuneplan/arealdel og handlingsdel For mye detaljer inn i arealdelen Varierende grad av implementering av nasjonale mål Nok sarealer er viktig for å nå målene om boligforsyning Reguleringsplaner generelt God veileder, særlig om bestemmelser Viktig veiledning er gjemt bort i vedlegg til kartforskriften Uklarhet om når det kan stilles krav om detaljregulering Varsel av planoppstart sammen med planprogram (og ikke før): Uhensiktsmessig binding i 4-1, 1. ledd? Ref også foreslått lovendring Plansystemet generelt (II) Områderegulering Store forventninger i kommunene og hos store eiendomsutviklere, pga de gode intensjonene med plantypen Forventningene er ikke innfridd: Krevende planarbeid i bysituasjoner Møter kravet om kulturminneundersøkelser, spesielt i utmarksområder Planoppgaven løses med kommunedelplan, planområdet reduseres eller oppgaven legges bort Detaljregulering Stor usikkerhet om femårsregelen Hvem omfattes av den? Er presisert i svartjenesten Hvordan komme rundt den? Kommunen overtar! 3
Plansamarbeid og gjennomføring av plan Samhandling med regionale myndigheter Varierende praksis fra veiledende til styrende og dikterende Varierende plankompetanse hos regionale myndigheter Samarbeid om områderegulering Områderegulering er kommunens verktøy, men planarbeidet kan gjøres av private kommunen må sitte i førersetet! Kostnadsdeling offentlig innkjøp eller ikke? NB: Kun avtale om planlegging, ikke om gjennomføring av plan! Detaljregulering Hvordan stille kvalitetskrav til private planer? Oppstartmøtet og maler er nøkkelen Utbyggingsavtaler Byfenomen Eget fag! Planprosess reguleringsplaner «Standard løp»: Greie rammer, går greit Oppstartspakker er nyttige (regionalt samarbeid om dette) Utredningsplikt: Vurderingssaker ( 3 og 4 / vedlegg II) går relativt greit Kravet om varsling mm dersom kommunen vurderer at det ikke er utredningsplikt: Noe svikt her Kravet om forelegging for MD ved konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn; tilsvarende for Dirmin: Noe svikt, både hos kommunene og hos regionale myndigheter Endring av plan: Hva er forskjellen mellom «små» og «mindre» endringer? Viktig tolkning / veiledning er gitt i Nasjonal produktspesifikasjon del 1, kap 1.9! 4
Virkemidler i reguleringsplan Arealbruksformål: Greie rammer, stort sett Noe frustrasjon over endringer i tegnereglene (underformål) Noe uklarhet om kombinerte formål Reguleringsbestemmelser: Greie rammer Grensesnittet miljøkrav etter 12-7 nr 3 vs krav i TEK 10? Regulering i tidsrekkefølge (midlertidig anlegg); løst i tegnereglene Hensynssoner: Unyansert og ukritisk bruk; regionale myndigheter pålegger hensynssoner, uten at dette er planleggingsrelevant. Bestemmelser er tilstrekkelig! Generelt: Det blir fastsatt for mange detaljer, på usikkert grunnlag. Flere kilder til dette Hensynssoner ulik bruk i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan Hensynssone i kommuneplanens arealdel angir først og fremst et hensyn som må legges til grunn for videre planlegging (regulering, byggesak) Hensynssone kommuneplanens arealdel Arealet kan bebygges ( friskmeldt ) Arealet kan bebygges på vilkår Arealet kan ut fra angitt hensyn ikke bebygges Ny hensynssone i reguleringsplan Byggesak: Krav i pbl 28-1 gjelder uansett Hensynssone i reguleringsplan: Informasjon om arealrestriksjoner etter annet lovverk Bestemmelser uavhengig av formål hjemmel for type hensynssone i 11-8 (kommuneplan) og juridisk innhold i 12-7 (reguleringsplan) 5
(Meningsløs) bruk av hensynssone: Fare for luftforurensning på vegareal Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning Hvis vesentlig virkning Planbeskrivelse Alle Alle Alle Alle Regional plan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering Konsekvensutredning ROS-analyse Samordning andre lover Hvis rammer / retningslinjer for framtidig Hvis rammer / retningslinjer for framtidig NML Hvis vesentlig virkning eller nye områder til sformål; plan med «vedlegg I-sak» KML, NML, evt andre Hvis vesentlig virkning eller vesentlig avvik fra overordnet plan KMN, NML, evt andre 6
Dokumentasjonskrav Varierende kvalitet på innsendte planer Manglende kontroll fra kommunens side før høring og off ettersyn Arkeologi, naturmangfold og samfunnssikkerhet: I gjenge, men * Nyttig: Spørsmål- og svartjenesten http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/planveiledere/sporsmal-og-svar-til-ny-plan--ogbygning.html?id=576821 7