Fakta om ulike rusmidler

Transkript

1 RUS OG ARBEIDSLIV

2 Fakta om ulike rusmidler Vanlig å dele inn i ulike grupper Sentraldempende Inhalerbare PCP (phencyclidin) Cannabis Sentralstimulerende Hallusinogener Opioider

3 Inntaksmåter Oralt Injeksjon Absorpsjon Røyking og inhalasjon

4 Sentraldempende stoffer Fellestrekket for denne stoffgruppen er at de nedsetter aktiviteten i hjernen. Resultat: blir roligere, mindre anspent og mer avslappet. Økt dosering medfører søvn, bevisstløshet og død. Mest kjent alkohol Andre; benzodiazepiner og barbiturater (stesolid, valium med mer). Legale som brukes illegalt.

5 Inhalerbare stoffer -løsemidler og gasser Virker dempende på aktiviteten i sentralnervesystemet Flyktige løsemidler; bensin, lim Aerosol; spraybokser Anestetiske gasser: kloroform og lystgass

6 PCP Phencyclidin Hallusinogen Opprinnelig utviklet som et smertestillende medikament. ketamin

7 Cannabis Alt fra planten Cannabis sativa Inneholder psykoaktivt stoff THC Marihuana, hasjisj og cannabisolje

8 Sentralstimulerende stoffer Virker stimulerende på sentralnervesystemet Alt fra kaffe og tobakk og khat til crack, amfetamin og kokain Fremkaller eufori; heving av stemningsleie utover det normale med økt subjektiv selvfølelse.

9 Hallusinogener Påvirker sentralnervesystemet slik at sanseopplevelsene endres. Naturlige og syntetiske Mest kjent: fleinsopp og LSD

10 Opioider Samlebetegnelse for stoffer fra opiumsvalmuen eller som har en tilsvarende virkning. Kan være naturlige (morfin), syntetiske (metadon) eller halvsyntetiske (heroin) Smertedempende Utvikler toleranse ved bruk / abstinens ved opphør av bruk Legale og illegale Sterkt avhengighetsskapende

11 Rus er nødvendig? Rus velges fordi hjernen er innrettet på å øke lystfølelse og redusere smerte Rusmidler blir en rask vei for å øke lyst og redusere smerte.. Nytelsen ved inntaket.. Men.

12 Fysiologi og rusmidler Nervesystemet Hormonsystemet Blodomløpet Lunger og luftveier Nyrer og urinveier Fordøyelsessystemet Huden Akutte skader som følge av beruselse

13 Hva ser vi etter? Indikasjoner Sosiale og fysiske forandringer Fysiske forandringer Funn av gjenstander Sosiale problemer

14 Alkohol Omtrent 90% av nordmenn drikker alkohol (Steiro, 2003). Rusmiddelet som er mest helseskadelig. Hvert fjerde dødsfall blant unge menn er alkoholrelatert Alkohol tar nesten 10 ganger så mange liv som narkotika hvert år Hvorfor så vanskelig å snakke om alkohol? Det gjelder oss. Det gode liv, finkultur, drikkepress, moralisme, alkohol i jobbsammenheng

15 Drikkemønster i Norge Kjønn Alder Utdannelse Geografi

16 Rusmiddelbruk i arbeidslivet Alkohol er ikke bare negativt!! Positive sider positive effekter av alkohol i jobbsammenheng: redusert jobbstress, styrkede sosiale relasjoner og bygging av fellesskap (Frøyland 2005)

17 Innvirkning på arbeidslivet Helserisiko / sykefravær / tidlig død Risiko/ ulykker Reduksjon i kvalitet på arbeidsutførelse Arbeidsledighet Kollegaer Organisasjon

18 Negative sider Det antas at hele 30% av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert. 15% av langtidsfraværet (Nesvåg 2005) MMI undersøkelse 2006: 4% hadde vært borte fra jobb dagen derpå i løpet av de siste 12 mnd, 10% hadde vært borte på grunn av dagen derpå 29% har opplevd at rusmiddelbruken har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie og Nesvåg 2001) Akan evaluering: ca 5% av norske bedrifter mener selv de har ansatte med rusmiddelproblem. Nesten alle gjelder alkohol (Frøyland mfl 2005) 1 av 8 har følt drikkepress i jobbsammenheng (2009)

19 Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen Nasjonal satsing på tidlig intervensjon på rusområdet «Fra bekymring til handling»

20 Gråsoner Et glass vin etter jobben? Reisevirksomhet Sosiale anledninger v/ kurs /seminarer Formelle / uformelle sammenkomster

