Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Transkript

1 Samtaler om beslutningstaking Tema Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens motivasjon grunner for endring. Målvalg Drøfting av fordeler og ulemper med ulike mål. Forhandlinger for å komme fram til et felles mål som muliggjør videre samarbeid. Presisering og konkretisering av målet. Anbefale at pasienten inntar en empirisk holdning ved å registrere rusmiddelbruk og evaluere måloppnåelse etter en gitt tid. Aksepter at det er pasienten som bestemmer målet. 1 Samtaler om beslutningstaking Tema Oppgave Bekymringer og negative antagelser omkring endring Igangsettelse av endring Behandlers stil, fremgangsmåte Bruk ABCDE-skjema for å tydeliggjøre hvordan negative tanker kan svekke motivasjon, tro på seg selv, håp, viljestyrke og kan stoppe endringsforsøket før man kommer i gang. Utforsk fremgangsmåter for å komme gjennom vanskeligheter. Forsikre pasienten om han eller hun vil få støtte, assistanse og praktisk hjelp med vanskeligheter som dukker opp. Bestem et tidspunkt. Drøft planene for å komme gjennom den første tiden. Gi pasienten anerkjennelse for å ha tatt et vanskelig valg. Ta en prøveperiode. 2 1

2 Tema Oppgave Utsettelsestendenser Fremgangsmåter for å få til endring Samtaler om beslutningstaking Behandlers stil, fremgangsmåte Normalisere utsettelse. Hent fram grunner for endring. Formidle forståelse for at det er vanskelig å ta en beslutning og komme i gang, samtidig som det er nødvendig. Drøft fordeler og ulemper med å bli 100% sikker før man handler. Gi informasjon om at man ofte må ta beslutninger selv om det er sider ved en som stritter imot. Hente fram pasientens forslag. Gi informasjon om nyttige framgangsmåter. Planlegge hvordan pasienten kan komme gjennom vanskelige situasjoner og tider. Gi informasjon om støtte og assistanse. 3 Samtaler om beslutningstaking Tema/ Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Mestingstro Utarbeid konkrete planer for å komme gjennom vanskelige tider. Bruke ABCDE-skjema for å vise hvordan negative tanker kan tappe endringskrefter og hvordan alternative tanker kan gi styrke. Gi håp i form av informasjon om at andre personer har klart å gjennomføre endringen og at endringen blir lettere etter hvert. Forpliktelse Utforske og la pasienten gi uttrykk for forpliktelse, prioritering og innstilling til utholdenhet. Gi informasjon om at forpliktelse kan ofte omsettes i en entydig, men nyttig selvinstruks, for eksempel: «Det kommer ikke på tale.» 4 2

3 Psykoaktive midler Alkohol (Etanol) Øl, vin og sprit Desinfeksjon, løsemiddel Opiater & beslektede stoffer (Opioider) Opium, Heroin, Morfin, Kodein, Etylmorfin, Petidin, Metadon, Subutex, Fentanyl Smertestillende og hostestillende Sedativa og hypnotika Benzodiazepiner (Valium, Vival, Stesolid, Xanor, Zopiclon, Flunipam, Mogadon) Betydelig medisinsk bruk Valium mest solgt reseptbelagt medikament i USA fra 1969 til 1982 Barbiturater (Fenemal, Meprobamat) 5 Psykoaktive midler Cannabis Marihuana, hasjisj THC eufori, sanseopplevelser og tankeflukt Innholdet økende (opptil 29%), Lovgivning i Nederland 2011 skal ikke overstige 15% Cannabidiol angstdempende, smertelindrende Sentralstimulerende Kokain, Amfetaminer, Ecstasy, Ritalin, Khat (Nikotin, Kaffein) ADHD, Narkolepsi Hallusinogener LSD, Meskalin, Psilocybin 6 3

4 Psykoaktive midler Flyktige løsemidler Toluen, Trikloretan, Bensin, Lighterbensin Industriell bruk Andre GHB, gir en oppkvikkende rus i mindre doser. Virker bedøvende og sløvende i høyere doser. Kan ha også en hallusinogen effekt. Ketamin gir eufori og hallusinogen effekt PCP gir eufori, stimulerende, dempende, hallusinogen effekt Designerdop - eufori, stimulerende, hallusinogen effekt Informasjon om rusmidler 7 Ulike betegnelser på bruk av rusmidler Bruk deskriptiv Overforbruk ofte i forhold til kvantitative normer Skadelig bruk knyttet til negative konsekvenser for brukeren Avhengighet (narkomani, alkoholisme) nevrobiologisk tilpasning som medfører nedsatt intensjonell kontroll over egen atferd* Misbruk ulike kulturelle normer og definisjoner for forskjellige midler Alkohol Bruk som ikke er i tråd med kulturelle normer mht. tidspunkt, sted, mengde og varighet av drikkeepisoder Medikamenter Bruk som ikke er i overensstemmelse med legens anbefaling eller der intensjonen er rus. Narkotika Lovgivning bestemmer at all bruk er misbruk Rusing (ruse seg) overdreven bruk av rusmidler med hensikt å oppnå positiv effekter: Eufori, stimulering, demping, persepsjonsendringer 8 4

5 Positive effekter av rusmiddelbruk Eufori Kreativitet Motvirke kjedsomhet Fritidsaktivitet Kan gi positive eller spennende opplevelser Nærhet Intimitet Sex Tilhørighet Samvær og sosial fungering Kommunikasjon Søvn Avslapning Energi Sysselsetting økonomi Regulere negative følelser Angst, skam, tristhet, irritasjon Regulere plagsom grubling og bekymring Dempe dårlige minner 9 Psykoaktive substanser - virkninger Substans Eufori Stimulerende Dempende Persepsjon/ sansing Alkohol Opiater Cannabis Hypnotika/sedativa Sentralstimulerende (+) Hallusinogener Løsemidler (+) Nikotin (-)

