SPISEFORSTYRRELSER I TRENINGSSENTERBRANSJEN EN VEILEDER FRA ROS - RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER OG VIRKE TRENING 2. UTGAVE SOLFRID BRATLAND-SANDA

Transkript

1 SPISEFORSTYRRELSER I TRENINGSSENTERBRANSJEN EN VEILEDER FRA ROS - RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER OG VIRKE TRENING SOLFRID BRATLAND-SANDA 2. UTGAVE

2 når for mye trening, ofte i kombinasjon med for lite næringsinntak og dårlig restitusjon, blir et problem, er det viktig at vi tar det på alvor // 2

3 FORORD ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser mottar mange henvendelser fra ansatte i treningssenterbransjen som er bekymret for medlemmer de tror kan ha en spiseforstyrrelse. Spørsmålet er som regel knyttet til råd om hvordan senteret kan og bør håndtere disse bekymringene. Virke trening, som er bransjeenhet for treningssentrene i hovedorganisasjonen Virke, opplever også henvendelser om hvordan treningssentrene bør håndtere denne typen bekymring. I 2010 ga ROS ut en veileder for håndtering av bekymringer om spiseforstyrrelser i treningssenterbransjen, det er nå behov for en revidering av denne veilederen. Spesielt juridiske forhold som vern mot diskriminering og trakassering er implementert i denne reviderte utgaven. Det å være fysisk aktiv har mange positive fysiske og psykososiale gevinster, og det er derfor viktig å ikke sykeligg jøre atferd som ikke er et problem. Men når for mye trening, ofte i kombinasjon med for lite næringsinntak og dårlig restitusjon, blir et problem, er det viktig at vi tar det på alvor. Denne veilederen er tenkt å kunne brukes som et oppslagsverk. Her får du både informasjon om hva spiseforstyrrelser er, teori rundt fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser og anbefalte prosedyrer for håndtering av spiseforstyrrelser blant både medlemmer og ansatte. Spiseforstyrrelser er alvorlige lidelser som ofte har dramatiske konsekvenser. Derfor er det viktig at vi vet hvordan vi skal forholde oss til personer vi er bekymret for, slik at vi kan ivareta målet om god helse på en best mulig måte. Vi håper derfor at denne veilederen vil bidra til at ansatte i treningssenterbransjen føler seg mer trygge på hvordan de skal håndtere spiseforstyrrelser på en god måte. Denne revideringen av veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser og Virke Trening. I tillegg har samarbeidspartnere ved Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Modum Bad bidratt i prosessen. Solfrid Bratland-Sanda PROSJEKTLEDER ROS-RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER FØRSTEAMANUENSIS HØGSKOLEN I TELEMARK FORSKER MODUM BAD // 3

4 Det er et uttalt mål at flest mulig er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. // 4

5 FORORD...3 INNHOLDSLISTE...5 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG FORMÅL BEGREPSAVKLARINGER SPISEFORSTYRRELSER Hva er spiseforstyrrelser? Typer spiseforstyrrelser Andre aktuelle tilstander og lidelser Forekomst av spiseforstyrrelser Årsaksfaktorer Symptomer og konsekvenser Behandling av spiseforstyrrelser Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? FYSISK AKTIVITET OG SPISEFORSTYRRELSER Overdreven trening og treningsavhengighet Kan trening være positivt for personer med spiseforstyrrelser? Etiske dilemma for treningssenteret TILTAK Utdanning og skolering Juridiske betraktninger: Vern mot diskriminering og trakassering Generelle prosedyrer Når bekymringen g jelder en ansatt Eksempel på håndtering - hva skal jeg si? Anbefalte prosedyrer ved testing av kroppssammensetning og deltakelse i livsstilsendringskurs / slankekurs EN GUIDE I BEHANDLINGSAPPARATET Kropp og selvfølelse klinisk utdanning i spiseforstyrrelser OPPSUMMERING PROSEDYRER NYTTIG KONTAKTINFORMASJON REFERANSELISTE...44 INNHOLD // 5

6 det er viktig at vi har gode verktøy for identifisering og håndtering av SPISEFORSTYRRELSER // 6

