Tidlig trygg i Trondheim

Transkript

1 Program Kl : Prof. Lars Wichstrøm Kort presentasjon av Tidlig trygg i Trondheim Psykiske vansker hos barn utvikling og årsaker Kl : Forsker Frode Stenseng Vennefungering og selvregulering hva vet vi om dette samspillet? Kl : Stipendiat Beate Hygen Gaming og sosial kompetanse: Hva er høna og egget? Kl : Førsteamanuensis Silje Steinsbekk Hvorfor øker noen mer i vekt enn andre? Kan foreldre påvirke barns spisevaner? Tidlig trygg i Trondheim Lars Wichstrøm NTNU Samfunnsforskning/Psykologisk institutt, NTNU Formål: Forekomst, forløp og risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske vansker Betingelser for god psykososial utvikling og utvikling av kompetanse Finansiert av Norges Forskningsråd Helse-midt/NTNU 1 Tidlig trygg i Trondheim Status: barnehage (4 år), 1., 3. og 5. klasse gjennomført, 7. klasse snart ferdig 82-95% deltagelse. Samlet: 70% Høsten 2017: 9. klassinger; høsten 2019: 1 vgs Innkalling 4-åringer ( ) N=4000 (SDQ+info) 4% Helsestasjon Informasjon/samtykke n= % Intervju foreldre (barn) n=995 20% 2-års oppfølging NTNU Barn - Observasjon, testing - Spørreskjema, intervju Foreldre: spørreskjema Foreldre-barn samspill Lærere: spørreskjema Offentlige registre Arkivdata: skole, kommune Psykisk helse - forekomst Hvor vanlig er psykiske lidelser hos barn? Symptomer: Angst, tristhet, oppmerksomhetsvansker, aggresjon langt mer enn det som er vanlig Funksjonsnedsettelse: går ut over livsutfoldelsen (for eksempel: ikke på skolen eller med venner) 4-10 år: ca 7% ADHD: 2% Atferdsvansker: 2% Depresjon: 2% Angst: 1,5% 2-4 ggr lavere enn i resten av verden (Island unntatt) hvorfor? Hvor stabile er psykiske lidelser? Vedvarende problem, onde sirkler? Vokse av seg? ADHD: Ganske stabilt (40% av variasjonen) Atferdsvansker: Litt stabilt (15-20% av variasjonen) Angst og depresjon: Mye variasjon (særlig i tidlige barneår) (4-10% av variasjonen) Hva er forløperne for å utvikle angst? Sjeldent én dramatisk hendelse -- utvikler seg over tid Forhold ved barnet (genetikk, temperament, måter å tenke på) Forhold ved miljøet (foreldre, venner, lærer) De yngste barna (4-6 år) Miljøet: Foreldres engstelighet (Modeller? Genetikk?) Mobbing (faktisk grunn til å være redd?) Forhold ved barnet: Temperament: skyhet Lav sosial kompetanse Hvem får hjelp for psykiske vansker? Av de med diagnostisert psykisk lidelse: 4-åringer: 10% 6-åringer: 25? Fra 4 til 6 år: Atferdsvansker og ADHD, ikke emosjonelle vansker Foreldre og lærere opplever det som en byrde Mener barnet trenger profesjonell hjelp Gutt 1

2 Utvikling av depresjon Fysisk aktivitet og depresjon Sjelden før pubertet (0,2% alvorlig; 1,5-2% moderat) 2-3 dobling år, hos jenter Også små barn blir deprimerte De yngste barna (4-6 år) Miljøet: Foreldres depresjon (Modeller? Genetikk?) Foreldres kunnskap om barnets evner til å gjenkjenne følelser Forhold ved barnet: Temperament: «negativ affektivitet» Lav sosial kompetanse Moderat og hard fysisk aktivitet % med ulike minutter pr dag år 8 år 10 år < 30 min min min min min > 90 min Stillesitting % med ulike timer pr dag år 8 år 10 år < timer 8-9 timer 9-10 timer timer > 11 timer Høna og/eller egget? Depresjon gjør Mister interessen for ting Ikke sammen med venner Alt går tregt Tror ikke at man mestrer Fysisk aktivitet Får bevist at man mestrer (?) Er sammen med andre Endorfiner (velbehagsfølelse) Mer tilgjengelighet ev viktige signalstoffer i hjernen (?) Stillesitting 6 år Fys akt 6 år Depresjon 6 år Stillesitting 8 år Fys akt 8 år Depresjon 8 år Stillesitting 10 år Fys akt 10 år Depresjon 10 år «Vennefungering og selvregulering Hva er vi lagd hva viser TtiT om dette samspillet? av? Tonstad skole, foreldremøte 19. april 2017 Frode Stenseng, Førsteamanuensis, NTNU, IMH, RKBU 2

3 Vi er lagd av relasjoner Vi skapes gjennom møter med andre mennesker Det meste av vår kunnskap lærer vi gjennom, eller sammen med, andre mennesker «Default mode» i hjernene vår et knyttet til å forstå andre mennesker 3

4 Tilknytning som behov Mangel på relasjoner: «Utenforskap» Tilknytningsformer endrer seg gjennom livet, men disse kan være et uttrykk for et grunnleggende psykologisk behov: Basic need satisfaction: tre grunnleggende psykologiske behov: 1) samhørighet 2) mestring) 3) autonomi The need-to-belong: knytter samhørighet til selvkontroll; når samhørighet svekkes, så leder det til svekket selvkontroll/selvregulering, og evt. aggresjon Assosierte begreper: Mobbing Sosial utestegning/avvisning/ignorering Venneproblemer «Sosial ekskludering» tap av samhørighet med jevnaldrende Artikkel 1: Stenseng, F., Belsky, J., Skalicka, V., & Wichstrøm, L. (2014). Social Exclusion Predicts Impaired Self Regulation: A 2 Year Longitudinal Panel Study Including the Transition from Preschool to School. Journal of Personality. Vi testet gjensidig påvirkning: 1) Kan sosial ekskludering påvirke utviklingen av selvregulering som egenskap/trekk? 2) Kan evne til selvregulering påvirke sårbarheten for sosial ekskludering? 4

5 Viktige punkter Sosial ekskludering svekker utviklingen av selvregulering fra 4 til 6 år Høy grad av selvregulering ved 4 år beskytter mot sosial ekskludering ved 6 år. Det er et gjensidig samspill mellom sosial ekskludering og selvregulering mellom 4 og 6 år. Artikkel 2: Stenseng, F., Belsky, J., Skalicka, V., & Wichstrøm, L. (2015). Preschool Social Exclusion, Aggression and Cooperation: A Longitudinal Evaluation of Alternative Need-to-Belong and Social-Reconnection Hypotheses. Personality and Social Psychology Bulletin. Vi testet to mulige reaksjoner på sosial ekskludering: 1) Aggresjon: sosial ekskludering fører til aggressiv atferd. 2) Prososial atferd: sosial ekskludering fører til økt vilje til sosial kontakt og samarbeid, evt. underdanighet. Viktige punkter Sosial ekskludering leder til aggressiv atferd, ikke prososial atferd Sosial ekskludering leder til mest aggressiv atferd hos dem som allerede er aggressive Den minst funksjonelle atferden forsterkes gjennom sosial ekskludering 5

6 Artikkel 3: Stenseng, F., Belsky, J., Skalicka, V., & Wichstrøm, L. (2016). Peer Rejection and ADHD Symptoms: Reciprocal Relations through Ages 4, 6, and 8. Child Development Vi vet at sosial ekskludering kan gi svekket utvikling av selvkontroll (og aggresjon) Kan dette også manifestere seg som en økning i ADHD-symptomer? Og vil et slikt mønster kunne sees senere enn 4 til 6 år, og også være synlig fra 6 til 8 år? Noen konklusjoner Gode vennerelasjoner bygger god selvregulering God selvregulering bidrar til gode vennerelasjoner Mangel på gode vennerelasjoner kan vise seg som økning ADHD-symptomer Mangel på gode relasjoner kan bidra til aggressiv atferd, særlig hos barn som allerede er aggressive Hva kan skje? Hva kan man gjøre? Skoler og barnehager må legge til rette for god sosial fungering for alle barn Lærere må være bevisste at dårlige sosiale betingelser gir også dårlige betingelser for læring Foreldre må bry seg, være gode forbilder Dårlig atferd er smittsom (aggresjon), men også god atferd er smittsom (prososial atferd å dele, å rose, å hjelpe, osv.). 6

