TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING Når traumer ikke kan telles Bergen 26.09.07 Psykolog Kerstin Söderström Stipendiat SI-Div. Psykiatri og Høgskolen i Lillehammer, B.U.K.
Lille Jens og hans deprimerte mamma Lille Tomas og hans rusmisbrukende mamma Lille Ida og hennes personlighetsforstyrrede mamma Malt av Vanessa Baird
Hvordan påvirkes barnet av en slik start? Hvilken kunnskap trenger jeg for å vurdere barnet, omsorgspersonen og relasjonen? Hvilke metoder kan jeg benytte for å forebygge skjevutvikling, for å hjelpe forelder og barn raskest mulig ut av den smertefulle situasjonen? Hva må behandlingskjeden bestå av og samhandle for å hjelpe spedbarnsfamilier i risiko? Hvilke helsepolitiske virkemidler trengs for å gi bedre hjelp i starten av livet?
Hva er traumatisk for små barn? Det klassiske traume Relasjonstraume; neglekt, barnemishandling, familievold Tap av/atskillelse fra omsorgsperson Sammenbrudd av struktur, mening og forutsigbarhet
Det klassiske traume
Relasjonstraume Barnet er forlatt og blir ikke til i omsorgspersonens sinn Barnet forstås og speiles som uønsket og avskyelig Det finnes ingen selvregulerende annen Barnet henvises til egne utilstrekkelige strategier for regulere tilstand og affekt Det indre landskap blir goldt og ensomt og selvfølelsen rammes
John Bowlbys teori om tilknytning; Postulerer et universelt menneskelig behov for å knytte nære emosjonelle bånd. Fundamentet er gjensidigheten i det tidlige samspill Som er en medfødt forutsetning for normal utvikling hos alle pattedyr, inklusive mennesket. Barnet bruker omsorgspersonen som en trygg base for utforsking
Mary Ainsworth; Tilknytningsmønster Strange situation, tilpassede mønster basert på erfaring og forventning Kan være trygge, utrygge eller desorganiserte Forteller om barnets omsorgserfaringer Killén: tilknytningsmønster problemer/symptomer - personlighetspatologi
Alan Sroufe og Everet Waters Fra fysisk nærhet til opplevd trygghet Indre tilstander får større betydning Tilknytningsteori omskrives i termer av affektregulering Tilknytningsystemets funksjon som regulator for emosjonell opplevelse (Sroufe, 1996). Trygg tilknytning = internalisert kapasitet for selvregulering Utrygg tilknytning = regulerer ned - Avoidant, regulerer opp - ambivalent dependent
Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom dette reguleres tilstand og affekt. Den selvregulerende andre. Barnet erfarer at aktivering i nærheten av omsorgsperson ikke vil føre til desorganisering og kaos, men bli håndtert innen barnets mestrings- og tåleevne. Omsorgsperson sørger for å reetablere balanse og opplevelse av trygghet.
Tilstand- og affektregulering Svikt i evnen til å romme og regulere egen affekt og tilstand, er kjernen av mange typer atferdsmessige og psykologiske forstyrrelser.
Main, Solomon, Hesse Økt opptatthet av barnemishandling og psykologiske og seksuelle overgrep Foreldres egne traumatiske erfaringer Tilknytningeskategori: Disorgansiert / disorientert Føyes til ytterligere en kategori: Insecure Other
Daniel Sterns selvutviklingsmodell Integrerer spedbarnsforskning og teori om interpersonlig utvikling Intersubjektive bånd knytter barn og omsorgsperson sammen Schema of a-way-of-beeing with byggesteiner i Indre arbeidsmodeller Foreldres engasjement til å skape mening i og rundt barnet sitt, attribusjon, projeksjon, pos. og neg. feil-fortolkninger
Fonagy, Target, Steele m fl. Tilknytning for å sikre trygghet, tilpasning og overlevelse. barnets tilknytningssignaler produserer en liknende tilstand i omsorgspersonen. Skaper en ideell situasjon for containment og speiling - Nødvendige intersubjektive erfaringer for å utvikle et helt og symboliserende selv Trygg tilknytning fra sensitiv omsorg skaper de beste forutsetninger for å forstå menneskesinnet
Tilknytning & Mentaliserng Utvider forståelsen av indre arbeidsmodeller til en mer dynamisk forståelse; Tidlige tilknytningserfaringer har betydning for i hvilken dybde sosiale og relasjonelle erfaringer kan prosesseres.