7 SAMMENDRAG Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som rammer ca 5% av befolkningen. De kjennetegnes av overopptatthet av, og et problematisk forhold til, mat, kropp, vekt og følelser. Årsaksfaktorene for spiseforstyrrelser er sammensatte, og det finnes både biologiske/genetiske, psykologiske og sosiokulturelle risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser kan få svært alvorlige konsekvenser, og det er en høy dødelighet blant personer som er rammet av sykdommen. Disse virkningene omfatter både fysiologiske faktorer (blant annet svekket skjelett, elektrolyttubalanse, uregelmessig hjerterytme, svekket hjertemuskulatur, endret temperaturregulering og tap av menstruasjon) og psykososiale faktorer (blant annet skam, skyldfølelse, depresjon, isolasjon, ensomhet og søvnproblemer). Fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser kan sees på som et toegget sverd. På den ene siden er det en viss prosentandel som trener altfor mye, og som har et tvangspreget forhold til treningen. Disse personene kan vi ofte se på treningssentre eller i idrettslag. Denne treningen kan være skadelig, og det er viktig at vi har gode verktøy for identifisering og håndtering av denne problematikken. På den andre siden er fysisk aktivitet noe som også kan være positivt i behandling av disse pasientene, blant annet fordi det kan gi dem et pusterom i en ellers tøff behandlingshverdag. For personer med overspisingslidelse eller bulimi kan fysisk aktivitet føre til mindre trang til overspising. I tillegg kan visse former for fysisk aktivitet, for eksempel styrketrening, være gunstig for personer som trenger å øke beinmasse og endre kroppssammensetning. ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser og Virke trening anbefaler at alle treningssentre har skrevne prosedyrer for hvordan bekymringer om spiseforstyrrelser skal håndteres. ROS og Virke anbefaler at det er én person ved senteret som har ansvaret for å følge opp bekymringsmeldinger. Bekymringshåndtering skal g jøres på en profesjonell og respektfull måte, og senteret må ha medlemmets helse i fokus. Senteret skal ikke behandle men handle, g jennom å anbefale vedkommende til å oppsøke behandlingsapparatet. Det viktigste du g jør er å bry deg! // 7

8 1 BAKGRUNN & FORMÅL

9 Treningssenterbransjen er i stadig vekst. Tall fra Norsk Monitor 2011/2012 viser at om lag 32% av Norges voksne befolkning trener ved et treningssenter. I dag er fysisk inaktivitet ansett som en av de virkelig store truslene mot god helse, og det er vist å være en selvstendig faktor for utvikling av en rekke livsstilssykdommer (1). Det er derfor viktig å motivere fysisk inaktive til å komme i aktivitet, og det er et uttalt mål at flest mulig i befolkningen er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag (2). Dessverre er det slik noen personer sliter med at treningen blir overdreven, destruktiv, tvangspreget, altoverskyggende, og at andre arenaer i livet må nedprioriteres. Ved treningssentrene vil dette ofte vise seg ved at personene viser en ekstrem treningsatferd. De trener ofte, gjerne flere ganger om dagen. Det er ofte høy intensitet på treningen, som til tider kan bli veldig ensidig (for eksempel kun styrketrening eller kun kondisjonstrening). Disse personene sliter også ofte med overtreningssyndrom og belastningsskader (3). Overdreven trening er én av flere strategier som personer med spiseforstyrrelser benytter seg av for å regulere kropp, vekt og/eller følelser (4). Forekomsten av spiseforstyrrelser i den generelle befolkningen er ca 3-5%, og inntil 80% av personer med anoreksi og inntil 50% av personer med bulimi trener overdrevent mye (5;6). Disse personene finner også veien til treningssentrene, derfor er det viktig at vi har strategier for å håndtere spiseforstyrrelser og overdreven trening. Samtidig er det slik at en viss andel av personer med spiseforstyrrelser sliter med overvekt og fedme, og er fysisk inaktive. Det er naturlig å anta at en del av disse vil ønske å delta på slankekurs og livsstilsendringskurs, og da er det viktig at bransjen har verktøy for å kartlegge de som ønsker å delta på slike kurs. En studie utført ved Norges idrettshøgskole viste at 5% av mannlige og 30% av kvinnelige gruppeinstruktører har eller har hatt en spiseforstyrrelse (7). Av disse hadde 14% av mennene og 30% av kvinnene mottatt behandling. Hele 80% hadde holdt dette skjult for sine kollegaer, inkludert sin nærmeste overordende. I tillegg viste studien at mindre enn halvparten (47%) av alle instruktørene følte seg trygge på hva de skulle gjøre dersom de var bekymret for om et medlem eller en kollega har en spiseforstyrrelse. Kun 37% mente at deres senter hadde retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser, noe som illustrerer behovet for en slik veileder. Formålet med denne veilederen er å gi råd og anbefalinger til hvordan hvert enkelt treningssenter bør håndtere spiseforstyrrelser blant ansatte og medlemmer. Det er et ønske at bransjen har felles rutiner og prosedyrer for håndtering av spiseforstyrrelser, uavhengig av hvilken kjede senteret måtte tilhøre. Derfor har det vært viktig å få til et bredt samarbeid om denne veilederen, og aktører fra ledende utdanningsinstitusjoner, treningssentre og behandlingsapparat har bidratt med innspill. Referansegruppe: Solfrid Bratland-Sanda, PhD forsker Modum Bad, førsteamanuensis Høgskolen i Telemark og prosjektleder ROS Irene Kingswick, generalsekretær ROS Jorunn Sundgot-Borgen, PhD professor Norges idrettshøgskole Anne Thidemann, direktør, Virke trening Stian Sigurdsen, advokat og seniorrådgiver Virke KariAnne Vrabel, PhD og psykologspesialist Modum Bad // 9

10 BEGREPSAVKLARINGER 2

11 Spiseforstyrrelser Problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser. Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som øker energibehov utover hvilenivå. Anoreksi Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av lav kroppsvekt / ekstremt vekttap, forstyrret kroppsbilde, intens frykt for å legge på seg og ekstremt ønske om å bli tynn. Trening Den strukturerte, regelmessige og repeterte fysiske aktiviteten som utøves med mål om bedring av fysisk form, helse og/eller prestasjon. Bulimi Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende renselse / bruk av uhensiktsmessig vektkompenserende atferd. Overdreven trening For mye trening i forhold til restitusjon. Hva som er overdrevent er veldig individuelt, og sees i sammenheng med nærings-, energi- og væskeinntak, søvn og andre stressfaktorer i livet. Overtreningssyndrom Kroppen klarer ikke å restituere seg godt nok mellom hver økt, og belastningen blir for stor i forhold til restitusjonsnivå. Kjennetegnes blant annet ved stillstand eller forverring av fysisk form til tross for økt treningsmengde, belastningsskader, nedstemthet og slitenhet. Overspisingslidelse Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspisingsepisoder uten påfølgende renselse /bruk av uhensiktsmessig vektkompenserende atferd. Uspesifisert spiseforstyrrelse Spiseforstyrrelse som ikke imøtekommer alle de diagnostiske kriteriene for anoreksi eller bulimi, men som tydelig er altoverskyggende i hverdagen, reduserer livskvaliteten og har behov for hjelp. Treningsavhengighet Fysisk aktivitet som er ekstrem i mengde, varighet og hyppighet, resistens mot endring. Atferden fortsetter til tross for skader, sykdom og/eller tretthet. // 11

12 3SPISEFORSTYRRELSER

13 3.1 Hva er spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som defineres som en overopptatthet av og et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser (8). Det er normalt å ha dager hvor man føler seg misfornøyd med egen kropp, -vekt og/eller -fasong, og det er normalt å ha dager hvor man slurver med kostholdet. Dette er ikke nødvendigvis spiseforstyrrelser. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når disse tankene, misnøyen og atferden overskygger alt annet i hverdagen, og at det forringer livskvalitet. Husk at maten aldri er årsaken, den blir symptomet. Det er etter hvert stor enighet om at spiseforstyrrelser utvikles langs et kontinuum; fra å spise litt for lite eller å ha et litt rotete og uhensiktsmessig spisemønster, og til en alvorlig spiseforstyrrelse (figur 1). Vi vet også at desto tidligere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blir identifisert, desto større sjanser er det for at prosessen kan reverseres (9). Derfor er det veldig viktig at ansatte i miljøer hvor det er stor sjanse for å møte personer med spiseforstyrrelser er kompetente i forhold til problematikken. Figur 1: Kontinuum av spiseforstyrret atferd og spiseforstyrrelser. Normalt forhold til mat, kropp, vekt Grad av sykelighet Overopptatthet med mat, kropp, vekt: Kroppsmisnøye Slanking Hyppige vektvariasjoner Spiseforstyrrelser: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, EDNOS Reversibelt // 13

14 3.2 Typer spiseforstyrrelser Anorexia Nervosa (AN) Anoreksi kjennetegnes blant annet av stort vekttap, restriktivt næringsinntak, et stort ønske om å bli tynnere og en intens frykt for å legge på seg. Kvinner med anoreksi har også fravær av menstruasjon. gitt tidsperiode. Noen personer med bulimi kan innta opptil kcal i én overspisingsepisode. Renselsen, som er en uhensiktsmessig kompensatorisk atferd for overspisingen, omfatter blant annet oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intensiv fysisk aktivitet. Tabell 1: Diagnostiske kriterier for anorexia nervosa (10). A Vegring mot opprettholdelse av normal kroppsvekt i forhold til alder og kroppshøyde (personen har en kroppsvekt på under 85% av forventet kroppsvekt) B Intens frykt for å legge på seg eller bli fet, selv om personen er undervektig C Forstyrret opplevelse av egen kroppsvekt og -form, urimelig påvirkning av kroppsvekt og -form ved selvvurdering, eller benektelse av alvoret med nåværende lave kroppsvekt D Amenoré hos kvinner i menstruerende alder (fravær av minst tre påfølgende menstruasjonssykluser) Spesifikke typer: Restriktiv type: Personen har ikke regelmessige spiseorgier eller tømmingsadferd (det vil si fremprovosert oppkast eller misbruk av avføringsmidler, vanndrivende midler og/eller klyster) Bulimisk type: Personen har regelmessige spiseorgier eller tømmingsadferd Bulimia Nervosa (BN) Bulimi kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende renselse. Overspisingsepisodene kjennetegnes av en manglende kontroll på matinntaket, og at vedkommende spiser mye mer enn det som er normalt over en Tabell 2: Diagnostiske kriterier for bulimia nervosa (10). A B C D E Gjentatte episoder med overspising som kan karakteriseres av følgende 1. Inntak av en betydelig større matmengde over en begrenset tidsperiode enn hva andre mennesker ville spist ved tilsvarende tidsforløp og omstendigheter 2. Følelse av mangel på kontroll over spisingen i løpet av episoden Gjentatt uhensiktsmessig kompensatorisk atferd som skal hindre vektøkning (tømmingsadferd/faste eller overdreven fysisk trening) Både overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer gjennomsnittlig to ganger ukentlig over en tremåneders periode Selvtillit er sterkt preget av kroppsform og vekt Lidelsen forekommer ikke bare i løpet av episoder med AN Spesifikke typer: Med selvfremkalt tømming: Under nåværende episode med BN har personen regelmessig sørget for tømmingsadferd Uten selvfremkalt tømming: Under nåværende episode av BN har personen benyttet annen uhensiktsmessig atferd som faste eller overdreven fysisk trening // 14

