EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika
|
|
- Albert Tønnessen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt. Stikkord CNS: CNS består av hjernen (encephalon) og ryggmargen (medulla spinalis). Medulla spinalis er cm lang, fra foramen magnum til 2. lumbalvirvel. 31 par spinalnerver utgår fra medulla spinalis. Ventrale rot = radix anterior = efferente nervefibre = motorisk rot, dorsale rot = radix posterior = afferente nervefibre = sensorisk rot. Radix posterior har en fortykkelse, ganglion spinale, før den forener seg med den ventrale rot til en spinalnerve. Ved å følge røttene til medulla, kan man se hvor spinalnervene har sine utspring (spinalnervens ryggmargssegment). Spesielt vil de nederste røtter være lange, de utgjør cauda equina nedenfor lumbalvirvel 2. Medulla spinalis har en indre grå sone (H-form) med nervecelleperikarya og gliaceller, utenfor grå sone finnes hvit substans med myeliniserte nervefibre. Canalis centralis er kledd med ependymceller og fylt med cerebrospinalvæske. Grå substans har generelt to fremre og to bakre horn, og i ryggmargssegmentene Th1 til L2 også sidehorn. I forhornene ligger motoneuronene, store alfamotoneuroner og mindre gammamotoneuroner, som innerverer henholdsvis ekstrafusale og intrafusale muskelfibre. I sidehornet ligger de preganglionære neuroner for det sympatiske nervesystem. Ved bakre horn i segmentene Th1 til L2 er også celler som mottar impulser fra muskelspoler og seneorganer gjennom bakre rot, og impulsene videresendes til lillehjernen. Mer spredt finnes celler som mottar temperatur-, berørings-, smerte- og trykkinformasjoner, som kommer inn i medulla via bakre røtter. Neuronenes utløpere sender disse impulsene videre til thalamus, og derfra sendes de til sensorisk cortex (vanligvis er det tre neuroner i en sensorisk bane). I medulla spinalis hvite substans går nervebaner, oppstigende og nedstigende. Gjennom bakre rot forgrener ofte inngående nerveutløpere seg i en T-form, grenen kan gå i synapse med neuroner i medulla spinalis eller de kan gå opp til hjernestammen før de trer i synapse med annet neuron (nucleus gracilis, nucleus cuneatus). Første type kan inngå i spinalreflekser (monosynaptiske eller polysynaptiske). 1
2 Encephalon kan deles inn i hjernestammen, lillehjernen og storhjernen. Hjernestammen deles inn i: medulla oblongata, pons, mesencephalon og diencephalon. Mange regner ikke dienchephalon med til hjernestammen. Medulla oblongata har pyramis ventralt og nucleus oliva inferior lateralt på hver side av midtlinjen. Oliva formidler impulser fra medulla spinalis, hjernestammen, basalgangliene og cortex til cerebellum (gjennom nedre lillehjernestilker). På baksiden er medulla oblongata delvis dekket av cerebellum. I medulla oblongata er ikke grå substans lenger ordnet som i medulla spinalis her finnes kjerner av grå substans samt deler av reticularsubstansen. IV. ventrikkel begynner i medulla oblongata og fortsetter på baksiden av pons. Taket i IV. ventrikkel utgjøres av cerebellum og plexus choroideus. Pons har ventralt tverrgående fibre = brachium pontis = pedunculus cerebellaris medius = midtre lillehjernestilker. Mesencephalon har på baksiden to par forhøyninger = corpora quadrigemina = tectum mesencephali = colliculi inferiores (hørselshøydene) og colliculi superiores (synshøydene). I mesechephalon utgjøres kanalsystemet av akvedukten = aqueductus mesencephali = aqueductus cerebri, som forbinder III. og IV. ventrikkel. Mesenchephalons ventrale del utgjøres av pedunculi cerebri (pc) = storehjernestilkene (crura cerebri = basis pc). De hittil nevnte deler av hjernestammen inndeles ofte i fire langsgående soner fra dorsalsiden til ventralsiden, tectum, kanalsystemet, tegmentum og basale del. I de omtalte deler av hjernestammen finnes motoriske og sensoriske kjerner for hjernenervene