CNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
|
|
- Kathrine Enger
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
2 Camillo Golgi ( ) reazione nera (1873)
3 Santiago Ramón y Cajal ( )
4 Fridtjof Nansen ( ) Dr. avh. (Bergen 1887)
5 NEURONTEORIEN ( NEURONDOKTRINEN ) 1. Neuronet er den fundamentale strukturelle og funksjonelle enhet i nervesystemet. 2. Neuroner er diskrete celler og ikke kontinuerlig med andre celler. 3. Neuronet består av tre deler: dendritter, akson og cellelegeme. 4. I et neuron flyter signalene i én retning: fra dendrittene til soma til aksonet (Cajals lov om Dynamisk polarisering ).
6 Cajals lov om Dynamisk polarisering
7 Motorisk neuron ( motoneuron ) cellelegeme (soma) synapse Nissl-substans, Nissl-legemer (Franz Nissl, ) axon hillock initialsegment akson myelin Schwannsk celle (Theodor Schwann, ) motorisk endeplate Ranviersk innsnøring (Louis-Antoine Ranvier, ) oligodendrocytt dendritter Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
8 Axon hillock og initialsegmentet initialsegmentet = her initiéres aksjonspotensialet Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
9 Myelin: oligodendrogliaceller og Schwannske celler CNS PNS Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
10 Motorisk endeplate = Nevromuskulær synapse Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
11 Klassifikasjon av nerveceller motoneuron presynaptisk / postsynaptisk autonomt neuron pseudounipolar nervecelle bipolar nervecelle pyramidecelle interneuron ( lokalkretsneuron ) Purkinjecelle (Jan Purkyně, ) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
12 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Medulla spinalis - perifere nerver
13 Medulla spinalis = Ryggmargen Grå substans Hvit substans Dorsalrot Ventralrot Dorsalrotsganglion Spinalnerve Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
14 Medulla spinalis Grå substans Hvit substans Arachnoidea mater Pia mater Dura mater Dorsalrot Dorsalrotsganglion Ventralrot Spinalnerve Lig. denticulatum Spinalkanal (canalis spinalis) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. NB! Sett fra dorsalsiden
15 Medulla spinalis Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
16 Ventralhorn - Neuroner Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
17 Nissl-substans i nervecellelegemet Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
18 Medulla spinalis: ascenderende og descenderende baner 6 Topography of Spinal Cord, Brain Stem and Cerebellum 179 Bakstreng Sidestreng Forstreng Funiculus posterior Funiculus lateralis Funiculus anterior 1 Posterior median sulcus 2 Dorsal root 3 Dorsal funiculus (column) 4 Posterior median septum 5 Dorsal horn 6 Posterolateral funiculus 7 Anterolateral funiculus 8 Ventral horn 9 Posterior grey commissure 10 Central canal 11 Anterior grey commissure 12 Ventral (white) commissure 13 Anterior funiculus 14 Anterior median fissure 15 Ventral root 16 Gracile fascicle 17 Cuneate fascicle 18 Dorsolateral fascicle (Lissauer [22]) 19 Dorsal spinocerebellar tract 20 Lateral (crossed) pyramidal tract 21 Dorsal horn, marginal cells (lamina I) 22 Dorsal horn, substantia gelatinosa (laminae II and III) 23 Dorsal horn, nucleus proprius (lamina IV) 24 Intermediate zone, processus reticularis 25 Ventral spinocerebellar tract 26 Ground bundles (fasciculi proprii) 27 Lateral motor column (lamina IX) 28 Intermediate zone (laminae V VIII) 29 Medial motor column (lamina IX) 30 Anterior (uncrossed) pyramidal tract 31 Anterolateral fascicle 32 Medial longitudinal fascicle Fig The subdivision of the white and grey matter in the spinal cord Fra Nieuwenhuys, Voogd & van Huijzen (2008) The Human Central Nervous System, 4th ed.
19 Medulla spinalis: Rexeds cytoarkitektoniske laminae Grå substans inndelt ihht. Rexeds klassifikasjon: Laminae I - X (på nivå med segment C6) Bror Rexed (svensk neuroanatom) ( ) Fra Nieuwenhuys, Voogd & van Huijzen (2008) The Human Central Nervous System, 4th ed.
