Livsstil og helse. Noen overordnede tema



Like dokumenter
Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Helse- og livsstilstrategi Avdeling for unge voksne

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Innlegg fra AUV for Temagruppen Psykisk Helse Norsk HPH. Tirsdag, den

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Rus og Psykiske Lidelser

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Folkehelsekonferansen 2014

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

En friskere hverdag for alle

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Refleksjoner rundt planlegging og folkehelse. Østfold fylkeskommune 22.november 2013 Seniorrådgiver Asle Moltumyr

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Eldres bruk av alkohol og legemidler

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Folkehelse og utfordringer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Kommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

Folkehelse og utfordringer

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Ruskurs for leger Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Folkehelsen i Norge er generelt god

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Et løp mot fremtiden

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helse og sykdom i Norge

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Plan for rus- og psykisk helsearbeid

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

MI og Frisklivssentralen - en god match!

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset

Fokus p å overvekt og fedme:

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Jeg undrer meg over hva jeg får se. Fritt etter Kittelsen og Bjørnson

Psykiatrisk Ambulanse

Folkehelsearbeidet i Nordland status og fylkeskommunens handlingsplan

Transkript:

Livsstil og helse Noen overordnede tema Sola Strand Hotell 13.desember 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg

Livsstil og helse? Hva påvirker helse: Skeivheter i samfunnsforhold: materielt og kulturelt Medfødt sårbarhet og relasjonelle forhold (jfr. ACE-studien) Individuell livsstil Helse = fravær av sykdom/skade? Helse = Livskvalitet: Den norske helsetrøya La oss alltid huske at vi står i fare for å hevde et farlig reduksjonistisk perspektiv på helse, som må motvirkes gjennom; Fag og politikk: påpeke de bakenforliggende forholdene Identifisere/prioritere grupper: bruke kunnskapen om de bakenforliggende forholdene? Vise respekt: Motivere/støtte endring uten å tvinge folk inn i den norske helsetrøya (Ottawa-charteret: å bidra til at folk øker sin kontroll over de faktorene som påvirker deres helse empowerment)

Somatikk eller Psykiatri? Helsedøgnet i somatikken: ekskluderte pasienter med psykiske lidelser! Psykiatrien: opptatt av pasientenes fysiske helse? Helhetssyn sett fra somatikken: den mentale helsen påvirker den fysiske helsen livsstil påvirker den fysiske helsen direkte og via den mentale helsen altså kan det være like viktig å sette inn livsstilstiltak som bidrar til å bedre den mentale helsen som den fysiske helsen direkte, selv om pasienten pt. befinner seg i somatikken Helhetssyn sett fra psykiatrien: vise versa Altså mye mer som er felles enn som skiller arbeidet på de to arenaene!

Faktorer som påvirker helsen? Nr Dødsfall Sykdomsjusterte leveår (DALY) Risikofaktor Totalt (%) Risikofaktor Totalt (%) 1 Høyt blodtrykk 18,8 Tobakk 11,8 2 Tobakk 15,4 Høyt blodtrykk 7,8 3 Høyt kolesterol 14,9 Høyt kolesterol 7,0 4 Høy BMI 7,7 Høy BMI 6,1 5 Fysisk inaktivitet 5,3 Alkohol 4,2 6 Lavt inntak av frukt og grønt 3,6 Illegale rusmidler 3,1 7 Illegale rusmidler 1,0 Fysisk inaktivitet 2,9 8 Usikker sex 0,6 Lavt inntak av frukt og grønt 1,9 9 Luftforurensning (urban) 0,5 Usikker sex 0,8 10 Luftbårne partikler (yrke) 0,5 Jernmangel 0,6 Kilde: Mathers et al., 2002 i WHO Europe, 2005

Livsstil, skade, avvik og fastlåst atferd Skader: - somatisk skade og sykdom - psykiske lidelser - skade på tredje person Økte negative konsekvenser Avvik: økt marginalisering Reduserte muligheter for endring Livsstil/livssituasjon: - helseskadelig rusmiddelbruk - helseskadelig kosthold - fysisk inaktivitet Fastelåst atferd (avhengighet?): - nevrofysiologisk - psykososialt - kulturøkonomisk

Hvordan nærme seg de ulike faktorene? Endring av fastlåst atferd / avhengighet vs. endring av dagliglivs-vaner: slutte helt eller endre vaner / opprettholde endrete vaner (eks. røyking vs. kosthold) arbeide med vanen isolert eller som integrert del av et endret dagligliv (eks. alkohol vs. fysisk aktivitet) Grad av stigmatisering: Nærme seg den stigmatiserte vaner via en mindre stigmatisert (eks. alkohol via røyking)

Identifikasjon Basale journalopplysninger noe annet enn screening? Beste praksis for opptak av basale journalopplysninger: hvorfor, hvordan: evidens for hvorfor og hvordan personale-kompetanse/holdninger: hvorfor og hvordan pasient-aksept/preferanser for hvorfor og hvordan

Intervensjoner - prioritering (Også svaret på hvorfor identifisere) Tiltak i sykehus har: 1.prioritet når vi vet at en livsstils-endring vil kunne ha en positiv innvirkning på resultatet av den behandlingen som vil bli gitt i sykehuset - og vi har kunnskap om sykehus-intervensjoner som kan bidra til den nødvendige livsstil-endringen = en del av behandlingen! 2.prioritet når vi vet at en livsstils-endring vil kunne ha en positiv innvirkning på det videre lidelses-forløpet etter utskriving fra sykehus- og vi har kunnskap om sykehus-intervensjoner som kan bidra til den nødvendige livsstil-endringen = a teachable moment Tiltak i sykehus har ikke prioritet dersom det identifiseres en potensielt helseskadelig livsstil men der det (enda) ikke kan påvises en livsstilsrelatert skade eller sykdom (a window of opportunity for et primærforebyggende tiltak)

Samhandlingsreformen Om vi tar reformforslaget bokstavlig: Sykehusets oppgaver skal avgrenses til identifikasjon og intervensjon som det er evidens for er viktig i behandlingen av den aktuelle sykdom/skade altså prioritet 1. Om vi tar utgangspunkt i reformforslagets mer grunnleggende ide: Sykehus-arenaen, sykehus-innleggelsen og sykehuskompetansen skal utnyttes til det den er best til altså prioritet 2: a teachable moment Dersom primærhelsetjenestens arena og pasientkontakt er den mest effektive, mens sykehuskompetansen er viktig; da flytter vi heller på kompetansen enn på pasientene! Neste store spørsmål: Hvordan skal vi jobbe i sykehuset for å kunne bidra maksimalt til det helsefremmende arbeidet i kommunene?