effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

Transkript

1 effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

2 foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design studiens populasjon effekter på kort sikt effekter på lengre sikt 1 effekter på lengre sikt 2 perspektivering av resultatene implikasjoner

3 intervensjonen - VIP intervensjonen som har blitt undersøkt bygger på dialog og empowerment - Veiledning og Informasjon om Psykisk helse -VIP undervisning om psykiske problemer generelt og det lokale hjelpeapparat spesielt økt kunnskap blant syke økt kunnskap blant friske større aksept for psykiske problemer og mer åpenhet og kontakt mellom de unge endret atferd i forhold hverdagen og ha lavere terskel for å søke hjelp blant venner/familie/hjelpeapparat lavere problemnivå innen psykisk helse blant skoleungdom

4 metode kvantitativt metode spørreskjema med avkrysning og åpne svaralternativer 85 spørsmål/påstander, omgjort til 16 indekser som fokuserer på utfallsvariablene

5 design longitudinelt kvasieksperimentelt Solomon fire gruppe design: Gruppe1 Pretest Intervensjon Posttest 1 Posttest 2 Posttest 3 Posttest 4 Gruppe2 Pretest Posttest 1 Posttest 2 Posttest 3 Posttest 4 Gruppe3 Intervensjon Posttest 1 Posttest 2 Posttest 3 Posttest 4 Gruppe4 Posttest 1 Posttest 2 Posttest 3 Posttest 4

6 utvalg / analyser 1368 elever ved 8 videregående skoler i Akershus og Vestfold frekvensanalyser t-tester for signifikans på gjennomsnitt variansanalyse ved GLM for å teste endringer over de to måletidspunktene Cohens d for effekt

7 formål undersøke hvilken effekt det å gjennomføre en kort forebyggende intervensjon har på kunnskapen om og tilstanden ved den psykiske helsen blant de unge

8 hovedproblemstillinger endrer de unge atferd og holdning i forhold til håndtering av, og hjelpsøking ved, psykiske helseproblemer, når kunnskapsnivået om dette øker? påvirker i så fall dette den psykisk helsen?

9 utfallsvariabler elevenes kunnskapsgrunnlag om psykisk helse evne til gjenkjennelse av signaler på psykiske lidelser de unges holdning og atferd i forhold til å oppsøke hjelp elevenes psykiske helse

10 mine bilder av feltet på kort og lengre sikt

11 responsrater Akershus Vestfold t0 t1 t2 t3 t0 t1 t2 t3 Antall elever i første klasse i videregående skoler Trukket ut til evalueringsprosjektet Fylte ikke kriteriene for deltakelse Inkluderte elever Frafall Brukbare besvarelser Responsrate i % 79,9 73, ,3 76,3 88,5 71,4 70,6

12 de som svarer er omtrent likt fordelt på kjønn 51 /49 de er er 16,4 år 32% har inntektsgivende arbeid ved siden av skolen 68% bor sammen med både mor og far har en gjennomsnittlig husstandsinntekt på , 95% av dem er født i Norge 9% har en mor som er født et annet sted enn Norge 8% har en far som er født et annet sted enn Norge 49% av dem har en venn eller vet om en som har psykiske problemer

13 endringer på kort sikt dvs. fra før til etter intervensjonen på kunnskapsindeks 1-7 mao effekter av intervensjonen på kort sikt

14 effektstørrelser ved indeksene på kort sikt her sammenlikner vi de to gruppene som er teoretisk like, og det er funnet signifikante endringer og effektstørrelser av betydning innen: 1. kjennskap til psykiske lidelser 2. generell kunnskap om psykisk helse 4. evne til kopling av symptomer til diagnoser 6. kunnskap om hjelpeapparatet innen psykisk helse generelt 7. kunnskap om nærmiljøets hjelpeapparat innen psykisk helse

15 endringer på lengre sikt 1 dvs 6 og 12 måneder etter på kunnskapsindeksene 1-7 mao effekter av intervensjonen på lengre sikt

16 kunnskapsendringen over tid intervensjonsgruppen har hatt en vedvarende effektendring i forhold til kontrollgruppen (etter 12 mnd) på indeks: 2. generell kunnskap om psykisk helse 3. kunnskap om ulike diagnosers ytringsformer 4. evne til kopling av symptomer til diagnoser 6. kunnskap om hjelpeapparatet innen psykisk helse generelt 7. kunnskap om nærmiljøets hjelpeapparat innen psykisk helse vi fant i tillegg en effektendring ved indeks 1 kjennskap til psykiske lidelser ved analysen av alle gruppene. vurderingen er at samlet sett er dette et moderat til godt resultat

17 Endringer på lengre sikt 2 dvs 6 og 12 måneder etter på holdninger til psykiske problemer atferd ved hjelpsøking og indikatorer på psykisk helse mao effekter på elevenes livssituasjon