A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy 2002) The mind is created in dialogue with the mind of another (Baradon, 2006)
Foreldres mentaliseringsevne Parental reflective functioning (Arietta Slade 2003) Kapasitet til å representere og forstå barnets indre opplevelse, å kunne tenke om eget indre generelt og følelser knyttet til foreldreskap spesielt og å oversette forståelse til adekvat og kontingent atferd. Både forståelse og følelse, å holde, regulere og oppleve barnets indre tilstand
Mentalisering, en kjernefunksjon i god nok omsorg? sensitivitet empati containment mentalisering speiling Holding Secure base Psykologisk tilgjengelighet
Potensiale for å reflektere er biologisk lagt, men må utvikles i interaksjon Fra imitasjon, markert speiling, affektiv inntoning, verbalisering til mentalisering Forelders forståelse av barnets tilstand representeres likt nok til å kjenne igjen, ulikt nok til å ikke bli forvirret og overveldet. forelderens mentalisering en representasjon av barnets indre tilstand, og dermed starten på barnets symboliseringsevne.
Utvikling av reflektiv holdning Evne til å identifisere mentale tilstander; tanker, følelser, ønsker, håp, intensjoner,.. Å ha ord for mentale tilstander, Å kunne å tenke dynamisk og fleksibelt om det menneskelige indre Og sette egen og andres indre tilstand i sammenheng med hverandre og i forhold til den ytre kontekst. Anerkjenner kompleksiteten i intersubjektiv opplevelse
Mentalisering fremmes av trygg tilknytning Barnet lærer seg selv og den andre å kjenne gjennom omsorgspersonenes anstrengelser for å forstå og romme barnets indre liv. Lærer en theory of mind 1. Omsorgsperson m trygg tilknytning 2. Barn m trygg tilknytning RF / mentalisering
Trauma-Mentalisering-psykopatologi Voksne pas. med erfaringer av neglekt og trauma: God mentaliseringsevne, beskyttet for BPD. Dårlig mentaliseringsevne, stor risiko for BPD Mentalisering synes å spille både en beskyttende og medierende rolle i utvikling av psykopatologi
Traumer påvirker den voksne hjerne, men organiserer den umodne hjerne (Risholm Mothander, 2000)
Traumatisering og den umodne hjerne Vedvarende og betydelige endringer i utskillelse av stresshormoner Vansker i habitueringsprosessen resulterer i overload og distraherbarhet. Vansker med å fortolke og evaluere sensoriske stimuli Problemer med å mobilisere adekvat aktiveringsnivå
Executivfunksjonene Hovedutvikling mellom 3-15 år Involvert i planlegging, evaluering og lage strategier. Selvregulert oppmerksomhet og kontroll Evne til å holde igjen impulser, velge mellom ulike alternative handlingsmåter, løse konflikt
Tidlig omsorgsvikt (Shore 2000,2002) Spedbarn under stress: hyperaktivering og økt sympatikusaktivitet Vedvarende stress; et skifte til hypo-aktivering med hormonelt dropp. Som hos dyr som spiller død. Freezing og dissosiasjon er flukt når det ikke er mulig å flykte. Mønster av svikt i affektregulering blir nevrobiologiske mønster. Nevrobiologiske mønster utvikler seg til personlighetsmønster. States becomes traits (Shore, 2000, 2002)
Linda Mayes (2002): Når barnet ikke har tilstrekkelig plass i forelderens bevissthet, befinner barnet seg oftere i et grenseland av uhåndterlig stress og nevrobiologisk høyaktivering. Uhåndterlig stress får barnet til å koble over fra hjernens frontalfunksjoner til den emosjonelle gamlehjernen (limbiske system og HPA-aksen). Individuelt switch-point
The neurobiology of child abuse M. Teichner, 2002 Stress og trauma designer hjernen til å uttrykke antisosial atferd I en ond verden er det mer bruk for fight and flight enn empati og ettertanke Rask aggresjon er bedre en sen refleksjon Setter organismen i høy beredskap/aktivering: er beredt for fare
Ondskapens problem er ikke så mye et overskudd av aggresjon, som et underskudd av refleksjon Lars Svendsen i Ondskapens filosofi
Hva er utviklingsrisiko for små barn? Systematisk negativ påvirkning av det nære samspillet og tilknytningsprosessen. Betydelige begrensninger på foreldres mentaliseringsevne.
Begeistring-Bekymring-(Be)Handling Fra ubehags-kunnskap til potensiale for endring Selma Fraiberg: a little like having God on your side Tiden rundt svangerskap, fødsel og småbarnstid, en svært gunstig periode for endringsarbeid
Fra kunnskap til handling Kompetansenettverk for sped- og småbarn Statlig stimulering, Tiltak for barn av rusmisbrukende og psykisk syke foreldre Kompetanseutvikling innen barnevernet R-BUP videreutdanning
Tilknytnings- og mentaliseringsbaserte behandlingsmodeller Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetsforstyrrelser Rusproblemer spiseforstyrrelser Mentaliseringsbasert relasjonsterapi (MBrT) Circle of Security, www.circleof security.com Minding the baby, (Slade 2005) Med barnet i tankene