I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
|
|
- Unni Hermansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 MOMENTLISTE rev Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO), og brukes ellers i hovedsak av masterstudenter i masterprogrammet Human fysiologi (HUFY235). MED1NEVRO er identisk med HUFY235, med disse unntakene: - MED1NEVRO inneholder i tillegg hodets og halsens makroskopiske anatomi ( Hode-hals ), som er eksamenspensum i dette emnet. - Studentene i MED1NEVRO skal ha disseksjonsundervisning om hjernens anatomi (hjernedisseksjon), mens studentene i HUFY235 får en demonstrasjon av preparater av hjernen (hjernedemonstrasjon). I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals. SENTRALNERVESYSTEMET 0. Makroskopisk bygning: Cerebrum, cerebellum, hjernestamme, ryggmarg. Forskjellige underavsnitt i disse hovedkomponentene. Oppbygningen av hjernestammen med hjernenervekjernene og afferente og efferente forbindelser. Sentralnervesystemets hinner og blodkar. Cerebrospinalvæskens fysiologi og sirkulasjon. Sentralnervesystemets mikroskopiske oppbygning prinsipper for oppbygning av grå og hvit substans. Oppbygningen av hjernebark i forskjellige hjerneavsnitt. Morfologien til nerveceller og gliaceller. NEVROFYSIOLOGI 1. Nervecellens generelle funksjon - Nervecellens funksjonelle deler: dendritt, cellelegemet, axon og synapse. - Intracellulær transport i nerveceller: anterograd og retrograd retning. - Hovedtyper av ionekanaler i nerveceller: spennings- og ligandstyrte ionekanaler, ionotrope og metabotrope ionekanaler, deres lokalisering i nervecellen. - Hovedtyper av Ca ++ -ionekanaler og deres lokalisering i nerveceller.
2 2 - Transkripsjon av gener i nerveceller, lokal proteinsyntese og hovedtyper av 2nd messengers. 2. Membranpotensialet - Betydning av cellemembranens strukturelle egenskaper for membranpotensialet. - Ionefordeling over membranen og ionepermeabilitet ved hvilepotensialet. - Aktiv opprettholdelse av membranpotensialet,funksjon av natrium-kaliumpumpen. - Nernsts ligning: beregning av likevektspotensialet for K + -, Cl - og Na + -ioner. 3. Aksjonspotensialet (AP) - Generering av aksjonspotensialet i en nervecelle: aktivering og inaktivering av spenningsstyrte Na + -ionekanaler, funksjon av K + -ionekanaler, forandringer i ionepermeabilitet under APs forskjellige faser, betyding av hyperpolarisering. - Refraktærperioden betydning av inaktivering av Na + -ionekanaler. - Tilbakeføring (backpropagation) av AP i en nervecelle og dets betydning. - Generering og spredning av AP langs myeliniserte og umyeliniserte aksoner; saltatorisk spredning av AP, betydning av refraktærperiode for APs retning;. 4. Synapser, synapsepotensialet - Synapsens struktur; synapseterminalen og postsynaptisk spesialisering. - Tilførsel av subcellulære elementer til den synaptiske terminalen, betydning av axoplasmatisk transport, synaptisk vesikkel som spesialisert organelle. - Presynaptiske prosesser: depolarisering, aktivering av Ca ++ -ionekanaler, "docking" av vesiklene, membranfusjon, frisetting av transmitter, tilbaketrekking av vesikkel. Kvantal frigjøring av transmitter, synapsens dynamiske egenskaper. - Postsynaptiske prosesser: aktivering av ligandstyrte ionekanaler, generering av det postsynaptiske potensialet: eksitatoriske (EPSP) og inhibitoriske (IPSP) postsynaptiske potensialer, inaktivering av transmittersubstans. - Kort- og langtids-synaptisk plastisitet, pre- og postsynaptiske prosesser. - Hovedtyper av de postsynaptiske (graderte) potensialer i nerveceller: raske og langsomme EPSP og IPSP; ionotrope og metabotrope reseptorer. - Spatial og temporal summering av graderte potensialer. - Betydning av gliaceller (astrocytter) for synaptisk transmisjon. 5. Nevrotransmittersystemer - Ulike typer reseptorer som finnes på eller i nevroner (transmitterstyrte, reseptortyrosinkinaser, steroidreseptorer). - Klassiferingen av nevrotransmittere (f.eks. aminosyrer, biogeneaminer, nevropeptider, gasser som NO) på basis of kjemiskstruktur, syntese, lagring, virkningsmekanisme, samt anatomiske og funksjonelle trekk. Vekstfaktorer som NGF og BDNF.
