Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Transkript

1 Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK

2 Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger den opp -Helsesøster og fastlegens rolle -Når skal BUP overta -Når aktuelt med innleggelse i psykiatri -Når aktuelt med innleggelse i somatikk -Anbefalte terapeutiske intervensjoner. -Psykoedukasjon -Når evt. er faren over

3 Det mistenkes en alvorlig spiseforstyrrelse Slanking? Ungdomskultur? Idealer? Mote? Slengbemerkning? Bekymrede foreldre? Overspising? Symptomutvikling? Alvorlig psykisk lidelse?

4 Spiseforstyrrelse Psykisk lidelse *Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. *Å være spiseforstyrret er å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og følelser. *Den kan komme til å påvirke det meste av livet, hemme daglig fungering. Atferden som følger spiseforstyrrelsen er belastende på kroppen, og kan i seg føre til alvorlig somatisk sykdom

5 Aktuelle diagnoser i ICD-10 (F50) F50.0 Anorexia nervosa F50.1 Atypisk anorexia nervosa F50.2 Bulimia nervosa F50.3 Atypisk bulimia nervosa F50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser. F50.5 Oppkast forbundet med andre psykiske lidelser F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder

6 Hvem fanger opp at spiseforstyrrelse? -Det tar som regel lang tid før noen oppdager det. -Foreldre -Venner -Lærere/trenere -Helsesøster evt. skolelege -Fastlege

7 Symtpomatiske «hint»initialt -Gir inntrykk av aktiv og sunt barn/ ungdom -Oppsøker likevel allmennleger hyppigere enn jevnaldrende -Presenterer symptomer, uten å snakke om spiseforstyrrelsen -Spør ungdommen om matlyst, spisevaner og fritidsaktiviteter inkl. uorganisert trim -Unnvikende svar vedr vekt -Ungdommens vektutvikling -Ungdommens inntrykk av seg selv/selvbilde og egen helse

8 Prognostiske faktorer ved anoreksi Jo kortere sykdomsvarighet desto bedre prognose. Uten effektiv behandling innen tre år er prognosen dårlig (Treasure & Russell 2011) Best prognose hos ungdom (med < 3 års varighet) Normal vekt ved utskrivning er viktigste prediktor for et videre godt forløp (unge: 95 % av forventet vekt for alder og høyde, voksne BMI >19) (Lock et al 2013)

9 Klinisk undersøkelse ved spiseforstyrrelse ANAMNESE -Ordinær anamnese supplert med kostanamnese og måltidsregistrering -Vekttap, %, tid osv -Overspisningsperioder, hyppighet og hvor mye -Oppkast, hyppighet, intensitet -Avføringsmidler, vanndrivende eller andre renselsestabletter -Trening, endring, type -Opplysninger om somatiske komplikasjoner, vekstreduksjon, tap av menstruasjon, håravfall, sprø negler -Kognitiv svikt/ konsentrasjonsvansker -Motivasjon

10 Klinisk undersøkelse spiseforstyrrelse,. forts KLINISK UNDERSØKELSE Høyde og vekt Puls, BT, Cor Temperatur Hud, farge, tørrhet, striae Hydrering / ødemer BMI (vekt i kilo/høyde x høyde) Tannstatus Mimikk og sinnsstemning

11 Klinisk undersøkelse spiseforstyrrelse forts Supplerende undersøkelser: EKG Ionisert kalsium, fosfat, Albumin, ASAT, ALAT, Kreatinin HBA1C TSH FT4 Leucocytter med difftelling. HB, Trbc. Elektrolytter ( Na, K, cl) Syre-base-status Ferritin, B12, magnesium, Prolaktin Evt misbruksanalyser

12 Anorexi generelle anbefalinger 1) Når det er mistanke om anoreksi hos barn og unge, skal de henvises til spesialisthelsetjenesten for omfattende utredning og behandling. 2) Ved anoreksi hos barn og unge vil forholdet mellom vekt og høyde (vektpersentil/bmi-persentil) på et gitt tidspunkt ikke alene være et tilstrekkelig mål på helserisiko. Barnets avvik fra tidligere utviklingslinje er det sentrale. 3) Man bør en ha en helhetlig oppmerksomhet på vektutvikling over tid, spiseatferd, kroppslige og psykologiske symptomer, og avvikende funn fra medisinsk undersøkelse