Retikulærsubstansen har sentre for sirkulasjons- og respirasjonsorganer og påvirker også søvnen og bevissthetstilstanden. I mesencephalon finnes substantia nigra som sender dopaminerge fibre til nucleus caudatus og putamen (lite dopamin i disse basalganglier kan medføre parkinsonisme). Like dorsalt for substantia nigra ser man den rødlige nucleus ruber, hvis betydning hos menneske er litt uklar. Diencephalon omgir III. ventrikkel og består av epithalamus, thalamus og hypothalamus. Corpus pineale er en del av epithalamus. Thalamus kan betraktes som en reléstasjon: 1. Thalamus har neuroner for sensoriske baner, og ved disse neuronenes utløpere fordeles de sensoriske inntrykk til cortex cerebri. 2. Thalamus kontrollerer elektrisk aktivitet i cortex cerebri via sine assosiasjonskjerner. 3. Thalamus formidler impulser fra basalganglier og lillehjernen til motor cortex. 2
3 Ved en sulcus hypothalamicus atskilles hypothalamus og thalamus. I hypothalamus finnes mange kjerner (f eks nucleus suprachiasmaticus, nucleus supraopticus og nucleus paraventricularis, den første fungerer som en salgs biologisk klokke, de to siste sender axoner ned til hypofysebaklappen). Hypothalamus har overordnete centra for det autonome nervesystem og påvirker: temperaturregulering, væskebalanse, lipidog karbohydratstoffskifte, søvn og emosjoner. Her finnes også neuroner som frisetter peptider som påvirker hypofyseforlappen via portåresystemet. Hypothalamus virker via hypofysen og det autonome nervesystem. Cerebellum regnes til metencephalon. Cortex cerebelli er ordnet i tre lag: molekylærlaget ytterst, så Purkinjeceller og innerst granulærlaget. Innenfor finnes medulla med noen lillehjernekjerner. Cerebellum er ikke helt livsnødvendig. Dens funksjoner synes til en viss grad å kunne bli overtatt av andre hjerneområder. Cerebellum er med på å regulere aktiviteten i de motoriske forhornceller, delvis reflektorisk via muskelspolenes gammasystem (aktivering av gammasystemet gir strekk på midtre regioner av spolene og virker reflektorisk til kontraksjon av samme muskels ekstrafusale fibre), delvis påvirker cerebellum alfamotoneuronene direkte. Cerebellum påvirker aktiviteten i hjernestammen. Skader i lillehjernen kan gi svikt i motorisk koordinasjon, samt gi likevektsforstyrrelser. Cerebrum (= telencephalon) består av to hemisfærer atskilt ved en fissura longitudinalis cerebri. De to halvdeler er forbundet ved commissurfibre (corpus callosum). Hemisfærene inndeles i lobus frontalis, lobus parietalis, lobus temporalis og lobus occipitalis. Overflaten har gyri og sulci. Fissura cerebri lateralis = sulcus lateralis = Sylviske spalte skiller lobus temporalis fra frontal- og parietalloben, gyrus centralis skiller frontal- og parietalloben. Gyrus precentralis er den dominerende del av motor cortex, og i gyrus postcentralis ender somatosensoriske fibre (somatosensorisk cortex). Ytterst har cerebrum grå substans (neuroner) som generelt er ordnet i seks lag: I. Lamina molekylaris lite celler, små spoleformete horisontale celler, mye fibre. II. Lamina granularis externa mange små trekantede eller pyramideformete celler. 3
4 III. Lamina pyramidalis externa pyramideformete neuroner økende i størrelse nedover. IV. Lamina granularis interna tett med celler, enkelte pyramideceller. V. Lamina pyramidalis interna (= lamina ganglionaris) middels store og store pyramideformete celler. VI. Lamina multiformis mange ulike neuroner (polymorfe celler). Neuroner og gliaceller ligger blandet i alle lag. Til og fra lagene går nervefibre. I medulla finnes nerveutløpere, fibre til og fibre fra cortex, med gliaceller, og her finnes noen ansamlinger av neuroner, ganglier. Basalganglier er ansamlinger av neuroner, innleiret i medulla cerebri, som har med motorikken å gjøre. De utgjøres av nucleus caudatus, nucleus lentiformis (globus pallidus + putamen), og