3 3 - Transmittersubstanser (glutamat, GABA, acetylcholin, noradrenalin, dopamin, serotonin, samt nevropeptider), hvordan disse dannes, frisettes og inaktiveres i synapsen, samt de viktigste reseptorene for disse transmittersubstansene. - Prinsipielle forskjeller i funksjon av post- og pre-synaptiske reseptorer. - Begrepet koeksistens (at flere transmitter-substanser kan finnes i et nevron), og den funksjonelle betydning av dette. - Hovedtrekkene i anatomien til sentrale monoaminerge (DA, NA og 5-HT) systemer. - Hovedtrekkene i det dopaminerge (nigro-striatale og meso-limbiske) systems funksjon, og de funksjonelle effekter av lesjoner eller økt stimulering i dette systemet. - Betydning av det noradrenerge og det serotonerge system, og hvordan funksjonen i de monoaminerge systemene kan forandres ved økt eller redusert syntese eller frisetting av transmittersubstans og økt eller redusert stimulering av postsynaptiske reseptorer. 6. Synaptisk plastisitet - Ulike typer av synaptisk plastisitet i CNS. - Hovedtrekkene i mekanismene for langtidspotensiering og langtidsdepresjon. Skal kunne forklare virkningsmekanismen til NMDA-reseptoren. Skal kunne gjøre rede for ulike faser i LTP-mekanismen. - Mekanismer for hvordan nervecelleaktivitet påvirker genuttrykk og proteinuttrykk. 7. Perifere nerver - Hovedtyper av nervefibrer i perifere nerver; deres morfologiske og funksjonelle trekk, ledningshastighet. - Betydning av nervefibertykkelse og myelinisering for ledningshastighet. - Sykdommer som affiserer myelinisering og ledningshastighet i perifere nerver. 8. Smerte - Adekvate stimuli som aktiverer nosiseptorer direkte, eller indirekte ved å forårsake vevsskade eller inflammasjon. - Nosiseptorene, deres egenskaper, og regulering av deres sensitivitet. - Afferente sensoriske fibre med ulik ledningshastighet, og betydning for "rask" og "langsom" smerte. - Den axo-axonale refleksen og neurogen inflammasjon, antidrom aktivering av nosiseptorer. - Hovedtyper av peptider og non-peptid-transmittersubstanser i primære afferente neuroner. - Betydning av substans P og beslektede substanser som er involvert i smerte og neurogen inflammasjon. - Strukturelle forhold i ryggmargens grå substans; termineringsområder for aksoner av primærafferente nevroner. - Ledningsbaner for nosiseptiv informasjon i ryggmargen, hjernestammen, thalamus og cortex cerebri. Funksjonell lokalisering av forskjellige aspekter av smerte. - Mekanismene bak referert smerte; konvergensteorien.
