Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser
|
|
- Hilmar Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnoser: Skal vi sette merkelapper på våre pasienter? Øyvind Rø, PhD Forskningsleder / professor Oslo Universitetssykehus Nidaros DPS 30. sept -16 Når er livets nedturer en mental lidelse? Allen Frances Psykiater og tidligere leder av DSM VI task force DSM the disturbances causes clinically significant distress or impairment in social, occupational or other areas of functioning Klinisk betydelig ubehag, fortvilelse Nedsatt funksjon sosialt, arbeidsliv eller andre områder i livet The new edition of the "bible of psychiatry," the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-5 (DSM-5), will turn our current diagnostic inflation into hyperinflation by converting millions of "normal" people into "mental patients." 1
2 Alvorlighetsgrad Benektningsfase Endringsfase SPISEFORSTYRRELSER er ikke lik SPISEPROBLEMER Tilbakefall Spiseforstyrrelser er noe kvalitativt annet og forskjellig fra å ha spisevansker, opptatthet av slanking eller å være misfornøyd med kroppen Terapi starter TID Ikke symptomer * Frisk Diagnostisering Når settes diagnosen? Behandlingsstart/slutt? Hvordan settes diagnosen? Klinisk evaluering + tilleggsopplysninger Fastsettes på et evalueringsmøte? Strukturert klinisk intervju SCID-I (DSM VI), norsk SCID-5? Mini Internasjonalt Neuropsykiatrisk Intervju MINI (DSM VI og ICD-10) MINI pluss, MINI Eating Disorder Examiniation EDE 17.0 (DSM 5) + ChEDE Eating Disorder Assessment EDA-5 (DSM 5) Typer spiseforstyrrelser: Anoreksia nervosa Vekttap Frykt for vektøkning Bulimia nervosa Overspisings episoder Vektkompenserende adferd Tvangsspising / overspisingslidelse Overspisings episoder 2
3 Atypiske spiseforstyrrelser er de typiske BN Diagnose vandring AN Uspesifiserte Atypisk AN Atypisk BN AN Uspesifisert BN BED Transdiagnostisk forståelse Kun en spiseforstyrrelses diagnose Med eller uten undervekt Spiseforstyrrelser BMI under 17,5 Diagnosevandring Felles psykopatologi, overopptatthet av kroppen En type behandling (CBT-E) gir bra resultat for alle typer 3
4 ICD-10 fra 1990 Gul bok: alle sykdommer Blå bok: Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer Grønn bok (ikke på norsk): Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser Diagnostiske kriterier for forskning ICD-10 diagnoser spiseforstyrrelser F50.0 Anorexia nervosa F50.1 Atypisk anorexia nervosa F50.2 Bulimia nervosa F50.3 Atypisk bulimia nervosa F50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser F50.5 Oppkast forbundet med andre psykiske lidelser F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser F50.9 Uspesifiserte spiseforstyrrelser F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder Anorexia nervosa (F50.0) Grønn bok Diagnostiske kriterier (ICD-10): 1. Avmagring til BMI < 17,5 hos personer over 16 år eller til 15% lavere vekt enn forventet. Hos barn kan det også være manglende vektøkning med vekt <15% av forventet vekt. 2. Forstyrret kroppsoppfatning i form av at pasienten føler seg tykk tross lav vekt 3. Avvisning av kaloririk mat. 4. Fravær av minst tre påfølgende menstruasjoner uten bruk av P-piller eller andre blødningsinduserende medikamenter 5. Bulimi ikke til stede. Ikke oppdeling i restriktiv og bulimisk type som DSM Vekt/veiing Er vekten et eksakt mål? Normale vektvariasjoner 1-2 kg Menstruasjonssyklus NB! Vektøkning etter dehydrering, ved seponering av avføringsmidler og vanndrivende Væskeinntak før veiing Oppfylling av urinblæren Påkledning Tidspunkt Ulike vekter 4
5 BMI:vekt / (høyde x høyde) WHO: <18,5 Undervektig 18,5-24,9 Normal vekt 25,0-29,9 Overvektig >30 Fedme 35-39,9 Fedme, klasse II >40 Fedme, klasse III Spiseforstyrrelser: <17,5 Alvorlig undervekt 17,6-18,9 Undervekt ,9 Lav vekt 20,0-24,9 Normal vekt 25,0-26,9 Lett overvekt 27,0 29,9 Overvekt >30 Fedme Barn og unge: Ekstrem undervekt: BMI percentile < 0.04 Moderat undervekt; BMI percentile Lav vekt: BMI percentile Normal vekt: BMI percentile >16 Eventuelt ISO BMI Utregning av BMI Målefeil vekt: Målefeil høyde: 2 cm feil høyde gir ca. 0,5 BMI enheter Vekt Høyde BMI , , , , , ,5 0,4 0,5 0,8 Ødemfellen Væskeansamling 1-5 kg Særlig ved slutt av oppkast og bruk av avføringsmidler/vanndrivende midler Sekundær aldosteronisme Forsvinner vanligvis etter 2-3 uker Evt. behandling med lett væskeretensjon, (vanndrivende middel, Spironolakton) 5