7 What you give is what you get! Gaming og sosial kompetanse: Hva er høna og egget? Hyppighet USA: 97% av tenåringer spiller 13 timer i uken (snitt) Singapore: 83% av barna spiller, 20.5 timer i uka. Norge: 60 % av 14 og 15 åringer spiller hver dag. Av disse spiller 20% to eller flere timer per dag. 50% av norske barn mellom 9 og 11 spilte over 1 time hver dag. Hvor mange som utvikler problematisk spilling er usikkert og varierer i forhold til kjønn, alder og land. Spillavhengighet måles ulikt, med ulike kriterier. Selv-rapport skjemaer: % av ungdommer karakterisert som internett avhengige eller problematiske spillere. Mye spilling har skapt bekymring Hva fører mye spilling til? Gir det noen skader? Finnes det positive forhold ved spilling? Mulige negative konsekvenser av mye spilling Aggresjon og avhengighet Depresjon og angst Tristhet Dårligere skoleprestasjoner 7

8 Positive effekter av spilling Noen studier indikerer at gaming fører til: - bedret informasjons prosessering - bedre evne til å svitsje fra en oppgave til en annen - styrket språkkunnskaper Dessuten, spilling kan være sosialt, gi mestringsfølelse, opplevelse av tilhørighet, samt at man kan oppleve å komme I flyt sonen. Har type spill betydning? En meta-analyse fra 2014, som inkluderte 98 studier (n=36,965) viste at voldelige spill økte aggresjon og minsket prososial atferd hos barn og unge. Samme studie viste at prososiale spill hadde motsatt effekt (minsket aggresjon, økte prososial atferd; hjelpe andre). Hva spiller «våre» 8 åringer? Vårt fokus Kan det være slik at de som bruker mye tid på spilling utvikler dårligere sosiale ferdigheter og/eller kommer dårlig ut av det med venner? Tid brukt på spilling kan føre til redusert mulighet for sosial trening? Kan det være slik at de som sliter sosialt spiller mer? Eller 6, 8 og 10 åringer ble undersøkt Foreldre og barn oppga tid brukt på spilling. Barnas sosiale kompetanse ble vurdert av lærere (SSRS), tre skalaer: selvkontroll, samarbeidsevne, trygg på seg selv. Forhold til andre (lærervurdert) Kommer ikke overens med andre elever Blir ofte ertet Blir ikke likt av andre Studien 8

9 Gjennomsnitt (timer) brukt per dag på spilling fordelt på alder 1 Moderat Moderat SPILLING 6 år SPILLING 8 ÅR SPILLING 10 ÅR 0,9 0,8 0,7 0,6 1 time SOSIAL KOMPETANSE 6 ÅR Høy SOSIAL KOMPETANSE 8 ÅR Høy SOSIAL KOMPETANSE 10 ÅR 0,5 0,4 0,3 22 min 41 min FORHOLD TIL ANDRE 6 ÅR Moderat FORHOLD TIL ANDRE 8 ÅR Moderat FORHOLD TIL ANDRE 10 ÅR 0,2 0,1 0 6 år 8 år 10 år Høna eller egget? SPILLING 6 år SPILLING 8 ÅR SPILLING 10 ÅR -.19 SOSIAL KOMPETANSE 6 ÅR FORHOLD TIL ANDRE 6 ÅR SOSIAL KOMPETANSE 8 ÅR FORHOLD TIL ANDRE 8 ÅR SOSIAL KOMPETANSE 10 ÅR -.25 FORHOLD TIL ANDRE 10 ÅR Altså I vår studie finner vi at spilling ikke påvirker sosial kompetanse eller barns forhold til andre. Høy sosial kompetanse predikerer mindre spilling. Vi testet hvorvidt det var kjønnsforskjeller, det var det ikke. Takk for oppmerksomheten! Lurer du på noe i etterkant, ta kontakt: [email protected] 9