4 4 - Virkning av opioide systemer og descenderende nervebaner på reguleringen av nosiseptive afferenter i ryggmargen. - Betydning av langvarig inflammasjon eller nerveskade for fysiologiske, anatomiske og neurokjemiske forandringer i de smerterelaterte systemene i CNS. - Virkning av nosiseptive stimuli på sympatisk aktivitet og motorisk tonus. - Individuelle forskjeller i smertesensitivitet; hvordan hjernen selv kan regulere individets sensitivitet for smerte. - Betydning av sensorisk (og transkutan) stimulering og akupunktur for overføringen av nosiseptive signaler i CNS. 9. Motorisk kontroll, spinale og supraspinale mekanismer - Strukturen og funksjonen til gamma-alfa-løkken. Begrepet motorisk enhet. - Dynamiske og statiske reseptorer i muskelspolen. - Kontroll av muskelkontraksjon, funksjonen til de statiske og dynamiske reseptorene, registrering av strekk og forandring i strekk. Betydning av γ-motornevronene. - Virkning av supraspinale systemer på spinale α- og γ-motornevroner, betydning av pyramidebanen, cortico-rubro-spinale bane, vestibulo-spinale og reticulo-spinale baner. - Kliniske symptomer: pyramidebanesyndromet", "capsula interna-syndromet", og "ekstrapyramidale symptomer". - Regulering av muskeltonus; skjelne mellom perifere og sentrale lammelser. - Senespolens funksjonelle betydning. 10. Spinal fysiologi - Komponenter og egenskaper ved en spinal refleks. - Noen enkle, viktige reflekser (strekkerefleksen, senerefleksen, fleksorrefleksen, krysset ekstensorrefleks, stillingsreflekser). - Hvordan reflekser kan modifiseres av konvergerende og divergerende signaler. - Betydningen av spinale reflekser for symptomer og kliniske funn ved sykdommer. - Hvordan spinale reflekser kan utgjøre motoriske mønstre. 11. Det retikulære aktiveringssystem - Morfologiske trekk ved retikulærsubstansen i hjernestammen; afferente og efferente forbindelser til og fra retikulærsubstansen. - Monoaminerge cellegrupper: locus coeruleus og raphe-kjernene. - Det retikulære aktiveringssystem (RAS) og dets komponenter, betydning for sentralnervøs aktivering, våkenhet og registrering av sensoriske stimuli (oppmerksomhet). - Betydningen av RAS for ulike former for signalbehandling (orienteringsreaksjon, habituering og sensitisering). - Betydning av descenderende baner fra RAS for regulering av motorisk, autonom og sensorisk aktivering.
5 5 12. Hypothalamus - Hypothalamus' rolle i regulering av homeostase, og kjenne begrepene set-verdi og aktuell verdi, og hvordan forskjell mellom disse verdiene regulerer aktiviteten i hypothalamus. - Hvordan hypothalmus spiller på ulike effektorsystemer (endokrin, somatomotorisk, autonom, atferd) ved homeostatisk regulering. - Sammenhengen mellom hypothalamisk aktivitet og aktiviteten i reticulærsubstansen og aktiveringsnivået. - Sammenhengen mellom hypothalamisk regulering av funksjoner, og regulering av samme funksjoner i limbiske strukturer. - Hypothalamiske reguleringsmekanismer for kroppstemperatur, væskebalanse og fødeinntak. - Hvordan hypothalamus regulerer produksjonen av hypofysehormoner (nevrohypofyse og adenohypofyse). - Hypothalamus' rolle i regulering av det autonome nervesystem. - Hypothalamisk belønningssystem, fenomenet "elektrisk selvstimulering". 13. Thalamus - De viktigste morfologiske og funksjonelle trekk til de spesifikke thalamiske kjernene og deres forbindelser med kortikale områder (sensoriske-, motoriske- og assosiasjonskjerner), - Morfologiske og funksjonelle trekk av de intralaminære (uspesifikke) kjerner. - Morfologiske trekk og funksjonell betydning av retikulærkjernen i thalamus. - Overføringsfunksjonen av nevroner i de spesifikke thalamiske kjernene, regulering av overføring ved to funksjonelle tilstander: bi-state nevroner. - Betydning av intralaminære kjerner for våkenhet og hjernebark-aktivering. - Betydning av thalamiske kjerner for EEG-aktivitet, regulering av frekvensbåndene alfa, beta/gamma, delta og theta. 14. Neokorteks - Morfologisk inndeling av kortikale områder i Brodmans 52 felter. - Intern struktur av hjernebarken: organiseringen av nevroner i 6 funksjonelle lag. - Begrepet kortikal søyle - den minste funksjonelle enheten i hjernebarken. - Topografisk organisering av funksjoner i hjernebarken; de sensoriske, motoriske og assosiasjonsområder, deres lokalisering i de 5 kortikale lappene. - Funksjonell lokalisering i de primære sensoriske områder: lokaliseringsprinsippene: somatotopi, retinotopi og tonotopi. - Somatotopisk organisering av det primære motoriske området i frontallappen. - Funksjonell betydning av de primære og sekundære assosiasjonsområder i parietal-, tinning- og frontallappen. - Funksjonelle forandringer etter lokaliserte skader i de sensoriske, motoriske og assosiasjonsområdene. Lateralisering av funksjoner i hjernebarken. - Funksjonell betydning av prefrontal hjernebark for planlegging og kontroll av atferd. - Emosjonelle og motivasjonelle forstyrrelser ved lokaliserte skader i frontallappen. - Lokalisering av språkfunksjon i hjernebarken, hemisfæredominans.
