Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon

Transkript

1 Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus

2 Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser Komorbid T1D og spiseforstyrrelser PhD Brittle diabetes Konklusjon Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3

3 BAKGRUNN Spiseforstyrrelser ICD-10 (1) DSM-5 (2) i. Anoreksia Nervosa ii. Bulimia Nervosa iii. Other Specified Feeding and Eating Disorder iv. Binge Eating Disorder / Overspisingslidelse 1- World Health Organization (1992); 2- American Psychiatric Association (2013)

4 BAKGRUNN Anoreksia Nevrosa (AN) Restriktivt energiinntak Lav kroppsvekt Intens frykt for vektoppgang og å bli tykk Tvangsmessig trening Forstyrret kroppsbilde Overevaluering av kroppsform og vekt (1) To subtyper Livstidsprevalens ca 0.8% (2) 1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

5 BAKGRUNN Bulimia Nevrosa (BN) Gjentakende episoder med overspising (tap av kontroll), etterfulgt av kompensatorisk atferd (1) Normal kroppsvekt for alder og kjønn Overevaluering av kroppsform og vekt Forstyrret kroppsbilde Livstidsprevalens ca 2.6% (2) 1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

6 BAKGRUNN Binge Eating Disorder (BED) Gjentakende episoder av overspising (tap av kontroll), uten påfølgende kompensatorisk atferd (1) Overvekt og fedme Livstidsprevalens 3% (2) 1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

7 BAKGRUNN Uspesifiserte/subkliniske spiseforstyrrelser Forstyrret spiseatferd a. Kaotisk spisemønster b. Restriktiv spising c. Overspising d. Kompensatorisk atferd a. T1D: insulinseponering Kvalifiserer ikke til en formell SF diagnose (1) Betydelige somatiske og psykologiske konsekvenser Prevalens 10-25% (2-3) 1-Olmsted et al (2008); 2-Johnson-Sabine et al (1988); 3-Morande et al (1999)

8 BAKGRUNN T1D risikofaktor for spiseproblemer Vektnedgang ved sykdomsutbrudd Vektoppgang ved behandlingsoppstart Jenter med T1D veide 7 kg mer (1) Fokus på kosthold Insulinseponering (ca 30-40%) (2, 3, 4) 1-Engstrøm et al. (1999); 2-Peveler et al. (2005); 3-Goebel-Fabbri et al. (2011); 4-Wisting et al. (2013)

9 BAKGRUNN Forekomst Fordoblet forekomst av spiseforstyrrelser ved T1D Varierer mellom 10-50% (1-3) Usikker forekomst i Norge (4, 5) 1-Nielsen (2002); Mannucci et al. (2005); 3-Young et al. (2012); 4-Robinson & Rosenvinge (1990); 5-Haug (2010)

10 BAKGRUNN KomorbiditetT1D og spiseforstyrrelser (1-3) Bulimi Uspesifiserte spiseforstyrrelser Subkliniske spiseproblemer Insulinseponering Ingen økt forekomst av anoreksi 1-Nielsen (2002); 2-Mannucci et al. (2005); 3-Young et al. (2012)

11 BAKGRUNN Dårlig prognose Spiseproblemer ved T1D er vedvarende og forverres over tid (1) Dårligere metabolsk kontroll (1) Somatiske komplikasjoner utvikles tidligere og er mer alvorlige (2) Økt dødelighet (2) 1-Colton et al. (2015); 2-Young et al. (2012)

12 BAKGRUNN Økt dødelighet Dødelighet ved 10 års oppfølging (1) AN: 6.5% T1D: 2.5% AN + T1D: 34.6% Insulinseponering 30% økt dødelighet ved insulinseponering etter 11 års oppfølging (2) 1-Nielsen et al. (2002); 2-Goebbel-Fabbri et al. (2011)

13 BAKGRUNN Forebygging og behandling?

14 PhD Comorbid type 1 diabetes and disturbed eating behaviors assessment, prevalence, psychological correlates and metabolic control

15 ARTIKKEL 1

16 ARTIKKEL 1 Forskningsspørsmål Hva er de psykometriske egenskapene til den norske oversettelsen av the Diabetes Eating Problem Survey Revised (DEPS-R)?

17 ARTIKKEL Metode Delstudie av Barnediabetesregisteret (BDR) 770 gutter og jenter med T1D i alderen år (380 gutter, 390 jenter) Spørreskjemaer i forbindelse med konsultasjon hos diabetespoliklinikken Somatiske data fra BDR

18 ARTIKKEL 1 Resultater De psykometriske egenskapene til DEPS-R er gode, og spørreskjemaet kan anbefales til klinisk bruk

19 ARTIKKEL 2

20 ARTIKKEL 2 Forskningsspørsmål Hva er forekomsten av spiseproblemer hos norsk ungdom med T1D? Hva er frekvensen av insulinseponering hos norsk ungdom med T1D? Er spiseproblemer og insulinseponering forbundet med dårligere metabolsk kontroll?

