Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Transkript

1 Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk spiseforstyrrelse, overvekt Forstadium eller residualtilstand? Tap av kontroll Fungerer som et forsøk på å mestre stress og emosjonelle problemer Kommer sent til behandling DSM IV kriteriene for BED A: Tilbakevendende episoder med overspising. Overspisingsepisoden er karakterisert ved både: Spise i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter. En følelse av mangel på kontroll over spising i episoden. (altså en følelse av at en ikke kan stoppe matinntaket, eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser. B: Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller mer av følgende: spiser raskere enn normalt spiser til en føler seg ukomfortabelt mett spiser store mengder mat, uten å være sulten spiser alene, fordi en ønsker å skjule hvor mye en spiser føler avsky overfor en selv, deprimert eller skyldfølelse etter overspising C: Opplever stor lidelse ved overspising D: overspisingsepisoder minst to dager i uken i 6 måneder E: Ingen kompensatoriske strategier. Hvorfor er spiseatferden patologisk? Spiseatferden Utløsende psykologiske motiv Tap av kontroll Konsekvenser som overvekt og somatiske komplikasjoner 1

2 Psykiatrisk komorbiditet og livskvalitet Fedme er forbundet med overhyppighet av angst og depresjon, en ser økende hyppighet hos de som har en forstyrra spiseatferd til de som har en spiseforstyrrelse Det samme ser en når en undersøker livskvalitet Ingen forskjell i fysisk eller generell helse. Forekomst Anorexia nervosa ca 2700 kvinner, Bulimia nervosa 18000, Binge eating disorder (?) Kjønnsfordeling AN 1:10,BN og BED muligens høyere Overvekt er ikke en spiseforstyrrelse, men mange overvektige har også en spiseforstyrrelse. Forekomst 20-30% av overvektige (BMI>27) har patologisk overspising eller en atypisk spiseforstyrrelse, sammenlignet med om lag 6 % av normalvektige Overspising i økende grad forekommer parallelt med økende overvekt. Livstidsprevalens på 2,5-4,5% Sammenlignet med overvektige personer uten BED, så har de mer psykiatrisk komorbiditet, mer depresjon, mer personlighetspatologi, og mer rusmisbruk Fokus i overvekts diagnostikk og behandling? Behandling Relativt få velkontrollerte studier De har få deltakere, det er brukt lite anerkjente instrument i evalueringen, og en har lite langtidsoppfølging. På kort sikt er remisjonsraten høyere enn den en får ved BN, variasjon av symptomintensitet knytta til behandlingsoppmerksomhet? Effektiv behandling må fokusere på fire områder: Overspisingsepisoder Assosiert psykopatologi Spesifikk spiseforstyrrelsespatologi Høy kroppsvekt/ fedme 2

3 Vektnedgang Vekt For en stor del genetisk betinget Set point vekt Ikke raskt ned i vekt Maks %, men de fleste pasienter har en målsetting om vekt som er lavere enn det. Matinntak påvirker forbrenning Moderat vekttap gir stor helsegevinst Jo-jo vekt gir vektøkning på sikt Den beste måten å legge på seg på, er å gå ned i vekt Stor psykoedukativ utfordring Klinisk betydning Påviker spiseforstyrrelse effekt av annen overvektsbehandling? Kommer an på hva en måler. Depresjon øker risiko for tilbakefall av overvektsbehandling Kirurgi synes ikke å forverre overspisingsproblemet Holdepunkt for at behandlingen bør innrettes på spiseforstyrrelsen/psykiatrisk komorbiditet først, så på overvekt/fedme. NICE guidlines KAT Mer effektivt enn ventelistekontroller, mer effektivt enn antidepressiva Men ikke vist å være mer effektivt enn andre psykoterapi former KAT og ITP nesten identisk effekt på korttid og langtid. Tidlig respons predikerer bedre prognose DBT vist å være mer effektiv enn ventelistekontroller. Atferdsterapi Spesifikt retta inn mot å endre spisevaner, regelmessig spisemønster, moderat redusert kaloriinntak. Moderat reduksjon i kaloriinntak, trigger ikke overspisingsepisoder som ved BN Effekt på psykiatrisk komorbiditet Kjenner ikke langtidseffekt, men mye tyder på at vekt øker igjen, til tross for initial vektreduksjon Selvhjelpsprogram vist bedre effekt enn atferdsterapi, finnes program for det. 3

4 Behandling Vektreduksjon alene påvirker ikke spiseatferd Terapien må aktivt rettes mot reduksjon av overspising Eliminering av overspisingsepisoder gir liten vektreduksjon alene, men kan kanskje hindre videre vektoppgang. Holdepunkt for at det finnes to grupper; Høy og lav negativ affekt grupper Høy på negativ affekt; har mer symptomer, høyere psykiatrisk komorbiditet og responderer dårligere på behandling. Større problemer med å kunne kontrollere og kjenne sult/metthet- øke signalstyrken er et viktig behandlingsmål. Lokalt regionalt behandlingstilbud Grupper i Haugesund og Bergen Historie: Stor vektvariasjon, mange slankekurer Tidligere behandling, men lite som kan erstatte mat Stor symptombelastning, både somatisk, psykisk og sosialt Henvisningsmåte Lokalt/regionalt behandlingstilbud Poliklinisk gruppe Kognitiv gruppe med dialektisk atferdsterapeutiske element 24 ganger, 2 timers samling, ukentlig, Behandlingsmål, hva gjør ditt liv verdt å leve?, selvskadende atferd, terapihindrende atferd, livskvalitetshindrende atferd Fire moduler; bevisst oppmerksomhet, relasjonsferdigheter, ferdigheter for følelsesregulering, å holde ut ferdigheter Hva er dialektisk atferdsterapi? Marsha Linehan, først utvikla og godt utprøvd blant pasienter med emosjonelt eller følelsesmessig ustabil personlighetsstruktur. Dokumentert også for pasienter med spiseforstyrrelser. Behandlingsformen tradisjonelt både individualterapi og gruppeterapi, for pasienter med overspisingslidelse er det vist at behandlingen kan foregå i kun gruppe, (Debra Safer) Mange gjennomfører behandlingen, mange opplever å slutte med overspisingsepisodene, og får til en vektnedgang. Dette er et kurs i følelsesregulering, og ikke et slankekurs. Selv om målet for mange vil være at disse verktøyene også skal være brukbare for å få til vektnedgang, og ikke minst holde vektnedgang. Dialektikk akseptere og forandre Forpliktelse (Lars Monsen, dagbladet ; Det viktigste er å tenke seg godt om før de viktige valgene, og nå man først har valgt, må man være fullstendig fokusert på målet). 4