6 6 15. De limbiske strukturer Generelt: - De viktigste funksjonelle forbindelser mellom de limbiske strukturer og andre områder i forhjernen. - Funksjonell betydning av efferente forbindelser fra de limbiske strukturer til hypothalamiske sentrer for hormonell og autonom regulering. Amygdala: - Morfologisk organisering av amygdala: kortiko-mediale og baso-laterale kjerner, deres afferente og efferente forbindelser. - Amygdalas påvirkning på enkelte autonome funksjoner, betydning for motivasjon (frykt, matinntak, seksuell adferd). - Funksjonelle forandringer etter lokaliserte skader i amygdala hos mennesker. Hippocampus: - Morfologiske trekk og intern organisering av hippocampusområdet, afferente og efferente forbindelser. - Funksjonelle forandringer etter skader i hippocampus hos menneske. Betydning av hippocampus og gyrus parahippocampalis for hukommelse og orientering i rommet hos menneske og dyr. - Synaptiske mekanismer for lagring av informasjon i hjernen (langtidspotensering). Septum (Septum verum): - Morfologisk organisering av og forbindelsene til septumkjernene hos meneske. - Betydning av septum for regulering av endokrine og autonome funksjoner, emosjonell atferd, motivasjon og læring. Self-stimulering fenomenet. Gyrus cinguli: - Morfologisk organisering og de viktigste forbindelsene til gyrus cinguli. - Betydning av g. cinguli for emosjonell atferd (smerte, frykt) hos menneske. 16. Basalganglia - Morfologisk organisering, intern struktur, hovedtyper av nevroner i basalgangliene. - Afferente og efferente forbindelser av basalgangliene og deres nevrotransmittere. - Funksjonelle forstyrrelser etter lokaliserte skader i basalgangliene. - Betydning av dopaminerge afferente fra substantia nigra til basalgangliene for organisering og kontroll av motoriske funksjoner. 17. Cerebellum - Morfologisk organisering, intern struktur, celletyper og nevrotransmittere i cerebellumbarken. Funksjonell organisering av cerebellare kjerner. - Hovedtyper av afferente forbindelser til cerebellum og deres nevrotransmittere. - Hovedmålområdene til cerebellumskjernene; efferente i hjernen.
7 7 - Aktivering og de-aktiveringsforløp i cerebellumsbarken. - Funksjonell betydning av cerebellum for organisering og kontroll av motoriske funksjoner. Motoriske forstyrrelser etter lokaliserte skader i cerebellum. SANSEFYSIOLOGI 1. Generelle prinsipper - Hvordan fysiske og kjemiske stimuli i omgivelsene fører til generering av reseptorpotensialet (transduksjon). Betydning av spesialiserte ionekanaler. - Oveføring av reseptor(generator-)-potensialet til aksjonspotensialer i primære sensoriske afferente fibre. Stimulusintensitet fyringsfrekvens-funksjon ("stimulusrespons"). - Sensorisk terskel (absolutt og differensiell (forskjell-) terskel), reseptoradaptasjon og -tretthet, habituering og dishabituering, summasjon (spatial og temporal), og lateral inhibisjon. - Generelle prinsipper for registrering og overføring av kvalitet, intensitet og lokalisasjon av stimuli i sensoriske systemer (syn, hørsel, berøringssans). - Sensoriske ledningsbaner lokalisering av overføringssentre (kjerner) i CNS. - Funksjonell organisering av de primære sensoriske områder i hjernebarken: begrep av punkt til punkt -reseptorrepresentasjon i sensoriske systemer (somatotopi, retinotopi og tonotopi). 2. Hørsel - Struktur av ytre og indre hørselsorganer, overføring av lydbølger til mekanisk bevegelse, betydning av mellomøret for mekanisk forsterkning og for beskyttelse av det indre øret. - Struktur og organisering av mekanoreseptorer ved basilarmembranen. - Generering av reseptorpotensialet i hårcellene, registrering av frekvens og intensitet av lyd, overføring av frekvens og intensitet til cochleariskjerner. - Adaptasjon i reseptorcellene, efferent kontroll av deres sensitivitet. - Ledningsbaner for hørsel, overførings sentrer, krysset og ukrysset hørselsbaner, tonotopisk representasjon av hørselsreseptorer i den primære hørselsbarken (Brodmans area 42). - Prinsipper for registrering av lydens retning (lokalisering). - Hørselsskader: ledningsstype og nevrogen type. 3. Likevekt - Struktur av buegangene og lokalisering av mekanoreseptorene. - Registrering av hodebevegelse ved otholitt-organene: registrering av hodets stilling og akselerasjon. - Likevektssans virkning på okulomotorisk kontroll og nystagmus. Testing av likevektsfunksjonen med kalorisk prøve. Bevegelsessyke. - Betydning av likevektssans for stillingskontroll, stillingsreflekser og muskeltonus.
8 8 4. Lukt - Struktur av lukteepitel, reseptorcellene, intern struktur av bulbus olfactorius, luktebanene og luktområder i hjernebarken. - Lukt-reseptorcelle, spesialisering av luktereseptorer og generering av reseptorpotensialet, generering og overføring av AP til glomerulus. - Betydning av luktesansen for regulering av hormonell aktivitet, matinntak, seksuell og sosial atferd (feromoner), emosjon og motivasjon. 5. Smak - Struktur og lokalisering av smakreseptorer, 5 typer av smakreseptorer og deres adekvate stimuli, - Generering av reseptorpotensialet til smak stimuli og overføring av reseptoraktivitet i primære sensoriske fibrer. Smaksområder i CNS. - Betydning av smakssans for matinntak og ionebalansen (Na + - ioner). 6. Synet - Øyets optiske egenskaper, lysgangen i øyet, fokusering, lysintensitet, aberrasjon (sfærisk fargefeil), astigmatisme, oppløsningsevne, dybdeskarphet og avstandsbedømmelse. - Retinas interne struktur, celletyper og deres elektrofysiologiske egenskaper. - Generering av reseptorpotensialet og overføring til bipolare og ganglieceller. - Hovedtyper av ganglieceller (M- og P-celler), deres egenskaper og overføring av deres impulser til corpus geniculatum laterale og videre til synsområde visuell cortex (area 17, 18), begrepene "reseptorfelt" og lateral inhibisjon. - Fargereseptorer i netthinnen, 3 hovedtyper, overføring av informasjon om farge til hjernebarken synsområdet. - Funksjonell betydning av synsbanene fra retina til colliculus superior (reflekser og lokalisering av synsstimuli). - Hovedtyper av nevroner i det primære synsområdet: enkle, komplekse og hyperkomplekse, begrepet kortikal "søyle". Mono- og binokulære mottakelsesområder. - Langsomme og raske øyebevegelser, betydning av flere typer av øyebevegelser. SØVNFYSIOLOGI - skal kjenne hovedtypene av søvn: Slow wave søvn (SWS) stad. 1-4, og REM-søvn. - skal kjenne den normale søvnprofil hos menneske (fordelingen av søvnstadiene over tid natten gjennom) og skal kjenne periodisiteten i REM-søvn. - skal kjenne endringer i hjerte/kar-, respirasjons- og temperaturregulering under SWS- og REM-søvn. - skal ha kjennskap til søvnmengden på ulike alderstrinn og være spesielt oppmerksom på spredningen.