21 ARTIKKEL 2 Resultater (forekomst) All Males Fem ales Chi-test W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

22 ARTIKKEL 2 Resultater (forekomst) All Males Fem ales Chi-test W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

23 ARTIKKEL 2 Resultater (forekomst) All Males Fem ales Chi-test W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

24 ARTIKKEL 2 Resultater (insulinseponering) 31.6% av deltakerne tar mindre insulin, noen ganger eller oftere etter overspising 6.9% av deltakerne dropper insulin helt, noen ganger eller oftere etter overspising

25 ARTIKKEL 2 Resultater (metabolsk kontroll) DEB Not DEB Sig.level Insulinrestriction Not insulinrestriction Sig.level HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < (1.7) 8.3 (1.2) <.001 Note: mean (SD)

26 ARTIKKEL 2 Resultater (metabolsk kontroll) DEB Not DEB Sig.level Insulinrestriction Not insulinrestriction Sig.level HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < (1.7) 8.3 (1.2) <.001 Note: mean (SD)

27 ARTIKKEL 2 Resultater (metabolsk kontroll) DEB Not DEB Sig.level Insulinrestriction Not insulinrestriction Sig.level HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < (1.7) 8.3 (1.2) <.001 Note: mean (SD)

28 ARTIKKEL 3

29 ARTIKKEL 3 Forskningsspørsmål Er det sammenheng mellom spiseforstyrrelsespatologi, psykologiske aspekter og metabolsk kontroll?

30 ARTIKKEL 3 Metode Delstudie av Barnediabetesregisteret 105 gutter og jenter med T1D i alderen år (44 gutter, 61 jenter)

31 ARTIKKEL 3 Mål Child Eating Disorder Examination (ChEDE) Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences (ACOPE) Brief Illness Perception Questionnaire (BIPQ) HbA1c(metabolsk kontroll) zbmi(bmi justert for kjønn og alder) Somatiske variabler (T1D varighet, somatiske komplikasjoner, insulin behandling)

32 ARTIKKEL 3 Resultater (sammenheng med HbA1c) All Females Males BIPQ consequences.277**.355**.121 BIPQ personal control.365**.484**.106 BIPQ coherence ** BIPQ concern.198*.340** ChEDE eating restraint.265**.287*.188 ACOPE ventilating negative feelings *.034 BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences

33 ARTIKKEL 3 Resultater (sammenheng med HbA1c) All Females Males BIPQ consequences.277**.355**.121 BIPQ personal control.365**.484**.106 BIPQ coherence ** BIPQ concern.198*.340** ChEDE eating restraint.265**.287*.188 ACOPE ventilating negative feelings *.034 BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences

34 ARTIKKEL 3 Resultater (regresjonsanalyse) Inkluderte de signifikante korrelasjonene hos jentene i en regresjonsanalyse Hele modellen forklarte 30% av variansen i HbA1c Personlig kontroll (illness perception) forklarte alene 23% av variansen i HbA1c

35 Konklusjon PhD Spiseproblemer og insulinseponering er vanlig blant ungdom med T1D forbundet med dårligere metabolsk kontroll Rutinemessig screening av spiseproblemer anbefalt Spiseforstyrrelsespsykopatologi og psykologiske aspekter er forbundet med dårligere metabolsk kontroll blant unge jenter med T1D, men ikke gutter

36 ARTIKKEL 4 ARTIKKEL 5 ARTIKKEL 6 ARTIKKEL 7 Tilleggsartikler Adolescents with type 1 diabetes the impact of gender, age, and health-related functioning on eating disorder psychopathology Psychological barriers to optimal insulin therapy more concerns in adolescent females than males Case series on insulin omission as a weight loss strategy Eating patterns in adolescents with type 1 diabetes associations with metabolic control, insulin omission, and eating disorder psychopathology

37 Brittle diabetes Svingende blodsukker, alvorlige hypo-og/eller hyperglykemier, vanskelig å kontrollere Tidligere studier fokuserte på fysiologiske mekanismer, mens senere studier viser at majoriteten av brittle diabetes kan forklares av psykologiske faktorer (1, 2) Spiseproblemer kan være en av veiene inn til brittle diabetes (3, 4) Mekanismer og omfang lite beskrevet 1-McCullochet al. (2017); 2-Cartwrightet al. (2011); 3-Nielsen (2002); 4-Voulgariet al. (2012)

38 Voulgari et al. (2012)

39 Voulgari et al. (2012)

40 Faresignaler Insulinseponering o Forhøyet HbA1c som man ikke finner annen årsak til o Lite undring hos pasienten selv o Negative oppfatninger om / holdninger til insulin Spiseforstyrrelser o Bekymring for kroppsform og vekt o Kompensatorisk atferd Anoreksi o Undervekt o Perfeksjonisme o Kontrollert blodsukker Spiseforstyrrelsessymptomer holdes ofte skjult Screening kan være et nyttig innledende verktøy (1) 1- Voulgari et al. (2012)

41 Veien videre Postdok i. Fire års oppfølgingsstudie ii. Forekomst og psykologiske aspekter hos voksne pasienter med T1D Søknader om midler i. Intervensjonsstudie ii. Spiseproblemer hos pasienter med T1D før og etter pankreastransplantasjon

42 Takk for oppmerksomheten