Disposisjon. Disposisjon. Følgesykdommmer. Vektoppgang etter kirurgi. Indremedisinerens rolle? Definisjoner

Transkript

1 Vektoppgang etter kirurgi Indremedisinerens rolle? Jøran Hjelmesæth Senterleder dr.med. Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Inntroduksjon og definisjoner Mekanismer Senter for sykelig overvekt Tverrfaglige team Fysisk aktivitet Inntroduksjon og definisjoner Mekanismer Senter for sykelig overvekt Tverrfaglige team Fysisk aktivitet Høyt blodtrykk Hjerneslag Følgesykdommmer Hjerteinfarkt Type 2 diabetes Sykelig Fedme Nattlig pustestopp Lungesykdom Polycystisk ovariesyndrom Definisjoner Minst nordmenn lider av sykelig fedme Overvekt (40-50 %) Kroppsmasseindeks (KMI,BMI) kg/m 2 Fedme (20 %) Kroppsmasseindeks 30 kg/m 2 Sykelig Fedme (2 %) Kroppsmasseindeks 40 kg/m 2 Eller BMI 35 kg/m 2 + følgesykdom Illustrasjon fra VG

2 Fedmekirurgi hvorfor? Mål? Pasientens mål (goal) Pasienten Tverrfaglig team Kirurgen Indremedisineren Dietisten Fysioterapeuten Idrettspedagogen Psykologen Sykepleieren Vekt (normal vekt < 25 kg/m 2 ) Bli kvitt sin diabetes Bedre utseende og selvtillit Smerter Activities of Daily Living Sannsynlighet for å dø Kirurgens mål Fedmekirurgi hvorfor? Mål? Vekt < 2 år: BMI-poeng (40-50 kg) lang sikt: 10 BMI-poeng (25-30 kg) Komorbiditet Quality Of Life Smerter ADL Dødelighet Pasienten Tverrfaglig team Kirurgen Indremedisineren Dietisten Fysioterapeuten Idrettspedagogen Psykologen Sykepleieren Senter for sykelig overvekt - tverrfaglige team? Fysisk aktivitet Konturek PC et al. J Phys Pharm 2005; 56:S5-25

3 Energiregnskapet Energihomeostasen reguleres av perifere signaler fra fettvev, bukspyttkjertelen og tarmen Fysisk aktivitet, 20 % Hvilestoffskifte, 80 % Fordøyelse, 10 % Basalt energiforbruk, 70% opprettholde funksjonen til kroppens organer Dag Hofsø 2011 Copyright 2005 American Physiological Society Stanley, S. et al. Physiol. Rev. 85: ; doi: /physrev Appetite regulation Appetitt - hypothalamus Hypothalamus - signaler fra a) GI-tractus (hormonelle/nevronale; før, under og etter måltid) b) Fettvev (hormonelle) c) Forhjernen og hjernestammen (GI)- (nevrale) Copyright 2008 The Endocrine Society Woods, S. C. et al. J Clin Endocrinol Metab 2008;93:s37-s50 Leptin Metthetshormon Etter måltid leptin Fettdepotmål Fedme leptin Sulthormon Faste leptin appetitt Energiforbruk Leptin hvilestoffskiftet Ghrelin Sulthormon Før måltid ghrelin Etter måltid ghrelin Mindre fall hos fete appetitt Fettdepotmål Fedme ghrelin

4 GLP-1 Metthetshormon Etter måltid GLP-1 appetitt (gjelder også fete) Fettdepotmål Fedme GLP-1 Beta-celle stimulerende PETERS A L Cleveland Clinic Journal of Medicine 2009;76:S20-S27 Forsvar mot vekttap Opprettholdelse av vekttap - Hvorfor så vanskelig? 1.Appetitt 2.Energiforbruk a) I hvile b) Under aktivitet Richelsen B, Vrang N. Ugeskr Læger 2006; Kirurgiske metoder Kirurgiske metoder Restriksjon Gastrisk innsnøring (bånd) Vertikal gastrektomi (sleeve) Kjevelås, ventrikkelballong Tarmshunt / malabsorpsjon Jejunoileal bypass Kombinasjon Gastrisk bypass Biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling (DS) Restriksjon Gastrisk innsnøring (bånd) Vertikal gastrektomi (sleeve) kjevelås, ventrikkelballong Tarmshunt jejunoileal bypass Kombinasjon Gastrisk bypass Biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling (DS)

5 K I R U R G I Roux-en-Y gastric bypass Aasheim ET. Tidsskr Nor Legeforen Gastrisk bypass vektreduksjon? Ekstrem pedagogisk metode - endret spiseadferd; kaloriinntak - fysisk aktivitet ( - ) Endret spiseadferd - Restriksjon (60-70%?) - Tarmhormoner (15-25%?) - Dumping (10-20%?) Malalabsorpsjon (10%?) Weight loss- mechanisms Restriction Satiety GLP-1 Satiety Ghrelin Hunger PYY Satiety Økt forbrenning? Endring i fysisk aktivitet* * 150 minutes of moderate, or 60 minutes of vigorous aerobic physical activity per week Percent Surgery P=0.022 Lifestyle Hofsø D et al. Obesity related cardiovascular risk factors after weight loss: a clinical trial comparing gastric bypass surgery and intensive lifestyle intervention. Eur J Endocrinol 2010; 163: Reduced Unchanged Increased Senter for sykelig overvekt (SSO) tverrfaglige team Fysisk aktivitet

