RUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD
|
|
- Brynjar Bent Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD - med barnet i mente BHL- arbeidsseminar Øyer, og Otta v/marianne Rønning og Kerstin Söderström
2 Program for dagen Innspill og status fra kommunene Pause Foreldreskapets psykologi, rusens dynamikk og psykiske vansker Pause Familievold med barnet i mente Film Sinna mann 13 minutt Husk barnet! Og Barnets trygghetsplan Lunsj Endringsarbeid: fra skadelige til nærende relasjoner Det tredoble blikk Mentalisering som den røde tråd Pause Fokusert problemformulering: sakens kart, kompass og kurs
3 Innspill og oppdateringer fra kommunene Erfaringer med samhandling i konkrete saker/veiledningssaker? Nye måter å tenke på? Nye måter å gjøre ting på? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan utfordringene løses? Status m.h.t. bruk av og rutiner for kartleggingsverktøy, rutiner, og lignende (EPDS, Tweak, spørsmål om vold) er kommunene i ferd med å nå målet?? Kommunenes dag den 6.12: Hva ønsker dere å legge fram? Hvordan ønsker dere å dele? I plenum? Som poster? Rollespill? På annet vis? Hvordan involvere flere fra deres kommune i arbeidet?
4 KOLLISJONER Foreldreskapets psykologi, rusens dynamikk og psykiske vansker Bilde: Line Osmundsen
5 Ser dere disse barna? 37,3% av barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene/ omsorgspersonene har psykiske lidelser Ø I Ringebu - 99 barn under 5 år Ø I Lillehammer 643 barn under 5 år Ø I Gausdal 141 barn under 5 år Ø I Øyer 115 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 123 barn under 5 år barn har forelder som får behandling for sine problemer Ø I Ringebu - 13 barn under 5 år Ø I Lillehammer 83 barn under 5 år Ø I Gausdal 18 barn under 5 år Ø I Øyer 15 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 16 barn under 5 år 10 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse Ø I Ringebu 27 barn under 5 år Ø I Lillehammer 170 barn under 5 år Ø I Gausdal 37 barn under 5 år Ø I Øyer 31 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 33 barn under 5 år Hver 6 barn lever med foreldre som ruser seg i så stor grad at det påvirker omsorgsrolle Ø I Ringebu 44 barn under 5 år Ø I Lillehammer 287 barn under 5 år Ø I Gausdal 61 barn under 5 år Ø I Øyer 52 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 55 barn under 5 år
6 eller disse? Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold Mer enn barn i Norge lever med vold i familien Ø I Ringebu 20 barn under 5 år Ø I Lillehammer 129 barn under 5 år Ø I Gausdal 28 barn under 5 år Ø I Øyer 23 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 25 barn under 5 år Barn er tilstede i % av alle voldstilfellene i familien Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold mot barn 5 % av alle barn utsettes for gjentatte seksuelle overgrep Ø I Ringebu 13 barn under 5 år Ø I Lillehammer 86 barn under 5 år Ø I Gausdal 18 barn under 5 år Ø I Øyer 15 barn under 5 år Ø I Nord-Fron 16 barn under 5 år
7 Læringsmål Økt kunnskap om foreldreskap og rus, den dobbelte dynamikk Påminnelse om den generelle risiko for barn ved ulike foreldreproblemer Påminnelse om det spesielle ved risiko for vold Å se og forstå bak det som synes på overflaten Strategier for å komme fram til felles forståelse av hva som er det synlige problemet Og felles forståelse av de bakenforliggende årsaker og mekanismer Tverrfaglig innsats: krav til struktur, tydelighet, koordinering og innsats i tråd med jussen og til beste for pasient/klient med barnet i mente
8 Everything we see hides another thing. We always want to see what is hidden by what we see. Noe er synlig og noe er skjult. Det som er synlig kan skjule det som ligger bak