6 Vektkriteriet ved anoreksi: DSM III 25% lavere enn forventet kroppsvekt DSM IV 15% lavere enn forventet kroppsvekt DSM 5 Ingen spesifisert grense Significantly low weight is defined as a weight that is less than minimally normal, or, for children and adolescents, less than that minimally expected. ICD-10 BMI 17,5 Bulimia nervosa (F50.2) Grønn bok Diagnostiske kriterier (ICD-10): 1. Spiseanfall 2 eller flere ganger ukentlig i 3 eller flere måneder. 2. Spisetrang ( craving ) 3. Forsøk på å motvirke vektøkning ved selvfremkalte brekninger, misbruk av avføringsmidler, misbruk av appetittdempende midler, stoffskiftehormon eller vanndrivende medikamenter eller vekslende sultepisoder. 4. Forstyrret kroppsoppfatning med frykt for fedme. Overspisingsepisode ICD-10 store matmengder blir konsumert på kort tid Hva er overspising? DSM-5 Consumption of food: Definitely larger than what most indivals would eat accompained by a sense of loss of control over eating 6
7 Hva er definitely large? EDE guidelines: Store mengder mat. Stor mengde kan brukes for å referere til mengden av en bestemt type mat eller den helhetlige mengden mat som er konsumert. Mengden mat bør ha vært utvilsomt stor, men den trenger ikke å ha vært enorm. Når man vurderer hvorvidt mengden var stor, bør intervjueren ta med i betraktning hva som ville være den vanlige mengden mat under de gitte omstendighetene. Dette krever noe kunnskap om spisevanene i informantens generelle (men ikke nødvendigvis umiddelbare) sosiale gruppe (for eksempel kvinnelige studenter eller kvinner i 50-årene), samt omstendigheter som typisk påvirker spising (for eksempel julaften). Hva annet som ble spist i løpet av dagen er ikke relevant for denne skåringen. Hvor fort maten ble spist og om informanten senere spytter ut igjen eller kaster opp maten er ikke relevant. Konklusjon: Både type mat og kjønn må tas i betraktning for å vurdere om en mengde skal karakteriseres som en overspisingsepisode Tommelfingerregel på ca 1000 kcal, god spesifisitet hos kvinner for å definere kaloriinnhold ved overspisingsepisode Typer overspisinger Objektivt stor matmengde Normal matmengde men oppleves for stor Tap av kontroll over matinntaket Objektiv bulimisk overspising Subjektiv bulimisk overspising Ikke tap av kontroll Objektiv overspising Subjektiv overspising Er MINI brukbart for å diagnostisere spiseforstyrrelser? 7
8 ICD-11 forslag, utgis 2018 En gruppe for alle spiseforstyrrelser Mer liberale anoreksi kriterier Ta bort amenoré kriteriet signifikant undervektig Alvorlighetskriterier Bulimi også inkludere subjektive overspisinger Ny kategorier: Tvangsspingslidelse Blandingslidelse anoreksi/bulimi Avoidant/Restriktiv food intake disorder Varighetskriterium: 4 uker 8
9 DSM IV DSM 5 DSM-5 Feeding and Eating Disorders Pica Rumination Disorder Barn og ungdom Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder ARFID Anorexia Nervosa Bulimia Nervosa Binge Eating Disorder BED Other Specified Feeding and Eating Disorder OSFED Unspecified Feeding or Eating Disorder DSM IV til DSM 5 Hovedforskjeller Anoreksi: amenoré kriteriet tatt bort Ingen presisering av vektkriteriet (i beskrivelsen foreslått BMI under 17) Bulimi: frekvens kriteriet fra 2 til 1 gang pr. uke ingen subtype BED: frekvens kriteriet fra 2 til 1 gang pr. uke fra 6 til 3 måneders periode Avslutning: DSM- III: Diagnoser klassifiserer ikke mennesker, men klassifiserer hvilke lidelser de har Hippokrates: Behandle pasienten og ikke lidelsen 9
10 Bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Symptomnivå Forverring Uendret 4 2 Bedring 0 Start Slutt Symptomnivå Spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser: Start Slutt Oppfølging Tilbakefall Uendret Fortsatt bedring Eating Attitude Test (EAT) Ulike versjoner: 40, 26 og 12 spørsmål Ingen norsk valideringsstudie Eating Disorder Inventory (EDI) Ulike versjoner: EDI 64 spørsmål EDI-2 91 spørsmål EDI-3 91 spørsmål Ingen norsk valideringsstudie Eating Disorder Scale (EDS-5) Utviklet i Norge, 5 spørsmål, epidemiologiske studier 10