5 Dialektisk atferdsterapi Læringsteori; hva utløser og forsterker en gitt atferd.(overspisingsepisodene). Kjedeanalyse som sentralt verktøy, se på sårbarhet, utløsende faktorer, tanker, følelser, problematferd, konsekvenser på kort sikt og konsekvenser på lang sikt. Kognitiv teori: kognitive forvrengninger, eller tankemessige forvrengninger, altså tolkninger av en bestemt situasjon som er opphav til problematiske følelser og atferdeksempel; alene i hus på landet. Grunnholdningen er at hvis en kan tenke mer realistisk (ikke nødvendigvis mer positivt) så får en det bedre og kan handle på en mer hensiktsmessig måte. Dialektisk filosofi; betyr egentlig kunsten å diskutere, evnen til å se to sider av samme sak. I DAT ofte spenningen mellom å akseptere og forandre. Arbeider mot å kunne hjelpe til å romme motstridende impulser og følelser. Eller til å være i stand til å føle stor psykisk smerte uten å handle destruktivt. Zenbuddhistisk filosofi: Meditasjonsteknikker for å få oss tilbake til nået og hjelpe oss til å foreta de nødvendige handlingene. Et av de mest sentrale prinsippene er at en ikke skal vurdere eller dømme det en observerer. Når vi er oppmerksom på tanker og følelser uten å dømme og vurdere dem, hjelper det oss til å håndtere livet på en mer bevisst måte. Å lære å styre sin bevissthet eller oppmerksomhet kan oppfattes som selve kjernen i buddhistisk tradisjon. Problem med å tolke indre signaler Tolker alt som sult Lære hva signalene betyr Behov for umiddelbar behovstilfredstillelse Impulskontroll Mindfulness Bevisst oppmerksomhet Unngå automatisert, ikke hensiktsmessig atferd. Er grunnlaget for de andre modulene Følelsesregulering Kjenne igjen følelser, og kunne validere de. Sterke følelser; rødt signal stopp opp og tenke deg om Kunne handle stikk i strid med følelsen Utvikle kompetanse. Det er ingen kunst å bli sint, hvem som helst kan bli sint. Det som derimot er en kunst, er å bli sint på rett person, på den rette måten, på rett tidspunkt og av rett grunn. (aristoteles) (eksempel; spis så får du det bedre, kort og langsiktig konsekvens) 5

6 Tanker Observere tankene- bakgrunnsmusikk-tanker som kommenterer situasjonen. Tanken som tolkning- avisenes førstesides oppslag- i overensstemmelse med virkeligheten? Tanken er en tanke-ikke fakta Skille beskrivende tanker fra vurderende/dømmende tanker. Dømmende tanker kan lede oss inn i følelser som ikke svarer til de kravene situasjonen stiller til oss. Og de gir ingen hjelp til å håndtere situasjonen, og en risikerer og bli inneffektiv Å holde ut ferdigheter Ferdigheter til å håndtere sterke følelser på, slik at de ikke fører til uhensiktsmessig atferd Pusteøvelser Småsmile Relasjonsferdigheter Selvrespekt, relasjon og det objektive mål Hvordan kommunisere på en hensiktsmessig måte? Rollespill Behandlingsmål Hvilke steg er nødvendige for å nå dine mål Ikke dømme handlinger, se de i lys av hvilke konsekvenser de får med tanke på å oppnå mål Tidsvindu 6

7 Trening Fokus på bevegelsesglede Etter hvert fokus på trening som hjelp til å regulere vekt Resultat God effekt på overspisingsepisoder God effekt på spiseforstyrrelsespatologi God effekt på psykiatrisk komorbiditet Depresjon både under, etter, og ved oppfølging etter behandling Mindre effekt på høy kroppsvekt/fedme Men i den gruppen som trener- oppnår en vektreduksjon Evaluering av gruppetilbud til pasienter med BED. BDI; reduksjon Reduksjon i overspisingsepisoder Mindre betydning av kropp, vekt, figur på selvfølelse Har du hatt nytte av behandlingen: (fra 1-6, der 6 er helt klar nytte, gjort klare endringer); 5,7 Har du endrer spisevaner/matmønster/ditt forhold til mat: (fra 1-6, der 6 er klar endring som har vedvart over tid; 5,3 Forberedelse til annen vektreduserende behandling? Det finnes noe forskning på hvordan eventuell forekomst av spiseforstyrrelse påvirker behandlingsresultat ved kirurgisk behandling av overvekt. Slev om de kan ha god vektreduserende effekt, er det holdepunkt for at spiseforstyrrelse er forbundet med dårligere prognose, og at psykologisk intervensjon bedrer prognose. (obes. surgery, 2004, Saunders) 7