Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.
|
|
- Ørjan Farstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg til rapport «Revidering av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m» etter gjennomgang av høringssvar Referansegruppen som har utarbeidet rapporten «Revidering av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol mm» har blitt bedt av Samferdselsdepartementet om å kommentere de faglige innspillene som har kommet gjennom høringssvarene til rapporten. Det har totalt kommet inn 34 høringssvar, og av disse hadde seks ingen merknader. I det følgende kommenteres høringssvarene sortert etter faglig problemstilling. Fastsettelse av faste grenser for N-desmetyldiazepam Det er tre instanser som har knyttet spesifikke kommentarer til denne problemstillingen. De øvrige har ikke hatt innvendinger til de foreslåtte endringer. NTNU er enig i at gruppen foreslår grenser for N-desmetyldiazepam, som er det primære og farmakologisk virksomme omdannelsesproduktet etter inntak av diazepam, men ønsker å få presisert at forslaget samtidig representerer en skjerpelse i forhold til nåværende forskrift. Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere. Referansegruppen er enig i bemerkningene. Samtidig vil referansegruppen presisere at innføring av grenser for N-desmetyldiazepam vil medføre en likebehandling av slike saker. Dagens praksis er at sakkyndige utøver skjønn ulikt når det gjelder vektingen av N-desmetyldiazepams bidrag til påvirkning. Folkehelseinstituttet (FHI) mener at N-desmetyldiazepam best håndteres ved skjønnsmessig sakkyndig vurdering, siden N-desmetyldiazepam nesten alltid måles som et omdannelsesprodukt av diazepam og derfor forekommer nesten utelukkende sammen med diazepam i blodprøven. Ved enkeltstående inntak av diazepam påpeker FHI at N-desmetyldiazepam ikke dannes i relevante konsentrasjoner. FHI viser til to artikler (Hillestad et al. 1974, Elsaas et al. 1980) for å begrunne dette. Det er uklart for referansegruppen hva som menes. Dersom et enkeltstående inntak refererer til inntak av en enkel dose på 10 eller 20 mg diazepam, og dersom en relevant konsentrasjon fortolkes som en konsentrasjon over gjeldende kvantifiseringsgrense for N-desmetyldiazepam, er det korrekt at konsentrasjoner i blod vil være under denne grensen slik det er vist av Hillestad og medarbeidere. Ved inntak av større doser vil man imidlertid forvente at konsentrasjoner av både diazepam og N- desmetyldiazepam vil være tilsvarende høyere. Referansegruppen vil også påpeke at artikkelen fra Hillestad og medarbeidere undersøker konsentrasjons-effekt-forhold for diazepam og N- desmetyldiazepam ved kronisk/daglig bruk over en periode på 14 dager. Artikkelen ble lest av 1
2 referansegruppen i forbindelse med arbeidet med rapporten, men fordi den ikke oppfyller kriteriene som ligger til grunn for fastsettelse av faste grenser, ble den ikke inkludert i referansene i rapporten. Referansegruppen anser forsøksoppsettet i artikkelen som uegnet for å fremskaffe kunnskap som er relevant for situasjoner med ett enkeltstående eller sporadisk inntak, slik det legges til grunn når det skal foreslås faste konsentrasjonsgrenser. Når det gjelder artikkelen fra Elsaas og medarbeidere har referansegruppen brukt resultatene fra denne som argument for at det kan fastsettes konsentrasjonsgrenser for N-demetyldiazepam. Artikkelen viser blant annet at et enkeltstående eller sporadisk inntak av N-desmetyldiazepam øker reaksjonstid på linje med diazepam. Referansegruppen har på nytt gått gjennom resultatene i denne artikkelen, og kan ikke se at resultatene skulle tilsi at det ikke kan fastsettes faste grenser for N- desmetyldiazepam. Det vises også til at innføring av faste grenser for både moderstoff og metabolitt er innført allerede ved at både metamfetamin, som omdannes til amfetamin i kroppen, og amfetamin har straffbarhetsgrenser. Vurdering av konsentrasjoner under 0,2-grensene Flere høringsinstanser har påpekt at stoffkonsentrasjoner under grensen som tilsvarer 0,2 promille (heretter kalt 0,2-grensen) bør tas hensyn til i vurdering av samlet påvirkning