20 Perifere nerver Epineurium Perineurium Endoneurium Schwannsk celle Pacinis følelegeme (Filippo Pacini, ) Tverrstripet skjelettmuskulatur Ranviersk innsnøring Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
21 Perifer nerve Akson (A) Schmidt-Lantermanske incisurer (*) Epineurium (Epi) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
22 Perifer nerve Akson (A) Schmidt-Lantermanske incisurer (SL) Epineurium (Epi) Ranvierske innsnøringer = noder (NR) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
23 Myelin og myelinisering i PNS - Schwannske celler Indre og ytre mesakson MBP = myelin basic protein P0 = protein 0 (kun i PNS) PMP22 = perifert myelinprotein (22kDa) (kun i PNS) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
24 Fra Peters et al. (1991) The Fine Structure of the Nervous System, 3rd ed.
25 Myelin og myelinisering - Schwannske celler Akson (A) Myelin (M) Ytre mesakson (OM) Indre mesakson (IM) Schwannsk celle (SC) Basallamina (BL) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
26 Myelin og myelinisering - Schwannske celler SL Myelin (M) Mikrotubuli (MT) Ytre cytoplasma (OCS) Indre cytoplasma (ICS) Kollagenfibre i endoneurium (C) Basallamina (BL) Schmidt-Lantermansk incisur (SL) Mitokondrier (Mit) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
27 Myelinisert akson - Ranviersk innsnøring (l.sn.) NB! Høy tetthet av spenningsstyrte Na-kanaler ved de Ranvierske innsnøringene Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
28 Utrullet Schwannsk celle Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
29 Relative størrelsesforhold i myeliniserte axoner Fra Johnston & Wu (1994) Foundations of Cellular Neurophysiology
30 Umyeliniserte aksoner i perifere nerver: invaginert i Schwannske celler som ikke danner myelin Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
31 Myelin og myelinisering i CNS - Oligodendrogliaceller Oligodendrogliacelle Oligodendrocytt NB! Nakne Ranvierske innsnøringer på myeliniserte aksoner i CNS MBP = myelin basic protein PLP = proteolipid protein MOG = myelin oligodendrocyte glycoprotein (kun i CNS) MAG = myelin-associated glycoprotein Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
32 Somatisk og visceral efferente neuroner Forhorn (i grå substans) Motorisk forhorncelle Sidehorn (i grå substans) Intermediolaterale cellesøyle Preganglionært nevron Postganglionært nevron Sympatisk ganglion (paravertebralt, prevertebralt) Sympatisk grensestreng (truncus sympathicus) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
33 Satelittceller i perifere ganglier Nervefibre (NF) Bindevevskapsel (CT) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
34 Ependymceller: kler innsiden av sentralkanalen og ventriklene Sentralkanalen = Canalis centralis Cilier (C) Mikrovilli (M) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
35 Lagdeling i neocortex: Laminae I - VI Golgiimpregnering Nisslfarging (tionin) Myelinfarging I. Lamina molecularis II. Lamina granularis ext. III. Lamina pyramidalis ext. IV. Lamina granularis int. V. Lamina pyramidalis int. VI. Lamina multiformis Brodal 4. utg., Fig Hvit substans
36 Laminae I - VI i neocortex Area 4 (MI) Area 3b (del av SI) Brodal 4. utg., Fig. 21.2
37 Brodmanns cytoarkitektoniske kart Vergleichende Lokalisationslehre der Großhirnrinde in ihren Prinzipien dargestellt auf Grund des Zellenbaues A- Von Dr. K. Assistenten am Brodmann neurobiologischen Laboratorium der Universität zu Berlin. Mit 150 Abbildungen im Text. Leipzig Korbinian Brodmann ( ) A photograph of Korbinian Brodmann that served as frontispiece in the original 1909 edition (and is also featured on the cover of this edition. The cover also shows two of the best known of Brodmann s maps of the human brain (Figs. 85 and 86), found on page 110 of this edition). Areae 1-44 Area 17 = VI Areae 3,1,2 = SI Areae 41,42 = AI Area 4 = MI Brodal 4. utg., Fig Verlag von Johann Ambrosius Barth 1909
38 Cortex cerebelli (cerebellum = lillehjernen) MOLEKYLÆR- LAGET
39 Cortex cerebelli - synaptiske kretser Korncelle: - eksitatorisk (glutamaterg) Purkinjecelle: - synapser fra 1 klatrefiber - synapser fra parallellfibre - inhibitorisk (GABA) Golgicelle: - feedback inhibisjon (GABA/Gly) Kurvcelle, stjernecelle: - feedforward inhibisjon (GABA)
40 Hypothalamus og hypofysen Fornix Thalamus Hypothalamus Infundibulum Hypofysen Corpus mamillare P. Brodal (Sentralnervesystemet, 4. utg.): Hypothalamus. Fig Mediansnitt gjennom 3. ventrikkel. En del større hypothalamuskjerner er angitt med prikker. Størrelsen på prikkene angir relativ størrelse av cellene. Omtegnet etter Le Gros Clark.
