MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika

Transkript

1 MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika Utstyr: engangshansker og labfrakk. Få en generell oversikt over hjernen (encephalon), som kan inndeles i storehjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen (truncus encephali) - noen lar mellomhjernen (diencephalon) være en del av hjernestammen. Gi deg god til til å studere hjernehinnene (meninges). Bare få eksemplarer har noe av dura mater med. Pass på å få sett den. Hva er falx cerebri og tentorium cerebelli? Hva er karakteristisk for: pia mater, arachnoidea (og villi arachnoidales - pass på å få sett også disse) dura mater? Repeter så gyri (ent gyrus) og sulci (ent sulcus) eller fissurae. Se på fissura longitudinalis cerebralis og fissura (eller sulcus) cerebri lateralis (den Sylviske spalte) - legg merke til vindingene innover i denne, som vi skal se danner insula i snitt av hjernen. Forsøk å finne sulcus centralis. Da kan du også lokalisere gyrus precentralis (primær motorisk cortex) og gyrus postcentralis (primær sensorisk cortex). Se på de to hemisfærene og antyd inndeling i lobi (lapper).

2 2 Lobus frontalis lobus parietalis lobus occipitalis lobus temporalis Har du hørt om en femte hemisfærelapp. Hvor er den? Hvilke funksjoner er tilknyttet den? Hva vet du nå om cortikal funksjonell representasjon (= funksjonell hjernelokalisasjon)? Finn corpus callosum (hjernebjelken) ved å trekke hemisfærene litt fra hverandre. Hva består corpus callosum av? Bak corpus callosum ser du kanskje corpus pineale (epiphysis cerebri) og corpora quadrigemina (colliculi superiores et inferiores). Se på lillehjernen (cerebellum). Beskriv den. Ventralsiden av hjernen: Finn medulla oblongata med pyramis

3 3 og nucleus olivarius (oliva). Se på pons og midtre lillehjernestilk (= brachium pontis = pedunculus cerebellaris medius). Hva består lillehjernestilkene av og hva foregår i øvre, midtre og nedre lillehjernestilker? Hvor mange lillehjernestilker blir det totalt? Finn mesencephalon med crura cerebri (= pedunculi cerebri, storehjernestilkene). Hvor mange storehjernestilker er det? Hva består crura cerebri av? Hvilke strukturer inneholder mesencephalon? Studer hjernestammen. Navngi dens deler og finn dem. Finn hjernens hovedarterier: to aa. carotis internae, to aa. vertebrales, a. basilaris, circulus arteriosus (=circulus Willisi). Sistnevnte består av a. cerebri posterior (2), a. communicans posterior (2), a.cerebri media (2), a. cerebri anterior (2) og a. communicans anterior (1). Det er imidlertid

4 4 mange individelle variasjoner. Circulus arteriosus kan sikre hjernen blodforsyning selv om enkeltkar er tett. Hvordan er hjernens venøse drenasje? Kjenner du noen venesinuser? Finn hjernenervene - 12 par - navn og hovedfunksjon må kunnes. (Mer detaljert i oral anatomi senere.) Noen nerver kan være slitt av - bruk flere hjerner + plastmodeller + atlas + plansjer - I n. olfactorius - luktenerven (pek på bulbus olfactorius) De to første hjernenerver kalles ikke egentlige hjernenerver - hvorfor? II n. opticus - synsnerven Hvor er første neuron i henholdsvis syns- og lukteopplevelse. Hva vet du mer om synsog luktebaner? III n. oculomotorius - øyets store bevegelsesnerve kommer ut ved oversiden av pons, på medialsiden av hjernestilkene IV n. trochlearis - øyets lille bevegelsesnerve (tynn - fra dorsalsiden - utspring kaudalt for colliculus inferior) V n. trigeminus - trillingnerven - den tykkeste av hjernenervene, utløper fra siden av pons (hjernebroen). Tynn somatisk efferent rot (tyggemuskulatur) + tykk somatisk afferent rot (ansiktets følenerve) med oppsvulmingen ganglion semilunare (tilsvarer et spinalganglion) - tre grener, to rent sensoriske (n. ophtalmicus og n. maxillaris), den motoriske rot slutter seg til n. mandibularis - derved blir denne nervegrenen blandet, n. mandibularis. Hvorfor er V. hjernenerve viktig for tannleger? VI n. abducens - øyets laterale bevegelsesnerve, kommer ut medialt mellom pons og medulla oblongata. VII n. facialis - ansiktets bevegelsesnerve - motoriske fibre til overflatiske muskler på hode og platysma, liten gren som beveger stigbøylen + grener til m. stylohyoideus og