15 Uspesifiserte spiseforstyrrelser, (EDNOS) - overspisningslidelse Uspesifiserte spiseforstyrrelser, også kalt atypisk anoreksi og atypisk bulimi, er de som ikke oppfyller alle de diagnostiske kriteriene for anoreksi eller bulimi men som tydelig har en spiseforstyrrelse. Det kan eksempelvis være personer som imøtekommer alle kriteriene for anoreksi, bortsett fra at de er normalvektige. Det kan også være personer som imøtekommer alle kriteriene for bulimi bortsett fra at frekvensen på overspisningen og renselsen er lavere enn tre ganger per uke. Overspisningslidelse er en spiseforstyrrelse hvor personen har overspisningsepisoder tilsvarende personer med bulimi, men vedkommende har ikke en kompensatorisk atferd i etterkant. Disse personene vil etter hvert utvikle en alvorlig overvekt. 3.3 Andre aktuelle tilstander og lidelser Muskeldysmorfi (EDNOS) Muskeldysmorfi, også kjent som megareksi, er en tilstand hvor overopptattheten av å bli muskuløs og definert (dvs. markerte muskler med lite underhudsfett) overskygger alt annet i hverdagen (12). Personer som sliter med denne tilstanden har ofte et forvrengt kroppsbilde (de føler seg små og puslete selv om de kan være store og muskuløse), de speiler seg ekstremt mye i løpet av en dag, de har ekstreme trenings- og diettregimer (spesielt styrketrening og proteinrike dietter) og en del bruker også dopingpreparater for å oppnå kroppen de ønsker. Dette er per i dag ikke en formelt akseptert diagnose, men følgende kriterier for muskeldysmorfi er foreslått: Tabell 3: Diagnostiske kriterier for uspesifiserte spiseforstyrrelser (10). Tabell 4: Foreslåtte diagnostiske kriterier for muskeldysmorfi (13). A B C D E F For kvinner: alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personen har regelmessig menstruasjon Alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personens kroppsvekt er i normalområdet Alle kriteriene for BN er oppfylt bortsett fra at overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer sjeldnere enn to ganger per uke eller over en kortere tidsperiode enn tre måneder Regelmessig bruk av uhensiktsmessig kompensatorisk atferd etter et lite matinntak Repetert tygging og spytting (uten å svelge) av store mengder mat Tvangsspising: Gjentatte episoder av overspising uten bruk av uhensiktsmessig A B Personen demonstrerer en overopptatthet av at han/hun ikke er tilstrekkelig muskuløs og definert. Atferd som følge av denne overopptattheten inkluderer ofte veiing, konstant vurdering av utseende i speil/vinduer, vedvarende kritikk av kroppsvekt, -størrelse eller -form samt bruk av store klær for å skjule kroppen eller modifisering av klær for å fremheve muskelmassen. Overopptattheten forårsaker klinisk signifikant ubehag eller har en negativ innvirkning på viktige områder i livet som følge av minst to av de følgende punkter: Personen gir regelmessig opp viktige sosiale eller rekreerende aktiviteter til fordel for et tvangspreget behov for å opprettholde treningsog diettregimer // 15

16 C Personen unngår situasjoner hvor kroppen eksponeres for andre (eksempelvis på stranden eller i svømmehallen), eller holder ut slike situasjoner med merkbart ubehag eller intens angst Overopptattheten av kroppsstørrelsens og muskelmassens utilstrekkelighet forårsaker et betydelig ubehag eller svekkelser på sosiale eller andre områder i livet Personen fortsetter med trening, diett eller bruk av prestasjonsfremmende midler til tross for kunnskap om uheldige fysiske og psykiske konsekvenser Personen trener overdrevent mye, demonstrerer overopptatthet med tanke på kosthold, følger strenge dietter eller benytter preparater (doping eller kosttilskudd) som øker kroppsstørrelsen eller reduserer kroppsfett Fokuset ligger på kvaliteten på maten, ikke kvantiteten Tanker om hva og hvor mye han/hun skal spise, hvordan maten tilbredes riktigst mulig og hvor maten bør oppbevares, utgjør en stor del av dagen Kostholdsråd blir fulgt til det ekstreme Avvik fra dietten kan medføre straff mot seg selv. Eksempel på avvik kan være å spise kokt brokkoli i stedet for rå brokkoli Personen får et kick av å følge den restriktive dietten Mangelsykdommer, redusert vekt, sosial isolasjon og tvangstanker kan forekomme som følge av de ernæringsmessige restriksjonene Symptomene på ortoreksi kan overlappe symptomene ved tvangslidelser Ortoreksi Ortoreksi er per i dag ikke en formelt akseptert tilstand med diagnostiske kriterier, men begrepet benyttes stadig oftere. Direkte oversatt betyr ortoreksi rett appetitt og tilstanden omhandler en overopptatthet av å være sunn og spise riktig mat (14). I den senere tid har ortoreksi blitt omtalt som overopptattheten av å leve sunt, dvs at personen både er opptatt av sunt næringsinntak og trening. Det er avgjørende at atferden har vært langvarig, at den har en signifikant negativ innvirkning på liv og livskvalitet, og at årsaken til atferden er patologisk og ikke religiøs. 3.4 Forekomst av spiseforstyrrelser Forekomsten av spiseforstyrrelser er på ca 3-5%, og det antas at 90% av de med spiseforstyrrelser er kvinner (6). Selv om spiseforstyrrelser er vanligere hos kvinner, så er det studier som tyder på at forholdet ikke er så skjevt. Anoreksi har en forekomst på ca 0,1-0,5%, bulimi ca 1-3% og uspesifikke spiseforstyrrelser ca 3-5%. Det er mange flere personer som er i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser enn de som faktisk får lidelsen. Derfor er det viktig at vi kjenner til symptomer og årsaksfaktorer slik at vi har mulighet for tidlig identifisering av problematikken. Tabell 5: Kjennetegn på ortoreksi (15). Målet med adferden er et ønske om å bli kvitt kroniske lidelser eller forbedre den generelle helsen 3.5 Årsaksfaktorer Det er mange grunner til at noen utvikler spiseforstyrrelser. Det er også en enighet om at man i dag tenker sårbarhetsmodeller fremfor enkeltstående årsaksfaktorer. Disse sårbarhetsmodellene omfatter både disponerende faktorer/risi- // 16

17

18 kofaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer (16-18). Disponerende faktorer omfatter biologiske/genetiske faktorer, psykologiske faktorer og sosiokulturelle faktorer, og disse omtales også som bakenforliggende faktorer. For eksempel regnes jenter som kommer tidlig i puberteten å ha en økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser sammenlignet med jenter som kommer sent i puberteten. Utløsende faktorer regnes som hendelser eller situasjoner som faktisk trigger spiseforstyrrelsen, mens opprettholdende faktorer er det som må være til stede for å opprettholde spiseforstyrrelsen. Tabell 6: Årsaksfaktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser (8;18) Disponerende faktorer Biologiske/genetiske: Arv, BMI, pubertetsstatus, pubertetsstart, kjønn (kvinne) Psykologiske faktorer: Personlighet (blant annet perfeksjonisme), lav selvfølelse, manglende følelse av kontroll, misnøye med egen kropp, følelse av utilstrekkelighet, annen psykisk lidelse (for eksempel depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse) Sosiokulturelle faktorer: Påvirkning fra media, venner, foreldre, trenere osv., høy sosioøkonomisk status, deltakelse i vektavhengige idretter, historie med mobbing og/eller seksuelt misbruk, spiseforstyrrelser i familien Utløsende faktorer Stress, pubertet, flytting, bytting av skole, skilsmisse i nær familie, traumatisk opplevelse (for eksempel dødsfall), sykdom, slankekur Idrettsspesifikke faktorer: Perioder med slanking, plutselig økning i treningsvolum, skade eller tap av trener Opprettholdende faktorer Positive tilbakemeldinger på endret kroppsfasong/utseende, uheldig interaksjon mellom barn og foreldre i forhold til mat og følelser, undertrykking av følelser, følelse av kontroll og mestring, psykiske symptomer ved underernæring // 18

19 3.6 Symptomer og konsekvenser Hvorfor utgjør spiseforstyrrelser en alvorlig helserisiko? Forstyrret spiseatferd kan forårsake alvorlige komplikasjoner av fysiologisk, psykologisk og sosial karakter som i verste fall kan resultere i for tidlig død (8;19). Komplikasjonene ved anoreksi kommer som en konsekvens av selve sulteprosessen mens komplikasjonene ved bulimi ofte er en konsekvens av overspisings- og tømmingsatferden (20;21). Tabell 7: Komplikasjoner som følge av spiseforstyrrelser (8;20;21) Fysiologiske komplikasjoner Håravfall Økt behåring på kroppen Hypoglykemi Dehydrering Endret temperaturregulering Hypotensjon Nedsatt immunforsvar Nyreskader Tap av muskelmasse Hypokalemi Hyponatremi Fordøyelsesbesvær Anemi Tannskader* Vekstretardasjon Bradykardi Myopati Lav benmasse *særlig hos bulimikere Psykologiske komplikasjoner Depresjon Redusert hukommelse Søvnløshet Svimmelhet Tvangstanker Frykt Angst Skyldfølelse Nedsatt konsentrasjonsevne Lav selvtillit Nedsatt seksuell lyst Sosiale komplikasjoner Isolasjon Ensomhet // 19