9 9 - skal kjenne til og kunne diskutere samvirke mellom de tre hovedfaktorene som virker på søvn og våkenhet (homeostatisk faktor, døgnrytme og atferd (beslutning/vane). - skal kunne forklare innsovning som funksjon av aktiveringsnivået (deaktivering). - skal ha kjennskap til den fysiologiske bakgrunn for visse søvnforstyrrelser (insomni, søvn-apnoe, narkolepsi). DET AUTONOME NERVESYSTEM (ANS) (blir behandlet i liten grad i Nevrobiologi, blir grundigere behandlet i emnet Fysiologi (MED1FYS; HUFY225). 1. Definisjon og inndeling, basert på anatomiske forhold. 2. Generell organisasjon av ANS og spesiell innervering av de forskjellige organer med hensyn på sympatiske og parasympatiske neuroner; ren og blandet innervasjon. 3. Spesielt: kjenne innervasjonen av multi-unit og single-unit celler i: a) øyet, b) hjertet, c) blodårer til viscera, hud, skjelettmuskulatur og hjerte, d) lunger og bronchier, e) exocrine og endocrine kjertler. 4. Funksjonell inndeling ut fra neurotransmittersubstansene i de postganglionære ANS-fibre. Forklaring av uoverensstemmelser mellom funksjonell og anatomisk inndeling. 5. Cholinerge og adrenerge systemer for NT-syntese, turnover i synapsene og nedbrytning, diffus/lokalisert effekt. 6. Cholinerge og adrenerge reseptor-typer; farmakologisk og funksjonell inndeling av β1, β2- og muskarine (M) reseptorer. Intracellulære responser. 7. Peptiderge systemer; inndeling og funksjonell betydning. 8. Autoregulering i adrenerge og kolinerge synapser. 9. Forståelse av betydningen av høy- og lav-affinitetsreseptorer. 10. Fysiologiske konsekvenser av ANS stimulering i organ nevnt under pkt CNS kontroll av ANS' kontrollsentra i hjernestammen, medulla, pons, mesencephalon og hypothalamus. 12. Binyremargens rolle som forsterker av sympatisk stimulering. MUSKELFYSIOLOGI - TVERRSTRIPET SKJELETTMUSKULATUR (dette er meget detaljert) Anatomiske forhold - En muskels anatomiske oppbygning og feste til skjelettet. - Hvordan muskelen foruten en "contraktil component" (CC) også inneholder en serieelastisk (SEC) og en parallellelastisk komponent (PEC). - Muskelfibrenes innbyrdes parallellanordning som ikke alltid er i muskelens lengdeakse og den fysiologiske betydning av dette m.h.t. kontraksjonskraft, -lengde og -hastighet. - Muskelfibrenes oppbygning, sarcolemma, myofibriller, sarcomer, myofilamentene actin og myosin og deres oppbygning. Anordning av det transverselle tubulære system og dets relasjon til det sarcoplasmatiske reticulum. Den nevromuskulære transmisjon - Anatomiske forhold av betydning for forståelsen av funksjonen. - Den normale impulsoverføringen i en nevromuskulær forbindelse. - Hvordan man kan hemme den nevromuskulære transmisjon ved kompetitive ikkedepolariserende stoffer (curare typen) og ikke-kompetitive, depolariserende stoffer som hemmer eliminasjonen av Ach (anticholinesteraser). - Kjenne til myasthenia gravis.