tidligere også claustrum (funksjon ukjent) og amygdala (regnes til limbiske strukturer). I dag regnes også nucleus subthalamicus, nucleus accumbens og substantia nigra ofte til basalgangliene. Patologiske forandringer i basalgangliene kan medføre parkinsonisme, Huntingtons chorea, St. Veitsdans og ukontrollerte kontraksjoner rundt øynene (tics). Sideventriklene ligger i cerebrum. Medulla består av assosiasjonsfibre, som forbinder ulike hjerneområder, commissurfibre, som forbinder de to hemisfærene, og projeksjonsfibre, som forbinder hjernestammen og medulla spinalis med cortex cerebri (afferente og efferente fibre). Alle projeksjonsfibre går i capsula interna. Noen deler av cortex cerebri synes å ha bestemte funksjoner, man snakker om funksjonell hjernelokalisasjon. Som nevnt finnes motorikkens primære hjernebark bakerst på frontalloben, somatosensorisk cortex fremst på parietalloben. Syn er knyttet til occipitalloben, hørsel og likevekt til temporalloben, smak på gyrus postcentralis, luktbanene er kompliserte, men bevissthet om lukt hos mennesker synes å ha med temporalloben å gjøre, moral har med frontalloben og tale oftest med venstre hemisfære å gjøre. Lange sensoriske og motoriske baner: Som nevnt utgjøres de somatosensoriske baner som regel av tre neuroner. Første neuron, spinalgangliecellen, leder fra sanseorganet perifert til medulla spinalis, hvor det kan danne synapse med annet neuron, eller spinalgangliecellenes utløper kan fortsette videre opp til bakstrengskjernene i medulla oblongata før den trer i synapse med annet neuron. Annet neuron fører impulsene videre til thalamus (sensorisk reléstasjon mellom annet 4
5 og tredje neuron). I thalamus finnes tredje neuron, som sender impulser til sensorisk cortex ved hjelp av utløperne som går i capsula interna. Fibrene fra motor cortex går ned gjennom capsula interna til hjernestammen (hvor det finnes hjernenervekjerner) og til medulla spinalis, hvor de trer i synaptisk kontakt enten direkte med annet neuron (motoriske forhornceller, motoriske hjernenervekjerneceller), eller de kan nå disse neuroner via interneuroner. Første neurons utløper går altså gjennom capsula interna (fra motor cortex), videre gjennom pedunculus cerebri, pons, pyramis, krysser (80-90% av fibrene til medulla) nedenfor pyramis, fortsetter i hvite substans og går inn i grå substans i forhornet (enten direkte, slik at det blir bare to neuroner i den motoriske bane -eller via interneuroner), for innervasjon av muskulatur via medulla spinalis. Hjernen og ryggmargen er omgitt av hinner, meningene: dura mater (senehinnen), arachnoidea (spindelvevshinnen) og pia mater (årehinnen). Mellom dura og arachnoidea finnes en kapillær spalte, subduralrommet, og mellom arachnoidea og pia finnes subarachnoidalrommet. Arachnoidea har bjelker ned til pia, slik at disse to hinnene henger tett sammen. Arachnoidaltottene fester også arachnoidea til dura. Pia går ned i sulci det gjør ikke arachnoidea. Ventrikkelsystemet i hjernen samt canalis centralis er kledd med ependymceller (spesielle gliaceller). På noen steder hvor pia mater følger blodkarene inn og kommer i kontakt med ependymceller, dannes plexus choroideus inne i ventriklene (finnes i alle ventrikler). Plexus choroideus produserer cerebrospinalvæsken, som fyller hjernens ventrikler, canalis sentralis og subarachnoidalrommet. Væsken nydannes stadig. Fra sideventriklene går væsken gjennom foramen interventrikulare (ett hull fra hver sideventrikkel til III. ventrikkel, videre gjennom akvedukten til IV. ventrikkel, her finnes tre hull til subarachnoidalrommet). Arachnoidea har villi arachnoidales (= arachnoidaltotter) inn i venesinusene i dura mater (= med alder: Pacchioniske granulasjoner = calciumsalter i villi arachnoidales). Gjennom villi arachnoidales eller langs nerver og blodårer dreneres cerebrospinalvæsken videre tilbake til blodet. Mellom nervecellene (= neuroner, som det er mange typer av) i CNS er det støtteceller, som kalles gliaceller. Antallet av gliaceller overstiger neurontallet ca ganger, og det er flere typer gliaceller, som kan inndeles som følger: 5
