Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Transkript

1 Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1

2 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2

3 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3

4 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte - ikke insiktsmessige - automatiserte -når personen blir gjort oppmerksom på eller bevisst mulighet for kontroll 4

5 Spiseatferd («Eating behaviours») Mønstre som beskriver måten vi spiser på Spiserytme og tidsintervaller Dysfunksjonell spiseatferd - rigid kontroll - tap av kontroll - følelsesstyrt spising - Grassing («Grazing») 5

6 Operasjonalisering av begreper Følelsesregulert spising («Emotional eating») Ukontrollert spising («Uncontrolled eating») Spisebegrensing («Cognitive restraint») Three Factor Eaiting Questionnaire (TFEQ R-21) Cappelleri (2009), Karlsson (2000) 6

7 Percentage of patients Emotional eating scores 60 at baseline 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15 % 64 % Men Women 7

8 Hva påvirker spiseatferd? 8

9 «Livsformer er under påvirkning av ytre miljø» (C. Bernard) Figur fra Johnson AW i «Eating beyond metabolic need: How environmental cues influence feeding behavior». Trendis in Neuroscience,

10 Tilgjengelighet på energitett «mat» («Environmental cues») 10

11 Hedonistiske mekanismer («hedone» = lyst/velbehag) 11

12 Genetikk og appetitt

13 Hvorfor er vektreduksjon og endring av spisemønstre vanskelig Noen perspektiver 13

14 Vektrelaterte forskjeller i respons på ytre stimuli Hos personer med fedme er det registrert - større aktivering i belønningssenteret ved visuell stimuli, lukt og smak av energitett mat Ukontrollert og impulsstyrt spising Rothemund et al, Neuroimage, 2007 Passamonti et al, J Neurosci, 2009 Bragulat et al, Obesity Hege Gade, (Silver Helsepedagog Spring), PhD, 2010 SSO 14

15 Nucleus accumbens: Hjernens nytelsessenter Figur fra «Knowing neurons» Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 15

16 Kontroll og tap av kontroll 16

17 Belønning («Liking») Hukommelse Kontroll Motivasjon («Wanting») Spiseatferd 17

18 Overspisingssymptomer : Redusert kognitiv kontroll og toleranse for forsinket belønning Dysregulering i belønningssystemet Belønning («Liking») Hukommelse Kontroll Motivasjon («wanting») Manasse SM, Appetite, 2015 Overspising 18

19 Toleranse for forsinket belønning Mischel, W; Ebbe B. E. & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of gratification. Journal of Personality and Social Psychology, 21(2),

20 Påvirker homeostatiske mekanismer belønningssystemet? Funn fra dyrestudier Virker sulthormonet ghrelin i belønningssenteret? Ghrelin kan - forsterke belønningsverdien i energitett mat - intensivere matinntak ved å påvirke dopaminutskillelse «Ghrelin may act in conjunction with brain reward center to promote overeating of palatable food»* *Perello M, Biol Psychiatry, 2010 Skibicka et al, Neuroscience,

21 Sult, stress og matinntak Ghrelin stimulerer matinntak Ved fysiologisk stress - forhøyede nivåer av plasma ghrelin Ghrelin kan spille en viktig rolle i stress-indusert hedonistisk spising Ghrelin kan være en kritisk faktor i samspillet mellom homeostatiske mekanismer og hedonistisk drevet appetitt Kronisk stress forbundet med en økning i inntak av energitett mat ( craving ) Stress kan være en viktig faktor i utvikling av fedme Dallman et al,trends Endocrinol Metab, 2010 Schellekens et al,pharmacol Hege Gade, Helsepedagog Ther, 2012 PhD, SSO Ambwani et at, Int J Eat Disord,

22 Dopamin fedme - overspising Kliniske studier Redusert tilgjengelighet av dopaminreseptorer hos personer med overvekt og fedme Overspising kan medføre redusert sensitivitet i belønningssystemet Wang et al, Lancet, 2001 Haltia et al, Synapse, 2007 Volkow et al, Neuroimage, 2008 Volkow et al, Int J Eat Dirsord, 2003 Wang, et al, Obesity,

23 Viktig avklaringer kan være: Hvordan er forholdet mellom hedonistisk matinntak og fedme? Hva kommer først? - Er det individuelle forskjeller i belønningsmekanismer som påvirker utvikling av fedme? -eller er det fedme i seg selv som skader belønningssystemet? Ind. forskjeller i belønningssystemet Fedme Fedme Endringer/»skader» i belønningssystemet 23

24 Flere psykologiske mekanismer Misnøye med egen kropp («body dissatisfaction») Stress Kontroll 24

25 Kroppsmisnøye 25

26 Misnøye med egen kropp predikerer utvikling av forstyrrede spisemønstre - Personer med fedme mer misfornøyde enn normalvektige - Kvinner med fedme er mest misfornøyde med kroppene sine Agrawal et al, Women Health, 2015 Sarwer & Fabricatore, Hege Gade, Helsepedagog Clin Plast PhD, Surg, SSO

27 Selvfølelse Depresjon Kroppsmisnøye? Forstyrrede spisemønstre Effekten av kroppsmisnøye på overspising ble fullt mediert av selvfølelse og depresjon Depresjon hadde større innvirkning på overspising hos kvinner enn hos menn Brechan & Kvalem, Eat Behav,

28 Oppsummering (litt kategorisk) Skille mellom normale og dysfunksjonelle spisemønstre Både kort- og langvarig vektreduksjon har sammenheng med endring i spisemønstre Forekomsten av dysfunksjonelle spisemønstre i pasientgruppen med sykelig overvekt er høy (kjønnsforskjeller). Pasienter som allerede har sykelig overvekt har større vanskeligheter med endring av spisemønstre og vektreduksjon ved konservativ behandling enn pasienter med BMI 30 Behandling: Fokus på kosthold (JA!) men for varig vekttap må vaner/spisemønstre endres permanent Store individuelle forskjeller i spisemønstre i pasientgruppen 28