Jeg undrer meg over hva jeg får se. Fritt etter Kittelsen og Bjørnson

Transkript

1 Jeg undrer meg over hva jeg får se. Fritt etter Kittelsen og Bjørnson

2 Folkehelse i alt Samhandlingsreformen i Gjøvik region

3 Folkehelse i alt Samhandlingsreformen i Gjøvik region Kommuneoverlege Jens A: Mørch Gjøvik

4 Samhandlingsreformen Mindre mer. eller Mer for mindre? 4

5 Hva er samhandlingsreformens intensjoner? Viser vei framover. Gir helse-tjenesten ny retning. Mer forebygging betyr mindre å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

6 Hva er samhandlingsreformens intensjoner? Flytte tjenester nærmere n der folk bor Flere oppgaver til kommunene - og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

7 Når r skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Mange kommuner - og regioner er allerede godt i gang med arbeidet. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

8 Hvordan skal vi fåf det til? Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

9 Hvordan skal vi fåf det til? Én n felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage til Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles m bedre. Pasienter og brukere får f r et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

10 Hvordan skal vi fåf det til? Det skal lønne l seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Primær r forebyggende sunnhet Sekundær forebyggende Akutte skadebegrensende tiltak Tertiær forebyggende Rehabilitering

11 Hvordan skal vi fåf det til? Det skal lønne l seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Primær r forebyggende sunnhet Sekundær r forebyggende Akutte skadebegrensende tiltak Tertiær forebyggende Rehabilitering

12 Hvordan skal vi fåf det til? Det skal lønne l seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Primær r forebyggende sunnhet Sekundær r forebyggende Akutte skadebegrensende tiltak Tertiær r forebyggende Rehabilitering

13 Hvordan skal vi fåf det til? Kommunal medfinansiering Kommunene tilføres 5 mrd. til kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen, hvorav 55. mill. kroner er knyttet til aktivitetsvekst i Samtidig kommer en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF). Utskrivningsklare pasienter 560 mill. kroner foreslås å flyttes fra basisbevilgningen til RHF (kap.732) til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (kap.571, post 60). Kilde:

14 Hvordan skal vi fåf det til? Medfinansiering betale for at sykehuset skal gjøre jobben for oss. Utskrivningsklare Kommunene overtar ansvaret for at utskrivningsklare pasienter ligger påp sykehus fra første f utskrivningsklare dag. (4000,- pr døgn). d

15 Hvordan skal vi fåf det til? Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Midler brukt til å medfinansiere innleggelser, forblir i kommunene - når r et faglig forsvarlig,, og kvalitativt likeverdig tilbud er etablert.

16 Hvilke pasienter gjelder dette? Foreløpig begrenset til de medisinske diagnoser som utgjør r ca 8 (-( 18?)% av dagens innleggelser Rehabilitering Pneumoni (lungebetennelse) Hjertesvikt KOLS Palliasjon (lindring i framskreden uhelbredelig sykdom fram til livets sluttfase. Ikke kirurgi Foreløpig ikke rus /psykiatri

17 Hvordan skal vi fåf det til? Plikten skal fases inn i perioden Utgifter til Medfinansiering og Utskrivningsklare effektueres fra Videreføring ring og utvikling av gjensidige likeverdige samarbeidsavtaler mellom kommunene og SI Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

18 Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Sykehusene varsler fare for reduksjon i tilbudene før kommunene har rukket å bygge opp sine tilbud

19 Hva vil man at samhandlingsreformen skal bety for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal fåf bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

20 Hvorfor?? FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer påp forebygging av slike lidelser i kommunene. FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere eldre får r bedre tjenester i sin kommune.

21 Hvorfor?? UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren har vokst enormt. Regjeringen ønsker å dempe utgiftsveksten påp sykehusene ved å legge flere, enkle oppgaver til kommunene. PASIENTER SOM FALLER MELLOM STOLER. Store pasientgrupper i dag lider av dårlig d samarbeid. Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte lidelser som rus og psykisk helse behandles av helsepersonell som samarbeider tettere.