6 MAKROGLIA: PROTOPLASMATISKE ASTROCYTTER mest i grå (ektodermal substans, de har mange tykke utløpere, noen av opprinnelse) utløperne danner fotprosesser mot kapillærer og pia mater, små typer av cellene kan danne en kapsel om neuroner. FIBRØSE ASTROCYTTER flest i hvit substans. (PLASMATOFIBRØSE ASTROCYTTER er en overgangstype mellom bark og marg, protoplasmatiske utløpere i cortex, fibrøse utløpere i medulla), perivaskulære føtter også her. OLIGODENDROCYTTER lager myelin i CNS EPENDYMCELLER kler hulrommene i CNS, har melanin. MIKROGLIA: Cellene er svært små. De finnes spredt i grå og hvit substans i CNS. Disse cellene kan muligens også migrere og fagocyttere. Mikroglia er av mesodermal opprinnelse. Ependymceller synes å ha felles stamcelle med nevroner og makroglia i utviklingen av nervesystemet. Neuroglia synes å være viktig for neuronenes normale metabolisme og har betydning ved nervefibrenens degenerasjon og regenerasjon. I det perifere nervesystem finnes også støtteceller. Satellittceller (kapsulære celler) finnes om neuroner i gangliene og Schwannske celler omslutter myeliniserte og umyeliniserte nerveutløpere i PNS. Stikkord PNS: Det perifere nervesystem omfatter en somatisk del (afferent + efferent) og en visceral del (perifere deler av det autonome nervesystem). I det perifere nervesystem finnes nervefibre (afferente og efferente), og her finnes ganglier (ansamlinger av neuroner som spinalganglier, sympatiske ganglier og parasympatiske ganglier). Nervefibrene kan være myeliniserte og umyeliniserte, og de kan være tykke (opptil 20µ i diameter) og tynne (ned til 0.2µ i diameter). Tykke fibre leder raskere enn tynne, og myenliniserte leder raskere (saltatorisk) enn umyeliniserte. Spinalnervene (31 par) kommer ut gjennom mellomvirvelhullene (8 cervical-, 12 thoracal-, 5 lumbal-, 5 sacral- og 1 halenerve). Hjernenervene er det 12 par av navn og hovedfunksjoner kreves. Det autonome nervesystem (= viscerale n.s.): Viljen har liten eller ingen styring over denne delen av nervesystemet. Spesielt: to neuroner finnes mellom CNS og det innerverte området perifert. Det autonome nervesystem har to perifere deler (symp og parasymp n.s.), som kan atskilles både anatomisk, funksjonelt og farmakologisk: 6
7 Det sympatiske nervesystem (= thoracolumbale del av autonome n.s.): Preganglionært neuron finnes i intermediolaterale cellesøyle (Th1-L2), annet neuron er lokalisert i sympatiske ganglier (grensestreng eller utflytterganglier). Fra første neuron går myenliniserte fibre (i ramus communicans albus) til et annet neuron (i første ganglion i symp. grensestreng som passeres eller et ganglion i kortere eller lengre avstand ovenfor eller nedenfor langs grensestrengen eller til utflytterganglion) fra ganglion går umyeliniserte fibre (ramus communicans griseus) som forener seg med spinalnerver ut til organene. Hvert preganglionært axon kan forgrene seg og tre i synapse med flere neuroner i gangliene derved fås en diffus spredning i systemet. Postganglionære fibre i det sympatiske nervesystemet går til hjerte, glatt muskulatur og kjertler. Ved terminalene for postganglionære sympatiske fibre frisettes noradrenalin (adrenerg innervasjon). Det parasympatiske nervesystem: (craniosacrale del av det auton. n.s.) Her finnes preganglionære neuroner, eller første neuron, i hjernestammen (parasympatiske nuclei for hjernenervene III, VII, IX og X) og i medulla spinalis sacralsegmenter for S2-S4 (celler tilsvarende de i intermediolaterale cellesøyle både for hjernenervene og sacralnervene). Her er så lange nerveutløpere til annet neuron, som kan