TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Rødmyr øst GNR. 221, BNR. DIV igur 1: Muren til Skien fengsel med blomstereng på innsiden av gjerdet. F
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 221 Bruksnummer: Med flere Tiltakshaver: Adresse: Skien kommune Navn på sak: Rødmyr øst Saksnummer: 06/7047 Registrering utført: 18.05.-26.05.10 Ved: Åsa Rommetveit Celius, Anne Margrethe Scheffler Rapport utført: 27.05.-31.05.10 Ved: Åsa Rommetveit Celius Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Steinalderlokalitet (1) ID 136458 Kullgrop (1) ID 136455 Andre kulturminner i området: Hulveier (5) ID 136456 ID 136457 ID 136459 ID 136460 ID 136461 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Felt: 12 Etterarbeid: 3 Merknader: - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 11 STRATEGI OG METODE... 12 UNDERSØKELSEN... 13 Deltagere og tidsrom... 13 Prøvestikking... 13 Overflateregistrering... 17 Andre kulturminner... 18 KONKLUSJON... 20 Veglegg:... 21 Funnliste... 21-2 -
Bakgrunn og sammendrag Skien kommune skal utarbeide reguleringsplan for det eksisterende industriområdet på Rødmyr i Skien kommune. Planområdet er avsatt til erverv (industri, lager og forretning), og byggeområde for offentlige bygninger. Reguleringsarbeidet har som hensikt å fastsette fremtidig arealbruk for allerede eksisterende og nye virksomheter. Etter Kulturminneloven 9 plikter tiltakshaver å få området undersøkt for automatisk fredete kulturminner. Registeringen, inkludert etterarbeid, ble gjennomført av Telemark Fylkeskommune i perioden 18.05.10 31.05.10. Metodene som ble brukt var visuell overflateregistrering og prøvestikking med spade. I løpet av registreringen ble det påviste noen automatisk fredete kultirminnner, hvorav en steinalderlokalitet og en kullgrop. Det ble også påvist noen hulveier, disse med uklar vernestatus. Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -
innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 4 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca 8250 6350 fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca 6350 4650 fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Ca 3300 2350 fvt Seinneolitikum Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 5 -
Området Planområdet ligger sørøst Skien kommune i Telemark fylke. Det aktuelle området ca. 1,4 km langt og ca. 0,6 km på sitt bredeste. I nord avgrenses området mot et grustak, i sør ligger området mellom Bjørntvedtvegen og Trommedalsvegen. Det er ingen boligbebyggelse i området, men i nordøst er det boligbebyggelse utenfor planområdet. Planområdet er i stor grad bygd ut til forretnings og næringsvirksomhet. - 6 -
Figur 4: planområdets lokalisering i Telemark. - 7 -
Figur 5: Planområdets plassering i Skien kommune. Figur 6: Planområdet og nærområdet. -8-
TERRENGET Planområdet ligger hovedsakelig i et industri- og forretnings område, og heller mot øst. Området er sterkt preget av industri og anleggsvirksomhet. Det er sprengt ut masser og store deler av planområdet er planert ut. Den best bevarte delen av området er sør for fengselet i sørenden av planområdet. Vegetasjonen i området består av blandingskog. Undergrunnen er tørr med unntak av en flate på sørsiden av fengselet. Det er tidvis skrint jordsmonn og berg stikker opp i dagen. Den østlige ytterkanten av planområdet har delvis bevart skog, men i nordøstlig ytterkant er området søpplete, trolig som en følge av avfall- og gjenvinningsmottaket som ligger inntil skogholtet. Mellom bygningene i planområdet er det planert til plener og parkering. I enkelte områder er berg avtorvet. Det finnes enkelte flater med skog mellom bygninger og veier, men de er små og bærer preg av aktiviteten i området. Figur 7: Store inngrep er gjort i planområdet. - 9 -
