Trafikkanalyse Nesttunbrekka 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Nesttunbrekka er det laget en trafikkanalyse med henblikk på hvilke følger tiltak i henhold til planforslaget kan få for trafikksituasjonen i området. I det følgende er Statens vegvesens håndbok 146 Trafikkberegninger benyttet for å anslå trafikkøkninger, største time og dimensjonerende timetrafikk. Dagens trafikk er beregnet ut fra to ulike tellinger utført til forskjellige tider på dagen. 2 Dagens trafikksituasjon Det er gjort trafikktellinger onsdag 18. mars klokken 14.00-15.00, 15.00-16.00 og 16.00-17.00, samt torsdag 19. mars klokken 07.00-08.00, 08.00-09.00 og 09.00-10.00. Tellingene ligger vedlagt. Kartet nedenfor viser ÅDT basert på største timetrafikk på - A: Samlet trafikk Nesttunbrekka, - B: trafikk inn til planområdet - C:.øvrig trafikk Nesttunbrekka - D: Fanavegen er hentet fra trafikktellingene til Statens Vegvesen. Tellingene ga følgende resultat i største time 08.00-09.00: Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. B: 700 ÅDT C: 800 ÅDT D: 16.700 ÅDT A: 1500 ÅDT D: 16.700 ÅDT Figur 1: Årsdøgntrafikk basert på største morgentime 08.00 09.00. For Fanavegen er tallene fra vegvesenets vegdatabase.
Med grunnlag i utførte korttidstellinger og typiske variasjonskurver gitt i Statens vegvesens håndbok 146, Trafikkberegninger (1988), beregnes ÅDT som følger: ÅDT = registreringsperiodens trafikkvolum korreksjonsfaktor hvor registrert volum er registrert volum i perioden t, korreksjonsfaktor = a * b * c og a = antatt andel av døgntrafikken i perioden t (Største time om ettermiddagen antas å ha et trafikkvolum tilsvarende 12 % 1 av døgntrafikken) = 0,12 b = antatt, relativ belastning i forhold til gjennomsnittsdøgnet (torsdag om våren antas å ha et trafikkvolum tilsvarende 113 % 2 av ukedøgntrafikken) = 1,13 c = antatt, relativ belastning i forhold til gjenomsnittsuken (ukedøgntrafikk i uke 12 antas å ha et trafikkvolum tilsvarende 99 % 3 av årsdøgntrafikk) = 0,99 Dette gir følgende trafikktall for Nesttunbrekka (lenke A): ÅDT = 199 / (0,12 * 1,13 * 0,99) = 1482 1500 Trafikktall inn til planområdet (lenke B): ÅDT = 91 / (0,12 * 1,13 * 0,99) = 677 700 3 Dimensjonerende time Trafikkanlegg dimensjoneres vanligvis for en timebelastning som overskrides i relativt få av årets timer. Dimensjonerende time beregnes som en viss prosentandel av ÅDT avhengig av veiens funksjon. For dette området settes dimensjonerende time til 12 % av ÅDT. Dimensjonerende time er den trafikkmengden som vegnettet er dimensjonert for. Kryss og avkjørsler fra offentlig vei utformes etter Statens vegvesens håndbok 17, Veg- og gateutforming (2007) med utgangspunkt i dimensjonerende timetrafikk for krysset. 4 Turproduksjon Beregning av turproduksjon utføres med bakgrunn i erfaringstall bl.a. for ulike virksomheter samt størrelsen på virksomheten. I tillegg gir utført telling en indikasjon på hvor i det anbefalte variasjonsområdet til erfaringstallene man i dette tilfellet bør ligge. Turproduksjon omfatter summen av alle turer ut og inn av et område (=ÅDT for biltrafikk). 1 12 % er et anslag basert på kontrolltellinger som viser en markert topp i vegtrafikken mellom kl. 08.00 og 09.00. 2 Basert på ukevariasjonskurver i håndbok 146 3 Basert på årsvariasjonskurver i håndbok 146
Eksisterende bygg blir i dag benyttet til lager/industri (2800 m2) og kontorer (6500 m2). I følge erfaringstall skulle dette gi en trafikk på ÅDT 620 (Håndbok 146), med variasjonsområde på 500 1000. 620 ligger på nivå med de tellingene som er gjort for største trafikk inn til planområdet (lenke B). Det tilsier at gjennomsnittstallene i håndboken ved Største time er den timen i døgnet med størst trafikkmengde beregning av trafikk for ny virksomhet er dekkende for de faktiske trafikktellingene. Disse kan derfor brukes som grunnlag for beregning av bilturproduksjon fra nytt plantiltak. 4.1 Turproduksjon som følge av økt bruksareal I planforslaget er det lagt opp til en utbygging som maksimalt øker arealet for kontor med ca. 12.000 m2, mens arealet for industri/lager ikke øker. I beregningen av produksjon av bilturer per døgn er lagt til grunn at 100 m2 kontor gir 8 bilturer i døgnet (Håndbok 146). Dette gir følgende arealtabell med ÅDT basert på erfaringstall samt dimensjonerende time (= 12 % av ÅDT). Virksomhet Areal, m2 ÅDT Dimensjonerende time Kontor 12.000 960 115 Dagens situasjon er, med samme regnemåte, som følger: Virksomhet Areal, m2 ÅDT Dimensjonerende time Kontor 6500 520 62 Fabrikk/lager 2800 100 12 Totalt 9300 620 74 Arealbruken, som følge av planforslaget, vil gi en beregnet trafikkøkning på vegnettet på ca. 960 kjøretøy/døgn, m.a.o. øker ÅDT fra 1500 til 2460 i Nesttunbrekka. Gjennomførte tellinger viser at nesten all trafikken fra planområdet går rett ut i Fanavegen. Det betyr at det aller meste av trafikkøkningen vil finne sted mellom krysset i Fanavegen og avkjørselen til planområdet, en strekning på under 50 meter. 5 Virkninger på overordnet veinett komsten til området skjer fra Fanavegen, som har en ÅDT ved aktuelt kryss til Nesttunbrekka på 16 700. Antar vi at mertrafikken fordeler seg med halvparten nordover mot Nesttun og andre halvparten sørover mot Skjold, gir dette en økning i ÅDT i Fanavegen på 450, i underkant av tre prosent. Den planlagte utbyggingen vil ikke gi økt belastning av betydning på overordnet veinett. Dagens kryss er et T-kryss uten kanalisering. I reguleringsplan for bybane Nesttun Rådal er krysset allerede regulert med full kanalisering, venstresvingfelt og dråpe i sekundærveg, noe som vil forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten i forhold til dagens situasjon.