9 F. eks. Den emosjonelle og relasjonelle underteksten Den som er brautende: Jeg vil ikke bli avvist! Den som unnviker: Jeg må beskytte meg Den som er stille: Jeg er redd Den som søker anerkjennelse: jeg er ikke bra nok PP-bilde fra Sissel Gran
10 Foreldreskapets psykologi Mer fokus på følelser og nære relasjoner Tynnhudet, tilgang på ubevisste minner høy følsomhet i barnets tjeneste. Systemet er åpent. Emosjonell og psykologisk tilgjengelighet Erfaringer og mentale representasjoner prosesseres på nytt Identitetsarbeid Naturlig belønning, identitet og livsinnhold Å være i nuet og binde sammen fortid og framtid (Ref. Stern, 1995; Broden,1989; Raphael-Leff, 1991, Söderström, 2013)
11 Moderskapskonstellasjonen Overlevelse og relasjon: Vil barnet mitt overleve har jeg det som trengs for å være en god mor? Vil jeg bli spesiell for barnet mitt, og vil barnet bli spesielt for meg? Hvordan er det å være mor? Hvordan var min egen mor Hvordan var jeg som datter til min mor Hvordan kommer jeg til å bli som mor til sitt barn (Stern,1995 The motherhood constellation)
12 Foreldreskap som trygg base Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Samarbeid og støtte Anerkjennelse og aksept
13 God omsorg skaper balanse i hjernens to systemer for følelsesregulering (Schore, 2002,2003): Det limbiske system / reptilhjernen Primitiv affektregulering: fight -flight-freeze executiv funksjoner - Moden affektregulering refleksjon - evnen til å føre indre dialoger forestilling - evnen til å se framover og bakover med «sinnets øye» empati - evnen til å leve seg inn i andres følelser kreativitet - evnen til å sette nye ideer og mål sammen til en syntese
14 Dårlig omsorg skaper selv-forstyrrelser og reguleringssvikt Switch-point hypotesen (Mayes, 2002)
15 Relasjons- og reguleringsproblemer går ofte i arv Generasjonsoverført risiko Den voksnes bardomserfaringer, et fundament for senere omsorgskompetanse Mediert via tilknytningsmønster og mentaliseringskompetanse Forebygging bør ha et flergenerasjonsperspektiv for å bryte den belastende arven.
16 PP-bilde fra Nina Arefjord
17 Rus som trygg base for den avhengige Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Trøst og støtte Anerkjennelse og aksept
18 Trygg base-opplevelse (foreldrekjærlighet, balansert rus, forelskelse) Jeg er hel! Jeg er trygg! Jeg våger alt! Jeg er vakker! Jeg er best! Jeg kan alt!
19 Foreldrementalisering og rus Psykologisk tilgjengelighet Sløvede, lukkede og numne sinn Rytme og regulering Psykomotorisk treghet/hurtighet og utakt i samspill følelser og tilstand regulert med rusmidlet Tilknytning Et tilknytningsrelasjon til rus (U)trygghet og (U)forutsigbarhet Varierende tilgjengelighet, trygghet og kvalitet i omsorg
20 Foreldre med rusproblemer kan være svaksynte for eget følelsesliv (alexithymi) opplever sinnet er et truende sted å være, vil i hvert fall ikke slippe barnet inn der
21 Foreldre med rusavhengighet utviklingsrisiko for barnet 21 biologi genetikk ruseksponering i fosterliv psykologi foreldres psykiske helse Foreldreskapets psykologi mentaliseringsevne relasjon og samspill foreldres sensitivitet relasjonell match sosialt nettverk sosiokulturell kontekst Rus og behandlingspolitikk Holdninger og strukturer Materiell og sosial kapital Nærmiljø og samfunn
22 En laminert forståelse av foreldreskap og rus
23 KOLLISJON: Det skjøre foreldreskapet - Det sårbare barnet Trenger hverandre, men passer dårlig sammen Utvikling av omsorgskompetanse kan ta tid, mens barnet har det travelt Behandling for forelderen kan være belastning for barnet, og omvendt. Bekymring og håp side om side Fra filmen Engelen
24 Til diskusjon Tvil og ambivalens; Hvordan møte profesjonelt? Skyld, skam og krenkelser; hvordan møte og lindre? Usikkerhet fram mot fødsel; hva er deres refleksjoner og erfaringer? Ytre tilpasning; Hvordan skape trygghet til endring i en situasjon preget av engstelse?
