Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Transkript

1 Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist i psykiatri Haldis Økland Lier

2 Rekrutering til ny oppstart av behandlingstilbud: PKO (Praksiskonsulentordninga i Norge) Hjemmeside til Seksjon for spiseforstyrringar r.htm Intervju på Innsiden Helse Bergen Bergens Tidende: NRK Hordaland Formiddagsending mandag ROS DPS

3 Resultat av rekruttering: Vi fikk 8 aktuelle søknader før oppstart av behandlingstilbudet medio februar Alle henvisninger kom via fastlege. 4 fikk tilbud om gruppebehandling. 3 er mellom 25 og 30 år. 1 er 45 år. 1 pasient har kjent bulimia nervosa. 1 pasient har kjent comorbiditet (bipolar lidelse).

4 Inklusjonskriteri: Overspisingslidelse Overspisingslidelse (binge eating disorder) har vært definert litt forskjellig, ved Seksjon for spiseforstyrrelser ved Avdeling for psykosomatisk medisin legger vi vekt på om pasienten har overspisingslidelse slik DSM-IV-kriteriene definerer tilstanden: DSM-IV kriteriene for binge eating disorder A: Tilbakevendende episoder med overspising. Overspisingsepisoden er karakterisert ved både: Spise i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter. En følelse av mangel på kontroll over spising i episoden. (altså en følelse av at en ikke kan stoppe matinntaket, eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser. B: Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller mer av følgende: spiser raskere enn normalt spiser til en føler seg ukonfortabelt mett spiser store mengder mat, uten å være sulten spiser alene, fordi en ønsker å skjule hvor mye en spiser føler avsky overfor en selv, deprimert eller skyldfølelse etter overspising C: Opplever stor lidelse ved overspising D: overspisingsepisoder minst to dager i uken i 6 måneder E: Ingen kompensatoriske strategier.

5 Eksklusjonskriteri: Comorbiditet: Pasienten skal kunne ha tilleggslidelse men ikke være i en akutt sykdomsperiode. Rusmisbruk Graviditet

6 Terapeutisk metode: Kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser: Dette er en implementert metode i Seksjon for spiseforstyrringar og er delt inn i 4 faser:» 1: God start: Engasjement, motivasjon og starte med endring av adferd» 2: Evaluere fase 1 og forme fase 3» 3: Endre adferd og adressere vedlikeholdende faktorer.» 4: Avslutning. Hindre tilbakefall.

7 Terapeutisk metode forts. Basal Kroppskjenskap: Her vil vi jobbe med hverdagslige bevegelser i liggende, sittende og stående, for gjennom kroppserfaringen å styrke selvopplevelsen. Når man på denne måten blir mer bevisst hvem man er, vil man få bedre tilgang på både fysiske og mentale ressurser gjennom postural balanse, fri pust og nærvær. Etter hvert som man gjennom øvelsene har fått oppleve at man kan forholde seg til egen kropp og seg selv, gjennom akseptering, vil man ta opp fysisk aktivitet som tema. Målet er å fremme lystbetont fysisk aktivitet. I forhold til kvantitet vil vi her ta utgangspunkt i anbefalingene fra Helsedirektoratet.

8 Innhold i Forvern Somatisk og psykiatrisk utredning. Starte Kvalitetssikringsarbeid. Spesifisere hvem som er somatisk avsvarlig for pasienten under behandling. * Vi gir informasjon om behandlingstilbudet. Etablere en god allianse bl.a. ved å: Lage formulering/modell av spiseforstyrrelse. Pasienten starter registrering av måltider. Vi skrive kontrakt for behandlingsperioden og lager en felles målsetting med behandling: Akseptering av nåværende vekt, gjenvinne kontroll og derigjennom stabilisere vekt. Dette kan være en stor endring av fokus fra tidligere der gjerne slanking har vært koblet til å nå andre primærmål (selvfølelse, lykkes i jobb, lykkes relasjonelt osv) i fokus. Videre mål for behandling er å jobbe med å redusere overopptatthet av mat, kropp og vekt parallelt med å øke selvfølelse på andre område i livet. Vi starter med veiing og lage vektkurve sammen med pasienten. Pasienten veier seg x 1 pr uke hjemme og registrerer selv på vektkurven. Veiing på avdelingen ved oppstart og avslutning av behandling

9 Praktisk gjennomføring: Gruppe for personer med overspisingslidelse Våren Forvern: Formulering, mål for behandling, registrering og veiing x 1pr uke Undervisning om Spiseforstyrrelse Diagnose, formulering, akseptering, mål, registrering, om å være sin egen terapeut og bruke oss som innleide fagpersoner Introdusere regelmessig spising P/G/R Endre adferd P/G/R Alternativ til å overspise. P/G/R P/G/R Problemløsing Kap 10 P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R Vedlikeholdende faktorer. P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R P/G/R Kortsiktig vedlikeholdsplan Uke ukers oppfølging.