21 AFTER WORK Positive sider: samhold, kreativitet, trivsel, følelse av å høre sammen, et friere arbeidsliv Negative sider: Regulering av fritiden, avstand til de som ikke er med, relasjoner på denne arenaen kan få konsekvenser for posisjonering på jobb

22 Følgevirkninger.. usikkerhet irritasjon skjermer ved å overta arbeidsoppgaver lukker øynene dekker over får dårlig samvittighet for å ta det opp og gå videre ved mistanker tar seg av

23 Faresignaler hos voksne i arbeidslivet (men som også kan skyldes andre ting enn rus): Småfravær i forbindelse med ferier/helger Manglende oppmøte og avlyste avtaler Økende sykefravær og korttidsfravær Upresis kommer sent / går tidlig Hyppige avbrekk forsvinner / lange lunsjer glemmer avtaler og har fravær uten gyldig grunn. Fraværet viser et mønster utnytter fleksitidsordningen Nedsatt arbeidskapasitet opphopning, klarer ikke holde tidsfrister, nedsatt kvalitet (feil, uhell, skader) Interesseløs og likegyldig overaktiv eller utgjør en sikkerhetsrisiko

24 Hva gjør vi? REGEL NR 1: GJØR NOE!

25 Gap mellom kunnskap og praksis Kunnskapsgapet Vi mangler kunnskap Tilgjengelighetsgapet Vi vet ikke om den kunnskapen vi har Handlingsgapet Vi bruker ikke den kunnskapen vi har

26 Organisasjon Ha nedfelte og tydelige retningslinjer og prosedyrer på hvordan håndtere gjennom samtaler, advarsler, oppfølging BHT / AKAN med mer En konsekvent kultur Vilje

27 Leder Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige hjelpeapparatet Kommunisere gjeldende rammer til alle og sikre at er kjent Føre var og tidlig intervensjon Ta ting fortløpende Søk hjelp og forankring Vær rollebevisst IKKE! Skyv, diskuter med andre medarbeidere, frys ut, vise til anonyme henvendelser, ikke følge opp, etabler uheldig presedens

28 Kollega Mot Verner du noen ved å ikke si ifra? Ved å la situasjonen utvikle seg?

29 Vurdering Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du? Analyser bekymringen / magefølelsen din for eksempel ved å skrive nedobservasjonene dine så konkret som mulig. Gjerne over tid. Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt eller gjort? Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort deg bekymret? Hvor lenge har du vært bekymret?

30 Hva gjør du? A håndterer saken selv? B trenger hjelp til vurdering? C henviser til andre?

31 Samtalen er et lederansvar! Keramikk fra Anne Bolstad

32 FØR Avtal hvem som skal delta i samtalen og avklar den innbyrdes rollefordelingen Beskriv med stikkord hva bekymringen går ut på, konkretiser Bestem deg for hvilke punkter er det viktig å få formidlet Avklar formålet med samtalen; Hva håper dere det kommer ut av samtalen? Hva frykter dere kan skje? Gjennomgå hvordan dere tror at samtalen vil forløpe og forbered alternative muligheter Fastsett tidsramme Vurder om dere har behov for innspill fra noen som har mer kompetanse på området i forkant av samtalen Les gjennom hvilke rutiner dere har for slike samtaler på arbeidsplassen, få kjennskap til prosedyrer i det øvrige tjenesteapparatet i kommunen og hvem dere kan kontakte for eventuell videre oppfølging og hjelp til den ansatte

33 Inviter den ansatte til samtalen med informasjon om samtalens primære formål, tidspunkt, varighet og hvem som skal delta. Gi den ansatte tid til å få med sin representant NB: Vær var tidspunkt for overlevering

34 UNDER Du skal formidle en bekymring ikke en anklage. Vis respekt! Pass på at den ansatte også får komme frem med sitt perspektiv. Spør om de kjenner igjen de observasjoner som er gjort. Gi rom for tenkepauser Om den ansatte blir sint, ikke svar med samme mynt, gi tid til å rase ut. Uttrykk forståelse for at samtalen oppleves som ubehagelig. Avtal hva som skjer videre. Forutsigbarhet. Skriv referat. Deles ut samme dag. Får underskrift fra tillitsvalgt og ansatt og leder

35 ETTER Foreta en ny analyse/vurdering: Er bildet endret etter samtalen? Hvordan sikre videre plan og samarbeid? Trengs det bistand fra andre instanser? Lag handlingsplan og tidsplan. Hva gjør vi videre?