25 Personlighetsforstyrrelser, 10-13% av voksenbefolkningen Dysfunksjonelle tankemønstre om seg selv og andre overdrevent mistenksom andre er mindreverdige, en selv er hjelpeløs Dysregulering av følelser frykt for å eksponere seg frykt for nærhet følelsesflat eller følelsesstormer Interpersonlige problemer i nære relasjoner og i samarbeid med andre Impulsivitet - dårlig kontroll over innfall Bearbeidet PP-bilde fra Nina Arefjord
26 PP-bilde fra Nina Arefjord
27 DEPRESJON Sinn, selvforståelse og selvregulering utvikles i dialog med et annet sinn. Uten tilgang til omsorgspersonens sinn er barnet henvist til egen utilstrekkelig selvregulering. Fravær, tomhet og dissosiasjon Bilde: Vanessa Baird
28 Vår frykt for Steinansiktet Still Face eksperimentet : Uttrykksløshet skremmer En omsorgspersons frosne ansiktsuttrykk utløser *initiativ (se meg, hør meg, snakk til meg) *ubehag (protest, sinne, gråt og lignende) *tilbaketrekning (forsøker å trøste seg selv) PP-bilde fra Sissel Gran
29 Å bli forlatt Maleri: Hvis et lite menneske får klær, mat og varme, så vokser det og blir noen, men det er ikke dermed sagt at det blir seg selv. - Finn Skårderud Maleri: Vanessa Baird
30 Egenaktivitet foreldreskap, rus og psykiatri -15min Del en erfaring med en vanskelig forelder med de andre rundt bordet Hvordan møtte du situasjonen? Hva fungerte, fungerte ikke? Hvordan ble du påvirket av denne forelderen? Hvordan tror du at dine reaksjoner/væremåte påvirket forelderen?
31
32
33 Prosjekt HUSK BARNET og BARNETS TRYGGHETSPLAN Samarbeid mellom SI-Lillehammer v/ BUP og DPS og Lillehammer, Ringebu og Nord-Fron kommune Systematisk kartlegging av barn som pårørende En føre-var plan for å øke barnets opplevelse av trygghet og forutsigbarhet Finansiert av Samhandlingsmidler fra SI
34 HUSK BARNET! Registrering av barn (0-18 år) av foreldre med psykiske vansker eller rusproblemer. Fylles ut sammen med forelder eller foresatt. Fyll ut ett skjema for hvert barn. Huskeskjema for Dato: Skjema fylt ut av: Tjeneste/enhet: Sammen med: kommunens voksenorienterte rus og/ eller psykiatritjeneste Forelderens/brukerens navn evt. fødselsnummer: Den andre foreldrenes navn Fødselsdato Adresse Telefon Barnets navn Fødselsdato Adresse telefon Familie- og boligforhold Hvem bor barnet sammen med? Formelt foreldreansvar? Samværsordninger? Andre viktige personer rundt barnet? (venner, slekt, trener, lærer, nabo etc.) Hvem tror du at barnet kjenner seg trygg sammen med?? FORHOLD AV BETYDNING FOR BARNET (+ OG -) Skole, barnehage og fritidsaktiviteter Har barnet fått informasjon om din situasjon/din sykdom? Hvordan tror du det er best å informere barnet om situasjonen/sykdommen, og av hvem? Tror du at din tilstand/sykdom påvirker ditt barn? Evt. hvordan/hvorfor ikke? Er du bekymret for noe vedr. barnets situasjon eller utvikling? Husk barnet!_utkast03_k.söderström dato:
35 Barnets trygghetsplan BARNETS TRYGGHETSPLAN Barn (0-18 år) av foreldre/omsorgspersoner med psykiske vansker eller rusproblemer kan ha behov for ekstra forutsigbarhet og trygghet. Barnets trygghetsplan er et hjelpemiddel for ivareta barnet når omsorgssituasjonen er vanskelig, for eksempel ved forverring av omsorgspersonens helsetilstand, akutt innleggelse, familiekonflikt, vold eller problematisk rusbruk. Planen utarbeides av omsorgsperson(ene), barnet selv og en ansatt i kommunal helse- og omsorgstjeneste. De voksne som bidrar må forsikre seg om at planen er realistisk, og at de som skal bidra til trygghet er informert og har sagt ja. Barn fra ca 6 år og over bør delta i utviklingen av planen, og barnets ønsker skal vektlegges. Hvis barnet ønsker lages Min trygghetsplan som barnet selv oppbevarer. Dato:. Skrevet av: sammen med Kopi til: ADRESSE, TLF. OG evt. E- Spurt POST: Gitt ja Barnets navn: fødselsdato: Foreldrenes/omsorgspersonenes navn: Barnehage/skole: Hvem kan barnet snakke med nå han/hun trenger det? Hvem kan snakke med barnet om den aktuelle situasjonen og åpne for barnets evt. spørsmål? Hvem kan ta seg av barnet i en akutt situasjon og ved eventuell innleggelse? Hvem kan bidra til opprettholde barnets hverdag? Er det andre ting som er viktige for å trygge og ivareta barnet? Har barnet/familien kjæledyr som trenger å bli passet? I så fall hvor/av hvem? Er det andre som bør vite om situasjonen?
