narkotika- og dopingstatistikk 2012

Transkript

1 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker 1 har økt med 6 % fra 211 til 212 og er det høyeste noen gang. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Beslag: Mengde:... Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korrelerer normalt ikke med antall saker slik det framkommer fra SSB. Saksantallet ved Kripos vil være uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, oppbevaring, omsetning og innførsel. Derfor er antall anmeldelser slik det framkommer fra SSB om lag det dobbelte av antall saker som registreres ved Kripos.... I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.... For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (tabletter eller andre enheter). For GHB/ GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo. 1 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos. 1

2 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 Hovedtrekk Antallet narkotikasaker øker for fjerde år på rad. Økningen kan skyldes økt innførselspress og tilgjengelighet, men må også ses som et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Bortsett fra for benzodiazepiner representerer imidlertid ikke beslagene rekordstore mengder. Selv om de tradisjonelle stoffene dominerer i narkotikamarkedet, dukker det stadig opp beslag med nye syntetiske stoffer. I 212 identifiserte Kripos 3 nye stoffer som ikke tidligere var beslaglagt i Norge. Av alle de nye syntetiske stoffene som er beslaglagt de siste to, tre årene, er det syntetiske cannabinoider som dominerer. Av disse er AM-221 for tiden hyppigst forekommende. Det er også en økende forekomst av hallusinogene fenetylaminer. Enkelte varianter med særlig kraftig virkning, distribueres i papirlapper med utseende som for LSD. Det beslaglegges stadig oftere flere ulike stoffer i en og samme sak. Det synes som brukerne i økende grad bruker flere ulike stoffer og til dels også betrakter noen stoffer som substitutter til hverandre. Sammen med stadige beslag av nye syntetiske stoffer, tyder det på økt blandingsmisbruk og økt eksperimentering. Cannabisbeslagene øker i takt med den generelle beslagsutviklingen og utgjør vel 1/3 av det totale antall narkotikabeslag i Norge. Mens antallet hasjbeslag er relativt stabilt, er det en stor økning i beslag av marihuana og cannabisplanter. Mens hasj utgjorde ca. 9 % av cannabisbeslagene tidlig på 2-tallet, utgjør nå hasj 7 %, mens marihuana og cannabisplanter står for hele 3 % av cannabisbeslagene. Denne utviklingen kan skyldes en betydelig og økende cannabisproduksjon innenlands. Det beslaglegges stadig mer benzodiazepiner, spesielt klonazepam- og diazepamholdige tabletter. Det er beslaglagt hele 6 % flere tabletter enn forrige år. Ikke noe tidligere år er det beslaglagt større mengder, selv om det i 22 ble gjort flere beslag. Illegal innførsel av legale preparater på avveie, utgjør en svært stor del av beslagene. Antall beslag av amfetamin/ metamfetamin er fortsatt høyt. Selv om det er gjort litt færre beslag, er det beslaglagt noe mer amfetamin/ metamfetamin enn de to foregående årene. pmma, som er solgt i amfetaminmarkedet og som har forårsaket en rekke dødsfall, forekommer nå sjeldnere enn i 211. Det er imidlertid for tidlig å si om det er en trend som vil fortsette. Også for heroin er det færre beslag enn de foregående årene. Noen store beslag har imidlertid resultert i økte mengder. Både antall beslag og beslaglagte mengder kokain har gått noe opp sammenlignet med 211. Dersom en ser utviklingen i kokainbeslag over en fem-årsperiode, har imidlertid antall beslag og beslaglagte mengder holdt seg stabilt. Det er store variasjoner i styrkegraden i både amfetamin/metamfetamin, heroin og kokain, fra svært svake (< 1 %) til helt rene kvaliteter. Også i typiske gatebeslag er variasjonene store. Blandinger med andre narkotiske stoffer forekommer hyppig. De siste årene har det vært dårlig tilgjengelighet på tradisjonell ecstasy med MDMA som virkestoff, over hele Europa. Det skyldes at handel med kjemikalier til den tradisjonelle produksjonsmåten har blitt regulert gjennom internasjonale avtaler. Nye produksjonsmetoder med andre kjemikalier er imidlertid etablert, og det meldes om økende beslagsforekomst over hele Europa. Også her til lands er tabletter med MDMA, ofte med høy styrkegrad, stadig hyppigere forekommende. Samtidig har substitutter med andre virkestoffer, som piperaziner, har gått ytterligere tilbake og er tilsynelatende i ferd med å forsvinne fra markedet. GHB og GBL utgjør fortsatt en liten andel av de samlede narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig. Det er også i 212 gjort beslag av virkestoffer, ampuller og annet som kan knyttes til illegal innenlands produksjon av dopingmidler. 2

