Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen"

Haldor Sørensen
7 år siden
Visninger:

1 Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

4 Hjernen er «bruksavhengig» Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering ikke modning (men kritiske og sensitive perioder) Mest påvirkelig av stimulering i de tidlige leveårene (og i ungdommen) Repeterte mønstre av erfaringer er den mest formende stimuleringen og samspillserfaringer aller mest

6 Logikkhjernen (Neo-Cortex) Emosjonshjernen (Limbiske system) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)

7 Fra høyre mot venstre Språk Selvforståelse i kontekst Bakenfra og frem Nedenfra og opp

8 Prefrontal korteks (Resonering) Noen strukturer som er særlig sensitive for vonde erfaringer Hippokampus (Erfaringsarkivet) Amygdala (Alarmsentral) Binyrene (Hormonfabrikk)

10 Hallo! Jeg sitter jo trygt her på Bristol og hører på et foredrag! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Prefrontal korteks Alarmsystem versus reguleringssystem Erfaringen min tilsier at det ikke fins haier på land, innendørs. Uansett kan de ikke hoppe ut fra et bilde! Falsk alarm! Trussel! Hippokampus Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol

Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Unngåelsesatferd

11 Ved reelt livstruende hendelser Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD Trussel! Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Unngåelsesatferd Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol

12 Sensitiv omsorg former det samme systemet Men med motsatt fortegn

13 Reguleringstøtte

14 Reguleringsstøtte bygger reguleringssystemet Vi må være barnets reguleringssystem Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Logikkhjernen får kraft til å bufre alarmen Hippokampus blir fylt med minner om gode andre gode sirkler

15 Hva da når reguleringsstøtten ikke er der? Dag Ø. Nordanger, 2013

17 Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte Dag Ø. Nordanger, 2013

18 Når den som skulle regulert en er trusselen Alarmsystemet blir sensitivisert av den konstante trusselen + De regulerende områdene underutvikles når barnet ikke får støtte til å regulere frykt Hypersensitivitet: Går lett i alarmtilstand overlevelsesmodus Alarmen «løper løpsk», mangler forutsetninger for regulere seg ned

19 Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010

20 Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010

21 Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering

22 Perry, 2001

23 Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering

24 Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

25 Vi må komme Tidlig Inn fordi vi må være der når det skjer.

27 Hva da når mor er. Livredd fordi hun lever med vold? Dypt deprimert? Ruset? (Eller under LAR behandling?)

28 Bruce Perry

29 Vi må Tidlig Inn for å bryte de onde sirklene som fort oppstår rundt å fungere i overlevelsesmodus sirkler som ytterligere styrker overlevelseshjernen og hindrer utvikling av læringshjernen

31 A K T I V E R I N G Rolig Anspent, motvilje Motstand, frekk Sinne, kjefting Utagering Ingen krav/ forventning Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert

32 A K T I V E R I N G Rolig Unngåelse Overgivelse, «lydighet» Dissosiasjon Besvimelse Ingen krav/ forventing Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert

33 «Jeg har vært urolig inni meg siden jeg var en liten guttunge. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»

34 «Jeg kutter meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Jeg kutter meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å se blodet renne; Jeg lever, jeg er et menneske som kan føle smerte»

35 Verdien i dette kunnskapsfeltet Minner oss på at det er det basale som gjelder, at det trygghet og mønstre av positive samspillserfaringer vi må gi disse barna I mylderet av diagnoser, instumenter, metoder, fagtradisjoner og profesjonsspesifikke perspektiver, kan begreper som regulering og toleransevinduet hjelpe oss å se med godhet på disse barna, og gi oss et felles språk for det vi alle egentlig jobber med

39 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv