Effekten av undervisning om psykisk helse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Effekten av undervisning om psykisk helse"

Ørnulf Møller
6 år siden
Visninger:

1 Effekten av undervisning om psykisk helse Barn og unges psykisk helse, og skolen Bror Just Andersen, PhD Psychol Prosjektleder / Spesialrådgiver, Vestre Viken HF

2 Ungdom og ungdomstid? Defineres noe ulikt; Tradisjonelt, tenårene, altså 13 til 19 år Andre mener, år (tidlig periode 11-14, midtperiode og sen periode 18-20) Er i større grad enn voksne i endring Hjernens funksjonalitet endres Fysisk utvikling Venner og gruppetilhørighet Sosiale arenaer og sosial påvirkning Psykisk helse og livssituasjon

3 Psykisk helse Om å ha det bra i livet ha gode venner, en familie man trives med, framtidshåp, nyte, lære. Psykisk helse er det enkelte menneskets mentale kapasitet for å realisere sine muligheter, og håndtere normale stresssituasjoner i livet. Det vil si den enkeltes kapasitet eller evne til deltakelse på skole eller i arbeid på en fruktbar og produktiv måte og muligheten til å bidra ovenfor andre og i samfunnet ellers. Den kan være god, midt på treet eller dårlig

4 Hvorfor bør psykisk helse være et tema i skole? For omkring 8% eller i Norge handler hverdagen om å takle sine psykiske problemer I 2007 hadde 26% av uføretrygdede en psykisk lidelse I 2014 var andelen økt til 35 % (<30=62%) Andelen yngre øker mens de over 45 blir noe færre Gjennomsnittsalder for innvilget uføretrygd ved psykiske lidelser er lav De personlige belastningene er store De samfunnsøkonomiske kostnadene astronomiske

5 Hvorfor bør psykisk helse være et tema i skole? Mellom 15 og 20 % av alle barn og unge i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne mellom 5 og 7 % har så alvorlige plager at de trenger behandling i spesialisthelsetjenesten ganske mange har imidlertid problemer med å forstå når det er et problem og samtidig vanskelig for å dele problemene med andre

6 Risikofaktorer for psykisk helse problemer Familieforhold Marginalisering Sosial isolasjon Lav integrering Mobbing Prestasjonspress Traumatisk barndom Kulturelle generasjonskonflikter Livsstil

7 Beskyttede faktorer for god psykisk helse I stor grad motsatsene til risikofaktorene; Familieforhold Sosial støtte Deltakelse og aktivitet Selvregulering Livsstil

8 effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skoler PhD avhandling Psykologisk institutt, UiO 2010

9 formål vurdere effekt av å gjennomføre en kort forebyggende intervensjon på kunnskapen om og tilstanden ved den psykiske helsen blant de unge

10 utfallsvariabler, dvs. det jeg målte effekt på elevenes kunnskapsgrunnlag evne til gjenkjennelse av signaler holdning og atferd ved hjelpsøking psykiske helse

forskningsprosjekt kvantitativ metode med test og kontrollgruppe alle opplysninger som er benyttet er innhentet med spørreskjema til sammen

11 forskningsprosjekt kvantitativ metode med test og kontrollgruppe alle opplysninger som er benyttet er innhentet med spørreskjema til sammen har 1368 elever ved 8 videregående skoler i Akershus og Vestfold deltatt vurdering av endring ved statistisk signifikans og generalisert effekt

responsraten er i snitt 75% kjønnsfordelingen er 51 /49 68% bor sammen med både mor og far 95% av er født i Norge 9% har en mor og/eller en far som er født et annet sted enn Norge omtrent halvparten

12 responsraten er i snitt 75% kjønnsfordelingen er 51 /49 68% bor sammen med både mor og far 95% av er født i Norge 9% har en mor og/eller en far som er født et annet sted enn Norge omtrent halvparten har en venn eller vet om en som har psykiske problemer de elevene som har problemer opplever involveringen fra nærmiljøet og skole som mangelfull relativt mange regner med at de psykiske problemene vil gå over av seg selv

13 effekter på kort og lengre sikt ift kunnskap

14 (a) Ind 1 "Kjennskap til psykiske lidelser" Intgr 1 og 3 (b) Ind 2 "Generell kunnskap om psykisk helse" Kontr gr 2 og 4 70, , , ,0 22 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp ukt 62,0 60,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 58,0 56,0 54,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp unkt

15 (c) Ind 3 "Kunnskap om ulike diagnosers ytringsformer" 62,0 60,0 (d) Ind 4 "Evne til kopling av symptomer til diagnoser" 58,0 56,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 34,0 32,0 30,0 54,0 28,0 52,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp unkt 26,0 24,0 22,0 20,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 18,0 16,0 14,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp unkt

16 (f) Ind 6 "Kunnskap om hjelpeapp innen psykisk helse generelt " 42,0 40,0 38,0 36,0 (g) Ind 7 "Kunnskap om nærmiljøets hjelpeapp innen psykisk helse" 34,0 32,0 Intgr uppe 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 56,0 54,0 30,0 28,0 52,0 50,0 26,0 24,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp unkt 48,0 46,0 44,0 42,0 Intgr 1 og 3 Kontr gr 2 og 4 40,0 38,0 36,0 t0, f ør t1, etter t2, 6 mnd t3, 12 mnd tid sp unkt

17 Effekter 6 og 12 måneder etter på; holdninger til psykiske problemer atferd ved hjelpsøking og psykisk helse

18 Egenrapportering av psykisk helse, innvirkning på hverdagen Blant de som ungdommene som rapporterer at de har problemer sier; 34% at dette innvirker en god del eller mye på læring på skolen 26% at dette innvirker en god del eller mye hjemme i familien 19% at dette innvirker en god del eller mye i forholdet til venner 16% at dette innvirker en god del eller mye på fritidsaktiviteter

19 Kunnskap om hjelpeapparat ett år etter intervensjonen Intervensjon Kontroll vet at de har en helsesøster ved skolen : 85* 65 vet at hun kan hjelpe til eller henvise ved psykiske problemer: 60** 28 vet hvor helsestasjon for ungdom ligger: 62* 38 vet at man kan få hjelp med psykiske problemer der: 55** 22 vet at de har en fastlege: det ville være naturlig å ta kontakt med han/henne: 37 40

20 Effekt av VIP ett år etter på psykisk helse totalscore, problemer med jevnaldrende, og angst SDQ-Nor totalskåre 0-40 Intervensjons gruppe SD N Kontroll gruppe 2+4 SD N Rett etter intervensjonen 9,22 5, ,88 5,1 249 Etter 12 mnd 8,9 5, ,08 6,2 249 Forskjell i endring i prosent 16,5 % Effekt ved Cohens d 0,15 Signifikansnivå ved t-test,007* Problemer med jevnaldrende 0-10 Rett etter intervensjonen 1,54 1, ,34 1,6 249 Etter 12 mnd 1,34 1, ,63 1,9 249 Forskjell i endring i prosent 31,8 % Effekt ved Cohens d 0,31 Signifikansnivå ved t-test,009** Angstskala 0-10 SDQ-Nor (screening av psykiske helseproblemer) Forskjell i endring 16,5 % Cohens d 0,15 Sig. t-test,007* Problemer med jevnaldrende Forskjell i endring 31,8 % Cohens d 0,31 Sig. t-test,009** Angstskala Forskjell i endring 53,5 % Rett etter intervensjonen 1,27 1, ,01 1,5 240 Cohens d 0,37 Etter 12 mnd 0,94 1, , Sig. t-test,001*** Forskjell i endring i prosent 53,5 % Effekt ved Cohens d 0,37 Signifikansnivå ved t-test,001***

21 Det finnes ingen medisiner uten bivirkninger. Universelle forebyggende intervensjoner innen psykisk helse, slik som VIP, gir imidlertid effekt på endring av elevenes; kunnskap atferd psykiske helse tilstand primærforebyggende intervensjoner kan være et viktig supplement til det øvrige tjenestetilbudet innen psykisk helse tiltaket synes kostnadseffektivt for skolene og det fremmer samhandling Overordnet; etablere en struktur som muliggjør sammenheng i tiltak fra barnehage til vgs styrke tilgjengelighet og vurderingskompetanse ved lavterskeltilbud til barn og ungdom

22 Relasjon skole - unge Veiledning og tilrettelegging Om å skape et godt psykososialt miljø Like muligheter for alle unge til å delta aktivt, utfolde seg og oppleve mestring Stor takhøyde for ulikhet - lav terskel for å dele Forståelig, klare grenser og rollemodellering Virksomme forebyggende tiltak

23 Relasjon skole - unge Rektor har en avgjørende rolle for å få etablert forståelige og forutsigbare rammer om det psykososiale miljøet ved skolen. Rammene må gjelde for alle (både ansatte, elever og foresatte) og organisasjonen må kunne forvalte og ivareta dem. Lærere og elever har i fellesskap en viktig rolle som bidragsytere i defineringen av grenser for toleranse og verdisett tilpasset elevmassen ved skolen. I klassen har lærere en avgjørende rolle som leder, veileder og tilrettelegger.

24 Sykehuset Asker og Bærum HF

25 Relasjon skole - unge Noen av de faktorene som er av særlig betydning er lærerens evne til; å skape trygghet og forutsigbare grenser å skape dialog og senke terskelen for å dele å kunne skille mellom å være personlig og være privat å opptre som en ansvarsfull voksen å være tilstede relasjonelt opptre som en IA-lærer Alle ved skolen bør dessuten være enig om; at det aldri er feil å bry seg grunnleggende kunnskap om hvem elevene kan henvende seg til når de har behov for det

26 Relasjon skole - unge Veien å gå for å skape et godt psykososialt miljø ved skolen ligger først og fremst i skolens referanseramme og ikke i tiltak som settes i verk MEN de fungerer i svært mange tilfeller som tilretteleggende og fokuserende, og de fungerer uten unntak bedre når både lærer og foresatte involveres og bryr seg Interessert i mer anbefales Universitetsforlagets «Psykisk helse i skolen»

27 When nothing goes right go left Takk for deres oppmerksomhet tlf

Like dokumenter

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid og kunnskapsbasert samhandling i skolen Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid og kunnskapsbasert samhandling i skolen Bærum DPS bakteppe det handler om livet til mellom 350-400 000 mennesker i Norge i 2007 hadde 130 000 av de uføretrygdede