Eksempel på delvis bevart flate mellom masseuttak og bygning. Skogen i nordøstre del av planområdet er til tider forsøpplet. Skogen i området består av både løv- og grantrær. Det er mindre undervegetasjon. Planområdet er preget av anleggsvirksomhet og masseforflytting. Deler av planområdet viser tydelige tegn på nye og pågående inngrep. - 10 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er det registrert flere ulike typer automatisk fredete kulturminner. Det er blant annet flere gravfelt, kokegroplokaliteter i nærområdet. I tillegg er det registrert hulveier og kullgroper. Figur 8: Oversiktskart over allerede registrerte kulturminner. - 11 -
Strategi og metode På tross av at planområdet er preget av store inngrep har området et potensial for kulturminner. Planområdet ligger mellom ca. 50 til ca. 100 moh. I steinalderen i Telemark har vannstanden vært opp til 70 m høyere enn det den er i dag. Det betyr at området har et potensial for steinalder. Det ble derfor benyttet metoder for å avdekke spor etter bosetning fra steinalderen. I tillegg er det i nærområdet registret gravhauger, hulveier og kullgroper, noe som indikerer at planområdet kan ha kulturminner. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Planområdet er preget av næringsvirksomhet, derfor ble det i begynnelsen av prosjektet viktig å få oversikt over hvilke områder som var inntakt og hvilke områder som var ødelagt av utbygging. Befaringen viste at området i sør og langs ytterkanten i øst var best bevart og derfor hadde størst potensial. Da deler av området er skint og har bratte skråninger ble det fokusert på å finne flater med grus og sand. Det ble startet med å prøvestikke i den sørlige delen av området og videre nordover på den østlige siden av planområdet. De mest ødelagte flatene i midten av planområdet og nordvestlige del ble registrert til slutt. Ved befaring etter potensielle steinalderlokaliteter på området ble området overflateregistrert. Alle de negative prøvestikkene ble målt inn med Holux GPS slim. Lokaliteten, kullgropa og hulveiene ble målt inn med CPOS GPS, og lagt inn i Askeladden. - 12 -
Figur 9: Det ble totalt satt 62 prøvestikk, 60 negative og 2 positive prøvestikk. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble utført i tidsrommet 18.05. 26.05.10, og ble utført av Anne Margrethe Scheffler og Åsa Rommetveit Celius (feltleder). Værforholdene for arkeologiske registreringer var bra. I løpet av registreringen ble det foretatt en justering i budsjettet, det var budsjettert med 10 dagsverk i felt, men det ble brukt 12 dagsverk. Etterarbeidet ble utført i perioden 27.05. 31.05.10. PRØVESTIKKING Det ble satt 62 prøvestikk, fordelt på 13 ulike flater. Undergrunnen var i all hovedsak tørr med god drenering og bestod av sand blandet med grus. Det ble funnet en lokalitet under prøvestikkingen. - 13 -
Lokalitet 1 (ID 136458) Lokaliteten ligger i den nordøstre delen av planområdet og ligger på ca. 60 moh. Den er ca. 30 m lang og 18 m bred. Flaten er østvendt og er naturlig avgrenset av berg i sør og nord. Flaten har naturlige havnemuligheter. I bakkant, vest, er det påførte masser som avgrenser flaten. Lokaliteten grenser inn mot et industriområde i vest hvor det er påførte masser. Det er en returstasjon for søppel i nærheten og skogen lokaliteten ligger i er tidvis ganske søplete. Det stikker berg opp i dagen i området rundt lokaliteten og det er stedvis skrint jordsmonn. Vegetasjonen består av grantrær og ung løvskog. Figur 10: Lokalitet 1 sett mot øst. I kantene ses berget som avgrenser flaten mot nord og sør. Det ble satt 8 prøvestikk på flaten hvorav to var funnførende. Massene på flaten bestod av sand og grusblandet sand med podsolprofil. Funnene i begge prøvestikkene ble gjort i det grå sandlaget (utvaskningslaget). I positivt prøvestikk 1 ble det funnet ni flintbiter, i positivt prøvestikk 2 ble det funnet tre flintbiter. Før prøvestikkene ble lukket ble det lagt en funnpose med prøvestikknummer i hvert av de positive prøvestikkene. Profil av positivt prøvestikk 1. Profil av positivt prøvestikk 2. - 14 -