41 Hypothalamus og hypofysen Nc. paraventricularis Nc. ventromedialis Nc. posterior Lamina terminalis Nc. supraopticus Corpus mamillare Chiasma opticum Nc. arcuatus Infundibulum Tuber cinereum P. Brodal (Sentralnervesystemet, 4. utg.): Hypothalamus. Fig Mediansnitt gjennom 3. ventrikkel. En del større hypothalamuskjerner er angitt med prikker. Størrelsen på prikkene angir relativ størrelse av cellene. Omtegnet etter Le Gros Clark.
42 Hypothalamus og hypofysen Hypofysen PT EM I PT EM = eminentia mediana I = infundibulum PD = pars distalis RL = Rathkes lomme PI = pars intermedia PN = pars nervosa PT = pars tuberalis Adenohypofysen = PD + PT + PI Neurohypofysen = PN + I + EM Kjertelceller PD RL PI PN Lobus anterior (forlappen) = PD Lobus posterior (baklappen) = PI + PN Pituicytter (gliaceller) Nervefibre (umyeliniserte) Herring-legemer (aksonterminaler)
43 Hypofysens utvikling Neuroektoderm neurohypofysen Ektoderm fra oropharynx adenohypofysen Rathkes lomme (Martin Heinrich Rathke, ) Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
44 Hypothalamus og hypofysen Hypothalamus Hypofysen Endokrine kjertler 1) Det neuroendokrine system i hypothalamus a) Magnocellulær del: -nc. paraventricularis (prod. oxytocin) -nc. supraopticus (prod. ADH = antidiuretisk hormon = vasopressin) -frigjøres fra neurohypofysen b) Parvocellulær del: -frigjøringshormoner (releasing hormones / releasing factors), påvirker kjertelceller i adenohypofysen mm. 2) Kjertelceller i adenohypofysen a. Veksthormon (STH, GH) b. Thyreotropt hormon (TH, TSH) c. Adrenokortikotropt hormon (ACTH) d. Gonadotrope hormoner (FSH, LH) e. Prolaktin
45 Hypothalamus og hypofysen Nc. supraopticus A Nc. paraventricularis B Nevrosekretorisk nervecelle C Nc. arcuatus (m.fl.) Infundibulum Arterie Eminentia mediana Tractus hypothalamohypophysialis Kapillærnett nr. 1 Forlappen Baklappen Fenestrert kapillær Kapillærnett nr. 2 Vene P. Brodal (Sentralnervesystemet, 4. utg.): Hypothalamus og hypofysen. Fig A: Forbindelsene fra hypothalamus til hypofysens baklapp. B: Aksonal transport av peptidhormoner fra hypothalamus til hypofysen. C: Hypofysens portåresystem gjør at frisettingshormoner bringes fra hypofysestilken til de endokrine cellene i forlappen.
46 Plexus choroideus Endotelceller i kapillærer i plexus choroideus Bindevev Spesialiserte epitelceller på plexus choroideus Finnes i alle hjernens ventrikler Produserer CSF (cerebrospinalvæske)
47 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Perifer nerve
48 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Perifer nerve
49 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Spinalganglion = Dorsalrotsganglion
50 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Sympatisk ganglion
51 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Cortex cerebelli
52 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Cortex cerebelli
53 Adenohypofysen med endokrine celler Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed.
54 Fra Ross & Pawlina (2011) Histology: A Text and Atlas, 6th ed. Nevrohypofysen HE Herring-legemer (HB) Pituicytter (P) PAS/anilin
55
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt.