10 Spisevaner Silje Steinsbekk, Phd Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk Institutt, NTNU All atferd assosiert med; o Hva? o Hvor mye? o Når? o Hvor? ---- vi spiser Biologisk funderte måter å forholde seg til mat på appetitt regulering 56 Spisevaner Ytre styrt spising (Food responsiveness) Spiser (spiser mer) som en respons på mat triggere, eks ved lukten eller synet av mat (lyst vs behov). Matglede (Enjoyment of food) En generell interesse for mat og ønske om å spise Emosjonell overspising Spiser (ofte energitett mat) for å døyve vanskelige følelser Spisevaner Spisetempo, dvs hvor raskt man spiser Evnen til å stoppe å spise når man er mett (satiety responsiveness) Emosjonell «underspising» Håndterer negative følelser ved å spise mindre Kresenhet Er svært selektiv mht type mat man spiser Hvorfor øker noen mer i BMI enn andre? Bakgrunn Individuelle forskjeller i spisevaner kan forklare hvorfor noen blir overvektige og andre ikke Hvor viktig er spiseatferd, fysisk aktivitet og TV-tid for endring i BMI? Mål med studien Undersøke hvordan spiseatferd, nivå av fysisk aktivitet og TV-tid påvirker utviklingen i BMI fra 4 til 8 år 60 10

11 Alvorlig fedme Hva fant vi? Barn som oftere spiser fordi mat er tilgjengelig (selv om de egentlig ikke er sultne) hadde en større vektøkning enn barn som i mindre grad har en slik ytre styrt spising (dvs spiser kun fordi de er sultne behov vs lyst) Det samme gjaldt barn som har en tendens til å bruke mat som trøst (dvs. spiser for å døyve vanskelige følelser). Fysisk aktivitet, TV-tid og foreldres sosioøk status var ikke relatert til BMI Jo høyere foreldre BMI, jo mer økte barnas BMI fra 4 til 8 år. 64 Hvordan påvirker foreldres måltidspraksis barns spisevaner? Blir foreldres måltidspraksis påvirket av barnas spisevaner? 66 11

12 Foreldres måltidspraksis Typiske strategier foreldre bruker for å påvirke barns spisevaner Oppmuntring «Jo da, du klarer en bit til» Mat som belønning «Hvis du spiser grønnsakene skal du få dessert» Mat som trøst «Stakkars, slo du deg? Kom skal du få en kjeks». Kontroll/press/tvang/straff «Du får ikke gå fra bordet før du har spist opp» «Du får ikke dessert hvis du ikke spiser opp» Indirekte kontroll Gjør det som er lurt å spise lett tilgjengelig, det som ikke er lurt å spise utilgjengelig Hva fant vi? Hvis foreldre bruker mat som belønning, vil barna over tid utvikle spisevaner som kjennetegnes av mer ytre styrt spising (spiser fordi mat er tilgjengelig vs sulten «eating for pleasure»). Foreldres måltidspraksis ble ikke påvirket av barnas spisevaner eller BMI Mat som trøst og emosjonell spising Mat som trøst Emosjonell spising? Emosjonell spising Mat som trøst? 70 Hva fant vi? Hvis foreldre brukte mat som trøst da barna var 6 og 8 år, utviste barna mer emosjonell spising 2 år senere. Hvis barna brukte mat for å døyve negative følelser brukte foreldre i økende grad mat som trøst Mat som trøst Emosjonell spising Barn som lett blir sint, frustrert osv. hadde økt risiko for emosjonell spising og hadde foreldre som oftere brukte mat som trøst

13 Konklusjon Takk for oppmerksomheten! Ytre styrt og emosjonell spising gjør at barn har en større økning i BMI over tid Slike spisevaner fremmes av at foreldre bruker mat som belønning og trøst Hvis vi ofte spiser når mat er tilgjengelig selv om vi ikke er sultne, og bruker mat som trøst, øker sannsynligheten for at vi spiser mer enn kroppen trenger og dermed utvikler overvekt. Gitt at slike spisevaner er assosiert med større risiko for overvekt og spisevansker kan veiledning til foreldre bidra til å forebygge overvekt/spisevansker, men dette må testes i intervensjonsstudier