36 MIN TRYGGHETSPLAN Min trygghetsplan Alle barn har rett til beskyttelse og omsorg. Barn skal få si det de tenker på, og det de sier skal bli tatt hensyn til. Min trygghetsplan er laget for at barn skal føle seg trygge og vite hva som skjer når de voksne i familien har det vanskelig. Trygghetsplanen bygger på en åpen samtale med barnet. Skrevet i samtale mellom: og.. barnet Sted og tid.. Min adresse, tlf. og evt. e-post: Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg: Hvis jeg må bo et annet sted for en periode, er det viktig for meg at det blir tatt hensyn til Hvis jeg trenger å bo et annet sted for en periode, kan jeg bo hos: Disse voksne stoler jeg på. Jeg kan ta kontakt hvis jeg trenger noe, og det trenger ikke å være veldig vanskelig før jeg gir beskjed. Navn/tlf: Navn/tlf: Navn/tlf: Andre voksne som kan hjelpe er: Helsesøster: Fastlege: Barnevernet: Min hjelper/behandler: Forelders hjelper/behandler: Tlf./e-post: Informasjon, hjelpetelefon og nettsteder for barn: Alarmtelefonen for barn og unge. tlf: , E-post: post@ no For deg som har en mor eller far med psykiske problemer: Barneombudet: tlf: , Voksne for Barn: tlf:
37 3. Fra skadelige til nærende relasjoner COS- språk som gjeldende også for relasjonen mellom hjelper og forelder Teori og faglig kunnskap som nødvendig støtte i et vanskelig terreng Om å håndtere kompleksitet fokuserte problemformuleringer Kommunikasjon, relasjonskompetanse, respekt, tålmodighet, varme
38 Det tredoble blikk Barnet forelderen - relasjonen Risiko og beskyttelsesfaktorer som grunnlag for vurdering Oppsummering av Risiko og beskyttelse må oversettes til et annet språk som gir grunnlag for respektfullt endringsarbeid Unngå å opptre teknisk og instrumentalistisk. Finne et annet blikk og redskaper som inngir trygghet og tillit. Hjelperen som trygg base og omsluttende hender for foreldrene Risiko og beskyttelse medieres via sinn og relasjoner. Foreldrenes sinn er derfor fokus for endringsarbeid og mentalisering den røde tråd Risiko i foreldres liv, eks rus el. psykiatri, er foranledningen til tiltak. Gode hjelpere må gå et skritt videre og alltid søke etter de bakenforliggende mekanismer. Det fjerde blikk: livet der ute (ensomhet, arbeidsledighet, dårlig bomiljø, magert nettverk etc.)
39 Samspill og voksenbehandling; to sider av samme sak Fokus på relasjonen til barnet, gir samtidig en mulighet for å reparere egne relasjonsproblemer og indre arbeidsmodeller. Barnets behov for døgnryme, struktur og tilstandsregulering, kan bidra til å strukturere den voksne Hjernens nevrobiologiske belønningssystem er overtatt av rus. Handler om å bringe det tilbake til belønnende relasjonserfaringer
40 Tilknytning og mentalisering - en rød tråd forståelsen av barnets behov - en rød tråd i endringsarbeidet - en rød tråd i foreldrekompetanse - en rød tråd i rusproblemer og psykisk lidelse
41 Mentalisering; et perspektiv Et innenfra-perspektiv på andre Et utenfra-perspektiv på seg selv Veksling mellom perspektiv Øvelse til å se ulike sider, øke fleksibilitet i forståelse Forståelsens og misforståelsens psykologi
42 Mentalisering,en etisk dimensjon Vanskelig å forakte den du forstår Innlevelse skaper respekt og ydmykhet Grunnlag for gjensidig anerkjennelse og gjensidig respekt likeverdighet Etiske aspekter foreldre- (og terapeutrolle) Velvillighet og hengivenhet Romslighet og tilgivelse Respekt for autonomi og subjektiv opplevelse Kjærlighet
43 Mentalisering; en holdning Nysgjerrig, undrende, åpen, lekende vekt på her og nå, mer enn fortid Vekt på opplevelse, mer enn fakta Vekt på refleksjon, mer enn svar Evne OG vilje til å forstå den andre Den åpne, undrende holdningen fremmer oppmerksomhet og øvelse i å være reflekterende og mentaliserende.