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerHYPOTHALAMUS Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak
HYPOTHALAMUS hypothalamus Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak 1 Hypothalamus og hypofysen (Kap 30; Brodal 5 utgave) Momentliste:
DetaljerMED3: Thalamus og cortex cerebri. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
MED3: Thalamus og cortex cerebri Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017) Thalamus og cortex cerebri Cortex cerebri Thalamus Cortex cerebri Thalamus og cortex cerebri Corpus callosum Nucleus caudatus
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerFlervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 ryggmarg_reflekser_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer:
DetaljerEKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerMAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika
MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika Utstyr: engangshansker og labfrakk. Få en generell oversikt over hjernen (encephalon), som kan inndeles i storehjernen
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerAutonome nervesystem (ANS)
Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerDet autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt
Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI
SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN 2013-4. JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25
DetaljerHormonsystem. Soneterapi og massasjeterapi Gihealth.com. Læringsmål hormonsystemet
Hormonsystem Soneterapi og massasjeterapi Gihealth.com Læringsmål hormonsystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan Kjenne til hovedinndelingen av det endokrine systemet Beskrive
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerNervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.
Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. 1. Nervesystemets bygningselementer og deres virkemåte Nerveceller og nervevev - Nerveceller har et soma (perikaryon) og lange utløpere: et akson og
DetaljerMembranpotensial og aksjonspotensial
Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerDel 1 Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon... 29
Forord... 24 Innledning... 25 Et fugleperspektiv... 25 Hvordan undersøkes nervesystemets bygning og funksjon?... 26 Dyreeksperimenter har i særlig grad bidratt til økt kunnskap... 26 Dyreeksperimenter
DetaljerI dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerFagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester
Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon
DetaljerHØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Hørsel og likevekt Hørselssansen Lydbølger Mekanisk overføring Frekvensanalyse Sentrale hørselsbaner Lokalisering av lyd Audiometri
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerForelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
DetaljerHistologikurs 3. Semester Oslo 96 Arbeidsbeskrivelse
University of Oslo, Medical Faculty Histokurs rev. Okt. 2009 Histologikurs 3. Semester Oslo 96 Arbeidsbeskrivelse Bent Rolstad, Mahmood Amiri-Moghadam, Edvard Messelt, Marie Wika 09 1 Introduksjon. Velkommen
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering
DetaljerSmertefysiologi kortversjon 2012
Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerDesign? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet?
Design? Den sovende soldat, Troms Mount Rushmore, South Dakota Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Uavhengig mønster Mønsteret må være uavhengig av hendelsen KMKKKMMKMMKKKKKMKMKKMMMKK
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for nevromedisin EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Faglig kontakt under eksamen: Menno Witter Tlf.: 46811983 - Eksamensdato:
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT
Side 17 av 37 Oppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT Del 1: HETEBØLGE I MADRID En 70 år gammel kvinne som veier 70 kg, bor alene i 4. etasje i et bolighus uten heis. Leiligheten har ikke aircondition. En uke
DetaljerPerifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)
Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerØYETS ANATOMI & FYSIOLOGI
ØYETS ANATOMI & FYSIOLOGI ØYETS ANATOMI & FYSIOLOGI ØYETS ANATOMI ØYETS ANATOMI ØYETS ANATOMI ØYETS ANATOMI 1. Hud ØYELOKK ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgåva består av 5 oppgåver med delspørsmål og er på 9
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 motoriske_baner_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer: Momentliste
DetaljerMED3: Cellulære funksjoner - 1 -membranpotensialet -aksjonspotensialet -synapsepotensialer. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
MED3: Cellulære funksjoner - 1 -membranpotensialet -aksjonspotensialet -synapsepotensialer Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017) Hjerne - Neuron - Ionekanal 17 Precentral gyrus 18 Precentral
DetaljerSynsfysiologi for Ic
Synsfysiologi for Ic Trond Sand 2014(rettet noen trykkfeil) Noen tilfeldige bilder hovedsaklig fra Kandel E et al., Principles of neural science Bear et al, Neruoscience og Brodal P, Sentralnervesystemet
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 19. april 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 25 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 25 oktober 2017 motorikk_oppsummering_(a.lundervold)_20171025.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk
DetaljerMotoriske systemer. Motorisk Cortex (Brodman area 4)
Motoriske systemer En oversikt Trond Sand 2015-2016 Figurer fra Kandel, Schwartz and Jessel. Principles of Neural Science ed 3 og ed 4 og Brodal P. Sentralnervesystemet 4 utgave Motorisk Cortex (Brodman
DetaljerHypofysesvikt. Eystein Husebye. Emnekurs i endokrinologi, 22-26.9
Hypofysesvikt Eystein Husebye Hypofysen Adenohypofysen fem akser: ACTH TSH VH FSH/LH prolaktin Neurohypofysen vasopressin (ADH), oxytocin Veiene til diagnose Hypofysær underfunksjon Hypofysær overfunksjon
DetaljerKompendium MEDSEM7R. Laget mai 2009
Kompendium MEDSEM7R Laget mai 2009 1 KOMPENDIUM MEDSEM7R... 1 NEVROLOGI... 16 ANATOMI OG FYSIOLOGI... 17 HJERNEANATOMI... 17 STEMMEBÅNDENE... 17 MEDULLA SPINALIS OG SPINALNERVER... 18 HOSTEREFLEKSEN...
