Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Transkript

1 Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

2 Kroppsidealer gjennom tiden

3 Kunstens Tre gratier gjennom seks århundrer

4 Spiseproblemer kjent siden antikken Oldtiden Hellas, Roma og Arabia Avvikende spiseadferd og brekninger Omtalt i medisinske skrifter og skjønnlitt NB! Ikke ensbetydende med forekomst av det vi i dag definerer som spiseforstyrrelser Gir likevel interessante perspektiver på tidligere tiders holdninger og bevissthet knyttet til spiseadferd

5 «Spiseadferd i historisk perspektiv» Overspising/Brekninger Gresk «bous-limos» = (mye + sult) Homeros [700-t f Kr] Hippokrates [ f Kr] Aristofanes [ f Kr] Galenos [ ] Bulimia nervosa Binswanger (1944) Russell (1979) Spisevegring Gresk a+orexis = (mangel på appetitt*) Holy anorexia (1200-) Bell Anorexia nervosa Morton (1689) L V Marcé (1860) EC Lasègue (1873) WW Gull (1874) P Janet (1903) Nadia 5

6 Hva er spiseforstyrrelser? Et forstyrret forhold til/overopptatthet av egen kropp, kroppsvekt, mat og følelser Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten

7 K. sier hun bare har fem lykkelige minutter i døgnet. Det er når hun våkner og oppdager at det ikke var sant at hun overspiste enorme menger om natten. Det var en drøm. K. føler seg besatt. Hun blir ikke kvitt tankene. De er en tvang. Hun skal lese lekser, men hun ser på lårene sine i stedet for i boken. Hun tenker på forrige måltid, og at hun spiste for mye. Hun tenker på neste måltid, og at hun egentlig elsker mat. Men den er ikke for henne. Hun har ikke fortjent den, og hun har et annet prosjekt. Dessuten så hun at de andre spiste nesten ingenting de heller. K. kommer inn i rommet med den nye klassen. Det første hun ser etter, er om de andre er tynnere enn henne. Da orker hun ikke å være der. Kroppene har blitt hennes verden. Etter Skårderud, 2000; (modifisert)

8 Når er sykdommen et faktum? Mer enn en slankekur, ute av kontroll Styrer ikke selv lenger Hemmer hverdagen, livskvalitet, velger bort andre gjøremål Subjektivt/objektivt problem Andre mener jeg er syk, men de tar feil Mange benekter å ha et problem Alle tanker kretser rundt mat, kropp, trening

9 Alle andre Mat Spiseforstyrrelser spiser seg inn på alle livets arenaer livsområder Mat, slanking Sulting, spising, spying, trening, veiing Etter Skårderud, 2000

10 Normal spiseatferd Forstyrret spiseatferd Spiseforstyrrelser

11 Frisk eller syk? Når er man syk, hva er normalt i dagens kroppsfikserte samfunn. Når skal man søke hjelp? Populært å være anorektisk blant unge Eks Trening 1. Trene svært mye med relativt streng diett, men fungerer godt i hverdagen, og ikke i somatisk fare. 2. Samme trenings og spisemønster; utvikler SF Mange forhold spiller inn Kvinnelidelse hva med menn; finner vi dem? Nye studier antyder flere menn Megareksi Muscle dysmorphia?

12 Kontakt med helsevesenet Gj. snittlig 4-5 år før søker hjelp 30% AN, og < 6% BN til behandling i helsevesenet Tendens at flere tar kontakt nå enn før

13 Anoreksi Sterkt nedsatt matinntak med påfølgende vekttap mange overdriver fysisk aktivitet tap av menstruasjon forstyrret kroppsbilde frykt for fedme benekter å være syk

14 Bulimi Sterk og vanskelig kontrollbar trang til å overspise bruker sykelig vektkontroll-teknikker som oppkast, avføringsmidler, vanndrivende medikamenter, ekstrem fysisk aktivitet misnøye med kropp og utseende frykt for fedme NB! Vanligvis normalvektig!

