Kognitiv terapi for rusmiddelproblemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kognitiv terapi for rusmiddelproblemer"

Transkript

1 Kognitiv terapi for rusmiddelproblemer Regionalt Rusforum Indre Østfold 4. juni 2014 Psykolog Peter Prescott

2 Program Faktorer som gjør det vanskelig å endre rusmiddelbruk Forberedelser til endring Motivasjon Beslutningstaking Gjennomføring av endring Vedlikehold Tilbakefallsforebygging

3 Hvorfor er det vanskelig å endre rusmiddelbruk? Positive effekter gjør det vanskelig Eufori Kreativitet Motvirke kjedsomhet Fritidsaktivitet Positive eller spennende opplevelser Nærhet Intimitet Sex Tilhørighet Samvær og sosial fungering Søvn Avslapning Energi Sysselsetting økonomi Regulere negative følelser Angst, depresjon, irritasjon Regulere plagsom grubling og bekymring Dempe dårlige minner

4 Psykoaktive substanser positive effekter Substans Eufori Stimulerende Dempende Persepsjon/ sansing Alkohol Opiater (+) Cannabis Hypnotika/sedativa Sentralstimulerende (+) Hallusinogener Løsemidler (+) Nikotin

5 Hvorfor er det vanskelig å endre rusmiddelbruk? Nedsatt intensjonell kontroll gjør det vanskelig Nevrobiologisk tilpasning Klassisk betinging: Automatiske lærte assosiasjoner mellom stimuli og responser Den automatiske delen av oppmerksomhet rettes mot rusmiddelrelevante stimuli Positiv (belønning) og negativ (lindring) forsterkning Automatiske tanker Fristelse om det gode eller lindrende Tillatelse til å fortsatte med rusmiddelbruk Oppgitthet og håpløshet Sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold

6 Motivasjon for endring

7 Motivasjon for endring Enkeltstående bruk av rusmidler Nedsatt konsentrasjon, motorikk og koordinasjonsevne Feilvurderinger Risikotaking Impulsivitet Affektlabilitet Angst, depresjon, psykose, aggresjon/vold Økt selvmordsfare hos selvmordstruete Interaksjon med andre rusmidler Intoksikasjon/overdose Gjentatt rusmiddelbruk Mange enkeltepisoder Avhengighet, toleranse, abstinens Medisinske virkninger Skade på indre organer Nedsatt immunforsvar Økt infeksjonsfare Feil- og underernæring Fosterskader Tap av utviklingsmuligheter Nedsatt samfunnsmessig fungering Dårlig økonomi Problemer med loven Psykisk lidelse Relasjonsproblemer Sosial drift

8 Motivasjon for endring Korte motiverende intervensjoner Tilføre personlig relevant informasjon Resultater fra kartlegging, tester eller medisinske undersøkelser Ofte med en anbefaling om å gjøre endringer for å aktivisere beslutningstaking Rusmiddelbruk Søke hjelp for å få det til Behandler må ha en viss form for tillit hos pasienten Troverdig og legitim Autoritet/ekspert Tidligere relasjon

9 Motivasjon for endring Motiverende intervju En samtalemetode for som kan gjøre det enklere å snakke om negative konsekvenser ved rusmiddelbruk Pasientsentrert i grunnleggende holdning og i måten å kommunisere på Systematisk bruk av åpne spørsmål, refleksjon og sammenfatninger, bekreftelse, anerkjennelse Unngå å forsterke motstand gjennom egen kommunikasjon Redusere motstand når det dukker opp i samtalen Hente fram fra pasienten

10 Motivasjon for endring* Motiverende intervju Forståelse av at man kan være delt i sin innstilling til Rusmiddelbruk, endring, behandling Endringssnakk Pasientens ytringer har påvirkningskraft behandler gir rom for og holder fokus på faktorer i endring Grunner for endring, tro på seg selv, forpliktelse, utholdenhet Behandler lede samtalen inn på områder der det kan være mulig å pakke ut ulike former for endringssnakk