20 Hva kjennetegner spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser er kjennetegnet av endringer i humør og atferd, og i mange tilfeller er det også en fysisk endring. Det er likevel viktig å huske at for de fleste personer med spiseforstyrrelser så er sykdommen ikke synlig, dvs. at de har en normal kroppsvekt. De ulike kjennetegn er listet opp i tabell. Tabell 8: symptomer og kjennetegn på spiseforstyrrelser (8) Endring i humør Sliten Søvnvansker Irritabel Labilt humør Frykt for vektøkning Endring i atferd Generelt Isolerer seg Takker nei til sosiale settinger hvor det kan være mat involvert Ekstremt opptatt av mat, kropp, vekt, trening og/eller utseende Veier seg ofte Bruker store klær som skjuler kroppen Sier at han/hun er for tjukk selv om vedkommende kan være undervektig Mat Spiser helst alene Velger lavkalorimat, lettprodukter eller bare sunne matvarer Unner seg ikke søte eller fete matvarer Spiser små porsjoner Flytter maten rundt på tallerken Kaster eller gjemmer mat Forlater bordet rett etter måltidet, og/eller én/flere ganger i løpet av måltidet Overspising Trening Store treningsmengder (lang varighet og/eller høy intensitet) Trener gjerne flere ganger om dagen Ofte ensidig trening (kondisjon) Viser sjelden treningsglede Fysiske endringer Vekttap Vektsvinginger Fravær av menstruasjon Svimmelhet Trøtthet Magesmerter Fryser lett, kald på hender og føtter Hovne kinn Flatt og livløst hår // 20

21

22 3.7 Behandling av spiseforstyrrelser Samtaleterapi Samtalene kan foregå individuelt, i gruppe og/eller i familie. Det finnes ulike tilnærminer som for eksempel motivasjonsintervju, kognitiv terapi, interpersonlig terapi, dialektisk atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Medisiner Ulike medikamenter kan brukes i behandling av spiseforstyrrelser. Det er ofte snakk om antipsykotika og antidepressiva, dette kan brukes både for å redusere frekvens av eksempelvis overspising og oppkast og for å dempe tilleggslidelser som angst og depresjon. Alvorlige undervektige skal derimot ikke behandles medikamentelt, da en bivirkning av antidepressiva er vektøkning. Vektøkning forårsaket av medikamenter er ingen ønsket effekt. Kunst- og uttrykksterapi Kunstterapi tar i bruk elementer fra både psykologi og kunst, og gjennom maling, dikt, drama og andre kunstuttrykk kan pasientene jobbe med ulike aspekter ved spiseforstyrrelsen. I Norge er det spesielt enhet for spiseforstyrrelser på Gaustad (Oslo universitetssykehus) som er kjent for dette arbeidet. Du kan også lese mer om alternative terapier i ROS-info 2/2010. Ernæringsrådgivning Målet med ernæringsrådgivning er å gjenoppbygge kroppen, dekke kroppens behov for næring og energi, etablere et regelmessig spisemønster, oppnå normal/stabil vekt, slutte med overspising/sulteatferd og tømmingsatferd. I mange tilfeller er det nyttig å etablere kostholdslister, spesielt i en fase av behandlingen hvor pasienten må lære seg å spise på nytt. Ernæringsrådgivning for personer med spiseforstyrrelser må kun foretas av personer med spesiell kompetanse på feltet (helst klinisk ernæringsfysiolog). For en kort oversikt over behandlingstilbudet i Norge, se kapittel Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? Målet med forebygging er å redusere eksponering for kjente risikofaktorer for spiseforstyrrelser, samt å øke eksponeringen for beskyttende faktorer. Det snakkes både om sykdomsforebyggende arbeid, og om helsefremmende arbeid. Dette er to ulike strategier som har felles mål: forebygging av spiseforstyrrelser. I sykdomsforebyggende strategi er fokuset å unngå sykdom. Tidligere var dette en hyppig anvendt strategi ved forebygging av spiseforstyrrelser. Da var fokuset å snakke om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor det er farlig å utvikle spiseforstyrrelser, hva som kjennetegner spiseforstyrrelser osv. Det viste seg at dette virket mot sin hensikt, da enkelte barn og unge så på dette som en god idébank til hvordan de kunne gå ned i vekt på en rask måte. Helsefremmende arbeid har fremdeles som mål å forebygge spiseforstyrrelser, men dette gjøres gjennom å styrke individets kunnskap om sunn ernæring, fysisk aktivitet og trening, kroppsbilde, mestring og selvfølelse. Kan treningssenteret forebygge spiseforstyrrelser? Treningssenteret kan bidra til forebygging av spiseforstyrrelser gjennom to viktige fokus: Utdanne og skolere ansatte Ansatte med god fagkunnskap er uvurderlig. Dette gjelder både treningsveiledere, personlige trenere og gruppetreningsinstruktører. Det er spesielt kunnskap om hva man bør si i møte med medlemmene som er viktig. De ansatte kan da fokusere på sunn trening, sunn ernæring, mestring og selvfølelse, og medlemmer som er overopptatt av kropp og vekt kan på den måten få et endret og sunnere fokus. Redusere fokuset på kroppsvekt. Selv om mange av medlemmene er opptatt av kroppsvekt, som mange tilfeller er et sunt fokus fordi vedkommende faktisk trenger å gå ned i vekt, // 22