være i et ganglion eller ligge i veggen av organet som innerveres. Deretter vil det være korte utløpere fra annet neuron til innervasjonsstedet. Fra terminalene i annet neuron frisettes acetylcholin (cholinerg innervasjon). OBS! Det er en fordel å kjenne til baner i CNS for fysiologien. Husk! Nervesystemet oppfører seg som en integrert enhet faciliteringer og inhiberinger gjør seg gjeldende på cellenivå. Noen referanser: Budowick, Bjålie, Rolstad og Toverud: Anatomisk atlas. For mer detaljer: Per Brodal: Sentralnervesystemet. Atlas: Sobotta Søk på internett: Virtual Hospital: The Human Brain Kap.1 - dekker mye. Kommentarer mottas: M. Wika, mariew@odont.uio.no 7
MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika
MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika Utstyr: engangshansker og labfrakk. Få en generell oversikt over hjernen (encephalon), som kan inndeles i storehjernen
DetaljerEKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerCNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
CNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Camillo Golgi (1843-1926) reazione nera (1873) Santiago Ramón y Cajal (1852-1934) Fridtjof Nansen (1861-1930) Dr. avh. (Bergen 1887)
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerSansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
DetaljerFlervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
DetaljerMED3: Thalamus og cortex cerebri. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
MED3: Thalamus og cortex cerebri Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017) Thalamus og cortex cerebri Cortex cerebri Thalamus Cortex cerebri Thalamus og cortex cerebri Corpus callosum Nucleus caudatus
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerKoplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen
Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerNervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.
Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. 1. Nervesystemets bygningselementer og deres virkemåte Nerveceller og nervevev - Nerveceller har et soma (perikaryon) og lange utløpere: et akson og
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerDet autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt
Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer
DetaljerAutonome nervesystem (ANS)
Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening
DetaljerRespirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200
Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx
DetaljerSamling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen
Samling 5 dag 1 1 Tenner/tannsoner/kjeve 2 Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen vises på stortåens innside mot tå 2. øverste del kjeveledd videre
DetaljerI dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
DetaljerHar du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.
Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 8. august 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 ryggmarg_reflekser_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer:
DetaljerDel 1 Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon... 29
Forord... 24 Innledning... 25 Et fugleperspektiv... 25 Hvordan undersøkes nervesystemets bygning og funksjon?... 26 Dyreeksperimenter har i særlig grad bidratt til økt kunnskap... 26 Dyreeksperimenter
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden
ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 04 Dato: 02.11.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerHYPOTHALAMUS Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak
HYPOTHALAMUS hypothalamus Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak 1 Hypothalamus og hypofysen (Kap 30; Brodal 5 utgave) Momentliste:
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerKids who «don t wanna»?