13 Vurdering med tanke på henvisning *generelle opplysninger om psykisk helse *vektutvikling (rask vektnedgang) *grundig matanamnese *spiseatferd *kompensatorisk atferd (trening, avføring, oppkast) *aktivitetsnivå (økning, redusert) *sosial fungering (tilbaketrekning?) *faglig fungering (skole) *kroppsoppfatning *tankemønster *tvangssymptomer *motivasjon for behandling *familieanamnese i forhold til spiseforstyrrelser

14 Hovedelementer i behandlingen PSYKOTERAPI som legger vekt på symptomreduksjon SOMATISK oppfølging og behandling PSYKOEDUKASJON

15 Psykoterapi: MOTIVASJON - kontinuerlig motivasjonsarbeid ALLIANSE-bygging med behandler Samarbeid pasient og behandler som innebærer Åpenhet Nysgjerrighet Tålmodighet Fokusert og systematisk oppfølging og individuell tilnærming

16 Når er innleggelse aktuelt? -manglende respons på behandling poliklinisk -for lav vekt /BMI i utgangspunktet -familien mestrer ikke måltidssituasjonen -somatiske tilstand tilsier det. 16

17 Overordnede anbefalinger 1) Barn og ungdom som utvikler anoreksi bør behandles poliklinisk i spesialisthelsetjenesten. 2) Ved behov for innleggelse på medisinsk grunnlag bør barn/unge henvises til enhet med tilfredsstillende kompetanse innen monitorert medisinsk reernæring, i kombinasjon med kompetanse på psykososiale intervensjoner overfor barn, unge og deres familier. (For Østfold: barneavdelingen, fra nov 0-18 år.)

18 Overordnede anbefalinger forts 3) Når barn og unge har utviklet anoreksi, bør det tilbys familieintervensjoner som har et direkte fokus på spiseforstyrrelsen. 4) Ungdom som har utviklet bulimi kan behandles med kognitiv atferdsterapi for bulimi (KAT), når denne er tilpasset alder, situasjon og utviklingsnivå, samt inkluderer et familieperspektiv

19 Overordnede føringer forts 5) I mangel av evidens knyttet til behandling av uspesifisert/atypisk spiseforstyrrelse hos barn og unge bør behandleren vurdere å følge anbefalinger knyttet til den type spiseforstyrrelse pasientens spiseforstyrrelse ligner mest på. 6) Foreldre og søsken bør normalt tas med i behandlingen av barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser. Dette kan innebære det å gi informasjon om lidelsen, råd knyttet til håndtering av pasientens atferd, og hvordan kommunisere på en hensiktsmessig og god måte. Psykoedukasjon

20 Samhandling ved alvorlige spisefortstyrrelser 1) Det bør utarbeides tydelige rutiner for samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten med mål om sammenhengende og sømløsebehandlingsløp for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. 2) Når barn og unge er henvist og tatt imot i spesialisthelsetjenesten/bup, har denne tjenesten det overordnede ansvaret for behandlingen. Dette innebærer at BUP må sørge for at det gis forsvarlig undersøkelse og behandling både av de psykiske og somatiske aspektene av sykdommen. EVT i samarbeid med fastlege

21 Samhandling ved alvorlige spiseforstyrrelser forts 3) Det bør være en overordnet målsetting at flest mulig barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser behandles poliklinisk. For at rammene rundt den polikliniske behandlingen skal være trygge og forsvarlige, forutsetter dette imidlertid tilgang til kompetent døgnbehandling hvor det er mulighet for innleggelse både av barn/ungdom og deres familier. 4) Innleggelsesmulighet må være innen rimelig geografisk og praktisk rekkevidde,dette for i størst mulig grad å kunne få til et funksjonelt samarbeid med pårørende, lokal poliklinikk, og kommunale aktører.

22 Mål i behandlingen under innleggelse i institusjon: Kortsiktige mål i behandlingen: Bryte sult. Normalisere spiseatferd. Reduksjon av kroppslige skadevirkninger. Brudd med sosiale og psykologiske mønstre. Langsiktige mål i behandlingen: Vektoppgang. Etablere et regelmessig spisemønster med et sammensatt kosthold. Innlæring av problemløsende strategier. Forståelse for hva som handler om mat og hva som handler om andre livsproblemer. Normalisering.

23 Viktig under innleggese: Måltidsstøtte: Familien spise sammen med barnet, Lære familien å ta tilbake kontrollen Individualterapeut deltakende i familiesamtaler. Obs Alder på barnet / ungdommen tilsier skjønn.

24 Samhandling: Generelt en utfordring! Stort behov! Revisjon av PFL Individ- foreldre- fastlege/ primærhelsetjeneste-bupp BUPA osv MIND THE GAP!