18 kontakt med psykiatrisk hjelpeapparat på tidspunktene t1-t3 blant elever som rapporterte om vansker, i prosent Nåværende eller tidl kontakt med BUP 1. Ja 18,7 19,2 20,4 20,1 22,7 19,7 2. Nei 81,3 80,8 79,6 79,9 77,3 80,3 Nåværende eller tidl kontakt med PUT 1. Ja 5,3 3,3 6,1 1,5 5,2 7,7 2. Nei 94,7 96,7 93,9 98,5 94,8 92,3 Kontakt med Psyk Akutteam 1. Ja 3,4 2,3 6,1 3,1 5,2 2,6 2. Nei 96,6 97,7 93,9 96,9 94,8 97,4

19 kunnskap om hjelpeapparat, prosent ved t1 Int Kontr vet at de har en helsesøster ved skolen : vet at hun kan hjelpe til eller henvise ved psykiske problemer: vet hvor helsestasjon for ungdom ligger: vet at man kan få hjelp med psykiske problemer der: vet at de har en fastlege: det ville være naturlig å ta kontakt med han/henne: 37 40

20 egenrapportering av psykisk helse, innvirkning på hverdagen - ved besvarelse av SDQ-Nor i sammenlikning med HELTEF undersøkelsen i 2004 finner vi gjennomgående noe lavere problemnivå blant ungdommen - av de som rapporterer at de har problemer, dvs 13-16% sier - 34% at vanskene innvirker en god del eller mye på læring på skolen 26% at vanskene innvirker en god del eller mye hjemme i familien - 19% at vanskene innvirker en god del eller mye i forholdet til venner - 16% at vanskene innvirker en god del eller mye på fritidsaktiviteter

21 perspektivering av resultatene nasjonalt få (eller kanskje ingen) sammenliknende studier nasjonalt evalueringen av alle har en psykisk helse ved UiT og STEP, venn1.no og hva er det med Monica? av SINTEF har alle resultater som havner mellom 0,01 og 0,3 på Cohens d det er imidlertid knyttet stor usikkerhet rundt disse resultatene ettersom alle studiene metodisk har mange svakheter det er gjennomført evaluering av andre type forebyggende tiltak innen psykisk helse, men direkte sammenlikninger lar seg vanskelig gjøre blant de mest omtalte forebyggende programmene fra Norge er Olweus programmet mot mobbing effektstørrelsene i de beste evalueringene av programmet som blir presentert i relative prosentsatser i nedgang av mobbing og mobbere ligger mellom 33 og 47% (kvasieksperimentell metode med kohort design, Olweus 2010) etter mine beregninger blir dette 3,1 og 6,5% i absolutte tall

22 perspektivering av resultatene internasjonalt i 6 systematiske reviews og meta reviews av forebyggende psykisk helse generelt varierer effektstørrelsene fra -0,62 til 1,91 (SD kontroll) innen skolebaserte primær / universell intervensjoner innen forebyggende psykisk helse er imidlertid variasjonen langt lavere 0,27 0,57 (SD gjennomsnitt) i alle enkeltstudier, reviews og meta reviews rapporteres det om synkende effekter ved økende skolealder I John Hatties oppsummeringer i Visible Learning av i overkant av 800 meta analyser av effekter innen kunnskapsformidling i skolen er gjennomsnittlig effekt 0,48 (SD gjennomsnitt) i en studie av 156 meta-analyser av psykologisk, psykoedukativ og atferdsmessig behandling har man funnet en gjennomsnittlig effekt på 0,47 for å sette effektmålene i et enda større perspektiv har man i samme studie funnet at de gjennomsnittlige effektene i et utvalg somatisk behandling slik som bypasskirurgi, kjemoterapi (cellegift) ved behandling av kreft og ulik medikamentell behandling også lå under 0,50

23 mine konklusjoner - implikasjoner er at primærforebyggende intervensjoner innen psykisk helse gir effekt på endring av kunnskap, Atferd, og muligens elevenes psykiske helse at problemene med psykisk helse i størst grad influerer situasjonen på skolen og elevenes læringsevne at blant elevene som har problemer oppleves involveringen fra nærmiljøet og skolen som mangelfull at blant de som svarer regner mange med at de psykiske problemene vil gå over av seg selv at primærforebyggende intervensjoner er et viktig supplement til de øvrige tilbudene innen psykisk helse og at resultatene bør få implikasjoner for satsing og ressursfordeling

24 forts implikasjoner mye peker i retning av at VIP har en solid og tydelig fundament, man bør imidlertid vurdere eventuelle effekter av replikasjoner i andre og tredje klasse på vgs av de som rapporterer at de selv har psykiske vansker sier 34,2% at dette går en god del eller mye utover læring på skolen det er dobbelt så mye som de rapporterer i forhold til for eksempel fritidsaktiviteter og de mener involvering fra nærmiljøet og skolen er lav generelt sett bør det ved valg av strategi/satsinger innen forebyggende virksomhet avklares/identifiseres målsetninger og risikofaktorer se for eksempel rapport fra folkehelseinstituttet 2009:8 psykiske lidelser i Norge: et folkehelseperspektiv på

25 Bærum DPS Jeg kan kontaktes på: e-post: tlf