Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes"

Transkript

1 Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional avdeling for spiseforstyrrelser

2 Type 1 Diabetes (T1D) Norge på verdenstoppen i insidens (Barnediabetesregisteret) Insidensen i Norge har økt med 30% de siste 15 årene Forventet en 70% økning blant europeiske barn og ungdom mellom 2005 og 2020

3 Spiseforstyrrelser (SF) Karakteriseres av en sykelig opptatthet av mat, kropp og vekt Uregelmessig, kaotisk eller restriktivt spisemønster Diagnoser i DSM / ICD Anoreksia Nervosa (AN) Bulimia Nervosa (BN) Eating Disorders Not Otherwise Specified (EDNOS) Subkliniske spiseproblemer Opptrer hyppigst hos kvinner mellom 15 og 35 år Usikker etiologi

4 T1D risikofaktor for spiseproblemer Vektnedgang ved sykdomsutbrudd Vektoppgang ved behandlingsoppstart Fokus på kosthold og vekt

5 Risikofaktorer Longitudinell studie identifiserte risikofaktorer (Olmsted, 2008) Høyere BMI Større grad av bekymring for figur og vekt Lav selvtillit Depresjon

6 Hva slags spiseproblemer ved T1D? BN EDNOS Subkliniske spiseproblemer Insulinseponering (ca 30-40%)

7 Forekomst av spiseprobl ved T1D Fordoblet forekomst av spiseproblemer ved T1D Forekomsten varierer i ulike studier Norsk studie fant ingen høyere forekomst av SF hos pasienter med T1D enn friske kontroller (Robertson & Rosenvinge, 1990) Norsk doktorgrad fant 18% spiseforstyrrelse og 20% subklinisk spiseproblem hos pasienter med T1D (Haug, 2010) Avhenger av hvordan spiseproblemer er definert og hvordan det er målt Spiseproblemer vs spiseforstyrrelser

8 Dårlig prognose Spiseproblemer ved T1D er vedvarende og forverres over tid Dårligere metabolsk kontroll Somatiske komplikasjoner utvikles tidligere og er mer alvorlige

9 Økt dødelighet Dødelighet ved 10 års oppfølging AN: 6.5% T1D: 2.5% AN + T1D: 34.6% (Nielsen, 2002) 30% økt dødelighet ved insulinmisbruk etter 11 års oppfølging (Goebbel-Fabbri, 2006)

10 Behandling?

11 Forskningsspørsmål Hva er forekomsten av spiseproblemer hos norsk ungdom med T1D? Hva er frekvensen av insulinseponering hos norsk ungdom med T1D? Er spiseproblemer og insulinseponering forbundet med dårligere metabolsk kontroll?

12 Metode Delstudie av Barnediabetesregisteret 770 gutter og jenter med T1D i alderen år (380 gutter) Spørreskjemaer i forbindelse med konsultasjon hos diabetespoliklinikken Somatiske data

13 Mål The Diabetes Eating Problem Survey Revised (DEPS R) HbA1c (metabolsk kontroll) zbmi (BMI justert for kjønn og alder) Somatiske variabler (T1D varighet, somatiske komplikasjoner, insulin behandling)

14 Resultater (forekomst) All Males Females Chi-test Whole sample 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Normal weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

15 Resultater (forekomst) All Males Females Chi-test Whole sample 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Normal weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

16 Resultater (forekomst) All Males Females Chi-test Whole sample 18.3% 8.6% 27.7% < years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% <.001 Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns Normal weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% <.001 Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% <.01 Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

17 Resultater (insulinseponering) 31.6% av deltakerne tar mindre insulin, noen ganger eller oftere etter overspising 6.9% av deltakerne dropper insulin helt, noen ganger eller oftere etter overspising

18 Resultater (metabolsk kontroll) Above Below Sig. Insulin- Non- Sig. cut-off cut-off level restrictors restrictors level HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < (1.7) 8.3 (1.2) <.001 zbmi 0.7 (0.8) 0.2 (0.9) < (0.9) 0.3 (0.9) ns Age 15.7 (1.8) 14.4 (2.1) < (2.0) 14.4 (2.1) <.001 DEPS-R 29.6 (8.7) 6.8 (5.4) < (12.2) 6.8 (6.8) <.001 EAT (3.4) 1.2 (1.7) < (3.2) 1.4 (2.2) <.001 T1D duration 6.1 (3.3) 5.2 (3.4) < (3.3) 5.1 (3.4) ns T1D onset 9.2 (3.3) 8.8 (3.6) ns 8.9 (3.3) 8.9 (3.7) ns Data are mean (SD)

19 Diskusjon Hvordan cut-off verdien bestemmes påvirker prevalens Cut-off på DEPS-R ikke validert Er spørsmålene om insulinseponering i DEPS-R gode nok? Både deltakere som skårer over cut-off og deltakere som seponerer insulin har dårligere metabolsk kontroll Frekvens av insulinseponering lik tidligere studier

