Modul 2 Trenerutdanning
|
|
- Hallvard Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modul 2 Trenerutdanning
2 Hva er Sunn Jenteidrett? Samarbeidsprosjekt Norges Fri-idrettsforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skiforbund Norges Skiskytterforbund
3 Mål og målgrupper Mål: Redusere antall spiseforstyrrelser Skape en sunnere jenteidrett Holde de friske utøverne friske Målgrupper: Idrettsjenter år Trenere, foreldre, støtteapparat
4 Bakgrunn Unge idrettsutøvere = høyrisikogruppe for å utvikle spiseforstyrrelser Hvordan kan idretten redusere de idrettsspesifikke risikofaktorene?
5 Mål med modulen Trenere bør: Kjenne de spesifikke risikofaktorene for å utvikle spiseforstyrrelser som idretten har Kjenne til de vanligste faresignaler og symptomer ved spiseforstyrrelser Vite hvordan man som trener kan jobbe med faktorer som kan redusere risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser blant unge utøvere Vite hvordan man skal møte en utøver med en antatt spiseforstyrrelse
6 Hva er spiseforstyrrelser? En forstyrret måte å tenke og handle på når det gjelder forholdet til kropp, kroppsvekt, mat og følelser Anorexia nervosa (anoreksi) Bulimia nervosa (bulimi) Tvangsspising (overspisingslidelse) Uspesifikke spiseforstyrrelser (EDNOS)
7 Hvor går grensen? Normalt Sykelig
8 Hvorfor utvikler noen spiseforstyrrelser? Oftest et sammensatt årsaksbilde, vanskelig å peke på èn årsak til at noen utvikler en spiseforstyrrelse Spiseforstyrrelser oppstår i et samspill mellom våre individuelle medfødte egenskaper, og de mennesker og det miljø som omgir oss (biologiske, psykologiske og kulturelle årsaker)
9 Risikofaktorer for utvikling av spiseforstyrrelser blant unge utøvere Tidlig spesialisering Slanking i ung alder (spesielt uten veiledning). En subjektivt opplevd for tidlig pubertetsutvikling Fokus på vekt og kropp (idrettsmiljøer = sammenligningsmiljøer)
10 Utløsende faktorer kan være: Sykdom/skade som medfører treningsavbrekk Hyppige vektreduksjoner Plutselig og markert endring av treningsvolum Bytte av trener Tilfeldige kommentarer
11 Hvilke tegn skal jeg som trener se etter? En spiseforstyrrelse arter seg ulikt fra person til person. Mange er flinke til å skjule problemene, og dette gjør det vanskeligere å fange opp. Det finnes konkrete tegn og endringer man kan se etter, men vær samtidig oppmerksom på at en del av disse ikke betyr at man har spiseforstyrrelser
12 Endringer på kroppen Vekttap (Anoreksi) Vekten svinger (Bulimi) Fryser, ofte lag på lag med klær, blålig hud, spesielt på hender, føtter og lepper Svimmelhet Dunaktig hår i ansiktet (typisk overleppe) Hyppige, uforklarlige skader (ofte muskulære, f.eks problemer med lårmuskulatur, overtreningsymptomer) Klager over hode- og eller magesmerter som ikke antas å skylde rent fysiske problemer
13 Endringer i treningssammenheng Trening får en enda større plass i utøverens liv, nærmer seg det fanatiske Legger inn ekstra økter i tillegg til treninga med klubben eller laget Mål for trening dreies bort fra det som er hensiktsmessig i forhold til idretten og over på trening for å forbrenne kalorier Trekker seg tilbake i treningsgruppen (blir mindre synlig, har mer enn nok med seg selv og sitt) isolerer seg og unngår sosiale sammenkomster Presterer dårligere (NB! i en begynnende fase av anoreksi kan utøveren oppleve prestasjonsfremgang)
14 Endringer i forhold til mat Spiser mindre og mindre Ønsker mer og mer å spise for seg selv (alene) Mer og mer opptatt av å leve sunt kutter ut godteri, skjærer bort synlig fett. Stadig flere mattyper blir forbudt å spise. Teller kalorier. Skyldfølelse hvis spiser mer enn planlagt Spiser sakte, pirker i maten Liker å lage mat til andre, spiser ikke selv Spiser ofte mye sukkerfrie pastiller, tygger tyggis og drikker store mengder kalorifattig væske
15 Følelsesmessige endringer Humøret styres av vekten, vektøkning dårlig humør, vektreduksjon bedre humør Rastløs, urolig, deprimert Redusert konsentrasjon Benekter å være syk/ ha problemer Lav selvtillit Tretthet, søvnforstyrrelser
16
17 Hva bør du som trener tenke på? Som trener har du et ansvar i forhold til den enkelte utøvers helse og trivsel Vær bevisst på viktigheten av psykiske og sosiale sider ved fysisk aktivitet mennesket er mer enn et kroppshylster! Ta utgangspunkt i at idretten har en overhyppighet av individer som er disponert for å utvikle spiseforstyrrelser
18 Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? Vær bevisst på hva som skjer i forbindelse med pubertetsutviklingen (fysisk og psykisk) Ikke forlang vektreduksjon hos barn og unge i utvikling. Fokuser på trening ikke på vekt. Tenk langsiktig og vær tålmodig, også som trener. Kommenter aldri utøvers kropp, vekt eller utseende - uskyldige kommentarer kan få katastrofale konsekvenser
19 Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? Sørg for at du selv har tilstrekkelig kunnskap om kosthold og ernæring for idrettsutøvere Gode vaner starter tidlig. Som trener kan du i sammenhenger der det er naturlig å ta det opp fokusere på viktigheten av å spise regelmessig, å spise nok i forhold til høyt aktivitetsnivå og å spise variert.
20 Hvordan kan du som trener legge til rette for en sunnere idrett? Vær med å sette realistiske mål og unngå uønsket prestasjonspress hos unge utøvere gi bekreftelse på den personen de er, ikke bare på det de presterer. Jobb med å skape gode miljøer og å tilstrebe en god kommunikasjon med utøverne Sørg for at du har nok kunnskap om tidlige tegn og symptomer for å ta ting tidlig, og at du vet hvordan du skal gripe an problematikken
21 Når du er bekymret for noen.. Alle sier at de skjønte at noe var galt. Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Cecilie 14 år (Hentet fra Om Kultur, kropp og kommunikasjon Lærerveiledning)
22 Hvordan møte en utøver med en antatt spiseforstyrrelse? Mange kvier seg for å gjøre noe, fordi de ikke føler seg kompetente nok tidlig intervensjon kan forhindre at spiseproblemene utvikler seg til å bli en varig tilstand. Den første samtalen må være godt planlagt Kontakt foreldre, førstelinjetjenesten (fastlege, skolehelsetjenesten)
23 Å ta kontakt spørsmål til overveielse Hvem skal ta den første kontakten? - Den som skal ta opp bekymringen med utøveren må ha tillit hos utøveren. Føler du deg utrygg og usikker kanskje samtalen skal overlates til noen andre? Som trener er du ikke noen ekspert på spiseforstyrrelser, men det viktigste er at du er en trygg voksenperson som uttrykker bekymring for hva du selv og evt. andre ser
24 Den første samtalen Tenk nøye over hvordan du skal ta opp temaet Ta utgangspunkt i dine observasjoner og vær konkret. For eksempel jeg har lagt merke til at.. og sett.. jeg er bekymret for deg.. Tips: Bytt ut ordet mistanke med ordet bekymring Ikke noe poeng å bekrefte eller avkrefte en mistanke på dette tidspunkt Hjelp utøveren med å komme frem til at hun sliter med overopptatthet av kroppens vekt og utseende. Det er sjelden noe poeng å snakke om spiseatferd, bulimi eller anoreksi på dette tidspunkt. Forts.
25 Forts. Den første samtalen Gi utøveren mulighet til selv å fortelle hvordan hun har det. Lytt. Du kan forvente å bli avvist, og at utøveren benekter at det er et problem. Press eller tvang er lite fruktbart. Personer med spiseforstyrrelser har ofte behov for å benekte symptomer. Dette er en måte å forsvare seg på og må jobbes med gradvis.
26 Forts. Den første samtalen Gi deg ikke ved første forsøk selv om du blir avvist. Gi tydelig beskjed om at du er tilgjengelig hvis hun ønsker å prate. Si at du vil komme tilbake til temaet Still spørsmål som vil vise utøveren at du forstår noe av det som plager henne. Samtalen skal skape trygghet og gi følelse av at her er det noen som forstår meg og bryr seg om meg
27 Veien videre involvering av andre Skal foreldrene kontaktes? Din oppgave er først og fremst å dele din bekymring med foreldrene og være konkret og nøyaktig på det du har observert Foreldre reagerer ulikt, men de er uansett sentrale i arbeidet videre Du er ingen behandler men et medmenneske Fastlege, skolehelsetjenesten, psykolog
28 Gruppeoppgaver 1. Hvordan kan vi som trenere jobbe med å tilrettelegge for et godt miljø blant unge utøvere? 2. Hva gjør vi hvis vi som trenere har mistanke om at en av utøverne har en spiseforstyrrelse?