44 MBT i familier med rus og andre belastninger Utvikle foreldrementalisering noe som antas å være den sentralt i forhold til omsorgskompetanse, affektregulering og behandling av rusmiddelproblemet. Etablere en trygghetsfølelse overfor institusjonen og en god behandlingsrelasjon noe som antas å være en forutsetning for å utforske egne tilknytningserfaringer og seg selv som forelder. Bidra med kunnskap om barnets utvikling, betydningen av trygg tilknytning og mentalisering, noe som antas å gi foreldre en forståelse av hva behandlingen går ut på. Det gir dessuten et kognitivt kart som fremmer selvrefleksjon og forståelse av hva som foregår i ulike situasjoner med barnet. Utvikle foreldrenes observasjonsevne, særlig det som handler om å lese og reagere adekvat og kontingent på barnets signaler, noe som antas å være fundamentet for sensitivitet i samspill, affektregulering og evne til å reparere sammenbrudd i samspill.
45 Kart, kompass og kurs: beskrive overflaten og antakelser om hva som ligger under. Kart: en felles forståelse for hvordan problemet ser ut og målet med hjelpen Kompass: en forståelse for hva som ligger bak - formulert som en nøkkelmetafor Kurs: Hvem gjør hva, når, hvor lenge for å komme nærmere målet Navigator: koordinerer og styrer hjelpen langs den kurs man har blitt enige om Utfordringer: Gi navigator/koordinator fullmakter. Klarer ulike tjenester fungere som et samlet mann-/ kvinneskap
46 Øvelse Drøft familien Vold (fra Sinna mann) i et tverrfaglig team Bli enige om et kart som beskriver terrenget Del vurderinger fra ulike faglige perspektiv og erfaringer og forsøk å komme fram til en samlende kompassformulering, en setning som rommer det sentrale tema i problemet, og som peker på en vei ut Sett en kurs og fordel oppgaver, som i et mannskap som arbeider sammen for å nå målet
Mentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerOversikt kl.14.00 17.00
DEL I: SPED- OG SMÅBARN I RISIKO SAMSPILL OG MENTALISERING - UTFORDRINGER OG MULIGHETER NORDDALSAKADEMIET, 16.02.2011 BUP: Elisabeth Abrahamsen & Kerstin Söderström Oversikt kl.14.00 17.00 Intro: Sped-
DetaljerMentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?
Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Detaljer..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerTIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING
TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerEndringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
DetaljerTilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerInnlandsmodellen- Med barnet i mente
Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerHVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland www.smiso-hordaland.no Tlf. 55 90 49 90 1 HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP? Senter mot incest og seksuelle
DetaljerInnhold. Del 1. Kapittel 1 Innledning... 15 De enkelte kapitlene... 20
Innhold Del 1 Kapittel 1 Innledning... 15 De enkelte kapitlene... 20 Kapittel 2 Hovedperspektiv og begreper... 23 Utvikling er transaksjonell... 25 Subjektposisjon... 31 Samregulering... 31 Dialog... 34
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSamarbeid om alvorlig og kompleks problematikk
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
DetaljerMOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing
MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)
Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerVekst i det vanskelige
Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerBHL-Tidlig Inn i Valdres
BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerPROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerKirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen
1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerSped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner
Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerTrygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere
Trygg i egen seksualitet Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Hva er Trygg i egen seksualitet? Fagdag/kurs for ansatte som har brukere med lett og moderat utviklingshemming
DetaljerSamarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep
Samarbeid i grenseland Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging av vold og seksuelle overgrep handler om å gi kompetanse om følelser, egne og andres
DetaljerOm å holde hodet kaldt og hjertet varmt
-Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerSosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
Detaljer