10 10 Eksitasjons-kontraksjons-kopling - Hvordan aksjonspotensialet utbrer seg langs muskelcellens overflate og i dybden langs det transverselle tubulære system. - Utbredelseshastighet og sammenlikning med nerver og hjertemuskulatur. - Det samhørende tidsforløp for et muskelaksjonspotensial og den etterfølgende enkeltkontraksjon (twitch) og sammenlikning med hjertemuskulatur. - Begrepene latenstid og refraktæritet. - Ca++ er lagret bl.a. i det sarcoplasmatiske reticulum og et aksjonspotensial fører til kortvarig mobilisering av fritt Ca++ intracellulært. - Hvordan Ca++ kan stimulere til kontraksjon. - Mekanismer for relaksasjon. - "The sliding filament theory". Actin-myosin-ATP interaksjonen. - ATPs dobbelfunksjon. Kontraksjonsmåter og mekaniske egenskaper - Hva som menes med isotonisk og isometrisk kontraksjon. - Hvordan stimuleringsfrekvensen bestemmer graden av "active state" og ytre kraftutvikling. - "Force-velocity" diagram. Variasjon i "startlengde" og diagram for hurtige og langsomme fibertyper. - Effekt ved de mulige force-velocity forhold og den praktiske nytte av disse opplysningene. - Lengde-spenningsdiagrammet for en muskel i hvile og under isometrisk tetanisering. - Hva som menes med konsentrisk og eksentrisk kontraksjon. Fibertyper - Hva som menes med hurtige og langsomme twitch fibre. - Karakteristiske forskjeller mellom hurtige og langsomme fibre. - Vi har ikke "rene" hurtige eller langsomme muskler, men at den enkelte muskel er komponert av en blanding av de to fibertyper. - Hvilke muskler som hovedsakelig består av hurtige eller langsomme fibre og den fysiologiske betydning av denne variasjon i fiberfordeling. - Fordeling av fibertyper kan vise en del individuelle variasjoner og dette kan være av betydning for den fysiske yteevne. Motorisk enhet - Hva som menes med en motorisk enhet. Størrelsen på motoriske enheter har stor variasjonsbredde. - Hvilke muskler som har henholdsvis store og små motoriske enheter og betydningen av dette for den enkelte muskels funksjon. - En muskels kraft bl.a. er bestemt av hvor mange motor units som er aktivert. (rekruttering.) - Begrepet rekrutteringsmønster i muskler sammensatt av forskjellige fibertyper.
11 11 Atrofi - Hvilke forandringer i en muskel som benevnes henholdsvis atrofi og hypertrofi og hvilke forhold som kan føre til disse endringene. Metabolisme - Hovedtrekkene i en muskelcelles metabolisme og spesielt betydningen av karbohydratomsetningen og oksygengjeldmekanismen (i arbeidsfysiologien blir dette emnet tatt opp igjen). Gjennomblødning - Muskelens gjennomblødning og regulering av denne (dette emnet omtales spesielt under "kretsløpets fysiologi" og får senere anvendelse under emnet "arbeidsfysiologi"). Elektrolytter ekstracellulært - Hvordan et plutselig fall i ekstracellulær K+ konsentrasjon (f.eks. ved "familiær periodisk paralyse") kan medføre en lammelse av muskulaturen. - En rimelig forklaring på at et fall i ekstracellulær Ca ++ kan gi en krampetilstand i tverrstripet skjelettmuskulatur (og videre angi at på dette tidspunkt har endringene i Ca ++ -konsentrasjonen ingen nevneverdig betydning for hjertets funksjon). Elektromyografi - skal kjenne til prinsippet for EMG-målinger.
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
DetaljerMED1NEVRO er identisk med HUFY235, med disse unntakene:
Institutt for biomedisin Nevrobiologi 1 MOMENTLISTE rev.02.08.2007 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (HUFY235, 15 studiepoeng) Høstsemesteret 2007 Emnet Nevrobiologi
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerNEVROFYSIOLOGI OG ANATOMI
MOMENTLISTE (H2015) Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Eksamen i MED1NEVRO består av - en skriftlig del og - en muntlig/praktisk del hvor hode-hals-anatomi og hjerneanatomi er pensum.
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerFlervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
DetaljerMED1NEVRO er identisk med HUFY235, med disse unntakene:
Institutt for biomedisin Nevrobiologi 1 MOMENTLISTE rev.25.06.2008 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (HUFY235, 15 studiepoeng) Høstsemesteret 2008 Emnet Nevrobiologi
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerNevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1 Basal
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid
DetaljerEKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerForelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 25 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 25 oktober 2017 motorikk_oppsummering_(a.lundervold)_20171025.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk
DetaljerSansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
DetaljerNervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.
Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. 1. Nervesystemets bygningselementer og deres virkemåte Nerveceller og nervevev - Nerveceller har et soma (perikaryon) og lange utløpere: et akson og
DetaljerSmerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe
Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen
DetaljerDet autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt
Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerDel 1 Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon... 29
Forord... 24 Innledning... 25 Et fugleperspektiv... 25 Hvordan undersøkes nervesystemets bygning og funksjon?... 26 Dyreeksperimenter har i særlig grad bidratt til økt kunnskap... 26 Dyreeksperimenter
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper
DetaljerMembranpotensial og aksjonspotensial
Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerGlutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.
Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25
DetaljerPerifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)
Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerPredisponerende faktorer for rusbruk
Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerEN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerBacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og
Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerBegreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
DetaljerFYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS
FYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS OM MOMENTLISTEN... 2 OM FYSIOLOGIFAGET... 2 Beskrivelse av faget... 2 Målbeskrivelse... 2 Undervisning... 3 Eksamen... 3 LÆREBØKER...
DetaljerKan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
DetaljerAutonome nervesystem (ANS)
Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerBasal nevrofarmakologi
Basal nevrofarmakologi Arne Reimers overlege, dr. med. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU 1 Nevrofarmakologi = påvirke nervesystemets
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerFYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR OD1FYS
FYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR OD1FYS OM MOMENTLISTEN...2 OM FYSIOLOGIFAGET...2 Beskrivelse av faget...2 Målbeskrivelse... 3 Undervisning... 3 Eksamen... 3 LÆREBØKER...4 MOMENTLISTE (PENSUM)... 5 Basal
DetaljerBruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi
Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi Elhoucine Messaoudi Institutt for biomedisin, Det medisinske fakultet E-post: el.messaoudi@biomed.uib.no Innledning Institutt
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerNervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Nervesystemet og sansene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Følelser og aktivitet knyttet til kroppstemp, respirasjon, sirkulasjon, osmolaritet i kroppsvæsker, seksuell adferd,
DetaljerHYPOTHALAMUS Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak
HYPOTHALAMUS hypothalamus Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak 1 Hypothalamus og hypofysen (Kap 30; Brodal 5 utgave) Momentliste:
DetaljerFYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS
FYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS OM MOMENTLISTEN... 2 OM FYSIOLOGIFAGET... 2 Beskrivelse av faget... 2 Målbeskrivelse... 2 Undervisning... 3 Eksamen... 3 LÆREBØKER...
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerSmak. Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA
Smak Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA 11.11.13 Footer Text 11/12/2013 1 Smak Definisjon Anatomi Fysiologi Lukt Anatomi Fysiologi Appetitt Definisjon Endokrin kontroll Disposisjon Footer Text 11/12/2013
DetaljerSmertefysiologi kortversjon 2012
Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerFYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS
FYSIOLOGI OG ERNÆRINGSLÆRE FOR BMED252, FARM280, NUTRFYS og OD1FYS OM MOMENTLISTEN... 2 OM FAGET... 2 Beskrivelse av faget... 2 Undervisning... 2 Målbeskrivelse... 3 Eksamen... 3 LÆREBØKER... 4 MOMENTLISTE
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet
DetaljerKompendium MEDSEM7R. Laget mai 2009
Kompendium MEDSEM7R Laget mai 2009 1 KOMPENDIUM MEDSEM7R... 1 NEVROLOGI... 16 ANATOMI OG FYSIOLOGI... 17 HJERNEANATOMI... 17 STEMMEBÅNDENE... 17 MEDULLA SPINALIS OG SPINALNERVER... 18 HOSTEREFLEKSEN...
DetaljerTrener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT
Side 17 av 37 Oppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT Del 1: HETEBØLGE I MADRID En 70 år gammel kvinne som veier 70 kg, bor alene i 4. etasje i et bolighus uten heis. Leiligheten har ikke aircondition. En uke
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerSøvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous
Søvn 1 av 49 Sleep is potentially dangerous 2 1 Sleep loss affects cognitive function Decreased attention Impaired working memory Impaired divergent, innovative thinking Impaired verbal fluency Impaired
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerIBI213 1 Humanfysiologi
IBI213 1 Humanfysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Question 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Question 2 Flervalg Automatisk poengsum 3 Question 3 Flervalg Automatisk poengsum 4 Question 4 Flervalg
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
Detaljer