11 Motivasjon for endring Tema som kan utforskes slik at pasienten kan snakke om relevante sider ved sin rusmiddelbruk og ved eventuell endring Negative konsekvenser av atferden Klientens synspunkter på sin atferd, f.eks. forskjeller mellom før og nå Tidligere endringsforsøk hvorfor, hvordan, hva skjedde Ambivalens Diskrepans mellom verdier og atferd (og dens konsekvenser) Skalering av viktighet og tro på seg selv Forskjellige fremtider den lyse og den mørke

12 Alkohol og andre rusmidler har gode sider ved seg, men de virker også negativt inn på livet. Hvilke områder har du opplevd at rusmidler har gitt problemer? Slik du ser det, ikke hva jeg eller noen andre skulle mene. Sett et kryss der du opplever at bruk av et rusmiddel gir problemer. Familie Helse Arbeid Kjæreste Venner Depresjon Økonomi Utagering Grubling dagen derpå Angst Livsstil Barnevern Risikofylt sex Risikotaking - fare Kjøring i påvirket tilstand Lovbrudd Selvbildet Sinne aggresjon Ulykker Skader Blitt for beruset Rotet seg opp i ting Blackout Syk dagen derpå Andre problemer..

13 Motiverende intervju Endringssnakk markør for konstruktiv deltakelse i egen endring Motivasjonsutsagn Hvorfor bør, må eller vil jeg gjøre endringer? Det negative ved nåværende atferd og det positive ved endring Mestringsutsagn Hvordan skal jeg gå fram? Har jeg tro på min egen evne til å gjennomføre endringen? Beslutningsutsagn Når skal jeg sette i gang? Forpliktelse til å følge en plan Utholdenhet i møte med vanskeligheter

14 Hvordan skjer endring i MI? Mer endringssnakk og færre motstandsytringer Psykolingvistisk analyse og kategorisering av naturlig forekommende utsagn om endring Pasientytringer om Ønske, evne, grunner, nødvendighet, forpliktelse, faktisk handling Motstandsytringer om Kontekst (ytre press for å være i behandling eller gjøre endringer) Relasjon (behandlers stil, væremåte, kommunikasjon) Sak (ytringer som ved endringssnakk, men motsatt fortegn)

15 Motivasjon for endring Motiverende intervju Endring skjer i samhandlingen (samtalen) mellom behandler og pasient Pasienten går fra samtalen litt annerledes enn da han kom inn Ingen modell for å forstå problemet trening i mye metoder eller fremgangsmåter hjemmeoppgaver

16 MIs modell for endring av atferd Autonomi MI samtale Akseptering Respekt Hente fram fra pasienten Mer endringssnakk Færre motstandsytringer Atferdsendring Medmenneskelig innlevelse Empati Nøyaktig lytting Kommunikasjon Engasjere Fokusere Utforske Lage plan 16

17 Beslutningstaking En konklusjon som er resultat av motivasjonsutforskningen Går ikke lenger Skifte fra å tenke på å gjøre endringer til at man setter i gang En avtale med seg selv Ikke bare basert på logisk analyse, men gjerne følelsesbasert Styrke i forpliktelse uten lygekryss

18 Beslutning

19 Beslutningstaking Problemer Handlingsutsettelse Jeg har bestemt meg, men ikke ennå. Man fortsetter å bruke rusmidler, opplever negative konsekvenser og blir bekymret, men bekymringen dempes av beslutningen og mister dermed motivasjonskraft Det er ikke så farlig om jeg fortsetter litt til. Det er jo bare midlertidig. Jeg skal jo slutte. Den midlertidige utsettelsen kan vare lenge

20 Beslutningstaking Problemer Beslutningsutsettelse Vente til man er 100% sikker før man handler Vente til man treffer bunnen før man handler Vente til man er 100% motivert Urealistiske mål Kontrollert drikking hos en med avhengighet, kontrolltap og sug Feil fremgangsmåte En person med en angstlidelse som vil begynne med benzodiazepiner for å redusere alkoholkonsumet

21 Hvis jeg noen gang skal bruke vetoretten min, må det være hvis det blir innført et totalt røykeforbud. Det var skuffende enkelt å slutte å røyke. Hadde jeg visst at det skulle være så enkelt når jeg først hadde bestemt meg, skulle jeg ha sluttet for lenge siden.