6 Konklusjon I følge vegnormalene bør planskilt kryss vurderes når ÅDT er over 10000 på hovedveger. Fanavegen vil ut i fra trafikkmengden kunne karakteriseres som en hovedveg. Andre alternative kryssløsninger ut over kanalisering er rundkjøring eller lysregulering. På grunn det plassbehov et planfritt kryss krever anses det som lite aktuelt. Rundkjøring er også lite hensiktsmessig da trafikkstrømmen i Fanavegen er betydelig større enn bidraget fra Nesttunbrekka. Signalregulering kan i følge vegnormalene brukes som et alternativ til andre krysstyper der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere. Signalregulering kan være et alternativ til allerede regulert kanalisering for krysset Fanavegen Nesttunbrekka. Planskilt kryss og rundkjøring anses som uaktuelt. Konklusjonen blir da at det ikke er behov for å regulere ytterligere areal til omtalte kryss enn det som allerede er regulert i reguleringsplan for bybane Nesttun Rådal.
Trafikktelling Nesttunbrekka 18.03.09 og 19.03.09. Klokken 7-10: 19.03.09, klokken 14-17: 18.03.09 Standpunkt: Standpunkt M= motorsykkel, S = sykkel, T = tungtransport 1
1. Nesttunbrekka 07.00-07.15 07.15-07.30 07.30-07.45 07.45-08.00 byen 1 2 T 4 9 17 byen 10 8 12 12 SS 42 Fana 1 2 5 8 Fana 1 4 8 1 14 1 1 byen 7 15 9 S 13 S 44 byen 2 2 Fana 3 1 1 3 8 3 Fana 2 T 3 2. Nesttunbrekka 08.00-08.15 08.15-08.30 08.30-08.45 08.45-09.00 byen 8 10 7 3 28 byen 13 7 11 5 36 Fana 5 5 7 5 22 Fana 2 8 5 6 T 22 2 1 3 1 1 byen 9 S 18 S 11 14 S 52 byen 1 3 1 5 Fana 10 6 5 M 4 26 Fana 1 1 3 3 8 2
3. Nesttunbrekka 09.00-09.15 09.15-09.30 09.30-09.45 09.45-10.00 byen 3 4 T 6 9 23 byen 6 4 9 T 7 27 Fana 3 2 4 4 T 14 Fana 6 2 3 T 5 17 byen 2 M 4 4 11 byen 3 1 5 S 4 13 Fana 4 4 T 1 10 Fana 1 2 1 4 4. Nesttunbrekka 14.00-14.15 14.15-14.30 14.30-14.45 14.45-15.00 byen 6 S 1 T 5 8 21 byen 3 10 6 6 25 Fana 3 5 3 T 3 15 Fana 6 5 T 6 3 21 1 1 S 2 byen 7 4 M 2 1 15 byen 5 6 4 S 3 18 Fana 2 3 7 3 15 Fana 4 3 7 2 16 3
5. Nesttunbrekka 15.00-15.15 15.15-15.30 15.30-15.45 15.45-16.00 byen 9 8 8 10 35 byen 3 6 M 7 3 20 Fana 2 1 8 4 S 15 Fana 6 12 8 6 32 2 S 1 3 byen 3 M 3 2 1 TT 12 byen 4 M 1 3 4 S 13 Fana 1 1 2 Fana 8 T 9 6 SS 4 28 6. Nesttunbrekka 16.00-16.15 16.15-16.30 16.30-16.45 16.45-17.00 byen 5 10 5 6 26 byen 7 8 6 6 27 Fana 6 8 S 5 4 23 Fana 15 7 13 M 5 41 1 1 1 1 byen 6 1 1 8 byen 1 S T 5 6 5 S 18 Fana Fana 13 T 11 S 7 7 39 4