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
Detaljera. Hva er hovedtegnene (kardinaltegnene) på en akutt betennelse? b. Nevn mediatorer som gir øket karpermeabilitet og ødem ved akutt betennelse.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A vår 2008 Tirsdag 17. juni 2008 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4_ sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Hver oppgave
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerAnatomi (Academic year 2011/12)
Anatomi (Academic year 2011/12) View Online Anbefalt litteratur for hele studiet 1. Moore, Keith L., Agur, Anne M. R., Dalley, Arthur F. Clinically Oriented Anatomy. 6th ed. Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00. Faglærer: Eksamenskontoret: Hanne Holm
EKSAMEN Emnekode: HVPAR10113 Emnenavn: Akuttmedisin 1, 20 stp. PARAMEDIC Dato: 23. november 2016 Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00 Faglærer: Thor-David Halstensen,
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerSENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN*
SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag, Na30 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 55 % av eksamen Fysiologi er 45 % av eksamen OPPGAVETEKSTEN* FYSIKK Oppgave 1 (10 %) Sola
DetaljerMOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
DetaljerKan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
DetaljerSamling 2 Nervesystemet
aartsentertainment.wordpress.com Samling 2 Nervesystemet Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive nervecellenes oppbygning
DetaljerSamling 2 Nervesystemet
aartsentertainment.wordpress.com Samling 2 Nervesystemet Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive nervecellenes oppbygning
DetaljerOppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD
Side 17 av 32 Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Del 1: I en minneverdig scene fra TV-serien Grey s anatomy, kommer det inn en ulykke der to pasienter er spiddet gjennom thorax av samme jernstang. Når pasientene
DetaljerSensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider
DetaljerCellesyklus Undervisningsenhet: IKOM Oppgaveansvarlig: Navn: Åsmund Flobak E-post: Oppgavenavn: Telefonnummer: Læringsmål (ett eller flere)
Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Anne Vik og Tobias S. Slørdahl (2015) Oppdatert Tobias S.
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
DetaljerDet endokrine system I
Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende
DetaljerFORDØYELSE OG ERNÆRING. 3. (MR) Hvilke komponenter består en micelle av? (4 SVAR RIKTIGE) Kolesterol Triasylglyserol
REPRODUKSJON 1. Gjennom den månedlige reproduksjonssyklusen hos fertile kvinner går både ovariene og endometriet gjennom tre faser. Kvinnen kan merke denne syklusen både på humøret og rent fysisk, ikke
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerSansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET FASIIT Utsatt eksamen, MEDSEM7 Høst 2012 Onsdag den 20. februar 2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet med fasft består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 8. august 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerSignaler mellom celler: Hormoner og reseptorer
Signaler mellom celler: Hormoner og reseptorer Forelesning IA, Terje Espevik, IKM Innhold: Oversikt over forskjellige signaler mellom celler Definisjon av et hormon Hormonreseptorer: definisjoner og inndeling
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerHypofyseN. Hva skjer. når den ikke fungerer normalt?
HypofyseN Hva skjer når den ikke fungerer normalt? Innhold Introduksjon 3 Hva er hyposfysesvikt? 3 Hvordan påvirker sykdommen pasienten? 3 Hypofysens normale funksjon 4 Framlappens hormoner 7 Baklappens
DetaljerSamling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen
Samling 5 dag 1 1 Tenner/tannsoner/kjeve 2 Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen vises på stortåens innside mot tå 2. øverste del kjeveledd videre
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerNyheter ved nevrolupus
Nyheter ved nevrolupus Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger universitetssjukehus Disposisjon Bare CNS Noe grunnleggende for forståelsen Oversikt Mekanismer Noen undersøkelsesmetoder
Detaljer