Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Transkript

1 Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

2 Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst Hva er psykiske plager og hva er psykiske lidelser? Andre kunnskapskilder Behandling Medikamenter

3 Tendenser Hva har endret seg fra 1992 til 2002? Hvordan er norsk ungdom sammenliknet med unge i andre land? Utfordringer

4 Vi regner med at mellom % av unge har psykiske problemer/lidelser i Norge Målet er at minst 5% skal motta hjelp fra BUP Hva er forventet forekomst av ulike psykiske lidelser? I det følgende: Hvorfor dette ikke er noe enkelt spørsm rsmål

5 Psykisk lidelse er definert av en gruppe erfarne mennesker Innenfor ett av to systemer: WHO: ICD-10 American Psychiatric Association: DSM-IV Utfra Spesifikke symptomer (følelser, tanker eller atferd) Antall symptomer (Cut-off) Redusert funksjon Stort sett rent beskrivende

6 Spørreskjemaundersøkelser Noen ganger Intervju med utvalgte grupper Her vil forekomsten variere med Hvor vi setter grensen for frisk/syk (Cut Cut-off) Hvem som svarer på skjema (Representativitet) Om vi kartlegge funksjon i forhold til symptomer Hvem gir informasjonen (en eller flere informanter?)

7 Spørreskjema best som screening Varierende hvor sant bilde det gir av sykelighet Mer variert klinisk bilde gir mest sprikende tall for forekomst Eks borderline personlighets forstyrrelse

8 Anslag Epidem Merknad Depresjon 3-8% 10-18% 19 år: Livstid prevalens 20% Angstlidelser 5-23% ADHD Ca 3-5% 10-20% Europa:2-3%, USA 5-10%, Risiko: 10-20% Kjønns nns- forskjell Atferdsforstyrrelse 5-10% Childhood onset lifelong persistent/ Kulturelle forskjeller By/land 1:2,5 4:1 (9:1 i BUP) 2,5:1

9 Spiseforstyrrelse (Anoreksi 0,1-1.0%, Bulimi 2-3%) Tics/tourette 1% (10% i epidemiologi) Tvangslidelser 2-3% Autisme spektrum lidelser 0,3-1% Selvmordsatferd selvskading 10% Psykoser (? 0,5%?) PTSD 1% (6 % livstid ved 18 år) (Rutter et al 2008) Hvor mange lidelser må hver enkelt av de % unge ha for fylle alle kvotene?

10 En bør lese tall fra epidemiologiske undersøkelser Med kritisk sans Dvs. med kunnskap om hvilke svakheter som preger studien Med et kritisk blikk intakt er funn fra slike studier viktig For å planlegge forebygging For å planlegge hjelpetilbud (public health epidemiology) For å forstå sammenheng mellom sykelighet og biologi og miljøfaktorer (scientific epidemiology)

11 Vi har mange studier av psykisk helse Ung i Norge 1992 og 2002 (longitudinell og tverrsnitt) (drøyt unge fra 12 til 19 år) HELTEF studien i Akershus (tverrsnitt) (ca barn og unge fra 8 til 20 år) Barn i Bergen (longitudinell) (vel 9000 fra 8-10 år, av disse er ca 1000 undersøkt individuelt) Case studien i Hedmark Oppland (internasjonal studie)

12 Er det sykelig å ha psykiske problemer? Hva er sammenhengen mellom Rapporterte plager (symptomer) i epidemiologiske studier Det vi definerer som psykisk lidelse Uklart skille

13 Måler mot en gullstandard (klinisk intervju) Annen tilnærming Sette cut-off slik at ca 10% eller 5 % dårligste blir regnet for tilfeller. Spørreskjema: Styrker og svakheter (SDQ) SPØRRESKJEMA MED 25 SPØRSMÅL Til barn/unge, til foreldre, til lærere Gir 5 ulike skårer om Følelsesmessige problemer, Hyperaktivitet Atferdsproblemer, Problemer med venner, Problemer med sosial atferd Cut-off

14 De 10% med dårligst skåre ble regnet for cases eller høyrisikogruppe De nest dårligste 10% ble regner for grensetilfeller Det er nyttig å vite når en leser i avisen at 10% av norsk ungdom har alvorlige problemer Cut-off

15 Viktig tilleggsspørsmål: Samlet: Synes du at du har vansker på ett eller flere av følgende områder: Med følelser Konsentrasjon Oppførsel Å komme overens med andre mennesker Vansker på disse områdene? Hjemme, skole, fritidsaktivitetet, med venner Er vanskene en belastning for de rundt deg? Funksjon