11 Spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser: Eating Disorder Examniation EDE Intervju, ulike versjoner (12.0, 16.0 og 17.0) Gull standarden for diagnostisering og evaluering av spiseforstyrrelser Krever opplæring Tidsbruk minutter Eating Disorder Examniation Questionnaire (EDE-Q) Selvutfyllende versjon av intervjuet Flere norske valideringsstudier Eating Disorder Examniation Questionnaire (EDE-Q) versjon 6.0: Spør etter kjernesymptomer ved spiseforstyrrelser siste 28 dager Skala spørsmål + vekt, høyde og menstruasjon Spørsmål om frekvens av overspising, oppkast, bruk av avføringsmidler og overdreven trening Global EDE-Q gjennomsnitt av subskalaene Cut-off skår for global EDE-Q 2,5 4 subskaler: Restriksjonen(restraint subscale) 5 spørsmål Bekymring for å spise(eating concern subscale) 5 spørsmål Bekymring for vekt(weight concern subscale) 8 spørsmål Bekymring for figur(shape concern subscale) 5 spørsmål Kan brukes ned til 14 års alder Clinical Impairment Assessment Questionnaire (CIA) versjon 3.0: Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Mål på funksjonsnedsettelse pga. av spiseforstyrrelsessymptomer siste 28 dager Skala 0-3 Global CIA sumskår av alle spørsmål Cut-off skår på 16 3 subskalaer: Personlig fungering (personal impairment) 6 spørsmål Sosial fungering (social impairment) 5 spørsmål Kognitiv fungering (cognitive impairment) 5 spørsmål EDE-Q utfylles først, deretter CIA Norske valideringsstudier Kan brukes ned til 14 års alder «I utredning av voksne pasienter med potensielt spiseforstyrrelse anbefales det å bruke Eating Disorder Examination Questionnaire (EDE-Q) og Clinical Impairment Assessment (CIA)» Sterk anbefaling 11
12 Skjemaet kan lastes ned fra: Resultater EDE-Q kvinner: Norge normer N=1094 Norge pasienter N=620 Global EDE-Q 1,26 (1,19) 4.00 (1.31) Restriksjonen 1,21 (1,34) 3.66 (1.66) Bekymring for å spise 0,51 (0,96) 3.50 (1.44) Bekymring for vekt 1,54 (1,48) 4.13 (1.57) Bekymring for figur 1,80 (1,60) 4.71 (1.41) Cut-off skår 2,5 AN pasienter lavere skår en BN og atypiske spiseforstyrrelser Usikkerhet i forhold til bruk hos menn Resultater CIA Norge: Normer N=1094: Global CIA skår 5.3 (SD 8.5) Pasienter N=620: Global CIA skår (10.33) Cut-off skår 16 AN, BN og Atypiske relativt like skår på CIA EDE-Q pasient eksempel Start 4 uker 20 uker 0 Restriksjon B. for spising B. for figur B. for vekt Global EDE-Q 12
13 EDE-Q pasient eksempel CIA pasient eksempel Start 4 uker 20 uker Start Slutt Dager overspising Oppkast episoder Dager avføringsmidler Dager overtrening 0 Total CIA skår 13
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerDiagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser NI SANNHETER OM SPISEFORSTYRRELSER
Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser www.rasp.no Øyvind Rø, PhD Forskningsleder / professor Oslo Universitetssykehus Kropp og selvfølelse 21. jan -16 Regional seksjon
DetaljerØyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus
Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerNår er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv
Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin
DetaljerSpiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN
Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Sykdom med høg medieintersse Beitostølen 311215 12.12.2018 Læringsmål Du må forstå for å kunne hjelpe Du må vite for å kunne forstå «Kroppen er ditt sted å være
DetaljerForståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse
Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerRettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast
Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske
DetaljerType 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser
DetaljerNoen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler:
SKÅRINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og kan lastes
DetaljerTilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerKognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser
1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerEnslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn Fødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt
DetaljerFASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje
FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerSKÅ RINGSNØKLER OG NORMER
SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, og
DetaljerKlinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
DetaljerTransdiagnosisk perspektiv
Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerNasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015
Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser
DetaljerEATING DISORDER EXAMINATION. (EDE 17.0D; juni 2016) NORSK VERSJON