5 5 m. digastricus. Tilsluttet n. facialis en liten nerve, n. intermedius, som utgjør den sensoriske facialisrot (smak) og sekretoriske fibre (fra nucleus salivatorius i pons). VIII n. vestibulocochlearis (= statoacusticus) - høre- likevektsnerven, en forening av n. vestibularis fra buegangene og n. cochlearis fra sneglehuset. VII og VIII kommer ut lateralt mellom pons og medulla oblongata Fra medulla oblongata: IX n. glossopharyngeus - tungesvelgnerven -blandet, overveiende sensorisk nerve med alminnelige og spesielle (smaksløk) sensoriske fibre - også sensoriske fibre til øvre del av svelg, øretube og mellomøre. Somatisk motoriske fibre til m. stylopharyngeus og sekretoriske fibre (visceralefferenter) til spyttkjertler og kjertler i pharynx. X n. vagus - den vidvankende - er en innvollsnerve, innerverer glatt muskulatur i luftveier og fordøyelsestraktus, innerverer kjertler og hjerte og har også somatiske efferenter til tverrstripet muskulatur i bløte gane, ganebuer, svelg og strupehode. Viscerale afferente fibre går fra hjerte, luftveier og fordøyelseskanal. XI n. accessorius - vagus hjelpenerve - rent somatisk motorisk til m. sternocleidomastoideus og m. trapezius. IX, X og XI kommer ut dorsalt for oliva. XII n. hypoglossus - tungens bevegelsesnerve, innerverer tungemuskulaturen - røttene kommer ut mellom pyramis og oliva. Hva vet du om cerebrospinalvæsken - produksjon, sirkulasjon, drenering? Fikk du sett villi arachnoidales ( =granulationes arachnoidales = araknoidaltotter)? Hva er disse til? Hvor skulle hypofysen vært? (Hypofysen er ikke med på hjernene vi studerer.) Hva heter området over hypofysen? Finn videre:

6 6 chiasma opticum (synsnervekrysningen) corpora mamillaria, pons Hva er telencephalon? Hva er diencephalon? Hvilken hjernedel tilhører corpus pineale? Hvilken hjernedel tilhører corpora quadrigemina? HALVERT HJERNE (MEDIANSNITT) Identifiser strukturene og rommene på/i mediansnittet. Pek på telencephalon, diencephalon, mesencephalon, metencephalon (pons + lillehjerne) og medulla oblongata. Finn tredje og fjerde ventrikkel og beskriv deres form. Finn gyrus cinguli (del av femte hjernelapp og limbiske system) Se på thalamus og eventuelt massa intermedia (adhesio interthalamica). Sistnevnte finnes ikke alltid. Beskriv diencephalons bestanddeler.

7 7 Pek på thalamus og angi dens funksjoner Pek på hypothalamus og sulcus hypothalamicus. Beskriv hypothalamus avgrensninger. Området er ikke stort - men er svært viktig funksjonelt. Angi hypothalamus funksjoner: Finn aquaeductus cerebri (= aquaeductus mesencephali). Den er trang. Kjenner du problemer som kan forekomme i forbindelse med denne dannelsen? Hvilken hjernedel ligger den i? Ser du plexus choroideus? Hvor finner du denne strukturen? Hvordan dannes den? Prøv å lokalisere: corpus pineale, corpora quadrigemina og pedunculus cerebri nå. Lokaliser foramen interventriculare? Hva er dette hullet til?