6 Hovedoppgaver SSO Organisering av SSO 14 ansatte/9 årsverk 600 nye pasienter 6000 konsultasjoner 2-4 bariatriske kirurger operasjoner 6 ansatte/5,4 årsverk 350 konsultasjoner PhD-kandidater (SSO/UiO) Behandlingslinje SSO voksen Dag Hofsø* (disputerte 24.mars 2011) Line Kristin Johnson* Njord Nordstrand* Espen Svendsen Gjevestad* Tor-Ivar Karlsen* Jan Magnus Fredheim* Gunn Signe Jakobsen* Hege Gade (SSO/UiT v. professor Jan Rosenvinge) Anna M. Biehl (SSO/FHI v. professor Haakon Meyer) * Hovedveileder: Jøran Hjelmesæth Pasientforløp ved SSO Tønsberg - voksne Kartlegging av behov Tverrfaglig poli*

7 Senter for sykelig overvekt - tverrfaglige team? Fysisk aktivitet og inaktivitet Helseadferd Residiv av adferdsmønster før kirurgi - Økt kaloriinntak - Vektøkning Fysisk inaktivitet Skam og manglende mestringsfølelse Forebygge residiv gjennom tett oppfølging Behandle residiv så raskt som mulig Information Motivation Strategy Model * Vite hva som skal til (Information) Ville / ønske å endre adferd (Motivation) Velge en plan/strategi for å få det til (Strategy) Senter for sykelig overvekt - tverrfaglige team? Fysisk aktivitet og inaktivitet * Martin LR et al. Health Behavior Change and Treatment Adherence Oxford University Press 2010 Fysisk aktivitet og kardiovaskulær død Energibehov i hvile (komplisert formel) Effekten av fedme Effekten av fysisk kapasitet Fedme og fysisk kapasitet Dag Hofsø prøveforelesning mars 2011 Church TS, Arch Intern Med 2005

8 Energiforbruk (enkle estimater) Energiforbruk kan beregnes som multiplum av hvilemetabolismen (hvilestoffskiftet /Resting Metabolic Rate) Forholdet mellom energiforbruket under fysisk aktivitet og hvilestoffskiftet kalles MET (metabolic equivalent) RMR = 3,5 ml O2/kg kroppsvekt per minutt = 1 MET Energiforbruk i hvile er 1 MET = 1 kcal/kg/min (eks 70 kg = 70 kcal/time) Spasere (slow walk) 2 MET Rask gange (rapid walk) 4 MET Jogging 7 MET Løping (15 km/t) 18 MET Moderat fysisk aktivitet 3-6 MET Motivasjon Mindre inaktivitet og Mer aktivitet Liten grad Ytre motivasjon Autonomi Kompetanseopplevelse Tilhørighet Stor grad Indre motivasjon Vite Kunnskap om energi-inntak og -forbruk. Erstatte 2-3 timer i sofaen med lystbetont hverdagsaktivitet (arbeide i hagen, leke med barna)(200 kcal burned ) Rask tur en time daglig (2-300 kcal burned ) Totalt 500 kcal daglig /3.500 kcal ukentlig ( 0.5kg) Ville indre motivasjon; ønsker og vil gjennomføre de varige endringer i adferd som er nødvendige for å holde vekten stabil over tid. Velge varig vektstrategi legge en plan og velge en strategi som kan hjelpe med å opprettholde endret adferd for å holde vekten stabil Dag Hofsø prøveforelesning mars 2011 Senter for sykelig overvekt - tverrfaglige team? Fysisk aktivitet og inaktivitet Å endre mat- og mosjonsvaner er en kontinuerlig prosess La pasienten definere hva han/hun vil og må endre: Hva tror du selv er årsaken til dine vektproblemer? Hva tenker du at du må gjøre med dette? Hva vil du gjøre? Når? Sett opp en konkret og realistisk målsetting Se fordelene, - gi støtte Finn strategier for å møte utfordringer og tilbakefall Å endre livsstil krever planlegging, motivasjon og utholdenhet! Line Kristin Johnson 2011

9 Vektreduksjon etter vektresidiv Knekkebrødkuren (pluss middag) Lavkaloridietter (< 1000 kcal/d) a) Lavenergipulver ( eks. Nutrilett, Allevo, Cambridge) b) Knekkebrødkuren (Knäckebröd) Frokost 1-2 grove knekkbrød med proteinrikt pålegg 1 glass skummet melk (1,5 dl), kaffe/te Vann og grønnsaker i fri mengde Lunsj og kvelds 2 knekkebrød som frokost Middag 150 g kokt mager fisk (torsk, sei, steinbit etc), eller 70 g kokt laks eller annen fet fisk, eller 100 g rent, magert kjøtt/kylling Grønnsaker og vann i fri mengde 1 liten potet eller 2 ss pasta eller ris Alt tilberedt uten stekefett, evt 1 ts olje/marg. Line K Johnson 2011 Vektoppgang etter kirurgi: konklusjoner 1. Bør forebygges gjennom god utredning og oppfølging av tverrfaglige team (før og etter kir) 2. Bør identifiseres tidligst mulig slik at tiltak kan iverksettes 3. Bør utredes med tanke på årsak/forklaring (vid anastomose, dilatert ventrikkelrest, annet?) 4. Forskjellige teknikker for adferdsendring som inkluderer fokus på fysisk aktivitet og ernæring bør forsøkes 5. Praktisk talt ingen effektive medikamenter 6. Behov for nye studier som belyser problemet