dersom det også er andre stoff til stede som kan gi påvirkning. Det er bemerket at dette også bør gjelde i saker der flere stoff er påvist under 0,2-grensen. Referansegruppen har diskutert problemstillingen. I saker hvor konsentrasjoner under forskriftens straffbarhetsgrenser kan være av mulig relevans i vurdering av påvirkning, kan dette etter vår mening ikke gjøres innfor rammen av regelverket for faste grenser, men eventuelt som ledd i en individuell sakkyndig vurdering. Summering opioider og benzodiazepiner Det har kommet innspill som understreker behovet for en presisering av at summering av konsentrasjoner må foregå forut for oversendelse av svarbrev fra analyseinstitusjonen, og at det presiseres i forskriften at det er summen av konsentrasjonene av benzodiazepiner og/eller opioider som skal legges til grunn for straffeutmåling i saker hvor disse stoffgruppene er påvist. Referansegruppen støtter at summering av benzodiazepiner/opioider bør finne sted ved analyseinstitusjonen, og at dette må gjøres etter kvalitetssikrede retningslinjer. Både enkeltkonsentrasjoner av benzodiazepiner/opioider og summen av disse bør rapporteres i svarbrev. Summering av benzodiazepin-/opioid-konsentrasjoner under 0,2-grensene Selv om konsentrasjoner under straffbarhetsgrensene kan legges til grunn i en sakkyndig vurdering av samlet påvirkning, finner ikke referansegruppen det faglig forsvarlig å anbefale at det utføres summering av konsentrasjoner av benzodiazepiner/opioider under 0,2 grensen. Referansegruppen kjenner ikke til at det finnes dokumentasjon som viser at det er lineære konsentrasjons-effektforhold for disse stoffene under grensene svarende til straffbarhetsgrensen på 0,2 promille, og dette vil være en forutsetning for at slik summering kan finne sted. Summering av slike lave konsentrasjoner (under 0,2-grensene) anses følgelig utilrådelig, og kan etter vår oppfatning ikke gjøres innenfor rammene av regelverket for faste grenser. 2
3 Omregning av konsentrasjoner av buprenorfin til morfin-ekvivalenter og summering av disse FHI har i sitt svar anbefalt at man inkluderer buprenorfin blant opioidene hvor det kan utføres summering ved hjelp av morfin-ekvivalenter. De viser til et arbeid fra Greenwald et al. fra Referansegruppen har gjennomgått den refererte artikkelen, og kan ikke se at den er relevant. Den omhandler forsøk med kroniske opioid-brukere hvor selvrapport abstinens, heroin-craving og agonistsymptomer er målt i relasjon til forekomsten av okkuperte opioid-reseptorer. Disse effektmålene er ikke relevante når det gjelder å vurdere kognitiv og psykomotorisk påvirkning, som er lagt til grunn for fastsettelse av faste grenser. Antallet funksjonelle reseptorer hos kroniske opioidbrukere er også forskjellig fra det man finner hos naive brukere. Referansegruppen vil påpeke at det er godt dokumentert at buprenorfin er en partiell agonist, hvor det foreligger tak-effekter for agonist-egenskapene, men også antagonistegenskaper ved samtidig bruk av andre opioider. I aktuelle saker som omhandler kjøring i påvirket tilstand i henhold til vegtrafikkloven, vil tidspunkt for inntak av buprenorfin så vel som dose variere. Det vil da være vanskelig å avgjøre om, og i hvilket omfang, antagonist- og/eller agonistegenskaper vil gjøre seg gjeldende. Det skal også bemerkes at buprenofin ofte administreres i kombinasjon med naloxon, som etter intravenøs inntak samtidig med buprenorfin vil forvrenge det kliniske bildet ytterligere. Under slike forutsetninger finner referansegruppen at den ut fra faglige hensyn ikke kan anbefale å foreta en enkel summasjon av konsentrasjonen av buprenorfin med konsentrasjoner av andre opioider. Referansegruppen anbefaler at tilfeller med blandingspåvirkning fra flere opioider inklusive buprenorfin eventuelt utløser individuelle sakkyndige vurderinger. Forslag til straffbarhetsgrense for metylfenidat I rapporten er det foreslått innført straffbarhetsgrense for metylfenidat. Dette er beklageligvis ikke poengtert i sammendraget og i høringsdokument, men er beskrevet i rapporten på side 31, pkt Metylfenidat er også oppført på listen over stoffer det er foreslått faste grenser for. FHI har gitt tilbakemelding på forslaget til straffbarhetsgrense for metylfenidat. For å være sikker på at også andre institusjoner som har den nødvendige farmakologiske kompetansen for å vurdere straffbarhetsgrense for metylfenidat har registrert at metylfenidat nå er tatt inn, sendes det ut en ekstra høringsforespørsel til de respektive farmakologiske miljøene ved Norsk Forening for Klinisk Farmakologi og NTNU. FHI har gitt tilbakemelding på at de anser datagrunnlaget for å fastsette straffbarhetsgrense for metylfenidat som utilstrekkelig. Referansegruppen er klar over at antall publikasjoner som er relevante for å foreslå straffbarhetsgrense for metylfenidat er begrenset. Gruppen vil imidlertid påpeke at det finnes et større antall publikasjoner som undersøker virkningsmekanismer og effekter av metylfenidat. Studiene oppfyller ikke kriteriene som er lagt til grunn for fastsettelse av straffeutmålingsgrenser. Det er imidlertid godt dokumentert at metylfenidat har rusinduserende egenskaper med effekter som likner kokains. Det er fastsatt tilsvarende grenser for andre stoffer hvor kunnskapsgrunnlaget er svakere enn for metylfenidat. Referansegruppen kan ikke se at FHI har gitt argumenter som tilsier at det ikke bør fastsettes straffbarhetsgrense for metylfenidat, og fastholder derfor sitt forslag. 3
4 Revisjonstakt Det er ulike tilbakemeldinger på hvor dynamisk forskriften skal være mht. revisjon. Referansegruppen støtter innspillet fra FHI som anbefaler at konsentrasjons-grensene angitt i forskriften ikke må endres for hyppig og at det må foreligge ny kunnskap av betydning før dette skal gjøres. Gruppen vil imidlertid påpeke at dersom det fremkommer studier som viser at gjeldende grenser kan være satt på feil grunnlag, er det viktig at disse grensene korrigeres. Referansegruppen anbefaler at Samferdselsdepartementet inviterer relevante fagmiljøer (f. eks. FHI, kliniske farmakologiske miljøer, kompetansemiljø innen rusmedisin, Kripos, rettsinstanser, DRK, etc.) ca. hvert annet år til å komme med innspill om en evt. revisjon av forskriften anses hensiktsmessig. Initiativet til slike innspill vil naturlig ligge hos Samferdselsdepartementet. Konsentrasjonene i forskriften omfatter kun målinger i fullblod Referansegruppen vil presisere at stoffkonsentrasjoner som er angitt kun gjelder målinger i fullblod. Alle andre prøvematerialer (serum, plasma, urin, spytt, annet) omfattes ikke av vegtrafikklovens forskrift om faste grenser. Dette er også inkludert i revidert forskriftstekst. Forholdet mellom benzodiazepin-konsentrasjoner i plasma og fullblod (F) FHI har kommentert at det for flere av benzodiazepinene ikke foreligger kjent forhold mellom konsentrasjoner i plasma og fullblod (plasma/blod ratio betegnes videre som F), og at det burde fremkommet i rapporten hvilke forholdstall som var benyttet når dette ikke er kjent. F synes å være forskjellig for de forskjellige benzodiazepinene ut fra faglitteraturen, se tabell 1. Imidlertid finner man også forskjellig angivelse for samme benzodiazepin, f.eks er F for flunitrazepam funnet å kunne være ca 1.2 av Ingum og medarbeidere, mens Baselt og Clarke har oppgitt verdier under 1. Gruppen mener at ut fra benzodiazepinenes fysikalsk-kjemiske egenskaper og foreliggende kunnskap om F, er det forsvarlig å legge til grunn at F =1 for benzodiazepiner der det ikke foreligger noen dokumentasjon eller der dokumentasjonen er sprikende. For benzodiazepiner der F er ukjent, men i realiteten høyere enn 1, vil dette innebære et estimat som er gunstig for siktede i de tilfeller hvor utgangspunktet for grensene har vært studier med konsentrasjonsmålinger i plasma (serum). Endring av straffbarhetsgrense for MDMA FHI har anbefalt at straffbarhetsgrensen for MDMA ikke heves. FHI har vist til tre nye ikke nærmere identifiserte artikler som ikke er referert til i rapporten. FHI har bemerket at disse artiklene viste sprikende resultater for påvirkning etter inntak av 100 mg MDMA. Referansegruppen vil kommentere at en rekke andre artikler enn de som er referert i rapporten ble gjennomgått og vurdert, men at kun artikler som oppfylte kriteriene som beskrevet i gruppens rapport ble inkludert i denne. I lys av ny litteratur ble tidligere inkluderte arbeider gjennomgått på nytt, og gruppen konkluderte med det samme som påpekes fra FHI, altså at det er rapportert sprikende resultater i det området som opprinnelig er foreslått som rusdose. Referansegruppen mener dette bør tilsi en konservativ tilnærming, og har derfor anbefalt å øke rusdosen for MDMA. Referansegruppen kan ikke se at FHI har framsatt argumenter som tilsier at rusdosen for MDMA bør forbli uforandret og ikke bør heves. 4
5 Referansegruppen mener derfor at forslaget om hevning av rusdosen til 150 mg bør opprettholdes. Informasjon om endring av forskriften Referansegruppen støtter Trygg trafikks forslag om økt offentlighetsarbeid for synliggjøring av regelverk knyttet til ruspåvirket kjøring og revisjonen av forskriften. Errata På rapportens side 21 er det opplyst at buprenorfin-konsentrasjoner fra 0,003 µm er sett ved dødsfall. Det skulle ha stått at buprenorfin-konsentrasjon på 0,003 µm er sett ved dødsfall. I referanse 39 er etternavnet til 2. forfatter (Spigset) falt ut. Referanse 104 er ufullstending referert. Referansen skal være som følger: Bramness Jørgen, SERAF ved UiO, personlig meddelelse Referanse 116: Starter med kolon men kolon skulle være fjernet. Referanse 120 er ikke bokstavert i samsvar med øvrig standard. Antall gjeldende siffer i omregningstabellene Det er kommentert i høringssvaret fra NTNU at antall siffer og desimaler for omregningsfaktorene til benzodiazepinene og opioidene varierer mellom de ulike stoffene i rapporten, og at dette kan bidra til å gi et feilaktig inntrykk av høy nøyaktighet i beregningene. Omregningsfaktorene er fastsatt med utgangspunkt i etablert kunnskap slik det er beskrevet i rapporten. Det vil derfor føre til forskjeller ved omregning av de forskjellige benzodiazepinkonsentrasjoner til diazepamekvivalenter, dersom man ved denne omregningen skulle velge forholdstall som er avrundet etter forskjellige prinsipper. Antall gjeldende siffer for disse faktorene er i rapporten ikke det samme for alle stoffer, men dette er nå korrigert, og det foreslås brukt 2 gjeldende siffer, med unntak for klobazam, oksazepam og triazolam, se tabell 3 og 4 fra rapporten under. 5
6 Tabell 3 Omregningsfaktorer for ulike benzodiazepiner for å komme fram til diazepamekvivalenter Stoff Omregningsfaktor Alprazolam 20 Bromazepam 2,0 Desmetyldiazepam 0,5 Etizolam 5,0 Fenazepam 33 Flunitrazepam 40 Klobazam 0,33 Klonazepam 48 Lorazepam 6,7 Nitrazepam 3,3 Oksazepam 0,33 Triazolam 200 Zolpidem 2,0 Zopiklon 6,7 Tabell 4 Omregningsfaktorer for ulike opioider for å komme fram til morfinekvivalenter Stoff Omregningsfaktor Metadon 0,38 Oksykodon 0,60 6
7 Tabell 1 Oversikt over forholdet mellom konsentrasjoner i plasma og fullblod (F) ved å ta utgangspunkt i opplysninger fra oppslagsverkene fra Baselt og Clarke. Benzodiazepiner Baselt 1) Clarke 2) Ingum et al 3) Alprazolam 1,3 Ikke oppgitt Bromazepam Ikke oppgitt Ikke oppgitt Diazepam 1,7 1,8 N-desmetyldiazepam Ikke oppgitt 1,7 Etizolam Ikke oppgitt Ikke oppgitt Fenazepam Ikke oppgitt Ikke oppgitt Flunitrazepam 0,8 0,75 1,2 Klobazam Ikke oppgitt Ikke oppgitt Klonazepam 1,8 Ikke oppgitt Lorazepam Ikke oppgitt Ikke oppgitt Nitrazepam 0,9-1 Ikke oppgitt Oksazepam 0,9-1,1 0,9 Triazolam 1,7 Ikke oppgitt 1. Baselt RC. Disposition of Toxic Drugs and Chemicals in Man. 10 th Clarke s Isolation and Identification of Drugs 3. Ingum J, Pettersen G, Sager G, Mørland J. Relationship between unbound plasma concentrations and various psychomotor and subjective effects after intakes of diazepam and flunitrazepam. Int Clin Psychopharmacol Summer;9(2): / Referansegruppen for revisjon av vegtrafikklovens forskrift om faste grenser 7
Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser
HØRINGSNOTAT Bakgrunn 1. februar 2012 ble det innført en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. Formålet var å øke trafikksikkerheten, og å likebehandle forbudet mot ruspåvirket
DetaljerForslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.
Høringsnotat Bakgrunn Vi viser til proposisjon 9 L (2010-2011) og endringslov 17. desember 2010 nr. 91 om endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. Endringsloven er delvis satt i kraft.
DetaljerBruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert
..7 Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert Hallvard Gjerde og Håvard Furuhaugen, Seksjon for rusmiddelforskning, Oslo universitetssykehus En nylig avsluttet studie av alkohol,
DetaljerRus i vegtrafikken Hallvard Gjerde
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde Oslo Universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Rus i vegtrafikken i Norge 1. Lover, retningslinjer og håndhevelse 2. Førere mistenkt av politiet for ruspåvirket
DetaljerRevidering av «forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.»
Rapport fra referansegruppe januar 2015 Revidering av «forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.» Vurdering av eksisterende faste grenser og forslag
DetaljerRiksadvokatens arbeidsgruppe: STANDARDISERT MANDAT FOR SAKKYNDIGE UTTALELSER OM RUSPÅVIRKET KJØRING
Riksadvokatens arbeidsgruppe: STANDARDISERT MANDAT FOR SAKKYNDIGE UTTALELSER OM RUSPÅVIRKET KJØRING Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Riksadvokaten 13. februar 2013. Reoppnevnt 20. april 2015. Avgitt
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag
2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerOm hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger
Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger Karen Raaen Roland Bioingeniør Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Prosedyre for rusmiddeltesting https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/788/prosedyrer-for-rusmiddeltesting-is-2231.pdf
DetaljerVanedannende legemidler og bilkjøring
Vanedannende legemidler og bilkjøring Jørg Mørland Professor dr med, spes klinisk farmakologi UiO og FHI Veitrafikkulykker som folkehelseproblem Globalt ca 1.3 mill drepte per år, >100 000 per måned, dvs
DetaljerRusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning
Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol
DetaljerDEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON
Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres ref Vår ref Vår dato 19.12.2013 2012/01029-008 HVAIggr 2014/158 05.03.2014 Høringssvar fra toksikologisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon
DetaljerPROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER
Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,
DetaljerRusmiddelanalyser i Norge
Rusmiddelanalyser i Norge 1 Analyse av etanol i serum tilbys av 42 laboratorier i Norge. 24 laboratorier tilbyr rusmiddeltesting utover etanol. Det er store variasjoner i hvilke analyser som tilbys ved
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010
2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerOMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet
OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet Actis «Forebygg for meg» 8.4.2016 Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig?
DetaljerCannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring
Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring Vigdis Vindenes, avdelingsdirektør, PhD, overlege Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling
DetaljerLegemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015
Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
kkrediterte metoder er merket med, divisjon for rettsmedisinske fag - toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk
Detaljerforskrivning, varseltrekant,
Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning
21 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 29 Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
Oslo universitetssykehus, vdeling for rettsmedisinske fag- toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk materiale.
DetaljerGHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall
GHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus, Avdeling for rettsmedisinske fag i samarbeid med Universitetet i Oslo, Senter for rus-
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerEtablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol
Rapport fra faglig rådgivningsgruppe desember 2010 Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff
DetaljerRusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag
2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerHøringsnotat om endringer i vegtrafikkloven. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Gjeldende rett
Høringsnotat om endringer i vegtrafikkloven 1. Innledning og bakgrunn Høringsnotatet dreier seg om forslag til to endringer i vegtrafikkloven. Bakgrunnen for forslagene er Samferdselsdepartementets løpende
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014
2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerKjørefarlige legemidler
Kjørefarlige legemidler Knut Hjelmeland Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for rettsmedisinske fag Oslo Universitetssykehus RELIS-kurs Legemiddelbehandling
DetaljerAvdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2018 Avdeling for rettsmedisinske fag Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...
5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden
2016 Obduksjonsstatistikk Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet
DetaljerFørarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger
Førarkort og opioidbruk Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger Utdrag frå helsepers.l. 15 Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest,
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016 Avdeling for rettsmedisinske fag 1 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017 Avdeling for rettsmedisinske fag 1 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
DetaljerRefleksjoner rundt fortolkning av rusmiddelanalyser
Refleksjoner rundt fortolkning av rusmiddelanalyser Ingebjørg Gustavsen Seksjonsleder/overlege Seksjon for klinisk farmakologi, Ullevål Oslo universitetssykehus 2 Den neste halvtimen Kort plassere rusmiddelfortolking
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
Detaljer13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.
Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST
DetaljerRetningslinjer for testing på rusmidler i urin
Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle
DetaljerFarmakoterapi i allmennpraksis Førerkortforskriften med fokus på medikamenter
Farmakoterapi i allmennpraksis Førerkortforskriften med fokus på medikamenter Knut Hjelmeland Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for rettsmedisinske fag
DetaljerBruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende
Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Aktuelle legemidler Opioider Kodein Tramadol Morfin Buprenorfin
DetaljerVedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge
Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge Vedleggstabellene er tallgrunnlag for figurer i rapporten Narkotika i Norge (www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge) Tabellene ble sist
DetaljerNarkotika- og dopingstatistikk 2010
Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis
DetaljerFagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin. OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.
Lena Aronsen Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.juni 2015 2 Testing av biologisk materiale??? Laboratorieprøver
DetaljerFørarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerVanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?
Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerRusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital
Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital Spørsmål om rusmiddeltesting? Ring: 917 06 522 (Vakthavende klinisk farmakolog
DetaljerAnalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)
nalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyser merket med er akkreditert i henhold til NS-EN ISO-standard 15189 test nummer 271 (vdeling for farmakologi). nalyser merket
DetaljerKosttilskudd -forundringspakke i pilleform
Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter
DetaljerRusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016
Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag November 217 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerAnalyseoversikt Alle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser)
nalyseoversikt lle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser) Materiale nalyse S = serum P = plasma B = blod Volum (ml) Laboratorium nalysefrekvens nalyseprinsipp kkreditert U = urin 6-MM S 1 UUS Mandag
DetaljerGRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE
GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi! Farmakodynamikk Definisjoner Hva legemidlet gjør med kroppen
DetaljerEldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet
Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Ingebjørg Gustavsen MD, PhD, Seksjonsleder Klinisk farmakologi Agenda 1. Legemidler
DetaljerRuspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker i 2001-2010. Hallvard Gjerde Asbjørg S. Christophersen
212 Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker i 21-21 Hallvard Gjerde Asbjørg S. Christophersen Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker i 21-1 Hallvard Gjerde Asbjørg S.
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 219 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag
Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Februar 218 Tittel: Obduksjonsstatistikk
DetaljerNye rusmidler tegn og symptomer
Nye rusmidler tegn og symptomer Odd Martin Vallersnes Spesialist i allmennmedisin, PhD Førsteamanuensis Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Legeskiftleder Legevakten i Oslo Allmennlegevakten
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerRusmiddelanalyser. Prøvetaking, analyser og fortolkning
Rusmiddelanalyser Prøvetaking, analyser og fortolkning Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Avdeling for farmakologi, Enhet for farmakologiske analyser Postboks
DetaljerLeger og førerkortvurdering
Leger og førerkortvurdering Tirsdag 24.3.2015 Ass. fylkeslege Sven Anders Haugtomt Det er denne lappen det dreier seg om Plan Regler Roller (ansvar, myndighet og oppgaver) Piller og rus Demens Regler Vegtrafikkloven
DetaljerOslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er minst like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerVedlegg Høringsoppsummering
Statens vegvesen Vedlegg Høringsoppsummering Forskrift om endring i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. (førerkortforskriften) Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen 25. oktober
Detaljer«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?»