15 Patologisk overspising Overspising uten renselse (Binge eating disorder) Betydelig kontrollsvikt i følelse og adferd spiser raskere enn normalt spiser til ubehagelig mett spiser store mengder uten å være fysisk sulten store mengder mat uten planlagte måltider spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser Skyldfølelse, blir deprimert etter overspising

16 Uspesifikke spiseforstyrrelser Eating disorder not otherwise specified (EDNOS) Har noen av kjennetegnene en spiseforstyrrelse, men fyller ikke alle kriteriene. Kan ha like store problemer som en med AN eller BN Eksempel: har alle kjennetegn på anoreksi, men har ikke tap av menstruasjon har alle kjennetegn på bulimi, men overspiser bare i liten grad.

17 Bevegelse mellom diagnoser Etter Fairburn, 2003

18 Passer diagnosene for alle? Noen passer inn i diagnosesystemet Andre faller i mellom Får en atypisk/uspesifikk, men kan ha like store problemer Kritikk av diagnosesystemet British Journal of Psychiatry, 2004 Komorbiditet Personlighetsforstyrrelser 60% Depresjon 50-75% Tvang 25% Rus 40% (BN)

19 Forekomst Spiseforstyrrelser (SF) Nær kvinner år alvorlig SF Ungd/vg.skole: 8-15% I vestlig verden: 2% kv. befolkning år Kvinner i Norge: 9% Elite idrettsutøvere kvinner Norge 18-28% (!) Økning?

20 Behandling Finnes idag behandling som hjelper Kompetanseheving i helsesektoren Kunnskapsutvikling - FORSKNING

21 Hvilken behandling hjelper Anorexia nervosa Antidepressiva litt effekt ift de med depresjon Familieterapi moderat/god effekt Bulimia nervosa Antidepressiva moderat effekt Kognitiv adferdsterapi (CBT) - moderat/god effekt Interpersonell psykoterapi (IPT) moderat effekt Dialektisk adferdsterapi moderat effekt

22 Konklusjoner Kunsten kan gi oss indikasjoner på svingninger i kroppsidealet gjennom tiden Spiseproblemer kjent siden antikken Psykiatriske lidelsen Spiseforstyrrelser relativt ny Ingen absolutt grense for syk/frisk Generelt: Sykdommen er er et faktum når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten Fastlagte diagnoser kan hjelpe oss til å forstå lidelsen, men kan også ha begrensende elementer i seg

23 Diskusjon Hvor går grensen mellom syk og frisk? Når er man frisk igjen etter en SF? Kan man leve et godt, fullverdig liv med en SF?

24 KJENNETEGN

25 Emosjonelle endringer Sosiale endringer Endringer av kroppen Endringer i forhold til mat

26 Endringer i forhold til mat Spiser mindre og mindre ønsker mer og mer å spise for seg selv flere og flere typer mat blir forbudt å spise mer og mer opptatt av sunn mat, teller kalorier skyldfølelse hvis spiser mer enn planlagt spiser sakte, pirker i maten, rare spiseritualer drikker ofte store mengder kalorifattig væske samler på oppskrifter, liker å lage mat for andre, men spiser ikke selv, spiser med øynene tvangspreget forhold til mat, kropp og vekt

27 Sosiale endringer isolerer seg unngår sosiale situasjoner, spesielt der hvor det serveres mat, eller der det er vanlig å spise noe, kino etc. trener mye, ofte fanatiske treningsrutiner (trener bare for å forbrenne kalorier) Ritualpreget hverdag, spesielt anorektikere

28 Emosjonelle endringer Humøret styres av vekten rastløshet og uro mer og mer ryddig og velorganisert (anoreksi) svekket konsentrasjon, tankene kretser bare rundt mat, kropp og vekt. Alt annet mindre og mindre viktig benekter stort sett å være syk eller at man har problemer tror man skal oppnå så mye ved å gå ned i vekt slanker seg for å løse andre problemer enn det som har med vekt å gjøre preges av svart-hvitt-tenkning

29 Endringer av kroppen Vekttap (AN) Vektvariasjoner (BN) Vektøkning (Tvangsspising)

30 Symptomer/kjennetegn ved anoreksi

31 Symptomer/kjennetegn ved bulimia

32 Aktuelle nettsteder