16 Vi ser på totale vansker (sumskåren) Fra 8-20 år, ungdommene hadde litt høyere skåre Piker 8,3%, Gutter 8,9% Piker 6,4% Gutter 4,4% når bare de som sier de er plaget inkluderes Vi trenger å vite om tall er basert bare på symptombeskrivelse-- Funksjon

17 Både ungdom og foreldre må få si sitt Ser en skjema fra foreldre og unge i sammenheng vil forekomsten av sykelighet øke Norden annerledes enn resten av Europa: Foreldre rapporterer lavt Flere norske studier har brukt intervju for å vurdere psykisk sykelighet Barn i Bergen Informant

18 Forventer lavere forekomst her sammenliknet med ungdom: Alle tilstander Emosjonell lidelse Atferdsforstyrrelse 7% 3,3% 3,2% ADHD 1,7% Andre =,9% Depresjon 0.2%

19 I Norge er svarprosenten stort sett god Især når en tar utgangspunkt i skole Svært mange norske unge går på skole Men Blant unge som begikk selvmord 49% elever I normalbefolkningen (med samme kjønn og alder) Utvalg fra skoler gir et litt skjevt bilde 69% elever Representativitet

20 Mange svakheter ved epidemiologiske studier Viktig å kjenne til svakhetene Allikvel svært viktige undersøkelser Ikke minst for å forstå Mekanismer og forløp

21 Hvor mange mottar hjelp Hvor mange bruker medisiner mot psykisk sykelighet

22 Antall pasienter pr år i BUP

23 Henvisningsgrunn(%) til BUP 1998 til 2008

24 Mange flere mottar hjelp for psykiske vansker i BUP (jeg mangler tall for hjelp i kommunen) Antallet ansatte i BUP og i førstelinjen også økt Tross tredobling: henvisningsgrunn har vært stabil Ett unntak: Fordobling av henvisning for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker

25 Alle tallene som følger er antall pr 1000 som har hevet minst en resept i løpet av året

26 Alle legemidler med hovedeffekt på sentralnervesystemet Bruk av legemidler for nervesystemet (alle medikamenter N05) for jenter og gutter under 10 år har vist en jevn nedgang, også fra 2008 til Ingen ytterligere undersøkelse er nødvendig. Gutter og jenter 0-9 år. En klar reduksjon av bruk de siste 2-3 år

27 Gruppen år, alle medikamenter for psykisk sykelighet

28 Reseptregisteret.no Danmark 2009: Piker ca 18/1000 Gutter ca 8/1000

29 Det rapporteres en generell økning i forekomst internasjonalt Økningen dreier seg om lettere former for depresjon Selve kjernegruppa med depressiv sykdom er trolig uendret

30 Midler mot ADHD 0-9 år. Barn 0-9 år Ubetydelig økning siste 5 år, og ingen økning fra 2008 til 2009

31 Midler mot ADHD år

32 Vi ligger nærmere USA enn England Unge år. Jevn økning av henvisninger Jevn økning av medikamenter i hele perioden, for begge kjønn. Forskjeller mellom helseregionene

33

34 Lavt i Norge (generelt: se tall fra Danmark som eksempel) Ett unntak Sentralstimulerende medikamenter Norge finner høy prevalens av ADHD Lavt i Barn i Bergen Henvisning har økt Ligger vi spesielt høyt i Norge? Betydelig skepsis til diagnosen! Trolig både under- og overforbruk En utfordring å følge opp dette

35 Ung i Norge 1992: Deprimerte 5,2% ( 1-4, kutt ved 2,99) 2002: Deprimerte 8,1% Mellom 13 og 19 år; gj.snitt 15,6 år begge år Konklusjon: En betydelig økning i rapportert depressive følelser fra 1992 til 2002

36 Ung i Norge 1992 og 2002 Svak bedring av vurdering av seg selv når det gjelder Nære venner Sosial kompetanse Skoleprestasjoner Egenverd (=selvfølelse) Ikke mer fornøyd med utseende En klar økning av rapporterte spiseproblemer 1992; 5,6% 2002: 10,2%

37 Ingen forskjell i opplevet kontroll fra foreldrene fra 1992 til 2002 Men: Foreldre oppleves mer omsorgsfulle De føler seg mindre ensomme (svak reduksjon)

38 Økning både av negative og positive forhold Forklaring?: Bruker større bredde i spørreskjemasvar De har lagt på seg (spiseproblemer, ikke fornøyd med utseende) Gjennomsnittsvekten har økt, men flere er helslanke Mer deprimert Flere mer fornøyd? Noen få mer belastet enn tidligere?

