Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Transkript

1 Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

2 Avhengighetspotensiale Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale. Avhengighetsskapende potensiale referer her til andelen av brukere som utvikler et avhengighetsforhold på et tidspunkt i livet. Det er bare mulig å omtrentlige estimater. Høy > 20%, moderat 10% til 20%, lavt 5% til 10%, veldig lavt >5% (West 2006). NB! Engelsk kontekst Rusmiddel /aktivitet De med noen brukbare data Heroin Metadon Nikotin Amfetamin Ecstasy Kokain Alkohol Marihuana Benzodiazepiner Gambling Estimert potensial Høy Høy Høy

3 Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale fortsetter...(west 2006) Rusmiddel /aktivitet De med lite brukbare data Inaktivitet God mat Barbiturater Inhalanter GHB Steroider Å stjele Utøve vold Dykking Stuping Surfing Kjøre raskt Trene Seksuell aktivitet Spille PC-spill Sjokolade Selvskading Koffein Se på fjernsyn Arbeide Shopping Estimert potensial

4 Kontekst for utvikling av avhengighet av rusmidler Tilgangen på rusmidler (fysisk, økonomisk, sosialt, kulturelt) Biologisk og psykologisk sårbarhet Rusmiddelbruksvaner - anledninger Rusmidlenes funksjonalitet og mening Avhengighet: Fastlåsing av følelses-, tanke- og atferdsmønstre

5 Rus og nevrobiologi (EMCDDA 2009) Belønning og forsterkning (nucleus accumbens) Tvang, trang og impulskontroll (orbitofrontal cortex og gyrus cinguli anterior) Eksekutiv kontroll og kognitiv svekkelse (prefrontal cortex) Hukommelse, læring og vaner (amygdala, hippocampus og striatum) Representasjoner av kroppslige stimuli, inkludert opplevelse av tid (insula cortex) og døgnrytme (klokkegene-uttrykk) Stress og stressrespons (hypofysen) I sum i et greit språk: Økt fyring nedenfra og redusert regulering ovenfra

6 Avhengighet psykologisk perspektiv West (2006) vane mekanismer ikke bevisst motivasjon oppfattet nytte trang mulighet/trigger hint Noen ganger veiet mot Balansert mot Avhengig oppførsel Oppfattet kostnad selvkontroll bevisst motivasjon

7 Biologisk-psykologisk-sosial/kulturelt perspektiv Tre tema som kommuniserer godt mellom perspektivene (etter Raikhel 2015): «Embodied sensations»: mening forventningseffekt - nevrobiologisk «korrelat» Vane: kulturelle modeller (sosiale felt / habitus) vane system 1 (Kahnemann) «Trajectories»: integrerte forløp ut fra alle tre perspektiv: sårbarhetsforhold utløsende forhold - vedlikeholdende forhold forhold som (kan) lede(r) til glipper/tilbakefall

8 Kommunikasjonsgrunnlaget for å snakke om rus og avhengighet Sverre Nesvåg forskningsleder

9 Kommunikasjon prosessmodell og illustrasjon av «kommunikasjonshistorien» sender feedback budskap kanal støy mottaker

10 Semiotisk kommunikasjonsmodell: Kommunikasjon foregår bare et sted inne i hodet på mottakeren Kontekst - diskurs Innramming: Det som vurderes som relevant Fortolkningsskjema

11 Er det synet på stoffene som påvirker synet på brukerne eller er det omvendt? Skikkelige folk Brennevin Nikotin Hasj Syke Avvikere opiater

12 Rusrelatert problematikk Økte negative konsekvenser (skadelig bruk) Flere normbrudd marginalisering (misbruk) Livsstil/livssituasjon: - alkohol, nikotin, andre rusmidler, kosthold og aktivitet - psykologisk,økonomisk, sosial og kulturell situasjon Mer fastlåste følelses-, tanke- og atferdsmønstre (avhengighet) Økte subjektivt opplevde gevinster

13 Helsefremming/behandling Effektive arenaer: Allmenne eller spesialiserte tjenester? Effektiv identifikasjon: Krav til relevans Effektiv intervensjon: «brief intervention» vs utvidet intervensjon i allmenne tjenester vs spesialisert behandling Kommunikasjonsgrunnlag: Er det relevant å snakke om rusvaner her/nå? Opplevd gevinst og opplevd/objektiv risiko Rusmiddelbruk og det gode liv Muligheter/ønsker om endring: selvbestemmelse og endringsevne

14 Takk for oppmerksomheten!