Smerte. Arne Tjølsen
|
|
- Greta Viken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smerte Arne Tjølsen
2 Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.
3 Smerte - nosisepsjon Liv er utstyrt med en form for nosisepsjon Til og med encellete organismer Hva skal til for å kalle det smerte? Sannsynligvis en lidelseskomponent Hva er smerte hos dyr? Hos virvelløse dyr? Fisk? Fugl? Andre pattedyr? Alle disse har en form for nosisepsjon Smerte er en sans Smerte er en opplevelse
4 Smerte smerte skyldes aktivitet i sentralnervesystemet (et mønster), det er substratet for vår opplevelse (persepsjon) 3 årsaker: ytre stimulering som er potensielt skadelig ikke-skadelig stimulering pluss endring i nervesystemet som fører til smerteaktivitet smerteaktivitet i nervesystemet uten ytre stimulering 4
5
6 Perifert: nosiseptorer Nosiseptorer er nakne nerveendinger Nosiseptorer registrerer kjemiske, mekaniske eller termiske stimuli som kan gi opphav til smerte finnes i nesten alle vev Flere typer Polymodale (C) Kjemisk Termisk (varme) Mekanisk Høyterskelmekanoreseptorer (Adelta)
7 Eksempel: vanilloid-reseptor 1 klonet 1997 aktiveres av capsaicin spesifikk for sensoriske nevroner kation-kanal (Na +, Ca ++ ) David Julius Michael Caterina
8 TRPV1 - egenskaper aktiveres av varme >43 C lav ph reduserer varmeterskel ph 5,9 => aktivering ved romtemperatur
9 TRPV1 på C-fiber-nosiseptorer reagerer på varme og kraftige mekaniske stimuli ved stimulering: terskel senkes både for temperatur og mekanisk stimulering ned mot kroppstemperatur!! ph-avhengige - og reagerer på capsaicin
10 For spesielt interesserte: Flere varmereseptorer (reseptorproteiner)! TRPV2 homolog til TRPV1 IKKE stimulert av capsaicin eller ph aktiveres av temperaturer over 52 C TRPV C TRPV4 over 25 C
11 Kulde: TRPM8-reseptor kationkanal, også for Ca ++ ikke-smertefull kulde (8-30 C) mentol! også i cellekultur kulderespons økes av mentol mentol
12 Signaler til og fra bakhornet høyterskel A llavterskel
13
14 Side-forstrengen Tr. spinothalamicus Ben Arm Ansikt Trigeminus Tractus spinothalamicus Spinalnerve Anterolaterale fasikkel
15 hjernebarken og smerter mange områder i hjernebarken er involvert i smerter primær sensorisk cortex områder i parietallappene prefrontal cortex gyrus cinguli - fremre del amygdala forbindelser til hypothalamus Sensoriske, kognitive og affektive aspekter
16 Referert smerte
17 Projisert smerte
18
19 MEN: virkelig, klinisk smerte er ikke normal : Alltid endret sensitivitet Endogene hemmende mekanismer Endogene smerteøkende mekanismer
20 Kroppens smertedempende systemer Segmentale mekanismer (internevroner i ryggmargen): GABA/glycin enkefalin Nedstigende baner fra hjernestammen til ryggmargen: serotonin noradrenalin stimuleres av: ikke-smertefull stimulering stimuleres av: smerte supraspinale mekanismer
21 cortex, hypothalamus, amygdala PAG med.obl. (RVM)
22 noradrenalin serotonin GABA, glycin, enkefalin stimuleres også av berøringsfibre
23 opioide mekanismer 1903
24 opioide mekanismer - endorfin-holdige fibre fra hypothalamus til PAG stressanalgesi? placebo?? - internevroner med enkefalin i ryggmargen og i hjernestammen Elementer i smertereduksjon II hjerne OPIOIDER: enkefaliner, endorfiner primær smerte
25
26 smerteøkning A. Perifer sensitivisering: økt sensitivitet av nociseptorer aktivering av stumme nociseptorer B. Sentral sensitivisering: 2. ordens nevroner øker responsen på signaler fra 1. ordens nociseptive nevroner
27 I. perifere mekanismer inflammasjon nosiseptorer kan sensitiviseres Stumme nosiseptorer blir aktivert inflammatorisk kaskade
28 2. CNS-mekanismer sentral sensitivisering: nevroner i ryggmarg/hjerne (2. og 3. ordens nevroner) får senket terskel utvidete reseptoriske felt kraftigere respons tilsvarer Langtidspotensiering i hjernen!
29 sentral sensitivisering forårsakes av kraftig stimulering, og fører til øket smerterespons i CNS nedstigende smertehemming beskytter mot sensitivisering
30 nevropatisk smerte Smerte forårsaket av en lesjon eller en dysfunksjon i det perifere eller sentrale nervesystem. Skade eller sykdom på nerveceller og nervefibre kan gi ektopiske (unormale) aksjonspotensialer overaktivitet pga. de-afferentiering ektopiske a.potensialer de-afferentiering 32
31 hyperalgesi et klinisk fenomen Er et samlebegrep: smerte kjennes sterkere smerte kan kjennes ved svakere stimuli (dette kalles i tillegg allodyni) Primær hyperalgesi: endringer i perifere nerveendinger og i primære afferente Mest perifer sensitivisering Sekundær hyperalgesi: endringer i CNS Mest sentral sensitivisering
32 smerte er ikke statisk akutt smerte plastiske forandringer endring i funksjon, synapser og nevroner endrer egenskaper genekspresjon, peptidsyntese andre endringer strukturelle forandringer? nye synapser, celler endrer egenskaper redusert effekt av opioider
33 smerte er hjernens tolkning Hjernen produserer smerteopplevelsen på bakgrunn av signalene den mottar
34 slutt
Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerBegreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerJanicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH
Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerSmertefysiologi kortversjon 2012
Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerSmertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg
Smertefysiologi Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HF Innhold Hva smerte er Smertetyper Smerteledningssystemets anatomi og funksjon påp ulike nivåer er Perifert vev
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerSmerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe
Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
DetaljerEn nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?)
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?) Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nidaroskongressen 2013
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerSansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
DetaljerEn biopsykososial forståelse av kroniske smerter
En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerDet autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt
Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer
DetaljerFisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter
Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre
DetaljerGrunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
DetaljerSolgt i over 60 land. www.biofreeze.no
Solgt i over 60 land www.biofreeze.no Innovativt produkt i gele og spray form som lindrer muskel og leddsmerter basert på de gode egenskapene av kuldeterapi Bevist av klinisk testing Smertelindring som
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerNevropati i form av nedsatt tynn- og tykkfiberfunksjon og kuldeallodyni etter kuldeskade
Nevropati i form av nedsatt tynn- og tykkfiberfunksjon og kuldeallodyni etter kuldeskade En studie basert på funn og undersøkelse av 16 soldater med kuldeskade oppstått under øvelse Semesteroppgave skrevet
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerBedøving og avliving av store mengder oppdrettsfisk utenfor slakteri
Bedøving og avliving av store mengder oppdrettsfisk utenfor slakteri Utredning for Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) Gjennomført av Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) 4. april 2005 Innholdsfortegnelse:
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerNEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerRELASJONER I ET NEVROPSYKOLOGISK PERSPEKTIV HVILKE TANKER GJØR VI OSS? RELASJONER OG HJERNENS FUNKSJON- HVA SKAL VI BELYSE I DAG
RELASJONER I ET NEVROPSYKOLOGISK PERSPEKTIV MARIT SCHMID, PSYKOLOG, PHD HØYSKOLEN PÅ VESTLANDET HVILKE TANKER GJØR VI OSS? Hjernens funksjoner Hjernens utvikling Aktivering Stressreaksjoner Relasjoner
DetaljerEksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerFysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering
Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerPlaceboeffekten. Legemiddelindustrien har i over 50 år. Objektive bevis for placeboeffekten?
66 Placeboeffekten Magne Arve Flaten Placeboeffekten kjem av forventingar til behandling. Ein person som mottar behandling vil ha ei forventing om at behandlinga er verksam mot den lidinga ein søker behandling
DetaljerI dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerSymptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer
Symptomet stemmer Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring. TEKST Kenneth
Detaljer20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter
Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerArtikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerFra tanke til bevegelse
Fra tanke til bevegelse 15.11.2018 Når to mennesker møtes 1 Innsiden: Det vi ikke vil uttrykke Det vi ikke kan uttrykke Utsiden: Det vi ikke kan skjule Det vi vil uttrykke En inside: utøveren Utsiden En
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerTEMPERATURREGULERING
TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk
DetaljerSmertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS
Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved:
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerEksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 - Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 6. juni 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?
Hva er MS? Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av akutte betennelser og kronisk avtagende funksjon i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret. De
DetaljerMigrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Oversiktsartikkel Migrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8 Sammendrag Bakgrunn. Migrene er en meget vanlig tilstand, med hodepine som det viktigste
DetaljerEffekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Skjerming og vedvarende sengeleie Hva mener vi med skjerming? Reduksjon
DetaljerDen tredelte hjernen. Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen. Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen
Den tredelte hjernen For å forstå hvordan hjernen reagerer ved fare og belastninger, må vi skaffe oss kunnskap om hvordan hjernen er bygd opp, og hvilke deler av hjernen som styrer ulike funksjoner. En
DetaljerNevropatiske smerter. Gunnvald Kvarstein
Nevropatiske smerter Gunnvald Kvarstein gunnvald.kvarstein@uit.no Globalt perspektiv. Diagnose? Definisjon og prevalens «Pain caused by a lesion or disease of the somatosensory system» Accepted by IASP
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerFibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter
Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerSmerter, smertemekanismer og medikamenter
Smerter, smertemekanismer og medikamenter Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge PMU 2016, 24. oktober 2016 Disposisjon 1. Kasuistikk 2. Hva er smerte? 3. Smerteklassifikasjon
DetaljerMusklene. Samling 5 dag 1
Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT
Side 17 av 37 Oppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT Del 1: HETEBØLGE I MADRID En 70 år gammel kvinne som veier 70 kg, bor alene i 4. etasje i et bolighus uten heis. Leiligheten har ikke aircondition. En uke
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerBacheloroppgave. Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen / Innleveringsfrist:
Bacheloroppgave Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen av 101955/101995 Innleveringsfrist: 28.04.2017 VF202 - Bacheloroppgave Bachelor i Osteopati Antall
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
DetaljerNavn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no
Kurs og forelesninger Veiledning til barnehager, skole, boliger m.m. Foreldreveiledning Konsultasjoner Privatundervisning SPISS Forlag: hefter og bøker Torill Fjæran-Granum Daglig leder Ellen Ekevik Seniorrådgiver
Detaljer«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring
«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring Skrevet av: Elin Kjølsrød Ødemark, profesjonsstudiet medisin (H-08) 1 ABSTRACT Purpose: The purpose of this study is to gain in-depth knowledge of how
DetaljerSide 1 av 5. Ordinær eksamen individuell skoleeksamen. Skriftlig individuell eksamen
Ordinær eksamen individuell skoleeksamen Emnekode/navn: Emneansvarlig: Eksamensdel: Varighet: Gradering: Vekting: Hjelpemidler: OST 202 Thorax Christian Fossum Skriftlig individuell eksamen Tre timer Nasjonal
DetaljerEKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
Detaljer