8 8 Repeter det du vet om cerebrospinalvæsken - hvor finnes den - produksjon, sirkulasjon, drenering. Ser du septum pellucidum (skillevegg mellom sideventriklene)? VERTIKALSKÅRET HJERNEHALVDEL - midt gjennom thalamus. Identifiser grå substans, og hvit substans samt strukturer og rom på/i snittflaten. Finn cortex cerebri og medulla cerebri. Ser du insula? Hvilke basalganglier ser du? Nucleus caudatus, nucleus lentiformis - (claustrum og amygdala ble tidligere regnet til basalgangliene) Hvilken funksjon har basalgangliene? Se på capsula interna? Den er ganske smal. Lokaliserte du: corpus nuclei caudati, nucleus lentiformis (globus pallidus + putamen),

9 9 capsula interna claustrum og insula? Kan du lokalisere ventriklene nå? Beskriv lillehjernen (cortex cerebelli, medulla cerebelli) HORISONTALSKÅRET HJERNEHALVDEL - gjennom thalamus og caput nuclei caudati. Identifiser strukturer og rom på/i snittflaten. Orienter deg om sideventriklene. Finn de tre horn på sideventrikkelen. Finn en V-formet lys sone mellom thalamus, caput nuclei caudati og nucleus lentiformis - capsula interna igjen - i dette snittplanet. Finn cauda nuclei caudati. Nucleus caudatus, halekjernen, er en stor kjerne med caput (hode), corpus (kropp) og cauda (hale). Hva er striatum? Se på plexus choroideus i sideventriklene. Hva er: commissurfibre assosiasjonsfibre projeksjonsfibre Kan du navngi den substans disse fibrene går i? Kan du kort angi hvor du finner neuroner i CNS. Kan du gi en generell beskrivelse av motoriske baner

10 10 - og sensoriske baner? Hvor mange neuroner er det i en motorisk bane - fra motor cortex til muskel? Hvor mange neuroner er det i en sensorisk bane - fra periferien til sensorisk cortex? Hva menes med at det er en somatotopisk ordning i nervesystemet? Hvilke hjernenerver har parasympatiske fibre? Hvor kommer hjernens sympatiske fibre fra? Hvor finnes motoriske pyramideceller? Hvor finnes motoriske forhornceller (alfa- og gammamotoneuroner)? Kan du beskrive: hjernestammen? retikulærsubstansen? Hva er substantia nigra og nucleus ruber? MEDULLA SPINALIS: repeter grå substans,

11 11 fremre horn, bakre horn, lateralhorn, organisering av grå substans - hva finner man hvor -. centralkanalen (canalis centralis) - hva finnes i den? hvit substans - organisering ventrale røtter - hva slags nervefibre er dette - hvor ender de? dorsale røtter - hvor er perikaria for nervefibrene. Kan du beskrive disse nervecellene. Fikk du med deg at begge utløpere kalles axon (pseudounipolare nerveceller). Hva vet du om ryggmargsreflekser? Kan du beskrive forskjellige typer nerveceller. Hva er en spinalnerve? Den er kort og grener seg (rami) Angi antall spinalnerver. Hva er cauda equina? Hva menes med et ryggmargssegment? Beskriv beliggenhet av ulike ryggmargssegmenter i forhold til tilsvarende spinalnerver. Hvordan forholder det seg med hjernehinnene omkring medulla spinalis? AUTONOME NERVESYSTEMET (ANS) Husker du andre vanlige navn for dette systemet? Kan du beskrive ANS generelt? Pass på å få med todelingen i: 1.Perifere nervesystems sympatiske del - bruk også andre vanlige navn på dette system.

12 12 2.Perifere nervesystemets parasympatiske del - kjenner du andre brukte navn på dette systemet? Tilleggsspørsmål Hvilken transmittersubstans har preganglionære fibre i: sympatiske n.s. parasympatiske n.s. og hvilke transmittere fins i postganglionære fibres terminaler i de to systemene. Hva er intermediolaterale cellesøyle? Kritikk, forslag til forbedringer mottas med takk - vennlig hilsen forfatteren. M. Wika mariew@odont.uio.no Litteratur: Per Brodal SENTRALNERVESYSTEMET Sobotta: Anatomy 1