39 Noen studier spør unge i mange land De samme spørsmålene På samme måte Samtidig Eksempel CASE- studien Beskrivelse av selvskading inkludert selvmordsatferd (Ystgaard i Norge) Australia, Belgia, England, Irland, Nederland, Norge, Ungarn år (I Norge Hedmark og Oppland)

40 Selvskading / selvmordsforsøk Gjennomsnitt 4,3% Norge midt på treet 5% (2,4% til 6,5%) Mål på psykisk helse Angst Depresjon Impulsivitet Selvfølelse I sum lå Norge best an Risikofaktorer: Livshendelser (? Trolig liten forskjell?) Rusmidler

41

42 Selvmordsforsøk Selvmordsforsøk Gutter 1992 Gutter 2002 Piker 1992 Piker 2002 Rossow: 6.0% Kan ha økt 6,2% forekomst 10,6% av selvskading 13,6% blant piker, ikke blant gutter Alkohol 7,0 10,4 5,5 8,8 Cannabis 5,1 13,5 3,9 9,3 Depresjon 1,6 1, ,0 Ikke to foreldre 26% 30% 28% 33% Bedre selvfølelse (ikke piker), bedre foreldreforhold, mindre ensomhet,

43 Har vi gode nok tall? Et problem å få oversikt over psykisk sykelighet blant marginalisert ungdom Får vi gitt hjelp til de med størst problembelastning? Øker forskjellene? De som har det bra har det BRA! Det er mange De som har det vondt Faller utenfor?

44 Økt bruk av rusmidler Økningen har flatet ut Økt kroppsvekt Har effekt på noen av psykisk-helse-variablene Forskjellene øker Skilsmisser? Tross økning bedre foreldreforhold Skilsmissevett! Skolenederlag Falle utenfor: Økt forskjell?

45 Når vi de med de største problemene? Antipsykiatri Økt stigmatisering? Fortsatt for lang tid med problemer før en kommer inn med hjelp til unge med tidlig tegn på psykose En stor økning av hjelpetiltak på alle nivåer Det er blitt mye bedre (egen oppfatning) Samhandlingsreformen må følges tett Vi må få en god evaluering: Vil forskjeller reduseres?

46 De viktigste forebyggende tiltak retter seg mot hele befolkningen Helsestasjon, barnehage, skolehelsetjeneste, foreldrepermisjon, velferdstiltak Toppstudien (Schelderup-Mathiesen 2010) Kunnskapsperspektivet Dette er et avsindig spennende felt Det er i slike studier vi finner sammenheng mellom psykisk sykelighet og omgivelser

47 Norsk ungdom har god psykisk helse Selv om de rapporterer mange plager Sykeligheten er allikevel betydelig Griper sterkt inn i livet til de unge som er i ferd med å meisler ut en framtid Utfordringene mange Øker forskjellene blant ungdom? Noen er svært fornøyd Noen har store problemer Greier vi å nå de som trenger det mest?

48 Takk for oppmerksomheten

49 Anslag Epidem Merknad Depresjon 3-8% 10-18% 19 år: Livstid prevalens 20% 1:2,5 Angstlidelser 5-23% ADHD Ca 5% 10-20% Europa:2-3%, USA 5-10%, Risiko: 10-20% Atferdsforstyr relse Spiseforstyrrel ser (AN) Posttraumatisk l- 5-10% Childhood onset/ 0,1-0,9% Tvangslidelse 2-3% life Tics og Tourette Autisme 0,3-1%?8% 1% 6% lifetime 0,8% 5% 2:1

50 Avstigmatiseringa av psykisk sykelighet Individuell tilnærming til alle Interesse i hjelpeapparatet likevel Mange vi ikke når

51 Rutter (1975, Isle of Wight): 7.3% moderate/alvorlige problemer 15% milde problemer Forekomst i London dobbelt så høy Norske undersøkelser Lavik 1976: 19,6% i Oslo, 7,9 på landsbygda Borge 1995: 10,8% hos 10-åringer Nøvik % samlet for aldersgruppen 4-16 år (ASEBA)