10 Struktur på sesjonene: Basal kroppskjenskap 45 min Gjennomgang av hjemmearbeid: 15 min pr deltaker Felles lunsj (niste) Gjennomgang av nytt materiale. Hjemmearbeid til neste gang.

11 Terapeutiske utfordringer KAT-S i gruppe: Vanskeligere å holde oppe trykket til å skape endring. Må gå igjennom flere vedlikeholdende faktorer for å dekke alle deltakerne sine behov Flere som har unngåelse som personlighetstrekk. Kan være krevende å holde fokus i terapien til en hver tid. Det kan ta lenger tid å oppdage når en deltaker begynner å skli ut. Terapihindrende faktorer kan bli avdekket underveis i forløpet. Hvordan forholde seg til dette i en gruppe? Fordeler og utfordringer: Bruke dynamikken i gruppen. Interpersonlige problemstillinger kommer lettere for dagen. For eksempel manglende relasjonsferdigheter som henger sammen med vansker i forhold til å regulere følelser. Andre fordeler: En deltaker sin suksess skaper håp og motivasjon hos de andre.

12 Diagnostiske utfordringer Klassifiseres som atypisk SF, altså en restgruppe. Noen ganger vanskelig å avgrense. Patologisk overspsising og atypiske spiseforstyrrelser kan ses både som prediktorer eller forstadier til og som residualtilstander i forhold til anoreksi og bulimi. Spm trenger vi ny diagnose, er det mer snakk om en fase eller et sykdomsstadie i forhold til de andre kategoriene SF? Eks definere en overspising. Kan være subjektivt. Overspising forekommer også hos de som ikke er overvektige. Sentralt her: om opplever tap av kontroll Er det snakk om normal variasjon i spisemønster og holdninger til mat og kropp? Det som gjør overspisingen patologisk er knyttet til selve spiseatferden, utløsende psykologiske motiver og tap av kontroll og til konsekvenser som overvekt. Betydelig psykologisk komorbiditet ved patologisk overspising; knyttet til depresjon, rus, angst og personlighetsforstyrrelser. Pasienter med debut før 18 år: ofte lengre perioder uten overspising og kortere sykehistorie med overvekt. Pasienter med senere debut har ofte større symptombelastning samt en sykehistorie med bulimi og stemningslidelser.

13 Organisatoriske utfordringer: Faglig uenighet om hvilke hjelp denne pasientgruppen trenger: Spesialisthetsetjeneste, DPS, fastlege, helsesøster. Gruppetilbud eller individuelt? På seksjon for Spiseforstyrringar har vi ikke lokale til poliklinisk gruppeterapi.

14 Kvalitetssikringsarbeid: Vi bruker tester som for øvrig på Seksjon for Spiseforstyrrelser: EDE-Q6.0 EDO BDI Motivasjon SDQ-20 BAI CIA3.0 BAT MINI Blodprøver I tillegg bruker vi: SF 36 SOC EDO

15 Litteratur: Arne, S og Ø Lier. 2008: Et behandlingstibud for pasienter med overspisingslidelse. TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING Chen, Linehan et al Dialectical behavior therapy for clients whith binge eating disorder or bulimia nervosa and borderkine personality disorder. Internasjonal Journal of Eating Disorders, 41, Cooper, Z., Fairburn C.,G., A new cognitive behavioural approach to the treatment of obesity Department of Psychiatry, University of Oxford, Warneford Hospital, Oxford OX3 7JX, UK Fairburn,C.G: Overcoming binge eating. New York, Guildford Press. Fairburn, C.G Cognitive behavior therapy and eating disorders, New York, Guildford Press. Lynch, F.L., Striegel-Moore, R H. et al. Cost-effectiveness of guided self-help treatment for recurrent binge eating. Journal of consulting and Clinikal Psycology, 78, Peterson, C.B., Mitchell, J.E., et al The efficacy of self-help group treatment amd therapist-led group treatment for binge eating disorder. Am J Psychiatry, 166, Safer, D., telch, C. & Chen,E Dialectical behavior therapy for binge eating and bulimia, The Guildford Press. Safer, D. L., Robinson, A. H. & JO, B Behavior Therapy, 41, Outcome From a Randomized Controlled Trial of Group Therapy for Binge Eating Disorder: Comparing Dialectical Behavior Therapy Adapted for Binge Eating to an Active Comparison Group Therapy Behaviour Research and Therapy 39 (2001)