Evaluering av smerte hos barn
|
|
- Ulf Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS
2 Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte Postoperativ smerte, kreftsmerter Prosedyrerelatert smerte Langvarig smerte... Smertevurdering
3
4 Åstyre smertelindringen Ikke for mye, ikke for lite. Komplikasjoner pga smerte og stress Respirasjon, sirkulasjon, stresshormoner, forstyrret GI funksjon, nedsatt sårtilheling, forsinket mobilisering.. Langtidseffekter Psykologiske problemer (angst, PTSD, lærevansker ) Sammenheng akutt smerte kronisk smerte?? Bivirkninger og negative konsekvenser av medikamenter Respirasjon, sirkulasjon, sedasjon obstipasjon, kvalme, kløe Abstinensproblematikk ved nedtrapping
5 Ikke for mye, ikke for lite. Komplikasjoner pga smerte og stress Respirasjon, sirkulasjon, stresshormoner, forstyrret GI funksjon.. Langtidseffekter Psykologiske problemer (angst, PTSD, lærevansker ) Sammenheng akutt smerte kronisk smerte?? Bivirkninger og negative konsekvenser av medikamenter Respirasjon, sirkulasjon, forlenget respiratortid, obstipasjon, kvalme, kløe Abstinensproblematikk ved nedtrapping
6 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer skade eller truende skade Fører til reaksjoner slik at vi fjerner oss fra eller unngår situasjonen Langvarig smerte >3 mnd. Smerte uten at det nødvendigvis forekommer skade eller truende skade Gjelder uavhengig av alder
7 SMERTEOVERFØRING Persepsjon Modulasjon Nocicepsjon Transmisjon
8 Hjernen bestemmer om noe er smertefullt eller ikke!!
9 Sensitiseringavsmerte. 10 Hyperalgesi Smerte intensitet Allodyni Traume Normal smerte respons 2 0 Stimulus styrke Gottschalk and Smith, Am Fam Physician 2001
10 SMERTEOPPLEVELSEN PÅVIRKES AV: Redsel/frykt Nervesystemet Tidligere opplevelser Omgivelsene; familie og venner Varighet av smerte Forventninger og holdninger Selvbestemmelse Kontroll og forståelse Grønnseth og Markestad, 2005
11 Definisjon smerte: Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. (International Association for thestudy ofpain, IASP)
12 Making painvisible
13 Smertekartlegging Kjennskap til pasienten (alder, uttrykksmåte, diagnose/sykdomshistorie, kulturell tilhørighet, kognitiv evne) Smertehistorie (kirurgi, skade, opplevelser, tidligere smerte eller traumer..) Variasjon (hvile/aktivitet) Modulerende faktorer (angst, uro, søvn, katastrofetanker, abstinens.) Funksjon (fysisk, sosial, psykisk, arbeid/skole) Kvalitet (verkende, stikkende, brennende, utstrålende, allodyni for berøring/kulde/varme Lokalisasjon og utbredelse (kroppskart, Rasmus) Intensitet (selvrapportering hvis mulig) Assess the Person Not Just the Pain
14 Kroppskart
15 Smertevurdering Whenever possible, pain assessment should be by the person experiencing pain» (Counsell et al 2008) Sykepleiere vurderer smerten til å være svakere enn pasienten selv Pasienten tror sykepleieren vet hvor mye smerte de opplever The gap between saying and doing in postoperative pain management» (Dihle, 2006) PNKAS et hjelpemiddel for å kartlegge sykepleiers kunnskap og holdninger?
16 Numeric rating scale NRS (0-10) 1-3/4: svak smerte 3/4 6/7: moderat smerte 7 10 sterk smerte Ingen smerte Verst tenkelige smerte Veiledende spørsmål: Hvor sterk er smerten din påen skala fra 0 til 10, når 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte? Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste)
17 Visuell analog skala -VAS Ingen smerte Verst tenkelige smerte Pasienten bes om åsette et kryss påen 10 cm lang linje med to endepunkter, der den ene representerer «ingen smerte»og den andre «verst tenkelige smerte».
18 Ansiktssmerteskala Faces Pain Scale- Revised
19 Smertevurdering av nonverbale Preverbale barn FLACC(Face Legs Activity Cry Consolability): 2md - 7år COMFORT SCALE(alle aldre) PIPP (prosedyresmerte hos premature) EDIN Funksjonshemmede barn uten språk NCCPC/ NCCPC-PV FLACC revidert (Malviyaet al, 2006)
20
21
22 ComfortScale Skår 6-30 < 10 tyder påoversedering, > 23 tyder på undersedering, > 17 kan være tegn påsmerte (Ista, 2005; van Dijk, 2000)
23 ComfortScale Utviklet for å registrere stress hos barn på respirator (Ambuel et al, 1992) Valid instrument for åmåle; Effekt av sedering (Johansson et al, 2009; Ista et al, 2005; Marx et al 1994) Postoperativ smerte (Johansson et al, 2009; van Dijket al, 2000) Endring i adferd hos nyfødte ved prosedyresmerte (Blauer & Gerstmann, 1998)
24 Multidimensjonal kartlegging Spørreskjema om smerter Lokalisasjon, opplevelse, hva lindrer, hva forverrer, oppfatning om smerten, hvilke ønsker har barnet PedsQL (livskvalitet) Helse og aktiviteter Følelser Sosiale faktorer Skole
25 Hensikten med smertekartlegging Vurdere effekt av tiltak Opplevelse av åbli trodd/tatt påalvor Kontroll og mestring Målet er ikke nødvendigvis NRS< 4 Men, kan være bedre funksjon Fysisk, sosialt og psykisk Økt livskvalitet
26
Evaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
Detaljer2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)
1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerBarn og smerte : Grunner til forskning
Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerSmerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerEDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerSenter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB
Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerBio-psyko-sosial forståelse av smerter
Bio-psyko-sosial forståelse av smerter Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO William Minst én person hadde lest artikkelen min Sykefraværsdiagnoser
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerRasmus får smertebehandling
Rasmus får smertebehandling Et undervisningsopplegg for barn om smerter og smertelindring Kari Sørensen, smertesykepleier april 2007 Rikshospitalet Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF avdeling Gaustad Barnas
DetaljerTittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter?
Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerDen største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerKOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
DetaljerHvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSmertevurdering av sederte respiratorpasienter
Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerHvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?
Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerInstitutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag. Eksamensnavn: SYBA 3900 Bacheloroppgave
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag Kandidatnummer: 203 Eksamensnavn: SYBA 3900 Bacheloroppgave Dato: 16.03.17 Klasse: 3A Kull: 2014 Antall ord:10.618 HOLDNINGER
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerPROFESJONSHØGSKOLEN INSTITUTT FOR SYKEPLEIE OG HELSEFAG BACHELOR I SYKEPLEIE SY 180H 30.04.2010. Tema: Postoperativ smertebehandling
PROFESJONSHØGSKOLEN INSTITUTT FOR SYKEPLEIE OG HELSEFAG BACHELOR I SYKEPLEIE SY 180H 30.04.2010 Tema: Postoperativ smertebehandling Kandidatnummer 20 og 90 Kull 07H 0.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning.
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerStudieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter
Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerHar psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?
Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen 23.11.18 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerEn biopsykososial forståelse av kroniske smerter
En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerTENS VED POSTOPERATIVE SMERTER
BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Dikt om smerte Rekk meg din hånd Gi meg din smerte La meg ta det verste La oss dele på det Du har jo så vondt
DetaljerFLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?
Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerSYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling
SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerBACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE
BACHELOROPPGA VE I SYKEPLEIE "Hvordan kan sykepleiere lindre smerter hos voksne mennesker med kreft i palliativ fase?" EKSAMEN Kurskode: SY180H Dato: 27.04.2012 Kandidatnr.: 294 Totalt antall sider: 32
Detaljer