Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Transkript

1 Rusmiddelbruk Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? JØRG MØRLAND NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Aktiv vei, Bergen, Hvorfor bruke et rusmiddel? Kultur Miljø Peer pressure Genetikk Pesonlighet Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget 1

2 Rusopplevelsens betydning for fremtidig videre bruk Hva skjer i hjernen under rusmiddelbruk = hva gjør rusmidlene med hjernen der og da? Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning (liking) Motivasjon Betydning (wanting) Placebo Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Det mesolimbiske striocorticale system Hippocampus Frontal cortex Prefrontal cortex Nucleus accumbens VTA Amygdala Natural stimulation: Food Water Social interaction Akutte effekter av rusmidler Reward Euphoria Sex Nursing Opioids Cannabis Liking Salience Motivation Wanting NAc- neuron NAcneuron DA VTA DA- neuron Reward Euphoria Liking Opioids Amphetamin MOR Ecstasy Ethanol Cocaine 5HT 3R NAc- neuron DA DA-R CBR ENK MOR GABA GABA-R GABA-R GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol 2

3 Impulsivitet Feilkontroll Angst Glede (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Ved rusmiddelbruk (enkeltdose) Langtidslagring fra korttidsminnet BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Various brain systems Analgesia Hyperthermia Autonomic nerve system effects Common effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems Reward Euphoria ( Liking ) Salience Motivation ( Wanting ) Årsaker til forskjellig rusopplevelse Individuelle forskjeller Genetiske faktorer Tidligere hendelser In utero Perinatalt Ungdomsmiljø Miljø (setting) der og da 3

4 Konsekvenser av rusopplevelse Der og da: Endret prefrontal funksjon Valg Impulvitet Feilkontroll, inhibitory control reduseres Tar mer enn planlagt Tar andre stoff enn planlagt For fremtiden: Etterlater mer eller mindre positiv erindring om rusopplevelsen ( Alkohol betydning av bakrus) Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Sovende gener vekkes Svært mange av genene i en celle vil sove hele livet, dvs de egenskaper de representerer vil ikke komme til uttrykk I forbindelse med læring og hukommelse vil mange sovende gener i hjernen komme til uttrykk for å opprettholde hukommelse Ved gjentatt rusmiddelbruk kan det opprettes ny hukommelse i Nucleus Accumbens 4

5 CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. Individuell bruk Betydning av bruksfrekvens NIDA Notes, Lori Whitten 2007 AVHENGIGHETSRISIKO Høyest hvis konsentrasjonen av rusmiddel i hjernen øker raskt etter inntak CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. Hjernekonsentrasjon Samme rus Administrasjonsmåte Konsentrasjon av stoff 15 min 2 timer TID NIDA Notes, Lori Whitten

6 Individuell bruk Betydning av bruksfrekvens Betydning av bruksmåte Liking Oppsummering så langt Gjentatte enkeltepisoder med rus vil etter hvert føre til en langvarig, men ikke nødvendigvis permanent tilstand, med oppregulert motivasjon for bruk av rusmiddel Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment 6

7 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster Problemer med å avslutte et bruksmønster Fysisk abstinens Psykisk abstinens 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Gjentatt rusmiddeltilførsel kan lede til et adaptivt respons FYSISK AVHENGIGHET Det opptrer i de nervecellene der rusmidlene har akutt-virkninger Det er gjerne motsatt rettet akutt-virkningen (homeostatisk) Det varer lenger enn rusmiddelet er i kroppen; og foreligger derfor i en rusmiddelfri organisme 7

8 Down-regulation of liking after repeated stimulation Liking Increased risk of more drug taking because of: anhedonia Reward decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) Euphoria Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use the increased motivation for use (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress Rasjonell kontroll Feilkontroll Impulsivitet Glede ved rusmidler og naturlig stimuli (liking) Motivasjon/betydning (wanting) Etter gjentatt rusmiddelbruk (uten rusmiddel tilstede): Langvarige funksjonelle og strukturelle endringer Innlæring Rusmiddelavhengighet En tilstand som på grunn av sin lokalisasjon i hjernen (motivasjon/belønningsbaner) vil bidra til å øke motivasjon for rusmiddelbruk ved: Tanke på, syn av, lavdosebruk av rusmidler. Dvs. bidrar til å opprettholde, samt forverre tilstanden SUM: Gjentatt bruk Langvarige endringer Øker motivasjonen for og hemmer motforestillinger mot ytterligere bruk 8

9 Gjentatt rusmiddelbruk induserer en rekke endringer i det mesolimbiske system og prefrontal cortex. Dette kan føre til økt rusmiddelbruk ved mange forskjellige mekanismer. Disse endringene er tilstrekkelige til å forklare alle diagnostiske kriterier som inngår i avhengighet etter DSM IV og ICD10. Genetiske forhold, andre faktorer kan påvirke hastigheten og graden av denne induksjonen Gjentatte langvarige sprekker kan redusere muligheten for reversering? Oppsummering: 1. En rekke kliniske fenomener kan registreres hos en rusmiddelbruker i løpet av en rusmiddelkarriere 2. En rekke neurologiske forandringer eller avvik er knyttet til forskjellige stadier i karrieren 3. Slike forandringer/avvik kan i varierende grad være kausale eller parallelle mht. opprettholdelsen av rusmiddelbruk 4. Kausal eller parallell kan testes eksperimentelt Gjentatt rusmiddelbruk gjør oss ufri Vi er prinsipielt fri, men Rusen belønner og motiverer ved de samme mekanismer som naturlige stimuli, men enda kraftigere Gjentatt bruk av rusmidler kan etterlate spor i hjernen som - svekker gleden og betydning av naturlige stimuli - øker bevisst og ubevisst motivasjon for å innta et rusmiddel - utsetter oss for ubehag (abstinensplager) hvis jevnlige rusmiddelinntak avbrytes - svekker det neurobiologiske grunnlag for å utøve rasjonell kontroll av rusmiddelinntak Viljen får med tiden en sterkere motstander å kjempe mot 9