«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?» ph.d., spesialist i voksenpsykiatri overlege ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand. Oslo 05.04.2017
DetaljerSERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo
Rett til ratt? Oslo 14. april 2015 10:15-10:40 Psykisk syk bak rattet Hva gjøres innen psykisk helsevern for å hindre at alvorlig syke kjører bil? Jørgen G. Bramness SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning)
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
DetaljerForslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10
Forslag til endringer i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) kapittel 3 og kapittel 10 Kapittel 3. Fastsettelse av tap av førerett som følge
DetaljerNaturlige og syntetiske cannabisprodukter. Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Naturlige og syntetiske cannabisprodukter Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Testmedier og påvisningstider Generelt om valg av
DetaljerHvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015
Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker
DetaljerSpyttprøver til rusmiddeltesting i fengsel
2013 Spyttprøver til rusmiddeltesting i fengsel Forsøk og sammenligning med urinprøver Elisabeth Leere Øiestad Hege Krabseth Vigdis Vindenes 1 Rapport Spyttprøver til rusmiddeltesting i fengsel Forsøk
DetaljerAlkohol og rus skader og ulykker
Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerFormål og problemstilling
Alkohol og rusmidler påvist i urin og blod - bakgrunn- og overgrepskarakteristika blant kvinner som mistenker rusmiddelassistert voldtekt Konferanse: Seksuelle overgrep i et kroppslig perspektiv arr. av
DetaljerHØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet
Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll
DetaljerRUSMIDDELANALYSER. Prøvetaking, analyser og fortolkning. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
RUSMIDDELANALYSER Prøvetaking, analyser og fortolkning Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Seksjon for Klinisk farmakologi Ullevål Avdeling for farmakologi Postboks 4956 Nydalen 0450 OSLO Telefon: 22
Detaljer- for trafikksikkerheit og helse. Bruk av rusmiddel og legemiddel med ruspotensiale blant førarar i normal trafikk «TEST»-prosjektet
rapport 2008:3 Test - for trafikksikkerheit helse Bruk rusmiddel legemiddel med ruspotensiale blant førarar i normal trafikk «TEST»-prosjektet Hallvard Gjerde a, Per T. Normann a, Bjørg S. Pettersen a,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1139), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01966-A, (sak nr. 2010/1139), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerSovemidler og angstdempende midler
Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler
DetaljerAbstinens og avrusning når, hvor og hvordan
Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Solstrandkurset 2016 Eva Skudal Sjefslege, Stiftelsen Bergensklinikkene Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Rammer og begrep: Kjemisk utløst abstinens:
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerUrinprøvekontroll i kriminalomsorgen
Urinprøvekontroll i kriminalomsorgen Hva er hensikten? Hva er utfordringene? MERETE VEVELSTAD Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerEN ORIENTERING FRA LABORATORIET
EN ORIENTERING FRA LABORATORIET PÅVISNING AV RUSMIDLER I URIN MÅLING AV CDT I SERUM Versjon 2018 Innledning Dette heftet inneholder informasjon om våre tjenester. Kort om laboratoriet Vi er et spesiallaboratorium
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerAVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2478 8.12.2008 TRYGVESTA FORSIKRING AS BILANSVAR
AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE 2478 8.12.2008 TRYGVESTA FORSIKRING AS BILANSVAR Møtekollisjon, påvirket? uten ugrunnet opphold? - BAL 7 og FAL 13-9, jfr. 13-13. Den 27.1.05 var skadelidte (f. 1978) involvert
DetaljerVår referanse (bes oppgitt ved svar)
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104748-/RAGS 11/01336-2/EOL 16. mars 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift
Detaljerav samtidig bruk av ulike benzodiazepiner
Originalartikkel Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner 56 30 Sammendrag Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller
DetaljerFylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk
Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på
DetaljerHeroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål
Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål Thomas Clausen Senterleder - SERAF Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Oslo; 2018 facebook.com/serafnorge twitter.com/serafnorge
Detaljer