22 Gjennomføring av endring Relasjonen Pasienter forteller noen behandlere fyller på motivasjon, selvtillit og håp, mens andre har motsatt effekt Behandlere som viser varme og empati lykkes bedre En konfronterende behandlingsstil ser ut til å virke mot sin hensikt MIs og KTs vektlegging av et aktivt samarbeid, ikkedømmende og empatisk lyttende tilnærming bidrar til å etablere en virksom relasjon for endring

23 Gjennomføring av endring Vedlikehold og tilbakefallsforebygging Aktiv deltagelse i behandlingen og egen endring er avgjørende for å lykkes Ytre press kan føre til midlertidig endring, men egenbeslutning er nødvendig for varig endring Forholdet mellom behandler og pasient blir nå mer samarbeidspreget Jobber mer som et team for å få til endring Behandler har ekspertise som pasienten er interessert i Pasienten ønsker å tilegne seg selvhjelpsferdigheter

24 Gjennomføring av endring Vedlikehold Arbeid på det mentale planet Holde fokus på grunner for endring, oppnådde resultater, fremtiden Fornye beslutningen Innstilling til utholdenhet

25 Gjennomføring av endring Vedlikehold Belønningsprisnipper Forsterke ønsket eller alternativ atferd Rusmiddelbruk responder på umiddelbar forsterkning av uforenelig alternativ atferd Bruk av insentiver for avhold kan gi reduksjon av rusmiddelbruk Krever ofte et system der andre deltar Holde avtaler og levere rene urinprøver ta med hjem Metadon Møte opp upåvirket arbeid Rusmiddelfrihet positive responser fra familien og andre

26 Gjennomføring av endring Vedlikehold Suksessfulle intervensjoner gjør ikke personens liv enda mer miserabelt, trist og ensomt, men heller mer innholdsrikt, meningsfullt og tilfredsstillende Gjøre endringer i livsførsel slik at rusmiddelbruk ikke har plass og blir mindre attraktiv Mennesker, aktiviteter, situasjoner, steder der man ikke bruker rusmidler Etablere daglig rutiner Planlegg fremtiden (både på kort og lang sikt) slik at rusmiddelbruk ikke har plass her og nå Balanse mellom gleder og plikter Løse problemer etter hvert som de dukker opp

27 Gjennomføring av endring Vedlikehold Innsatsen fra hjelpeapparatet vil variere avhengig av omfang og varighet av pasientens rusmiddelbruk, fungering på ulike livsområder og tilleggsproblemer Noen vil trenge omfattende og langvarige tjenester Et avgrenset fokus på rusmiddelbruk vil ikke være tilstrekkelig for de med alvorlige og sammensatte tilstander De fleste som endrer rusmiddelbruken gjør det på egenhånd, uten profesjonell assistanse

28 Gjennomføring av endring Bruk av kognitiv terapi Som verktøy for å oppnå forandringer som bidrar til å vedlikeholde endringer Tilbakefallsforebygging der fokuset rettes mot episoder med risiko for rusmiddelbruk Sammenhenger mellom situasjon, tankeinnhold, følelser, kroppsreaksjoner og atferd

29 Kognitiv diamant Kroppsreaksjoner Følelser Tanker Atferd

30 Den kognitive grunnmodellen Tenk på en som har rusmiddelproblem Ta utgangspunkt i at det nært forestående julebordet på jobben er en risikosituasjon der pasienten vil streve med å la være å drikke Gå sammen med naboen. Fyll inn boksene i diamanten, dvs kroppsfornemmelser, tanker, følelser og atferd 30

31 Kognitiv diamant og høyrisikosituasjoner (Julebord på jobben) Kroppen Spenning Uro Følelser Irritasjon Angst Tanker Selvsabotasje Pos alkoholeffekter Om sug Atferd Stille,innovervendt og tilbaketrukket Tilbakefall

32 Teori KT Kasusformulering, kognitiv konseptualisering En skreddersydd forståelse av faktorer som kan føre til tilbakefall Gir retning til behandlingen Deles med pasienten Felles forståelse Begrunnelse for intervensjoner Gir oversikt over noe som ofte er kaotisk Et steg på veien til å hjelpe pasienten bli sin egen hjelper

33 ABC A=situasjon, ytre hendelse, indre trigger B=tanker/tolkning/overbevisning C=konsekvens Identifisere B Sammenheng mellom ABC

34 Common sense modellen Fest Tilbakefall Den kognitive modellen Fest Kognisjon Tilbakefall

35 ABC A Ytre/indre trigger B Tanker/Tolkning C Følelse/Atferd A Fest B Det hadde vært så godt C Sug Rusmiddelbruk A Sug B Det går aldri vekk C Rusmiddelbruk

36 Rusmiddelrelaterte tanker Situasjonen: Fredag ettermiddag, fri på mandag, jobbet hardt, fest litt senere på kvelden, litt irritabel Gå sammen med naboen og skriv ned noen tanker som kan lede til rusmiddelbruk

37 Rusmiddelrelaterte tanker Om positive effekter av rusmiddelbruk og negative konsekvenser ved endring Det hadde vært så godt. Hvis ikke jeg bruker noe blir jeg helt sprø og går på veggene, klarer ikke å konsentrere meg, kommer til å ikke hygge meg. Minner om gode erfaringer Overdrevne forestillinger om kontroll Jeg kan klare å bruke litt. Bare når jeg er på fest eller sammen med andre.

38 Rusmiddelrelaterte tanker Pessimisme mht kontroll Jeg klarer det ikke likevel. Tillatende tanker Bare i kveld. Ingen trenger å vite noe. Jeg bestemmer over meg selv. Jeg fortjener å ta meg noe. Alle de andre koser seg, hvorfor kan ikke jeg få lov? Å ta innersvingen på seg selv Jeg vet jeg at det ikke er riktig, men Jeg vet at det er galt at jeg tar meg litt, men Jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men

39 5 kolonners skjema (ABCDE) Situasjon Tilstand Automatisk tanke Indre tilstand Handling Alternativ tanke Indre tilstand Handling A B C D E Fredag ettermiddag Fri på mandag Jobbet hardt Fest litt senere Litt irritabel

40 Alternative tanker Hva kan være alternative tanker som pasienten kan hente fram med en viljeanstrengelse? Gå sammen med naboen og skriv ned noen tanker som kan lede til at pasienten ikke bruker rusmidler denne fredagskvelden.

41 Sug Opplevelse av at rusmiddelet har fått et slags tak En indre kraft som presser på for å bruke noe To hovedkomponenter: har lyst på og må ha Vanskelig å skille og opptrer ofte sammen Euforikomponenten - Har lyst på forsvinner aldri helt

42 Sug Vanlig ved pågående rusmiddelbruk Svært fremtredende i abstinens Vanlig grunn til tilbakefall Kan melde seg lenge etter at man har sluttet med et rusmiddel

43 Sug Kan manes fram med vilje gjennom tanker, minner forestillinger Kan komme intrusivt og uventet Ytre stimuli hørsel, syn, lukt kan trigge sug Kan være forventet Ifm fristende tanker eller negative følelser På tidspunkter, steder og i situasjoner der man tidligere har brukt rusmidler

44 Sug Har lyst på, vil gjerne ha Fristelse eller lyst til å oppnå de positive effektene (særlig eufori) Positiv kroppslig sitring som varierer i intensitet fra mild til sterk Tanker om positive effekter Må ha Opplevelse av å mangle noe, en nagende sult, ubehagelig spenning eller indre trykk Presserende og insisterende nødvendighet om måtte ha noe Viktig drivkraft ved alvorlige avhengighetstilstander Blir mer fremtredende ved langvarig rusmiddelbruk

45 Sug Kognitiv terapi for sug Fokus på praktiske (atferdsmessige) tiltak blir ofte mest vektlagt, særlig i begynnelsen av et endringsforsøk Gå sammen skriv et par praktiske tiltak som kan hjelpe pasienten gjennom et anfall av fristelse og sug

46 Intervensjoner sug Måter å forholde seg til sug og intens dragning Atferdsmessige intervensjoner Distraksjon Aktivitet Fysisk aktivitet Kontakt med andre Endre fysiske fornemmelser