22 Hvem vil merke reformen best? ELDRE. Når r eldre - eller andre - er for syke til å klare seg selv hjemme, men kan fåf en fullverdig behandling i et lokalt omsorgstilbud. Samhandlingsreformen har til hensikt å gi kommunene mer penger og større ansvar for å sikre eldre i en slik situasjon et lokalt tilbud.

23 Hvem vil merke reformen best? KRONIKERE. Pasienter med kroniske lidelser som demens, KOLS, diabetes og rus vil fåf hjelp til å manøvrere påp tvers i helsevesenet. For å kunne gi kronikerne et «helhetlig» tilbud, er det anbefalt at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team. Definerte behandlingslinjer /Pasientforløp skal gi mer ensartet kvalitet og bedre forutsigelighet.

24 Hvem vil merke reformen best? KRONIKERE. Pasienter med kroniske lidelser som demens, KOLS, diabetes og rus vil fåf hjelp til å manøvrere påp tvers i helsevesenet. For å kunne gi kronikerne et «helhetlig» tilbud, er det anbefalt at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team. Definerte behandlingslinjer /Pasientforløp skal gi mer ensartet kvalitet og bedre forutsigelighet.

25 Hvem vil merke reformen best? KRONIKERE. Pasienter med kroniske lidelser som demens, KOLS, diabetes og rus vil fåf hjelp til å manøvrere påp tvers i helsevesenet. For å kunne gi kronikerne et «helhetlig» tilbud, er det anbefalt at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team. Definerte behandlingslinjer /Pasientforløp p skal gi mer ensartet kvalitet og bedre forutsigelighet.

26 Hvem vil merke reformen best? RISIKOGRUPPER. Overvektige som røyker, r drikker og spiser usunt kan vente seg mer oppmerksomhet fra fastlege og det kommunale helseapparatet. Vektleggingen av bedre forebygging skal påp sikt gi bedre og tidligere oppfølging som skal gjøre sykehusopphold unødvendig.

27 I følge f WHO vil livsstils- faktorer være ansvarlige for 70 % av alle sykdommer i år r Livsstilsintervensjon foregår grenseområde mellom sykdom og risikoatferd: Fysisk inaktivitet Røyking Overvekt Forhøyet kolesterol Forhøyet blodtrykk Forhøyet faste blodsukker Ill: fra St.Mld no16 Resepten for et sunnere Norge

28 Folkehelsearbeid - definisjon Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler,, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

29 Styrke forebyggingsarbeidet Folkehelse Helsetilstanden påvirkes p av Fysiske miljøfaktorer Psykiske miljøfaktorer Sosiale Miljøfaktorer Yggdrasil Helhetstekning er gammelt nytt anvendelse av tilgjengelig kunnskap for å styrke kommunenes mulighet til å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.

30 Lov om Folkehelse 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunns- utvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller.

31 Lov om Folkehelse 1 Formål Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige messige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

32 Lov om Folkehelse 1 Formål Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelse-arbeidet arbeidet. Loven skal legge til rette for et målrettet m og systematisk folkehelse- arbeid.

33 Lov om Folkehelse 3 Definisjoner I loven her menes med a. folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning

34 Kommunehelseprofiler.

35 Kommunehelseprofiler.

36 Styringsinformasjon nødvendig styringsinformasjon er ikke påp plass. Det er foreslått 5 mill til utvikling av kommunedata påp forbruk av spesialisthelsetjenester i Kilde:

37 Lov om Folkehelse 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme Trivsel psykisk og somatisk helse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

38 Lov om Folkehelse 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme Trivsel psykisk og somatisk helse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

39 Lov om Folkehelse 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme Trivsel psykisk og somatisk helse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

40 Lov om Folkehelse 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme Trivsel psykisk og somatisk helse bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning påp helsen.

41 Politikere som samfunnsmedisinere - Ordføreren reren er viktigere enn legen for folkehelsa. Dere fordeler levekår og dermed fordeler dere folks helse, Per Fugelli. (Dialogkonferanse om Folkehelse Lillehammer )

42 Tema: Folkehelse i politikk og planer Folkehelsearbeid måm være et gjennomgående ende tema i hver kommunes plansystem. helse i alt vi gjør -perspektiv måm være tydelig i tiltak og prioriteringer Kommunene i Gjøvikregionen må bruke alle sine sektorer og samhandle med frivillig sektor for å fremme folkehelse

43 Folkehelse som tema i det kommunale plansystemet Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Drøfting av kommunens helseutfordringer Fastsette mål og strategier for Folkehelsearbeidet, egnet til å møte kommunens helseutfordringer Iverksette nødvendige tiltak Eli Linnerud

44 Tema: Folkehelsearbeid i kommunen som organisasjon Folkehelse må tydeliggjøres som et prioritert langsiktig satsnings- område i hele organisasjonen.