1 EATING DISORDER EXAMINATION (EDE 17.0D; juni 2016) NORSK VERSJON Copyright ved Christopher Fairburn, Zafra Cooper og Marianne O Connor, April, 2014. OVERSIKT OVER EDE 17.0D Syttende utgave av EDE er
Detaljerspiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad
To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad 34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerRegionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning
Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse
DetaljerTre typer spiseforstyrrelser
Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge
DetaljerBarn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger
DetaljerEnslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerREGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER
REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, S Y K E H U S E T L E V A N G E R O G S T J Ø R D A L D I S T R I K T S P S Y K I AT R I S K E S E N T E R REGIONALT
Detaljer«Når relasjoner brister»
«Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet
DetaljerFysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut
Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser Kurs for fastleger 04.10.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde 2. Kartlegging 3. Behandling 4. Hvorfor og når henvise? Diagnostiske
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerDigitale dokumenter: Oppgave TEKST
Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Innledning Spiseforstyrrelser er et stadig økende problem i vårt samfunn. Det rammer både barn, ungdom og voksne. Spesielt utsatt er ungdom. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser.
DetaljerDette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.
Pétur Benedikt Júlíusson, Jøran Hjelmesæth, Robert Bjerknes, Mathieu Roelants. Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen. doi:10.45/tidsskr..0570. Dette appendikset er
DetaljerOverspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder
Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk
DetaljerBehandling av spiseforstyrrelser
Behandling av spiseforstyrrelser Psykolog Tor Andreas Aasen. Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser. Hvor møter vi personer med spiseforstyrrelser? - På helsesøsters kontor - Hos fastlege -
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerTHE EATING DISORDER EXAMINATION (16.0D) (til bruk med personer over 14 år) NORSK VERSJON
In: Fairburn C. G. Cognitive Behavior Therapy and Eating Disorders. Guilford Press, New York, 2008 THE EATING DISORDER EXAMINATION (16.0D) (til bruk med personer over 14 år) NORSK VERSJON Copyright 2008
Detaljer2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Publiseres 26.04.17 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Fokus på å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser og ulike former for behandlingstiltak Ingen
DetaljerBacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist
Bacheloroppgave Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Av 102351 102444 Innleveringsfrist 26.04.2018 VF202 Bacheloroppgave Livsstilsendring og folkehelse Antall ord:
DetaljerErfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010
Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for
DetaljerHovedoppgave Barne- og ungdomspsykiatri
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 FORKORTELSER... 3 SAMMENDRAG... 4 INTRODUKSJON... 6 SPISEPROBLEMER HOS UNGDOM... 6 SPISEPROBLEMER OG PSYKISKE LIDELSER... 7 SPISEPROBLEMER OG AFFEKTIVE LIDELSER... 8 SPISEPROBLEMER
DetaljerKartleggingsverktøy og refleksjon
Hvordan snakke om rus og spiseforstyrrelser i en kartleggingssamtale Kartleggingsverktøy og refleksjon George Mjønes (St. Olav) og Tor Andreas Aasen (RKSF) Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser
DetaljerInformasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til foreldre - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Vi må holde de friske utøverne friske! SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund,
DetaljerPSYC3101 Kvantitativ metode 2. Våren Skriftlig skoleeksamen Onsdag 30. mars, kl. 09:00 (3 timer)
PSYC3101 Kvantitativ metode 2 Våren 2016 Skriftlig skoleeksamen Onsdag 30. mars, kl. 09:00 (3 timer) Alle oppgavene skal besvares - men alle kan ikke regne med å greie alle. For de fleste oppgavene finnes
DetaljerPresentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.
Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist
DetaljerDisposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum
Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad
Diagnoser til nytte eller ulempe? M44 01.02.2018 Stig Heskestad Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap Diagnoseteori For å skape orden og oversikt For å sette navn på og dermed kontroll over
DetaljerHjemløs i egen kropp. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Innføringsseminar Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut
Hjemløs i egen kropp Kroppsbilde og spiseforstyrrelser Innføringsseminar 25.05.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser 2. Traume 3. Kartlegging 4. Behandling
DetaljerForløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF
Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerBehandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E)
Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) En naturalistisk behandlingsstudie ved en spesialisert poliklinikk for spiseforstyrrelser Gunhild Aadland Hovedoppgave ved Psykologisk
DetaljerKandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert
PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 182 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140
DetaljerEVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD
EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no ikke kulturbunde, men kulturreaktive syndromer det rotete mennesket den rotete psykopatologi den åpne kroppen kroppen som en siste
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerROS gir sårbarhet styrke
Senter for spiseforstyrrelser Rogaland Hilde Dorthea Nesvåg Rådgivere Når har jeg en spiseforstyrrelse? Når tanker og adferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense: livsutfoldelse forringe livskvalitet
DetaljerVELKOMMEN TIL FOREDRAGET: Avhengighet. Psykologspesialist PhD Cecilie Schou Andreassen
VELKOMMEN TIL FOREDRAGET: Avhengighet Psykologspesialist PhD Cecilie Schou Andreassen DEL I HVA ER FACEBOOKAVHENGIGHET? Avhengighet Vanemessig atferdsmønster som øker sjansen for sykdom og problemer Oppleves
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerSpiseforstyrrelser og rusmiddelavhengighet
Spiseforstyrrelser og rusmiddelavhengighet En studie fra Tyrili Heid Nøkleby Trondheim, 1. februar 2018 Presentasjon Tyrili Forskning og Utvikling PhD Høgskolen i Lillehammer Retningslinjer for rusbehandling
DetaljerPERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende
PERSONOPPLYSNINGER Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn. Nasjonalitet Lan Norsktalene Kan pasienten
DetaljerLav vekt Intens frykt for vektøkning på tross av undervekt Forstyrret kroppsoppfatning Endokrinologisk forstyrrelse
Epidemiologi, Etiologi, Diagnostikk, Utredning og Behandling Diagnostikk Lav vekt Intens frykt for vektøkning på tross av undervekt Forstyrret kroppsoppfatning Endokrinologisk forstyrrelse Kroppsvekten
DetaljerInformasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til trenere - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund og Norges
DetaljerBrukerveileder. Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser
Brukerveileder Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser 1 Brukerveileder Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser Versjon 1.1 (desember 2018) 2 Innhold Om veilederen...
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerHvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)
Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,
DetaljerBrukerveileder. Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser
Brukerveileder Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser 1 Brukerveileder Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser Versjon 1.0 (oktober 2017) 2 Innhold Om veilederen...
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerPERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende
PERSONOPPLYSNINGER Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn. Nasjonalitet Lan Norsktalene Kan pasienten
DetaljerKandidat 144. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert
PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 144 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær
DetaljerKommunikasjon om spiseforstyrrelsessymptomer på allmennlegekontoret 2052 6
Originalartikkel Kommunikasjon om spiseforstyrrelsessymptomer på allmennlegekontoret 2052 6 BAKGRUNN En spiseforstyrrelse er en kompleks sykdom. Pasienten utsetter kroppen for ulike spiseforstyrrelsessymptomer
DetaljerMiljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -
Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk
DetaljerKunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte.
Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte. Belyst ut fra kognitiv atferdsterapi ved spiseforstyrrelser. 1 Innhold 1. Behandlingsmanualer 2. Transdiagnostisk modell 3. Forskning på KAT-S
DetaljerBehandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev
Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst
Detaljer