6 Negative konsekvenser ved rusmiddelbruk Enkeltstående bruk av rusmidler Nedsatt konsentrasjon Nedsatt motoriske ferdigheter Nedsatt koordinasjonsevne Feilvurderinger Risikotaking Impulsivitet Affektlabilitet Angst, depresjon, psykose, aggresjon/vold Økt selvmordsfare hos selvmordstruete Interaksjon med andre rusmidler Intoksikasjon Gjentatt rusmiddelbruk Mange enkeltepisoder Toleranse, abstinens, avhengighet Medisinske virkninger Skade på indre organer Nedsatt immunforsvar Økt infeksjonsfare Feil- og underernæring Fosterskader Tap av utviklingsmuligheter Nedsatt samfunnsmessig fungering Dårlig økonomi Problemer med loven Psykisk lidelse Relasjonsproblemer Sosial drift 11 ICD 10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10-F19) Ulike lidelser med forskjellig alvorlighetsgrad og klinisk utforming Ved identifikasjon anbefales bruk av flere informasjonskilder selvrapportering analyse av prøver fra blod og andre kroppsvæsker karakteristiske fysiske og psykiske symptomer kliniske tegn og atferd besittelse av illegale stoffer komparentopplysninger 12 6

7 ICD 10 Hoveddiagnosen kodes etter det stoffet eller klassen av stoffer som har forårsaket eller bidratt mest til det aktuelle kliniske syndromet F10 alkohol F11 opiater F12 cannabinoider F13 sedativa og hypnotika F14 kokain F15 andre stimulanter, inklusive kaffein F16 hallusinogener F17 tobakk F18 flyktige løsemidler F19 flere stoffer 13 ICD 10 Kliniske tilstander Fxx.1 Skadelig bruk Somatisk eller psykisk helseskade Fxx.2 Avhengighetssyndrom Oppstår etter gjentatt inntak av substansen Sterkt ønske om å bruke substansen Vansker med å kontrollere inntaket (både mengde, varighet, frekvens og passende til situasjonen) Fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser Bruk av substansen får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser Økt toleranse Noen ganger fysisk abstinens 14 7

8 Abstinens (Fxx.3, Fxx.4) Kjennetegn Etter en periode med langvarig, høyt konsum Inntreffer når konsentrasjonen av den aktive substansen i kroppen avtar Økt eller redusert aktivitet i nervesystemet, som regel i motsatt retning av stoffets primære effekt Betydelig ubehag som forsøkes redusert eller unngått Ny tilførsel av substansen demper abstinenssymptomene Betydelig variasjon mellom rusmidler Opiater, alkohol, sedativa, hypnotika og anxiolytika Tydelige og observerbare tegn på abstinens Stimulanter og kokain Ofte tilstede men mindre observerbare Hallusinogener Aldri påvist Betydelig variasjon mellom individer 15 Avhengighet, toleranse, abstinens, overdose Opiater Alkohol Cannabis Sentralstimulerende Benzodiazepiner Hallusinogener Avhengighet (+) Toleranse ++ (+) Abstinens +++ (+) Overdosefare

9 Ett års prevalens USA Rusmiddelavhengighet og misbruk år 7,0% år 20,0% Over 26 år 7,3% Alle 8,9% Menn : Kvinner 1980 Over 17 år 5:1 Menn : Kvinner 2009 Over 17 år 2:1 Mellom år 1: års forekomst av angst og depresjon hos personer med alkoholproblem Alkoholmisbruk Depresjon 13% Angst 29% Alkoholavhengighet Depresjon 30% Angst 37% (Petrakis et al 2002) 18 9

10 19 Utvikling av rusmiddelproblem risikofaktorer Genetisk disposisjon Belønningseffekt av rusmidler Høyere toleranse Nedsatt fungering i hjerneområder som utfører selvkontroll Vanskeligheter med å usette forsterkning Temperament og trekk Familiehistorie med rus Andre risikofaktorer Atferdsforstyrrelser som barn/ungdom, kognitiv dysfunksjon, ofte negative følelsestilstand, venner og signifikante andre som bruker mye rusmidler 20 10

11 Utvikling av rusmiddelproblem Beskyttende faktorer Beskyttende faktorer Tilgang til annen positiv forsterkning Venner, interesser, fritidsaktiviteter, utdanning, arbeid Toleranse for stress Emosjonell selvregulering Nære, kvalitetsmessige relasjoner til personer som ikke er involvert i rusbruk Tilgang på praktiske måter for å utøve selvkontroll Minske risiko, øke beskyttelse for å styrke motstandskraft 21 Endring av problematisk rusmiddelbruk Betydelig variasjon i rusmiddelproblemer mht. utvikling, bruksmønster, type negative konsekvenser, alvorlighet og behandlingsresistens De fleste som endrer rusmiddelbruken gjør det på egenhånd, uten profesjonell assistanse Aktiv deltagelse er avgjørende for å lykkes Ytre press kan føre til midlertidig endring, men egenbeslutning er nødvendig for varig endring Suksessfulle intervensjoner gjør ikke personens liv mer miserabelt, trist og ensomt, men tilbyr heller et bedre eller mindre dårlig alternativ* 22 11