45 Tema: Folkehelsearbeid i kommunen som organisasjon Folkehelse Er Samfunnets skau-planting planting. Er å satse påp tiltak i dag som vil gi gevinst først f om en generasjon - eller to

46 Tema: Folkehelsearbeid i kommunen som organisasjon Ansvaret for planlegging og gjennomføring forankres påp øverste ledernivå politisk og administrativt

47 Tema: Folkehelsearbeid i kommunen som organisasjon Synliggjøre hva hver sektor gjør r som bidrar til å fremme helse, og hindre sykdom. Etablere tverrsektorielle fora i kommunen. (folkehelseforum) Faglig samarbeid interkommunalt der det anses som fordelaktig

48 Tema: Folkehelse i lokalsamfunnet ALLE kan gjøre en innsats for folkehelsa Begeistring og trivsel fremmer helse Kultur, idrett, frivillige lag og foreninger viktig rolle Synliggjøres og verdsettes som viktige bidrag i folkehelsearbeid

49 Folkehelsearbeide er et spørsm rsmål l om: Holdning Bevissthet om, og erkjennelse av prinsippene for forebygging. Anvendt kunnskap Ta konsekvensen av den massive dokumentasjon om faktorer som påvirker p både b den individuelle og den kommunale helsetilstand.

50 Folkehelsearbeide er et spørsm rsmål l om: Vilje Evne Til å velge strategier som har lenger horisont enn til neste budsjettperiode. Kompetanse Profesjonell kunnskap Foredle det man har Forbedringskunnskap. Hvordan stadig bli bedre

51 Folkehelsearbeide er et spørsm rsmål l om: Vilje Evne Til å velge strategier som har lenger horisont enn til neste budsjettperiode. Kompetanse Profesjonell kunnskap Foredle det man har Forbedringskunnskap. Hvordan stadig bli bedre

52 Folkehelsestrategi for Gjøvik vik- region Folkehelseperspektivet gjort synlig i plan og politikk, organisering og styring Felles kommunikasjonsstrategi for folkehelsearbeidet i Gjøvikregionen vikregionen. Helseopplysning Hva er lurt å gjøre Prosesskunnskap Hvordan fåf det til

53 Folkehelsestrategi for Gjøvik vik- region Koordinering av lokal organisering og lokale strategier. Legge til rette for interkommunalt samarbeide og løsninger. Samhandling med fylkeskommunen Partnerskap på vilkår Regionale folkehelseplan Opplagt i Oppland (høring)

54 Folkehelsestrategi for Gjøvik vik- region Kompetanseøkning til et kunnskapsbasert folkehelsearbeide. Skaffe oversikt over helsetilstanden.. Sentrale registre Lokal statistikk fra dokumentasjon i EPJ

55 Folkehelsestrategi for Gjøvik vik- region og faktorer som påvirker p denne. Miljørettet helsevern Smittevern Videreutvikle sykdomsforebyggende og helsefremmende helsetjenester Frisklivssentraler Lærings og mestringssentra.

56 Hva skjer lokalt?? Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen vikregionen. Gjennom å fokusere påp løsninger og strategier for konkrete grupper/utfordringer, bygge opp en Mal, som kan fungere som en veileder for lokalt arbeide.

57 Tar du deg ikke tid til motion nu, skal du avsette tid til sykdom senere. Edward Stanley , 3 ganger Britisk statsminister

58 Helse i alt vi gjør Folkehelse handler om HELE kommunen. Helsevesenet er bare én n likeverdig del av dette. Sunnhetsperspektivet skal være v førende f i alle kommunale tjenester Gjøre folk bedre i stand til å ta ansvar for, og ta vare påp sin egen helse