Kids who «don t wanna»? Å forstå det uforståelige Traumebegreper Smerteuttrykk det nye paradigmet: S A R spør ikke: hva er det som feiler barnet/ungdommen, spør heller: Hva er det han/hun har opplevd Trigger
DetaljerForelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 motoriske_baner_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer: Momentliste
DetaljerMusklene. Samling 5 dag 1
Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for
DetaljerNevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade
1 Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade Overlege Annette van der Meer Halvorsen Avdeling for Spinalskader St.Olavs Hospital 2 Ryggmargsskade 3 Ryggmargsskade 4 Behandling - rehabilitering,akuttfasen
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring
DetaljerFagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester
Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerBetydning av kognitiv anatomi med relevans for MR undersøkning under utredning av pasienter med demens
Betydning av kognitiv anatomi med relevans for MR undersøkning under utredning av pasienter med demens Karin Persson LIS i rotasjon indremedisin, PhD Disposisjon Hjerneanatomi og kognitive funksjoner Når
DetaljerFORDØYELSE OG ERNÆRING. 3. (MR) Hvilke komponenter består en micelle av? (4 SVAR RIKTIGE) Kolesterol Triasylglyserol
REPRODUKSJON 1. Gjennom den månedlige reproduksjonssyklusen hos fertile kvinner går både ovariene og endometriet gjennom tre faser. Kvinnen kan merke denne syklusen både på humøret og rent fysisk, ikke
DetaljerSensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider
DetaljerMed forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter
Timeplan for ukene 33-45 (oppdatert 19.06.15) Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Kull 15 E1: Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 15 studiepoeng E2: Anatomi og fysiologi, 15 studiepoeng
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT
Side 17 av 37 Oppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT Del 1: HETEBØLGE I MADRID En 70 år gammel kvinne som veier 70 kg, bor alene i 4. etasje i et bolighus uten heis. Leiligheten har ikke aircondition. En uke
DetaljerModul 2 Suleman Hussain
Modul 2 Suleman Hussain Lamina epithelialis: Flerlaget ikke-keratinisert plateepitel. Nedre 1-2 cm av oesophagus kan være enlaget sylinderepitel. Lamina propria: Løst bindevev. Kan inneholde noen få lymfefolliler.
DetaljerMotoriske systemer. Motorisk Cortex (Brodman area 4)
Motoriske systemer En oversikt Trond Sand 2015-2016 Figurer fra Kandel, Schwartz and Jessel. Principles of Neural Science ed 3 og ed 4 og Brodal P. Sentralnervesystemet 4 utgave Motorisk Cortex (Brodman
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerKurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program
Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:
DetaljerJanicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH
Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for nevromedisin EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Faglig kontakt under eksamen: Menno Witter Tlf.: 46811983 - Eksamensdato:
DetaljerDias 1. Dias 2. Dias 3
Dias 1 Nevrogen stamming 2ste Nordiske konference om stamming og løpsk tale Sonja Helgesen Ofte Spesialpsykolog/Dr. Psychol., Statped Vest, Bergen, Norge. Dias 2 Ulike typer stamming Utviklingsmessig stamming
DetaljerEksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve. 16. februar 2005
Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve 16. februar 2005 Oppgave 1 Espen, 1½ år kommer med sin mor til legesenteret der du er turnuslege. Han har vært forkjølet i noen dager, og i natt har han skreket
DetaljerMOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerRAPPORT RAPPORT. Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader. Inga-Britt Kjellevold Haugen Jan Richard Bruenech
R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 43 RAPPORT RAPPORT Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader Inga-Britt Kjellevold Haugen Jan Richard Bruenech Rapporter
Detaljer2 Histo: respirasjonsorganer 2 Lungevolumfunksjonskurs 3 Respirasjonskurs
UKE HOVEDTEM orelesning Kurs Gruppe 1 Det autonome nervesystem 4 1 Velkommen til modul 2 - oversikt over modulen 1 / Oversikt sentralnervesystemet 1 Ryggmarg og det perifere nervesystem 1 Det autonome
DetaljerStudieplan i. Soneterapi. ved. Akademiet Helbredi november 2012 Lærer i soneterapi Terje Horpestad
Studieplan i Soneterapi ved Akademiet Helbredi november 2012 Lærer i soneterapi Terje Horpestad 1 Side 1. Fag/emneoversikt Modul 1. Side 2. Teori og praktisk behandling av muskulatur i bakende, hofte,
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 8. august 2019 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 11 Klargjering
DetaljerAffeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader
Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader Nakkesleng kan gi opphav til et bredt spekter av kliniske manifestasjoner, inklusive endringer i visuelle funksjoner som akkommodasjon og okulær motorikk.
