Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17
Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget Høgskolen i Innlandet
Gjennomføringsgrad vgo 72 70 68 66 64 1500 elever Landet Hedmark 62 2001 kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull
Målsettinger De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.
Ø. Glosvik / K. Seashore Louis (2007)
2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2
RESULTATER HEDMARK
Elever 1. 4. trinn Elever 5. 10. trinn Foreldre Kontaktlærere Lærere Assistenter & fagarbeidere Skoleledere
Hedmark Undersøkelse Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprose nt Svarprosent totalt Elev 20 558 18 243 17 862 97,9% 86,9% Kontaktlærer 20 558 18 243 18 138 99,4% 88,2% Foreldre 20 558 18 243 12 482 68,4% 60,7% Lærer 2 216 2 216 2 100 94,8% 94,8% Skoleledelse 227 227 222 97,8% 97,8% Assistenter og fagarbeidere 760 760 687 90,4% 90,4%
Fra rapporten Kultur for læring : Et hovedfunn er at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler i fylket. Det er imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom de fire regionene i Hedmark, og vi kan derfor ikke si at kommunene i en region har entydig klart bedre resultater på de fleste indikatorer. (Nordahl m.fl., 2017)
Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)
500 POENGSKALA
FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ
Skolestørrelse og lærertetthet - småskoletrinn
HEDMARKEN
Svarprosent Undersøkelse Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt Elev 9 834 8 746 8 585 98,2% 87,3% Kontaktlærer 9 834 8 746 8 707 99,6% 88,5% Foreldre 9 834 8 746 6 010 68,7% 61,1% Lærer 1 016 1 016 970 95,5% 95,5% Skoleledelse 98 98 98 100% 100,0% Assistenter og fagarbeidere 326 326 298 91,4% 91,4%
1. 4. TRINN
Elev 1-4 trinn - Indikatorer
5. 10. TRINN
28
KONTAKTLÆRERS VURDERING AV ELEVENE
Kontaktlærer - 500 poeng 30
31
Kjønn Hedmarken 580 560 540 520 500 480 460 440 420 Jente Gutt
Motivasjon og arbeidsinnsats Stange 480 535 Ringsaker 462 524 Jente Løten 492 529 Gutt Hamar 485 533 420 440 460 480 500 520 540 560 580
Barn av foreldre med høyt og lavt utdanningsnivå Hedmarken 580 560 540 520 500 480 460 440 420 Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning
FORESATTE
Foreldre - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 9 834 8 746 6 010 68,7% 61,1% 36
ASSISTENTER OG FAGARBEIDERE
Assistenter og fagarbeidere Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 326 326 298 91,4% 91,4% 39
40
LÆRERE
42
43
SKOLELEDELSE
Skoleledelse - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 98 98 98 100% 100,0% 45
46
EKSEMPEL 1
EKSEMPEL 2
Oppsummering Resultatene på kartleggingen for regionen Hedmarken som relativt gode sett i forhold til resten av Hedmark. Det er variasjoner i regionen både mellom kommunene og ikke minst mellom skolene. Denne variasjonen bør det arbeides aktivt for å reduseres. Regionen bør ikke være tilfreds med elevenes læringsutbytte. Resultatene er rimelig gode, men det er grunnlag for å forvente forbedring i resultatene. Skoleeier i alle fire kommunene ser ut til å være aktive og gi en god retning. Skoleeierskap er avgjørende for å redusere forskjeller i og mellom skoler og for å sikre god kvalitet. Skoleeier blir enda viktigere framover ut fra de signaler som ligger i den nye Stortingsmeldingen. «Lærelyst tidleg innsats og kvalitet i skolen».
Forskjeller i gutters og jenters svar Liker du å gå i barnehagen 492 512 Sum relasjon til voksne 493 508 Gutt Sum trivsel i barnehagen 497 503 Jente Får du mye kjeft av de voksne 489 512 470 480 490 500 510 520 www.sepu.no
Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning 508 515 Videregående opplæring 477 484 Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole 447 489 420 440 460 480 500 520 540 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Stimulerende språkutvikling i hverdagen Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Barnehageårene er en gylden alder for stimulering av språk. www.sepu.no
Barn som går i barnehager av god kvalitet har bedre språkkompetanse enn barn som ikke går i barnehage eller som går i barnehager av dårlig kvalitet, både gjennom de tidlige barneårene og opp i skolealderen (Henrik Daae Zachrisson m.fl. 2014) «Barnehagekvalitet» legger her vekt på stimulerende og omsorgsfulle relasjoner mellom barn og voksne. Tilsvarende sammenhenger har også blitt funnet i Norge. Barn som gikk i barnehage hadde bedre språkutvikling ved 3 års alder (Ratib Lekhal m.fl. 2010). www.sepu.no
-Enhetsstatsparadokset (Baldersheim et.al.,2014) A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER