Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Transkript

1 Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

2 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk? Konklusjon

3 Definisjoner I Smerte: En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som en slik skade Nosisepsjon: De nevrale prosessene deteksjon og prosessering av potensielt vevsskadelige stimuli Nosiseptor: En sensorisk nerveende som responderer spesifikt på potensielt vevsskadelige stimuli Potensielt vevsskadelige stimuli: Høy varme Sterk kulde Kraftig mekanisk trykk Visse kjemiske stoffer Loeser & Treede 2008

4 Smertefysiologi Orion Pharma Fagserie, Smertebehandling av hund og katt

5 Definisjoner II Operasjonell definisjon på smerte 1. Nosiseptorer 2. Hjerneområder med en cortex-lignende funksjon 3. Nervebaner fra nosiseptorer til den cortex-lignende hjernen 4. Opioid reseptorer i CNS 5. Analgetika modifiserer responsen på vevsskadelige stimuli. Egenadministrering 6. Unngåelses-responser overfor vevsskadelige stimuli 7. Inelastiske unngåelses-responser 8. Persisterende unngåelses-responser. Assosiativ læring 9B 9. Bevissthet Dunstan et al. 1991; Bateson 1992

6 Hva vet vi om fisk? 1. Nosiseptorer (Sneddon 2002; 2003; Ashley et al. 2006; 2007) 2. Hjerne områder homologe til hippocampus, amygdala og neocortex (Portavella et al. 2002; Rodriguez et al. 2002; Vargas et al. 2009) 3. Nervebaner fra nosiseptorer til hjernen (Dunlop & Laming 2005; Nordgreen et al. 2007) 4. Opioid reseptorer i CNS (Bird et al. 1988; Brooks et al. 1994; Ebbesson et al. 1996; Sanchez-Simon & Rodriguez 2008) 5V 5. Vevsskadelige kdli stimuli endrer adferd. deffkt Effekt av analgetika (Sneddon 2003; Newby et al. 2009) Unngåelse responser er relativt inelastiske og it d 8. Klassisk betinging (Scobie 1973; Zerbolio & Royalty 1982; 1983; Nordgreen et al. 2009) persisterende (Beukema 1969; 1970; Woodard & Bitterman 1973; Nordgreen et al. 2009) 9. Bevissthet?

7 Kan vi si noe om bevissthet hos fisk? The hard problem Evolusjon Hvorfor bevissthet? Definisjoner på bevissthet Adferd som indikerer bevissthet Menneskets hjerne Fiskens hjerne

8 Evolusjon

9 Hvorfor bevissthet? Evolusjon Ulike teorier Språk? (Macphail) Koblingen mellom læring og følelser? (Dickinson & Balleine) Den mest økonomiske måten å organisere en hjerne på? (Griffin)

10 Generelt Oppmerksom på tanker, minner, sanseintrykk, følelser Begrenset kapasitet: man er bevisst få ting om gangen Definisjoner på bevissthet Access consciousness: ha mentale bilder og kunne tenke på dem, fortelle om dem eller bruke dem Phenomenal consciousness: være bevisst syn, hørsel og smertefølelse Sl Selv-bevissthet: tenke på ens egne handlinger og deres konsekvenser og kunne påvirke dem hvis nødvendig

11 Access consciousness: fisk lager mentale kart og navigerer etter dem Phenomenal consciousness: fisk injisert med eddiksyre viser mindre frykt for et ukjent objekt Selv-bevissthet: samarbeidsjakt? Braithwaite 2010

12 Kontroll Syre Sneddon et al. 2003

13 Kontroll + morfin Syre + morfin

14 Annen adferd som indikerer bevissthet Trace klassisk betinging g Nordgreen et al. 2010

15 CS US UR US=Ubetinget stimulus CS=Betinget stimulus UR=Ubetinget response CR=Betinget response CR

16

17

18 Er fiskens hjerne enkel? Edinger og Ariëns-Kappers mente at telencephalon hadde økt i størrelse ved addisjon av stadig mer komplekse deler agnatheans: kun luktehjerne fisk: luktehjerne + globus pallidus amfibier: luktehjerne + globus pallidus + striatum reptiler: luktehjerne + globus pallidus + striatum + primitive cortex fugler: som reptiler med særlig utvikling av basal gangliene pattedyr: som reptiler men med særlig utvikling av cortex Nyere forskning, særlig på fugl, har vist at cortex-laminae kun er en måte å organisere palliale telencephalon på, og ikke nødvendig for å understøtte komplekse funksjoner Reiner et al. 2005

19 Telencephalon (=storehjernen): Pallium (cortex) Subpallium (basalganglia) striatum (caudate nucleus, ventrale striatum t (incl nucleus accumbens) og putamen), globus pallidus, substantia nigra og subthalamic nucleus

20

21 fisk er mer fugl enn pattedyr Høyre øye Telencephalon i tverrsnitt Synsnervene

22 Ito & Yamamoto 2009

23 It & Y t 2009 Ito & Yamamoto 2009; Reiner et al. 2005

24 Ito & Yamamoto 2009

25 Oppsummering og konklusjon 1. Nosiseptorer (Sneddon 2002; 2003; Ashley et al. 2006; 2007) 2. Hjerne områder homologe til hippocampus, amygdala og neocortex (Portavella et al. 2002; Rodriguez et al. 2002; Vargas et al. 2009) 3. Nervebaner fra nosiseptorer til hjernen (Dunlop & Laming 2005; Nordgreen et al. 2007) 4. Opioid reseptorer i CNS (Bird et al. 1988; Brooks et al. 1994; Ebbesson et al. 1996; Sanchez-Simon & Rodriguez 2008) 5. Vevsskadelige stimuli endrer adferd. d Effekt av analgetika (Sneddon 2003; Newby et al. 2009) Unngåelse responser er relativt inelastiske og persisterende (Beukema 1969; 1970; Woodard & Bitterman 1973; Nordgreen et al. 2009) 8. Klassisk betinging g (Scobie 1973; Zerbolio & Royalty 1982; 1983; Nordgreen et al. 2009) 9. Bevissthet om sanseintrykk Fisk har et nosiseptivt system Fisk viser fluktrespons ved smertefull stimulering Kan fisk føle smerte? Ja

26 Takk for oppmerksomheten!