3 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 Beslagsutvikling for de enkelte stoffgruppene Utvikling i antall beslag 2 og beslaglagt mengde for de enkelte stoffgruppene følger i diagrammene under. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tallene er midlertidige og at det er knyttet noe usikkerhet til tallene. Omtrent 6 % av narkotikasakene er mindre saker som blir avgjort med forelegg uten at stofftype er verifisert med analyse. For disse sakene ligger formentlig stofftype til grunn for statistikken. I dagens narkotikamarked med mange nye stoffer, er det imidlertid større feilkilder enn tidligere knyttet til disse opplysningene. En rekke narkotikasaker for 212 er ikke ferdiganalyserte. Foreløpig vekt og formentlig stofftype er imidlertid registrert for de fleste av disse beslagene, og dette ligger til grunn for statistikken. Generelt forventes det imidlertid små endringer i mengde og antall saker etter hvert som beslagene verifiseres med kjemisk analyse, og hovedtrendene forventes å bli minimalt påvirket Cannabis* antall beslag Cannabis* belaglagt mengde (kg) *Samlet for hasj, marihuana og cannabisplanter 8 Amfetamin/metamfetamin antall beslag Amfetamin/metamfetamin belaglagt mengde (kg) Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. 3

4 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk Kokain antall beslag Kokain belaglagt mengde (kg) 177, , 94, ,4 38,3 4,5 76,8 61,1 48,1 66, Heroin antall beslag 15 Heroin belaglagt mengde (kg) ,1 93,3 13,2 12, ,1 36,4 8, 55,2 14,6 45, Ecstasy (MDMA) antall beslag Ecstasy (MDMA) belaglagt mengde (antall tabletter)

5 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk Benzodiazepiner antall beslag Benzodiazepiner belaglagt mengde (tabletter) GHB/GBL antall beslag GHB/GBL beslaglagt mengde (liter) Syntetiske cannabinoider antall beslag 12 Syntetiske cannabinoider beslaglagt mengde (kg) , , * Samlet for renstoff og «urteblandinger» * Samlet for renstoff og «urteblandinger»

6 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 Antall registrerte narkotika- og dopingsaker fordelt på politidistriktene i perioden Politidistrikt Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre Totalt i landet

7 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 Antall narkotikabeslag fordelt på politidistrikter i 212 Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin BZD GHB/GBL/ 1,4-BD Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre AAS*) *) For AAS (anabole androgene stoffer) er statistikken foreløpig ikke klar 7

8 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 Beslaglagt mengde fordelt på politidistrikter i 212 Politidistrikt Cannabis (kg) Amfetamin/ metamfetamin (kg) Kokain (kg) Heroin (kg) Benzodiazepiner (antall tabl.) GHB/GBL/ 1,4-BD (liter) Oslo 431,8 54,3 18,393 24, ,9 kg 82,5 Østfold 894,1 38,1 16,372 12, ,6 kg 3,9 Follo 17,6 14,3,222, , Romerike 119,6 7,5 4,642, ,3 Hedmark 78,4 6,1,89, ,3 Gudbrandsdal 1,4,2,3,2 557 Vestoppland 4,5 1,6,14, ,5 Nordre Buskerud 8,4,7,151, , Asker og Bærum 35,9 3,5,923 1, ,8 Søndre Buskerud 13,3 4,4,737, ,7 Vestfold 49, 23,3 23,69 1, ,3 kg 4,7 Telemark 11,8 6,8,74, , Agder 41,6 15,5,74, ,2 Rogaland 39, 28,8,447 3, ,15 kg 47,1 Haugaland og Sunnhordland 19,6 7,9,33, ,4 Hordaland 59,8 15,2,198 1, ,4 Sogn og Fjordane 3,3,4,144, Sunnmøre 4,6 2,7,1, ,1 Nordmøre og Romsdal 3,1 3,6, ,3 Sør-Trøndelag 62,4 5,1,127, ,4 Nord-Trøndelag 6,6,9,87, Helgeland 21,1,7, ,5 kg Salten 1,4 2,,15, Midtre Hålogaland 14,5,6, Troms 37,8 1,5,162, ,9 Vestfinnmark 2,6,9 351 Østfinnmark 22,9,1 55 Andre 4,5 14,1,7, AAS (antall enheter) *) For AAS (anabole androgene stoffer) er statistikken foreløpig ikke klar 8