På grunn av flatens tilgang til en mulig havn har flaten trolig vært en strandlokalitet. I prøvestikk 1 ble det funnet proksimalenden av en flekke med en bredde på 0,9 cm. Det ble også funnet proksimalenden til et avslag som trolig er en feilslått flekke med en bredde på 1 cm. Begge avslagene er det som omtales som smalflekker og var vanlig i mesolitikum. Strandlinjekurven som foreligger for Porsgrunn sammen med de nevnte avslagene vil kunne gi en sannsynelig datering av lokaliteten til mellommesolitikum, Ca 8250 6350 fvt. Lokalitetens plassering i planområdet. - 15 -
Viser positive og negative prøvestikk i lokalitetsområdet. - 16 -
Deler av flekker fra prøvestikk 1. Flintfunn fra prøvestikk 2. OVERFLATEREGISTRERING Det ble funnet en kullgrop (ID 136455) i kanten av planområdets vestre del. Det er en rund grop med ytre mål på 5,7 meter og indre mål på 1,6 meter. Kullgropa ligger på en flate på østsiden av en anleggsvei. Det er påfylte sandmasser på vestsiden av kullgropa, hvor den ene sandhaugen går i gropas voll. Gropa er blitt brukt som søppelhaug og er fylt med plast, glass og metall. Det ble satt et prøvestikk i kullgropa, på sørlig side, og tatt ut en kullprøve. Kullgrop sett mot sør. Jordborr kan ses i miten av gropa. - 17 -
ANDRE KULTURMINNER Ved overflateregistrering ble det funnet 5 hulveier (ID 136456, 136457, 136459, 136460, 136461) som trolig tilhører samme veisystem. Veiene ligger i sørøstlig del av planområdet og ligger i lett skrående terreng opp mot dagens fengsel. Hulvei ID 136459 er ca. 58 meter lang, ca. 2 meter bred og 1,5 meter dyp. Lengst mot sør går den på østre side av en traktorvei. Der hulveien starter i sørøst ligger den helt inntil traktorveien, men svinger fra traktorveien mot øst i enden av det fortsatt synelige paritet. Lenger nord finnes det tre hulveier, ID 136457, 136460, 136461. Disse ligger på vestre side helt inntil traktorveien. ID 136457 og 136461 er samme vei, men har et parti hvor veien ikke er synlig. Den er ca. 1 meter bred og ligger inntil en skråning. ID 136460 ligger parallelt med ID 136457 og er trolig en del av samme veisystem med et nytt løp. Hulvei ID 136456 er ca. 28 meter lang ligger i skogen og ender i berg i sørøst. Den er ca. 1 meter bred og er stedvis veldig overgrodd av grantrær. Det ligger ingen andre kulturminner i tilknytning til hulveiene som kan være med på å datere hulveiene. Det ble ikke tatt ut kullprøver av hulveiene. Det finnes ingen fredningsgrunnlag for hulveiene. Figur 11: Sørlig del av planområdet med kullgrop og hulveier. - 18 -
Hulvei ID 136459 ved siden av traktorvei. Bildet er tatt mot sør. Hulvei ID 136459. Bildet er tatt mot nordvest. Hulvei ID 136457 sett mot nord. Hulvei ID 136460 sett mot sør. På venstre side ses traktorveien, til høyre kan hulvei ID 136457 skimtes. - 19 -
Hulvei ID 136460 og 136457 til venstre for traktirvei. Bildet er tatt mot nord. Hulvei ID 136456. Sørlig ende av hulveien, bildet er tatt mot sør. Konklusjon I løpet av registreringen ble det funnet en steinalderlokalitet, en kullgrop og 5 hulveier. Prøve fra kullgropa (ID 136455) er sendt til datering, og inntil datering forligger regnes kullgropa som et automatisk fredet kulturminne. Ved prøvestikking ble det funnet en steinalderlokalitet ID 136458 som er fredet etter kulturminneloven. Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN 31.05.10... Feltleder / Saksbehandler - 20 -
VEGLEGG: FUNNLISTE Funnummer ID Lokalitet Type Antall Råstoff Merknader 1 136458 1 Biter/avslag 9 Flint Deler av to flekker, et avslag med cortex og krakeligering, resten biter av flint som var brent 2 136453 1 Biter/avslag 3 Flint To avslag med patinering. - 21 -