23 bør treningssenteret heller fokusere på helse. Dette trenger ikke være motstridende fokus. Eksempelvis bør gruppeinstruktører unngå flåsete kommentarer om kropp og kroppsvekt under timene. Skal du kjøre en mageøvelse så si at vi trener magemusklene og ikke fleskemagen. På samme måte bør du si at vi trener triceps eller bakside overarm i stedet for grevinnehenget. Du vet aldri hvem på timen som vil ta en slik kommentar til seg! // 23

24 4 & FYSISK AKTIVITET SPISEFORSTYRRELSER

25 4Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilenivå (22). Trening defineres som den systematiske og regelmessige fysiske aktiviteten hvor målet er bedring av prestasjon, fysisk form og/eller helse. 4.1 Overdreven trening og treningsavhengighet Vi er alle enige om at det er sunt å være fysisk aktiv, og at det er flott at personer ønsker å trene og være fysisk aktive, spise sunt og ta vare på helsen sin. Problemet er at for noen tar treningen helt overhånd, det blir altoverskyggende i hverdagen og det går utover andre sider ved livet. I tillegg vil det kunne forringe livskvaliteten fordi det begrenser vedkommendes muligheter for eksempelvis sosial omgang, og det kan gå utover jobb/skole og familie. Overtrening Overtrening defineres som for mye trening i forhold til restitusjonsnivå (23). Restitusjon består av hvile, næring/væske og aktiv restitusjon. Gjennom trening bryter vi ned muskulatur, og det er restitusjonen som gjør at vi får bygd opp kroppen til å tåle tilsvarende eller økte belastninger. Dersom vi får for lite restitusjon i forhold til treningsmengden, så vil vi bli overtrent. Mange utøvere legger opp til perioder med for mye trening i forhold til restitusjonsmengde, men slike perioder blir etterfulgt av perioder med lettere trening som gjør at kroppen får restituert seg likevel. For personer med spiseforstyrrelser kan overtreningen ha pågått i flere måneder, og opptil flere år. Det er viktig å huske på at personer med spiseforstyrrelser har en dårligere restitusjonsstatus enn vanlig, fordi de har dårligere ernæringsstatus/væskestatus, de har ofte søvnproblemer og spiseforstyrrelser er altomfattende lidelser som stjeler energi fra andre aspekter ved livet. // 25