Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1 Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

2 Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter med cannabis og hallusinogener, og en joint bak rododendronbusken etter forelesningene. De fleste klarte seg bra, men noen falt fra underveis. En park man følte seg trygg i. På 80-tallet kom heroin ikke som røyk, men som intravenøse skudd med hurtig ruseffekt, med mange feildoseringer og overdosedødsfall som konsekvens.

3 Brukergruppen ble annerledes, ikke lenger en gjeng med freakere, men ungdom utstøtt fra skole og tidligere nettverk, mer innslag av psykiske vansker. Stoffene ble annerledes, en økende bruk av flere stoffer, der opioider, sentralstimulerende og sedative medikamenter inngår. Overdose: Parken har etter hvert blitt en mer åpen og aggressiv russcene, med et internasjonalt ry. Med Norge som verdensledende på overdosedødsfall, topp i 2001 med ca 400 mot bare 262 i ROP- Rus og psykisk helse mer på dagsordenen.

4 Psykisk helse 2013 I løpetavden sistetidenførbehandlingangirflertalleten eller flere av følgende psykiske vansker: Psykiskevanskeretterfrekvens(kvinnervsmenn): angst % spenninger/smerter % depresjon % hallusinose % tanker omåtasittliv % De fleste har tidligere fått profesjonell hjelp for de psykiske vanskene. Halvpartenharfåttforeskrevetmedikamenterfor psykiske helseplager siste måned, noe vanligere blant kvinner

5 Noengang forsøktåtasittliv Antall personer Både ved overdose og på annen måte Ja, på annen måte Kvinner Menn Ja, ved overdose Nei % noen gang forsøkt åta sitt liv

6 Samletrusmiddelbrukblantpasientermed behandlingsstarti Bergensklinikkene 2013 Alkohol Prosentvis fordeling Cannabis Heroin/Opium 1 % 20 % 0 %2 % 21 % Metadon, buprenorfin, andre opiater/-opioider ikke foreskr av lege Benzodiapiner ikke foreskrevet av lege 20 % 20 % Andre vanedannende medikamenter 7 % 9 % Sentralstimulerende Ecstasy og "designer drugs" unntatt GHB / GBL GHB / GBL

7 Ikke bare rus, eller psykisk helse.. 82 % uten hovedbeskjeftigelse mht arbeid/utdanning. Kun 12 % har arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde 10 % angiringenbolig, økende Andelenunder 25 årer12 %, 7 % erover 60 år i 2013 noe økende. Stabil kvinneandel på 27 % 11 % gift elleri partnerskap, majoritetener enslige. 7 % bodd med barn under 18 år

8

9 Trend - Pasienter med primær opioid avhengighet Mange unge, topp rundt 25 år Nesten alle uten hovedbeskjeftigelse Nesten 20 % oppgir ingen bolig 40 % oppgir at de ikke har hatt en stabil boligsituasjon før innleggelsen Angst, spenninger, depresjon utbredt De aller fleste har vært i behandling tidligere, for mange gjentatte behandlinger

10 Internasjonale reviews: Rus og psykisk helse Internasjonale studier: opp til 60 % av pasienter med rusmiddelavhengighet kan ha en komorbid psykisk lidelse og mer enn 30% minst to psykiatriske lidelser. depressiv lidelse (25%), etterfulgt av PTSD (14%). omtrent det samme for Antisosial og Borderline Personlighetsforstyrrelse ADHD varierende data egne tall: ca 30 %

11 Internasjonale reviews: Rus og psykisk helse Flere utenlandske og norske studier viser høy forekomst av ruslidelser hos pasienter som er i behandling i psykisk helsevern. Størst er forekomsten i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (ca prosent). Over 50 prosent av innsatte i fengsel har et rusmiddelmisbruk. Det er høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, AD/HD og psykotiske lidelser blant innsatte i fengsel enn i normalbefolkningen.

12 høna og egget en psykisk lidelse gir økt sjanse for å utvikle rusmiddelavhengighet rusmiddelavhengighet gir økt sjanse for å utvikle en psykisk lidelse for mange dobbelt opp, ikke alltid lett å si hva som kom først to hovedlidelser som griper aktivt inn i hverandre og som bør behandles samlet og samtidig når man er uten rusmiddel en periode, er det lettere å se hva som gjenstår.

13 Rusogpsykiskhelse Sekvensiell behandling samtidig Parallel behandling samme behandler Integrert behandling samarbeid med andre behandlere NAV-tjenestene samkjørt forståelse

14 han er ikke motivert motivasjon er ikke noe man har, eller ikke har det er noe man gjør, noe som kan skapes, i møtet med brukeren bruk av motiverende kommunikasjon skape arbeidsallianse, brukermedvirkning ha et langsiktig perspektiv, og ha langvarig kontakt ha rom for svingninger i brukerens liv gi ikke opp den motivertebehandler

15 det er egentlig godtåruse seg, noen ganger, kanskje noen få ganger utforske ambivalens se fordeler opp mot ulemper: hvafårjegutavrusen? hva er ulempene med rusingen? hvamed restenavlivetmitt? hvafårjegutavrusfrihet? tørjegtenkeutover dageni dag? det kan være slitsomt å lykkes, å stille opp, møte andres forventninger, og krav, på andres premisser

16

17

18

19

20 De kontroversielletiltakene Begynnelsen av 90-tallet: Sprøyteautomat og inbytteordning ved apotekene resignasjon i kampen mot narkotika stagnasjon i HIV-insidens ingen nyrekruttering 1998: Opiater mot opiatavhengighet: Etablering av metadonsenter i ved Bergensklinikkene. Mye motstand. antatt behov 50 plasser en tredobling på kort tid LAR: hvordan øke -AR-delen Begynnelsen av 2000-tallet: Sprøyterom/brukerrom. Oslo med blandete erfaringer, andre byer med bedre erfaringer. Hva blir innholdet I MOsentraene? Er de der brukerne er? Lavterskeltiltak for den lille gruppen som faller helt utenfor, herunder behandling med legeordinert heroin, jfr danske erfaringer

21 Veien videre Bedre samkjøring av psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Lokale handlingsplaner Kompetansestyrking i begge leirer Arbeidet mot de åpne russcenene- hva har virket før? Fra åpne til lukkede russcener? Fra politiske dogmer til kunnskapsbaserte tiltak