29 Gruppeoppgaver 3. Hva skal vi som trenere være bevisst på for ikke å trigge spiseforstyrrelser i utøvergrupper? Hvilke utfordringer ser vi i denne sammenheng? Og hvordan jobbe med dette?
30 Refleksjonsoppgaver Hvilken holdning har jeg som trener til vekt og dens betydning for prestasjon i utholdenhetsidretter? Hvilke signaler sender jeg (bevisst og ubevisst) til mine utøvere når det gjelder kropp, kroppsvekt, trening og prestasjon?
31 Refleksjonsoppgaver Hvordan er min kommunikasjon med utøverne? Hvordan oppfatter de min kommunikasjon? Hvordan kan jeg jobbe med å skape gode prestasjonsmiljøer?
32 Oppsummering En skade er ofte noe man har eller ikke har. Slik er det aldri med mentale lidelser, og spesielt ikke ved spiseforstyrrelser, selv om det kan se ut sånn når vi lister opp diagnosekriteriene Glidende overganger fra det å være sunn og det å ha en spiseforstyrrelse for unge jenteutøvere er mer vanlig enn uvanlig Derfor er det så viktig å ta seg tid til å observere og ta signalene når noen er på vei til å skli over i denne sykdommen Det er vårt felles ansvar!
Idrett og Spiseforstyrrelser
Sunn Jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund (langrenn) og Norges Skiskytterforbund. Sunn Jenteidrett har som mål å holde de
DetaljerInformasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til trenere - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund og Norges
DetaljerInformasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til foreldre - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Vi må holde de friske utøverne friske! SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund,
DetaljerDisposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum
Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren
DetaljerNår er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv
Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerSpiseforstyrrelser hva gjør vi?
Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte
DetaljerDEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN
DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund
DetaljerRED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet. Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering
RED-S: Konsekvenser av lav energitilgjengelighet Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig Sunn Idrett Kompetansehelgen Orientering 17.11.2018 FOR LITE ENERGI RED-S Relative Energy Deficiency in Sport EN
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerIdrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten
Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Idrettsernæring omfatter både kostholdet i hverdagen samt prestasjonsernæringen før,
DetaljerTre typer spiseforstyrrelser
Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerDen coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007
Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve
DetaljerBekymringssamtalen. En brosjyre for trenere, lærere og andre ressurspersoner som jobber med idrettsungdom. sunnidrett.no
Bekymringssamtalen En brosjyre for trenere, lærere og andre ressurspersoner som jobber med idrettsungdom. sunnidrett.no Er du bekymret for noen rundt deg? Som trener eller lærer er du tett på utøver eller
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerIdrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten
Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Idrettsernæring omfatter både kostholdet i hverdagen samt prestasjonsernæringen før,
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerResultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør
Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerHovedmål. Delmål: Deltakeren skal:
Kursplan trener 2 Hovedmål - Ha en helhetlig forståelse av treningsprosessen, og hva som kreves for å skape en sunn, positiv utvikling i valgt dansegren. - Ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerLeveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK
Ansvarlig: Leder svømming og leder vannpolo Gjelder fra 28.08.13 Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Formål Formålet med disse levereglene er å tydeliggjøre de forventninger og krav som stilles
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerDigitale dokumenter: Oppgave TEKST
Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Innledning Spiseforstyrrelser er et stadig økende problem i vårt samfunn. Det rammer både barn, ungdom og voksne. Spesielt utsatt er ungdom. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser.
DetaljerFASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje
FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge
DetaljerNorges Skiforbund Langrenn
Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerDen kvinnelige utøvertriaden
Den kvinnelige utøvertriaden J. Sundgot-Borgen Disposisjon Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen Elite utøvere
DetaljerINNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB
BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerTrenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen
Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber
DetaljerSpiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø
Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre
Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerMestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming
Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerStressmestring for person og organisasjon
Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerBasistrening Arbeidskrav Kapasitet
Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12
DetaljerTRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav
TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor
DetaljerHandlingsplan mot Mobbing
Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
Detaljer