47 Sug Kognitiv terapi for sug Fokus på det mentale Gå sammen, diskuter og skriv ned negative ideer som personen kan ha om sug og tanker som kan lede til bruk av rusmidler når suget står på

48 Kjennetegn ved sug og klassifisering av tanker om det Tanker om sug Kontrollerbarhet Varighet og intensitet Episoden Resten av livet Negative konsekvenser (skadelig) Uttrykk for å være skadet Tanker om rusmiddelbruk Positive effekter av å bruke noe Eneste som vil ta vekk suget og gi ro Tillatende tanker Pessimisme mht mestringsevne

49 5 kolonners skjema (ABCDE) Indre tilstand Automatisk tanke Atferd Indre tilstand Alternativ tanke Atferd Indre tilstand A B C D E Sug

50 Sug Kognitiv terapi for sug Fokus på det mentale Gå sammen skriv ned et par alternative tanker til B ene (negative tanker om sug og tanker om positive rusmiddeleffekter) som kan bidra til å redusere sannsynligheten av rusmiddelbruk

51 Ambivalensutforskning MI Få oversikt Motstandsreduserende og samarbeidsfremmende strategi Mulighet til å snakke om negative konsekvenser Lede til beslutningstaking KT Ta beslutning Identifisere selvsabotasje- og alternative tanker

52 Ambivalens rusmiddelbruk

53 5 kolonners skjema (ABCDE) Ytre hendelse Situasjon A Automatisk tanke B Tilstand Atferd C Alternativ tanke D Tilstand Atferd E Fredag kveld Jobbet mye Fest

54 Beholdermetafor (A)BCDE Utholdenhet, pågangsmot, energi Motivasjon, viljestyrke, tro på seg selv

55 Hvordan skjer endring i KT? Pasienten lærer noe nytt som kan brukes til å hjelpe seg selv En forståelse av problemer og symptomer basert på kognitiv terapi Trening i skreddersydde ferdigheter og fremgangsmåter Selvhjelpsferdigheter Pasienten skal ta i bruke verktøyene i hverdagslige situasjoner Hjemmeoppgaver 55

Motiverende intervju og kognitiv terapi

Motiverende intervju og kognitiv terapi Nasjonal konferanse i Motiverende intervju ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Levanger Motiverende intervju og kognitiv terapi 13. februar 2014 Psykolog Peter Prescott 1 Likheter og forskjeller mellom KT

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens Samtaler om beslutningstaking Tema Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens motivasjon grunner for endring. Målvalg Drøfting av fordeler og ulemper

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Program. Prochaska og DiClementes stadiemodell. Rask psykisk helsehjelp Kognitiv terapi for rusmiddelproblem

Program. Prochaska og DiClementes stadiemodell. Rask psykisk helsehjelp Kognitiv terapi for rusmiddelproblem Rask psykisk helsehjelp Kognitiv terapi for rusmiddelproblem Oslo April 2018 Psykiater Torbjørn Tvedten Psykolog Peter Prescott 1 Program Generelt om rusmidler, rusmiddelproblem Stadiemodell for endring

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Motiverende samtale (MI)

Motiverende samtale (MI) Motiverende samtale (MI) innovasjon av en samtaleform Kjersti Fjærestad, KRUS og Tore Børtveit, Allasso. Innledning Motiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen,

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Formiddagens program Motivasjon Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016 Motivasjon Defineres som: De faktorer som setter i gang og som styrer atferden

Detaljer

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell? Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010 Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Personalseminar Rakalauv Barnehage 7-9.mai 2014

Personalseminar Rakalauv Barnehage 7-9.mai 2014 Personalseminar Rakalauv Barnehage 7-9.mai Gode opplevelser!!!!! Program: Historisk gjennomgang. Hva har vi gjort? Lekse La onga få vara onger!!!- hva betyr det for meg, for oss og for hele barnehagen?

Detaljer

Motiverende Intervju Fordypningskurs dag 3. Tromsø Turi Enoksen

Motiverende Intervju Fordypningskurs dag 3. Tromsø Turi Enoksen Motiverende Intervju Fordypningskurs dag 3. Tromsø 2019 17.01.2019 Turi Enoksen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale om endring og motivasjon for endring der klienten

Detaljer