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerMYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag
MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerMed forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter
Timeplan for ukene 33-45 (oppdatert 04.08 CK - Dorte ) Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Kull 15 E1: Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 15 studiepoeng E2: Anatomi og fysiologi,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET FASIIT Utsatt eksamen, MEDSEM7 Høst 2012 Onsdag den 20. februar 2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet med fasft består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 LIV Kritisk sykdom definisjon av hjerneslag. Forsikrede (f. 53) tegnet 1.12.99 kritisk sykdomsforsikring med dekning for bl.a. hjerneslag. Den 31.12.00
DetaljerNeuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT
Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 25 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 25 oktober 2017 motorikk_oppsummering_(a.lundervold)_20171025.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr
Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og
DetaljerFysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering
Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus
DetaljerSmertefysiologi kortversjon 2012
Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige
DetaljerBACHELOR I OSTEOPATI VED NORGES HELSEHØYSOKOLE BACHELOROPPGAVE. Statisk versus dynamisk behandling av kraniale asymmetrier hos spebarn
BACHELOR I OSTEOPATI VED NORGES HELSEHØYSOKOLE BACHELOROPPGAVE Statisk versus dynamisk behandling av kraniale asymmetrier hos spebarn VF200 KULL 2012 Henriette Magnus/ 101331 Thale C. Strand/ 101497 Innleveringsfrist:
DetaljerOppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD
Side 17 av 32 Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Del 1: I en minneverdig scene fra TV-serien Grey s anatomy, kommer det inn en ulykke der to pasienter er spiddet gjennom thorax av samme jernstang. Når pasientene
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerPerifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)
Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerDesign? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet?
Design? Den sovende soldat, Troms Mount Rushmore, South Dakota Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Uavhengig mønster Mønsteret må være uavhengig av hendelsen KMKKKMMKMMKKKKKMKMKKMMMKK
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerBalansebrett. Plasser føttene på fotmerkene (bilde). Prøv så å få den blanke kula til å plassere seg i hullet, og så ev. flytte seg til neste hull!
Balansebrett Plasser føttene på fotmerkene (bilde). Prøv å fnne et godt balansepunkt. Prøv så å få den blanke kula til å plassere seg i hullet, og så ev. flytte seg til neste hull! Men hva er det egentlig
DetaljerP 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim
Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerMR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim
MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs
DetaljerNervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Nervesystemet og sansene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Følelser og aktivitet knyttet til kroppstemp, respirasjon, sirkulasjon, osmolaritet i kroppsvæsker, seksuell adferd,
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering
DetaljerBacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og
Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,
DetaljerTema Bevegelsesforstyrrelser
Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse på en spesiell gruppe nevrologiske sykdommer som kjennetegnes ved at pasientene har for lite eller for mye bevegelser. Denne type lidelser forekommer hyppig,
Detaljer