Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Transkript

1 ..7 Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert Hallvard Gjerde og Håvard Furuhaugen, Seksjon for rusmiddelforskning, Oslo universitetssykehus En nylig avsluttet studie av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler i spyttprøver fra tilfeldige førere på Østlandet viser en reduksjon i omfanget av kjøring etter bruk av narkotika eller trafikkfarlige legemidler. Forekomst av narkotika ble redusert fra, % til, % fra forrige studie i, mens forekomst av trafikkfarlige legemidler ble redusert fra, % til, %. Men det var økning i bruk av narkotika blant menn i aldersgruppen - år, spesielt for cannabis. Promillekjøring forekommer relativt sjelden i Norge sammenlignet med andre land, men ganske mange kjører med konsentrasjoner av narkotika eller legemidler over straffbarhetsgrensene som ble innført i og for totalt stoffer. En nasjonal studie av kjøring etter bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler ble gjennomført i der nesten motorvognførere avga spyttprøver som ble analysert for slike stoffer. Totalt hadde, % av førerne over, promille alkohol i spyttet, og tilsvarende i blodet. Totalt hadde, % trafikkfarlige legemidler i spyttprøven mens, % hadde narkotiske stoffer i spyttet. Basert på resultatene ble det anslått at, % hadde konsentrasjoner av legemidler i blodet som var høyere enn straffbarhetsgrensene, og, % hadde narkotika i blodet over straffegrensene på nasjonal basis. I dette estimatet ble det ikke tatt hensyn til at de fleste som hadde trafikkfarlige legemidler i blodet, hadde lave terapeutiske nivåer i samsvar med resept, og ville derfor ikke ha blitt straffet dersom politiet hadde tatt prøve av dem. Vi fant også forskjeller mellom ulike landsdeler: Mer narkotika og legemidler blant motorførere på Østlandet enn på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. En ny undersøkelse av kjøring etter bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler har nettopp blitt avsluttet. Formålet med studien var å undersøke om andelen som hadde trafikkfarlige stoffer i kroppen på kjøretidspunktet hadde endret seg siden, som angitt i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg -7».

2 ..7 Studien ble gjennomført av Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus (seksjonen var del av Folkehelseinstituttet inntil utgangen av ) i samarbeid med Utrykningspolitiet og Trafikkseksjonen ved Oslo politidistrikt. Motorvognførere ble først stoppet av politiet for rutinekontroll, deretter ble førerne bedt om å kjøre bort til prosjektmedarbeidere som spurte om førerne ville delta i en frivillig og anonym studie. Det ble ikke registrert persondata som gjorde at man kunne finne tilbake til deltakeren eller kjøretøyet, og politiet fikk ingen tilbakemelding fra prosjektmedarbeiderne om førerne for å beskytte deres identitet og data. Førerne avga en spyttprøve som ble sendt til laboratoriet for analyse av rusmidler og legemidler. Det ble ikke gjort noen analyser på stedet. Rekruttering av deltakere foregikk fra april til april 7 i de samme fylkene som ble inkludert i forrige studie (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, og Oslo). Totalt ble tilfeldige førere av person- og varebiler, motorsykler og mopeder spurt om å delta med å avgi en spyttprøve og svare på noen få spørsmål. Totalt var 9% villige til å delta ( førere). Spyttprøvene ble analysert for alkohol, trafikkfarlige legemidler (beroligende medisiner, sovemedisiner og sterke smertestillende stoffer), «klassiske» illegale stoffer (amfetamin, metamfetamin, ecstasy, kokain, LSD, THC (cannabis) og en heroin-markør), og nye psykoaktive stoffer (såkalte «designer drugs» eller «internet drugs»). Resultater Vi presentere her de første beregningene av data fra studien. Resultater fra forrige studien av motorvognførere på Østlandet er sammenlignet med nye data i Tabell. Her har vi tatt med førere fra de samme fylkene på Østlandet og de samme stoffene. Tabell : Andel førere som hadde alkohol, illegale stoffer eller trafikkfarlige legemidler i spyttprøver fra tilfeldige motorvognførere på Østlandet i og Stoffgrupper Alkohol over, promille, %, % Klassiske illegale stoffer, %, % Trafikkfarlige legemidler, %, % Amfetamin, metamfetamin, kokain og omdannelsesproduktet benzoylecgonin, ecstasy, heroin-markøren - monoacetylmorfin og THC (cannabis). Alprazolam, diazepam, flunitrazepam, klonazepam, kodein, metadon, morfin, nitrazepam, oksazepam, zolpidem, zopiklon. I tillegg hadde noen førere spor av andre legemidler som ikke hadde blitt inkludert i studien i. Bare én fører hadde spor av et «designer drug» i spyttprøven. Resultatene fordelt på de viktigste stoffene er vist i Figur.

3 Figur : Funn av de viktigste stoffene i og. Det har vært en generell reduksjon i både narkotika og legemidler i de fleste aldersgrupper (se figur og ). Andelen som hadde spor av narkotika i spyttprøven blant mannlige førere i aldersgruppen - år hadde økt, spesielt for cannabis, men også for amfetamin. Forekomsten av cannabis i denne aldersgruppen økte fra, % i til, %, mens andelen som hadde spor av cannabis hadde minket blant yngre førere, fra, % i til, % i. Samtidig med denne reduksjonen i bruk av narkotika og trafikkfarlige legemidler blant førere på veien, har vi sett en stor økning i antall førere tatt av politiet for kjøring under påvirkning av slike stoffer. Dette tyder på at politiet har blitt mer effektive til å oppdage dem ute i trafikken.

4 Prosent..7 Narkotika hos menn 7 < > Narkotika hos kvinner 7 < > Figur : Funn av narkotika i spyttprøver i forhold til aldersgrupper.

5 Prosnet..7 Trafikkfarlige legemidler blant menn < > Trafikkfarlige legemidler blant kvinner < > Figur : Funn av trafikkfarlige legemidler i spyttprøver i forhold til aldersgrupper.