20 Konklusjon En fjerdedel av deltakerne har spiseproblemer En tredjedel av deltakerne seponerte insulin noen ganger eller oftere Spiseproblemer og insulinseponering forbundet med dårligere metabolsk kontroll og høyere risiko for å utvikle somatiske komplikasjoner Rutinemessig screening av alle pasienter med T1D anbefales

21 Kontakt

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege

Detaljer

spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad

spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad 34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Spiseforstyrrelser i BUP

Spiseforstyrrelser i BUP Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9

Detaljer

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 av 27 sykehus totalt 67 stk møtte av 70 påmeldte. Dette inkluderer 30 leger og 29 sykepleiere,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Den kvinnelige utøvertriaden

Den kvinnelige utøvertriaden Den kvinnelige utøvertriaden J. Sundgot-Borgen Disposisjon Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen Elite utøvere

Detaljer

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser

Detaljer

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Rica Rock City Hotell Namsos 180914 Eivind Olav Kj Evensen, Psykologspesialist Overvekt/fedme - perspektiv - Mange perspektiv (blant

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN

Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Sykdom med høg medieintersse Beitostølen 311215 12.12.2018 Læringsmål Du må forstå for å kunne hjelpe Du må vite for å kunne forstå «Kroppen er ditt sted å være

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Publiseres 26.04.17 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Fokus på å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser og ulike former for behandlingstiltak Ingen

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Hovedoppgave Barne- og ungdomspsykiatri

Hovedoppgave Barne- og ungdomspsykiatri INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 FORKORTELSER... 3 SAMMENDRAG... 4 INTRODUKSJON... 6 SPISEPROBLEMER HOS UNGDOM... 6 SPISEPROBLEMER OG PSYKISKE LIDELSER... 7 SPISEPROBLEMER OG AFFEKTIVE LIDELSER... 8 SPISEPROBLEMER

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016 Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,

Detaljer

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt. Pétur Benedikt Júlíusson, Jøran Hjelmesæth, Robert Bjerknes, Mathieu Roelants. Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen. doi:10.45/tidsskr..0570. Dette appendikset er

Detaljer

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt

Detaljer

RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet. Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering

RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet. Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering 17.11.2018 FOR LITE ENERGI RED-S Relative Energy Deficiency in Sport EN

Detaljer

«Når relasjoner brister»

«Når relasjoner brister» «Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI) c unit» ge: menu «Insert» ate and time name of your partment in the r» Apply to all" Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel Definisjon av begreper Forekomst overvekt Komplikasjoner svangerskap,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Bacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist

Bacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist Bacheloroppgave Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Av 102351 102444 Innleveringsfrist 26.04.2018 VF202 Bacheloroppgave Livsstilsendring og folkehelse Antall ord:

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnoser: Skal vi sette merkelapper på våre pasienter? Øyvind Rø, PhD Forskningsleder / professor Oslo Universitetssykehus Nidaros

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017 Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Når mat blir mestring

Når mat blir mestring Når mat blir mestring om overvekt/fedme og spiseforstyrrelser Muritunet, 28.08.2017. Cathrine Nitter, cathrine@nettros.no Hvem er vi? Landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn Fødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær

Detaljer

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN «ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

PERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende

PERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende PERSONOPPLYSNINGER Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn. Nasjonalitet Lan Norsktalene Kan pasienten

Detaljer

Behandling. Pårørende

Behandling. Pårørende Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli

Detaljer

Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner

Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner DNSF/FFD sykepleiersymposium Trondheim 20. april 2018 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med, førsteamanuensis Forskningsleder, Barne-

Detaljer

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre e Karlsson A, Arman M & Wikblad K (2006) Sverige International Studies var å belyse opplevelsen av å ha diabetes type 1, med fokus på overgangen til selvstendighet i forhold til sykdommen blant tenåringer.

Detaljer

Kandidat 144. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert

Kandidat 144. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 144 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

Kandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert

Kandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 182 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140

Detaljer

Noen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler:

Noen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler: SKÅRINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og kan lastes

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Bruk av registerdata til kvalitetsforbedring Helsedirektoratet 7.

Detaljer

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF, Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Legeerklæring for adoptivsøker

Legeerklæring for adoptivsøker Legeerklæring for adoptivsøker Ved søknad om adopsjon, skal legeerklæring følge som vedlegg til søknaden. Legeerklæringen skal dokumentere søkers fysiske og psykiske helsetilstand. 1 Adoptivsøkere må ha

Detaljer

Informasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no

Informasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Informasjon til trenere - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund og Norges

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE BLANT UNGE. UNG ANNO 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist RKBU Vest v/uni Research Helse

KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE BLANT UNGE. UNG ANNO 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist RKBU Vest v/uni Research Helse KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE BLANT UNGE UNG ANNO 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist RKBU Vest v/uni Research Helse KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE 1. KULTURELL KONTEKST 2. HVA

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Informasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no

Informasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Informasjon til foreldre - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Vi må holde de friske utøverne friske! SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund,

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk Årsrapport 2011 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer